Vil gjøre Brasil renere

Med innovative rensemetoder ønsker norske selskaper å gjøre den brasilianske oljenæringen mer miljøvennlig.

Nature Group og Thermtech var blant de over 40 norske selskapene som deltok på oljeteknologimessen OTC i Rio de Janeiro nylig.

Begge ønsker innpass på det brasilianske markedet med sin norsk-utviklede teknologi for rensing av avfallsstoffer fra oljenæringen.

Mens Nature Group står bak en teknologi som renser vann fra ulike prosesser offshore, har Thermtech utviklet en metode for å skille vann og olje fra de faste stoffene i boreavfall.


Les hele saken i Teknisk ukeblad.

Stoppet av brasiliansk papirmølle

Et søksmål kan stanse byggingen av industrianlegget til Subsea7 i Sør-Brasil, og forsinkelser gjør at undervannsentreprenøren må finne en alternativ løsning for å levere rørledninger til Petrobras.

Kontrakten med Petrobras er den største Subsea7 noengang har inngått i Brasil, verdt én milliard dollar. Den omfatter utviklingen av dypvannsfeltene Guar og Lula i Santosbassenget utenfor kysten av Brasil. Subsea7s oppdrag for Petrobras inkluderer ingeniørtjenester, innkjøp, rørfabrikasjon, installasjon og klargjøring av forskjellige undervannssystemer.

Rørledninger til feltene skulle produseres ved et anlegg i Pontal do Paraná, og basen skulle etter planen bygges på ei tomt som Subsea7 kjøpte i 2007. Fire år senere er ikke byggingen kommet i gang, selv om nødvendige tillatelser nå er på plass. Årsaken er strid om hvem som skal utstede den endelige byggelisensen. 17. september ba påtalemyndigheten i delstaten en føderal domstol gripe inn.

- Det er for sent for oss å bruke basen i Pontal do Paran til leveringene til Guar nordøst og Lula-feltene, bekrefter styreleder Kristian Siem i Subsea7 overfor DN. Nå frykter han at det i verste fall kan ta år før det kommer en endelig avgjørelse.

Selskapet taper store summer på utsettelsene, men Siem vil ikke kommentere noe konkret beløp.

- Foreløpig var det bare denne Petrobras-kontrakten som skulle produseres her, men vi hadde basert oss på dette anlegget, og det er en stor kontrakt. Dette er en mangel på effektivitet i byråkratiet som koster nasjonen, Petrobras, oss og alle involverte meget store beløp. I verste fall kan man havne i en situasjon der en hel feltutbygging kan stoppe opp, sier Kristian Siem, som også er hovedaksjonær i Subsea7.

Alternativer
Forsinkelsene betyr at Subsea7 må finne et annet sted for å kunne levere det som inngår i kontrakten med Petrobras.

- Vi har en base lenger nord i landet, men det er heller ikke uten kostnader. Det er vedtatt på alle hold, ikke minst politisk, at presalt-feltene skal bygges ut, og oljeindustrien i området må ha en infrastruktur. Her er vi klare, og i startgropen med et prosjekt som er i samfunnets interesse, som vil skape arbeidsplasser og få betydelige ringvirkninger for aktivitetene i området, sier Siem.

Vernet regnskog
I et søksmål datert 17. september 2011, viser påtalemyndigheten til at det fins verneverdig og sårbar vegetasjon på tomta til Subsea7. I henhold til selskapets planer er det nødvendig å hugge 45 hektar skog, eller 3 prosent av området.

- Det er lovstridig og derfor uaktuelt å la Subsea7 bygge noen base her, sier påtaleadvokat Sergio Luiz Cordoni.

Dette tilbakeviser Subsea7, og Victor Bomfim, administrerende direktør for Subsea7 i Brasil, sier det har vært tømmerdrift i området tidligere. 97 prosent av tomta skal dessuten bevares og gjøres om til naturreservat.

- Det er selvsagt ikke snakk om at vi skal hugge regnskog i Brasil. Er man opptatt av CO2-utslipp, er det heller ikke gunstig å frakte rørledninger og annet utstyr på skip i flere døgn fra Nord-Brasil til Sør-Brasil. Subsea7 trenger en sveisehall, og et kilometer langt og noen meter bredt område til å strekke ut disse stålrørene. Dette er ikke noen inngripen i det økologiske naturlivet i området, sier Siem.

