Frykter backlash i Brasil

Brasils miljøvernminister avviser på det sterkeste at Brasils nye skoglov vil snu den positive utviklinga og føre til økt avskoging. Dette er noe både miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, utviklingsminister Heikki Holmås, Regnskogfondet og Naturvernforbundet er bekymret for.

– Det er en misforståelse. Vi har ikke gjort noen endringer som vil føre til ny, illegal avskoging, sier Izabella Teixeira til Ny Tid.


Mandag møtte de to norske statsrådene sin brasilianske kollega under Rio + 20-konferansen i Rio de Janeiro. Solhjell kom direkte fra en felttur i Amazonas der han hadde sett på prosjekter som får midler gjennom det norsk-støttede Amazonas-fondet. Siden 2004 har Brasil klart å redusere avskoginga med 64 prosent, men en ny skoglov er under behandling i den brasilianske kongressen, og det skaper bekymring.


– Den nye skogloven var en av tingene som jeg tok opp, og Izabella Teixeira gav en grundig forklaring på hvorfor Brasil mener det er en god lov, sa Bård Vegar Solhjell etter møtet.


Resultatene står på spill
Verken Solhjell, Heikki Holmås, Regnskogfondet eller Naturvernforbundet er imidlertid helt overbeviste.


– Den nye skogloven er mye verre enn det Brasils president Dilma Rousseff prøver å fremstille det som, og de gode resultatene som er oppnådd så langt, står på spill. Vi ser en politisk endring på gang i Brasil, en revansje fra dem som har fått sin frihet til å ødelegge skogen, begrenset de siste årene, altså fra den store godseierlobbyen. De har ikke kunnet herje som de ville, og derfor har man fått ned avskoginga. En ny skoglov skal nå vedtas. Godseierlobbyen er veldig på offensiven, og har flertall i kongressen. Det er skummelt, sier Lars Løvold til Ny Tid.


Ola Elvevold i Naturvernforbundet mener også at de politiske endringene i Brasil er urovekkende.

– Vi ser en politisk backlash i Brasil, og den nye skogloven gjør oss engstelige, sier han til Ny Tid.

Veto
25. mai la Brasils president Dilma Rousseff ned veto mot 12 punkter i loven og gjorde ytterligere 32 endringer. Rousseff beholdt likevel formuleringer som gir amnesti for ulovlig hogst, og loven vil svekke beskyttelsen av fredede områder, særlig langs elver. Nå skal den tilbake til Kongressen, og det er den såkalte landbrukslobbyen som har flertall i kommisjonen som skal foreta den endelige vurderinga av loven før den vedtas.


For Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er dette en god lov, som viderefører kravene til vern i samme omfang som i den gamle loven.

– Vi har også nye krav om beplantning av skog, men har differensiert kravene som gjelder storbønder og småbønder, for å kombinere både sosiale hensyn og miljøhensyn. Dette er trolig det største beplantningsprogrammet i verden, og vi må overbevise alle rundt om i landet om at dette er en fantastisk mulighet til å beskytte miljøet og det biologiske mangfoldet, og samtidig produsere på en bærekraftig måte. Brasil er kanskje det eneste landet i verden som forbyr bønder å hugge skogen på sine private eiendommer. I Amazonas-regionen skal 80 prosent av eiendommen vernes, sier Teixeira.

– Vi vet at tunge interesser jobber i motsatt retning, men vi får håpe at de mest anstendige kreftene innenfor både jordbruk og skogbruk har en interesse av å utvikle gode standarder for å drive på en bærekraftig måte uten å hugge regnskog, sier miljøvernminister Heikki Holmås.
 
Publisert i Ny Tid 22. juni 2012