SUBSEA7 BRASIL
- Oljeserviceselskapet Subsea7 er en av verdens største undervannsentreprenører. Etablert i Brasil i 1972.
- Har det siste året sikret seg flere verdifulle kontrakter med det statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras. Den siste kontrakten, inngått i april i år, er verdt 1 milliard US dollar. En kontrakt fra januar er verdt 40 millioner US dollar.
- Kristian Siem er styreleder i Subsea7. Han er også største eier, med en aksjepost på 20,5 prosent.

© Dagens Næringsliv 25. oktober 2011

Vil stanse norsk industrianlegg i vernet skog

Påtalemyndighetene i Brasil går rettens vei for å hindre at norske Subsea7 får bygge et industrianlegg i Pontal do Paraná sør i landet.

Det norske oljeserviceselskapet Subsea7 er et av av verdens største undervannsentreprenører, og selskapet har hatt stor suksess i Brasil gjennom mange år. Bare det siste året har Subsea7 sikret seg flere milliardkontrakter med den statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras, og i 2007 kjøpte Subsea7 ei 2600 hektar stor tomt i Pontal do Paraná, hvor selskapet ønsker å bygge en monteringsbase for rørledninger til bruk i oljeindustrien.

Men nå kan en føderal domstol stoppe selskapets planer. 17. september ba føderale og delstatlige påtalemyndigheter den føderale domstolen i Paranaguá om å sette ned foten og forhindre at Subsea7 oppfører det planlagte industrianlegget.

Les mer i Bistandsakutelt.

Publisert 12. oktober 2011

Foto: Denis Ferreira Netto/ SEMA-PR

NBCC-saker i juli og august

A Brazilian in Norway

“I’m even learning to enjoy the rain”, says Roberto Martins, administrative assistant of Rio-based Inventure Management, who chose to spend this year’s vacation in rainy Bergen. Les mer her.

Petrobras meets expectations

Estimates are exceeded as Petrobras announces a first half net income of solid 21.9 billion reais Monday, up 37 percent from last year. Les mer her.

Norskan celebrates new Petrobras contract

"A good relationship to Petrobras is vital to success in Brazil," says Norskan president Hans F. Ellingsen after winning the 25th Petrobras contract. Les mer her.

I frill fall

Prisen på klimakvoter er rekordlav. Det er billigere å forurense enn på lenge.

En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.

Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.

Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.

– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.

Les hele artikkelen på nettsida til Ny Tid.

Strategi med slagside

I Brasil peker både forskere, næringsliv og organisasjoner på motsetninger i regjeringens ferske Brasil-strategi.

Hele fem statsråder var til stede da regjeringens Brasil-strategi ble lagt frem i Oslo 21. mars. Slike strategier finnes bare for Kina og India, og Brasil er den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Latin-Amerika.

Ser store muligheter
Men selv om strategien er pakket inn i flotte ord om positiv vekst og utvikling i begge land, er dettte utvilsomt en strategi for Norge og norsk vekst, og ikke så mye for Brasil.
Og enda mer for Norges handels- og næringsinteresser i Brasil.

Brasil er verdens sjuende største økonomi, og selv om norsk eksport til Brasil er i rask vekst, er brasiliansk eksport til Norge fortsatt størst. Det er Norge som er lillebroren, og Norge som har mest å vinne på et tettere samarbeid.

— At Norge lager en slik strategi, viser at Norge ser store muligheter i Brasil. Norge har vært igjennom det Brasil nå opplever på offshoresektoren for 20 år siden, og har også erfaringer som Brasil kan få stor nytte av, sier Johnar Olsen, som er president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

Ubalansert
Miljø- og klimasamarbeid er riktignok også ett av hovedpunktene i strategien, og det er Norges støtte til det brasilianske Amazonas-fondet som er selve bærebjelken i samarbeidet mellom landene. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar til fondet fram til 2015. Pengene skal gå til tiltak mot avskoging i Amazonas.

Statistikk fra Norad viser også at Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i fjor. Det meste av dette var nettopp regnskogmidler. Organisasjonen Fase har nettopp fått tildelt 31 millioner kroner fra fondet, og organisasjonen fikk også midler fra Operasjon Dagsverk i 2010.

— Brasil-strategien er ganske god på miljø og klima, men det er en ubalanse mellom prioriteringene, mener Letícia Tura i Fase. Hun reagerer på at det brukes langt mer plass på næringslivsspørsmål (sju sider) enn på de andre punktene i strategien (tre-fire sider).

— Strategien er langt mer detaljert og gjennomarbeidet på dette punktet. Utfordringen blir å finne en balanse. Strategien inneholder heller ingenting om oppfølging og kontrollmekanismer, og den sier ingenting om hvordan frivillige organisasjoner kan involveres. Det er en svakhet, mener Tura.

Klimaparadokset
Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) går enda lengre, og mener strategien inneholder åpenbare motsetninger mellom næringsliv og miljøhensyn.

— Strategien klargjør hvilke interesser og mål som Norge har, men det er et paradoks at dere både vil prioritere utvikling av oljesektoren på den ene siden og samtidig jobbe for å redusere klimagassutslippene ved å redusere avskogingen, sier hun. ISA er en av Regnskogfondets nærmeste samar beidspartnere i Brasil.

— Det bekymrer oss også at Norge ønsker å fremme jordbruksmodellen som brukes i sentrale deler av Brasil, som er veldig konsentrerende og ekskluderende for andre land, i et sør-sør-perspektivt, sier Ramos til Ny Tid.

Også Tura advarer mot å bruke det som kalles den grønne revolusjonen i Brasil som utviklingsmodell for landbruk i afrikanske land.
Hjemme i Norge har Regnskogfondet gitt strategien karakteren 4+.

— Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Femmeren glipper fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset, og det er skuffende. Det står ingenting i strategien om at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil, skriver Brasil-koordinator Torkjell Leira i en analyse.

Under sitt besøk i Hydros bauksitt-gruve Paragominas i Nord-Brasil 31. mars forsøkte Erik Solheim å oppklare dette:

— Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det Brasil har klart, er det suverent viktigste som noe enkeltland har gjort for å redusere klimautslippene og for å ta vare på naturmangfoldet, sier Solheim.

Det er ikke sikkert at regjeringskollegene Trond Giske og Ola Borten Moe ville sagt det samme.

Høye forventninger
Ciro Torres er professor i etikk og samfunnsansvar ved PUC-universitetet i Rio de Janeiro, og han har fulgt norske bedrifter i Brasil gjennom flere år. Norsk næringsliv skal ha en føre var-tilnærming, heter det i strategien.

— Jeg håper de lever opp til det strategien sier om samfunnsansvar. Forventningene er skyhøye, særlig til Hydro som nettopp har kjøpt seg inn tungt i bauksitt, alumina- og aluminiumsproduksjon i Brasil. Strategien gir klare signaler, og kravene om samfunnsansvar veier tyngre når de inngår i en slik strategi. Nå må næringslivet vise at de tar ansvar, mener Torres.

Mer oppmerksomhet
Allerede i 2007 ble regjeringens Kina-strategi lagt frem, og i 2009 var turen kommet til India. Det er vanskelig å si noe om de konkrete resultatene, men strategier som dette gir en mulighet til å koordinere innsatsen og øke oppmerksomheten om Norge, mener NHO.

— Generelt ser vi på slike strategier som veldig positive fordi de bidrar til øke fokuset på de muligheter og utfordringer som ligger i disse markedene. Det gir anledning til å ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvilke rammebetingelser som næringslivet er avhengig av for å gjøre investeringer. I Brasil har Norge engasjert seg tungt i regnskogbeskyttelse, og det kan ha positive ringvirkninger for andre sektorer, fordi vi får mer omtale. Strategiene forplikter dessuten politisk, og det er naturlig at myndighetene følger opp ved å bevilge mer penger til for eksempel Innovasjon Norge og UDs uteapparat, sier Espen Søilen, som er direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi, til Ny Tid.

I Brasil vil næringslivet se at ord blir til handling.

— Strategien inneholder det vi mener er de mest sentrale punkter for næringslivssamarbeidet, men den er veldig generell, og det avgjørende er hva som kommer ut av disse strategiene i praksis. Hva har for eksempel skjedd i forholdet til Kina og India, spør Johnar Olsen i NBCC.

BRASIL-STRATEGIEN
Visjonen: Brasil og Norge skal utvikle et strategisk partnerskap på områder der vi mener å ha særskilt styrke og kompetanse å tilby hverandre, og der et samarbeid vil være gjensidig berikende og bidra til positiv vekst og utvikling i begge land. Samarbeidet skal ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom et nært samarbeid om internasjonale spørsmål skal Brasil og Norge i fellesskap bidra til å finne løsninger på globale utfordringer.

Den norske Brasil-strategien skal "styrke og videreutvikle kontakten innen fire hovedsatsingsområder ".
1) Næringslivssamarbeid, handel og investeringer
2) Klima, miljø og bærekraftig utvikling
3) Globale utfordringer
4) Kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling

Strategien om:

Merkevaren Norge: ”Noruega” skal være en merkevare det står respekt av, og norsk næringsliv i Brasil skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar.

Næringslivets samfunnsansvar: Det forventes at norsk næringsliv har en føre-vartilnærming. Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, også ha fokus på samfunnsansvar i leverandørkjeden

Om klima: Det norsk-brasilianske partnerskapet i kampen mot klimaendringene er et eksempel som det refereres til internasjonalt og som har bidratt til at avskoging har fått en fremtredende plass på den internasjonale miljødagsordenen.

Urbefolkningen: Styrking av urfolks rettigheter, særlig urfolks territorielle krav, har i Brasil en sterk kobling til bevaring av biodiversitet og skog. Urfolks tilgang til ressurser fra Amazonasfondet er derfor et spørsmål som må prioriteres.

Globale utfordringer: I likhet med Norge er Brasil en pådriver i arbeidet for å fremme den
internasjonale rettsordenen, fredelig løsning av konflikter, multilateralisme, bekjempelse av klimaendringer, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.

Les hele strategien her.

Kina-strategien: Lagt fram i 2007. Hovedsatsningsområder: Handel, menneskerettigheter, sosiale velferdsmodeller, internasjonalt samarbeid og miljø/klima. Forhandlingene om en handelsavtale lagt på is etter at Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.

India-strategien: Lagt frem i 2009. Hovedsatsningsområder: Miljø, energi og klima, forskning og høyere utdanning. India og Norge har inngått samarbeidsavtale om klima. India er et vktig land for Norges kjøp av klimakvoter.


(Skrevet i april 2011, ikke tidligere publisert)

-Ville ruvet på norsk sokkel

-Det er imponerende å se hvilken posisjon Statoil har klart å opparbeide seg, sa kronprins Haakon da han åpnet Peregrino-feltet i Brasil tirsdag.

(NTB): Ifølge Statoil ville Peregrino-utbyggingen i Campos-bassenget også ha ruvet på norsk sokkel, og det var en stolt og imponert kronprins som tirsdag fikk ta Statoils 365 meter lange produksjonsskip i nærmere øyesyn.

– Dette er en viktig milepæl, og det er imponerende å se hva Statoil har fått til. Det er helt på grensen til hva som er teknologisk mulig, og så mange brikker som skal passe sammen for å få dette flytende produksjons- og lagringsskipet i operasjon, sa kronprins Haakon under den offisielle markeringen av produksjonsstarten på feltet.

– Peregrino er et stort felt og produksjonen her er viktig for Brasil, og det er også viktig for hele Norge, som aktør gjennom Statoil, sa kronprins Haakon.


Les hele saken i dn.no.

Norge i grønt, gult og blått

Dette er din brasilianske oljeformue.

24. mai kommer både kronprins Haakon og olje- og energiminister Ola Borten Moe til Brasil for å overvære den formelle markeringen av produksjonsstarten på Peregrino-feltet utenfor kysten av Rio de Janeiro.

Store oljefunn de siste årene har fått Statoil til å betegne den brasilianske sokkelen som ”den nye nordsjøen”, og den brasilianske olje- og gassindustrien som en av verdens mest interessante.

- Med Peregrino-feltet i full drift blir Statoil den nest største operatøren i Brasil, og det gir oss en enestående mulighet til framtidig vekst i landet. Peregrino er et stort, ressursrikt felt som vil bidra betydelig både til Statoils og Brasils oljeproduksjon i mange år framover, sa Helge Lund i forbindelse med produksjonsstarten på feltet i begynnelsen av april.

Bare det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras er større enn Statoil i Brasil når produksjonen når full kapasitet på 100.000 fat ved utgangen av året.

Kan bli verdens største
Men gjennom Oljefondet har Norge en langt større oljeformue på havets bunn i Brasil, og oljekjempen Petrobras er også ”litt ditt”.

For ikke i noe annet land, av dem som betegnes som ”framvoksende økonomier”, har Statens Pensjonsfond Utland (SPU) investert mer i.


Les hele saken i ABC Nyheter.

(Foto: Statoil)

- Hadde aldri illusjoner om at det skulle bli enkelt

Guyana får 225 ferske regnskogmillioner fra Norge inn på konto i 2011, men får foreløpig ikke bruke dem. Også i Indonesia er utbetalingene satt på vent.

Fredag 1. april ble det klart at Norge i 2011 skal utbetale ytterligere 225 millioner kroner til Guyana, i tillegg til de 180 millionene som ble overført til Guyanas REDD+ investeringsfond (GRIF) i fjor.

— Guyana har antakelig verdens laveste avskogingsrate, og det viser seg at den er enda mye lavere enn vi trodde. Det er fantastisk gode nyheter. Hovedgrunnen til at vi ønsket å støtte Guyana, er at når avskogingen i Brasil reduseres så drastisk, er det lett å tenke seg at avskogingen vil flytte seg til naboland. Det må vi unngå, forklarer miljøvernminister Erik Solheim til Ny Tid.

Oppfyller ikke kravene
Likevel er det mange som er skeptiske til Norges sjenerøsitet. I et åpent brev til Erik Solheim advares Norge mot å utbetale penger fordi Guyana har «sviktet fullstendig i å oppfylle sin del av avtalen». Avsendere er folkevalgte og en rekke frivillige organisasjoner i Guyana.

I brevet hevdes det blant annet at både avskogingen og tømmerproduksjonen i landet er sterkt økende, og tillegg vises det til utbredt korrupsjon og fravær av gjennomsiktighet.

— Vi lytter til argumentene, men samtidig må vi forstå at dette er et kontroversielt tema, som får norsk debatt om forvaltningsplan for Barentshavet til å blekne. Det er et dilemma at avskogingen ser ut til å ligge langt under det avtalte referansenivået. Men det vil alltid være en viss ødeleggelse av skog koblet til utvikling. Guyana må uansett holde avskogingen på dette lave nivået. Pengene vil foreløpig bli overført, men de vil ikke komme til bruk i Guyana før man har godkjente prosjekter, sier Solheim.

For strengt
Og nettopp denne godkjenningsprosessen har gjort Guyanas president Bharrat Jagdeo utålmodig. GRIF administreres av Verdensbanken, og Jagdeo mener reglene som gir tilgang til de norske regnskogmidlene, er altfor strenge.

— Jeg har ikke registrert noen misnøye med Norge, men presidenten mener Verdensbanken har vært for byråkratisk og tungrodd. Den utålmodigheten kan man forstå, men samtidig kan ikke vi fire på prinsippet for finansforvaltning og god økonomi. Det vil alle tape på i det lange løp, sier Solheim.

På vent
Selv om Norges regnskogengasjement i Brasil betegnes som en suksess, er det også flere som har pekt på mangler i skogavtalen med Indonesia, og også her er utbetalingene ifølge Aftenposten.no satt på vent, fordi indoneserne ikke blir enige om hvor mye skog som skal vernes.

Likevel tilbakeviser Erik Solheim at det er vanskeligere å redde regnskogen enn han trodde.

— Nei, jeg har aldri hatt illusjoner om at dette skulle bli lett. Dette er kontroversielle temaer, og jeg vil heller trekke fram at det i Brasil går mye bedre enn noen kunne drømme om, sier Solheim til Ny Tid.

Ny Tid 8. april 2011

- Skogen kommer først

Regnskogen, ikke næringslivsinteresser, må veie tyngst for norsk virksomhet i Brasil. - Det viktigste Norge bidrar med, er å redusere avskogingen i Amazonas, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Paragominas, Brasil (ABC Nyheter): Hydro investerer for tiden tungt i Brasil, og brukte til sammen 30 milliarder dollar på det som regnes som det største norske oppkjøpet i utlandet noen sinne. Men skogen er viktigere enn norske næringslivsinteresser, mener Erik Solheim.


- Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det er ingen land i verden som har lykkes så til de grader som Brasil, sier Solheim.

Drahjelp til skogen
Bauksitt-gruva i Paragominas ligger i et sårbart regnskogområde, og frem til i fjor var kommunen Paragominas svartelistet av brasilianske myndigheter på grunn av høy avskoging. I 2007 ble det avskoget 107 kvadratmeter skog i Paragominas. Siden har kommunen snudd den negative trenden, og i dag er Paragominas et utstillingsvindu for god regnskogforvaltning i Brasil, anerkjent av Miljøverndepartementet i landet som den eneste kommunen i Amazonas uten avskoging.

Det betyr ikke at jobben er gjort. Hydro må nå gjøre sin del, og det norske selskapet fikk store forpliktelser med på kjøpet da de overtok bauksittgruva fra brasilianske Vale i februar.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Heiser flagg i Amazonas

Langt inne i Amazonas ligger det som kan bli Hydros egen gullgruve - et lite stykke Norge midt i det grønne.

Av Runa Hestmann Tierno, Paragominas, Brasil

Hydros overtakelse av bauksittgruva Paragominas er en del av det største norske oppkjøpet i utlandet noensinne, og kostet til sammen 30 milliarder dollar. Men for Hydro er overtakelsen gull verdt. Virksomheten i Brasil settes så høyt fordi den skal sikre lønnsom og langsiktig drift for Hydro i hele verden.

Bauksitt er råstoffet til alumina, som brukes i aluminiumsproduksjon, og bauksitten fra Paragominas blir til støtfangere, vindu- og fasadeløsninger, og aluminium fra Hydro er å finne i nesten alle air condition anlegg på biler.

- Dette er en av de største bauksittgruvene i verden, og bauksitten er av god kvalitet. I Hydro går gruvedriften rett inn i vår kjernevirksomhet, og for oss er dette en strategisk begivenhet, der vi sikrer hele verdikjeden i selskapet ved at vi får tilgang til råstoffene, sier Johnny Undeli, som er konserndirektør for bauksitt og alumina i Hydro, til ABC Nyheter.

DET STØRSTE PÅ MANGE ÅR
Torsdag hadde han med seg miljøvernminister Erik Solheim til gruva. Solheim er i Brasil i forbindelse med lanseringen av regjeringas nye Brasil-strategi, der næringsliv står svært sentralt.

- Hydros oppkjøp er det største som har skjedd i forholdet mellom Norge og Brasil på mange år, og veldig viktig for forholdet mellom de to landene. Jeg er også veldig stolt over de gode relasjonene mellom Hydro og Vale, sa Erik Solheim da han snakket med ansatte i Paragominas torsdag.

Les hele reportasjen i ABC Nyheter

Det norske paradokset

Brasilianske Vale, som eier 22 prosent av Hydro, vurderer å gå inn i det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte i Brasil. Miljøorganisasjoner kritiserer Norges dobbeltrolle i Amazonas.

25. februar forsøkte en føderal domstol i delstaten Pará å stoppe vannkraftprosjektet fordi konsortiet Norte Energia ikke har innfridd de miljørelaterte betingelsene myndighetene stilte. Samme dag bekreftet gruveog energigiganten Vale at selskapet er interessert i å kjøpe seg inn.

Tre dager seinere signerte Vale og Hydro en avtale som gir Vale en eierandel på 22 prosent i Hydro. Til gjengjeld får Hydro full kontroll over Paragominas, en av verdens største bauksittgruver, samt 91 prosent i verdens største aluminaraffineri, Alunorte. Den norske stat er fortsatt største eier i Hydro. Den norske stat støtter også initiativer mot avskoging gjennom det brasilianske Amazonasfondet – et paradoks som internasjonal miljøbevegelse har påpekt en rekke ganger.

Dobbeltrolle
«Norge spiller en bisarr dobbeltrollei Brasil. Den norske regjeringen er største giver til Amazonas-fondet. Samtidig utvider Norsk Hydro sine operasjoner innen aluminiumsproduksjon i Brasil, en industri som krever store mengder elektrisitet. Norge gir med den ene hånden og tar med den andre», skriver Zachary Hurwitz i organisasjonen International Rivers, ifølge nettstedet Redd Monitor. Elektrisitet utgjør en stor del av produksjonskostnadene for aluminium, og Hydro i Brasil har behov for billig energi.

– Norsk Hydro og norske myndigheter er fullstendig klar over at slik energi bare kan komme fra store vannkraftanlegg, mener organisasjonen World Rainforest Movement. De betegner gruvedriften som «en svært destruktiv prosess».

– Vil være energieffektive
Hydro forsikrer at deres ambisjon er å begrense de negative miljøkonsekvensene av selskapets aktiviteter.

– I Paragominas er det for eksempel etablert et program for å rehabilitere de berørte områdene ved bruk av planter og frø fra det lokale artsmangfoldet, etter at bauksitten er tatt ut, opplyser informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til Ny Tid.

Hydro har ikke behov for elektrisitet fra Belo Monte med det første.

– Vi arbeider kontinuerlig for å gjøre prosessene våre så energieffektive som mulig. Aluminiumverket Albras, der Hydro eier 51 prosent, er den største brukeren av strøm fra nettet, og Albras har gjennom langsiktige kontrakter kraftinndekning frem til 2024, sier Molland.

Kritisk
Leder Lars Løvold i Regnskogfondet er likevel ikke tilfreds.

– Milliardene Norge investerer i Amazonasfondet er bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing og norske statlige investeringer, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer. Hydro i Amazonas er ett eksempel, sier Løvold til Ny Tid.

3. mars ble avgjørelsen som stoppet Belo Monte-prosjektet satt til side i en høyere rettsinstans. 7. mars ble vannkraftprosjektet, som av Regnskogfondet betegnes som grunnlovsstridig, igangsatt – i ly av karnevalsfeiringen.

Ny Tid 11. mars 2011

Mot nye høyder

Brasilianske OSX skal i 2011 starte byggingen av Sør-Amerikas største skipsverft, og i løpet av de neste ti årene skal selskapet levere 48 oljeplattformer til en verdi av 30 milliarder dollar til søsterselskapet OGX.

Les hele artikkelen (på engelsk) i DNV-magasinet Forum.

Kropp er topp

Mens norske feminister kjemper mot kroppsfiksering, bruker Rios karnevalsdronninger sine avkledde kropper som våpen i kvinnekampen. De pumper jern, og tar avstand fra ideen om den skjøre kvinnen.

I år falt den internasjonale kvinnedagen på feite-tirsdag, selveste karnevalstirsdagen i Brasil, og det betyr at kvinnedagen ble overdøvet av sambarytmer. Mye dreier seg om naken hud og bare rumper under karnevalsparadene i Rio de Janeiro. Men under karnevalet er det ingen motsetning mellom kroppsfiksering og kvinnekamp, mener Rios sambadronninger.

- Karnevalet er en hyllest til kvinnen, og en viktig anledning til å vise at vi er sterke. Jeg mener at kvinner må vise omverdenen at hun setter pris på seg selv, og hele tiden jobbe for å erobre den plassen de fortjener, ikke bare på arbeidsmarkedet, i samfunnet, men også i et helsemessig perspektiv. I dag er det mange kvinner som ikke tar vare på seg selv rent fysisk. De må respektere kroppen sin, være i fysisk aktivitet, trene. Det er noe både våre nærmeste og samfunnet setter høyt, særlig her i Rio de Janeiro. Jeg er selv mor og har en sønn på seks år, og jeg syns det er viktig at kvinner prioriterer å oppnå en sunn og vakker kropp, sier Juliana Delcima til Ny Tid. Hun trener halvannen time hver eneste dag, og viser stolt frem sine spenstige lår og stramme stuss. Mandag kveld var hun en av de mest profilerte danserne i paraden til sambaskolen Salgueiro.

Kropp er med andre ord kapital i Rio, ikke bare symbolsk, men også økonomisk og sosialt, forklarer antropolog Mirian Goldenberg. Hun har skrevet en rekke bøker om temaet.

- Under karnevalet er kropp den aller viktigste kapitalen, og den dyrkes og beundres over hele landet. De sterke kvinnekroppene vi ser under karnevalet, er ikke kropper som symboliserer noe maskulint, men heller en flukt fra oppfatningen av kvinnen som skjør, sårbar og underlegen. De konstruerer en alternativ måte å være kvinne på, sier antropolog Mirian Goldenberg til avisen O Globo.

Nakenstafett
Hjemme i Norge raste debatten da Marianne Aulie postet et bilde av seg selv i undertøyet på Twitter i fjor høst, et stunt som senere ble fulgt opp av feminist Helle Vaagland.

- Når de eneste damene som presenterer seg i undertøyet holder inn magen og lager trutmunn, sender man en beskjed til andre damer om at de ikke er bra nok som de er. Dette er min kommentar til at en vanlig damekropp som er 40 år, har fått to barn og som egentlig har for liten tid til å spise makrobiotisk og alt det der. Bildet av den kvinnekroppen er sensurert bort fra media, sa Vaagland.

I VG ble stuntet kalt en av de viktigste og mest presise kommentarene i vår tids likestillingsdebatt som vi har sett på lang tid.

- Det er jo en gang slik at dersom du er en kvinne med idealkropp, har du en sterk mediekapital. Men kall det for Guds skyld bare ikke et kvinneopprør, det blir for dumt, skrev Kristin Spitznogle i en kommentar i etterkant.

Prestisje og suksess
Under karnevalet i Rio er alt tillatt og ingenting anses som uanstendig. Kanskje bortsett fra å gjøre som Helle Vaagland og vise frem en kropp som ikke er fast, veltrent og lytefri.

Det er langt mer upassende enn nakenhet.

Det er heller ingen tvil om at kropp er mediekapital i Rio, og karnevalsdronningene får mye oppmerksomhet i brasilianske medier. I karnevalstida forteller de åpent om sine dietter, treningsopplegg og kirurgiske inngrep, om hvor mye tid og penger de bruker på å oppnå sine muskuløse og nesten litt maskuline kropper, frie for celulitter og valker. De benytter alltid sjansen til å posere, både med og uten klær, og det er mye fokus på deres kraftige lår og bakender. Vania Love i sambaskolen Imperio Serrano har for eksempel større lår enn sin bror, fotballspilleren Vagner Love. Gracyanne Barbosa i sambaskolen Mangueira måler 104 cm rundt sin muskuløse rumpe, som hun løfter et halvt tonn vekter i helsestudio for å vedlikeholde.

Overfor Ny Tid forklarer Mirian Goldenberg at få ting er så ettertraktet som den veltrente kroppen i brasiliansk kultur. Kroppskulturen er dessuten sterkere i Rio de Janeiro enn andre steder i landet.

- Kropp gir prestisje og suksess. De fattigere lagene av befolkningen ser på kropp som en mulighet for å stige sosialt. Det er også viktig kapital på arbeidsmarkedet og i andre sosiale sammenhenger, sier Goldenberg.

Poderosas
Alba Souza deltar i karnevalsparaden for åttende gang. Hun har glitter på hele kroppen og en minimal kreasjon av perler og paljetter dekker brystene. Kvinner som Alba kalles gjerne for "poderosas", for mektige, i Brasil.

- Jeg føler meg sterk og vakker, men karnevalet handler ikke bare om vakre kropper, det handler også om tradisjoner. Kvinner kan dessuten bruke denne eksponeringen til å kjempe for viktige kvinnesaker, for eksempel kvinners rettighter og kvinnehelse, slik mange kjente personer har gjort, sier Souza.

Veteranen Vanessa Barbosa (22) deltar i paraden for tiende gang.

- Skjønnhet er ikke noe hinder for likestilling, og det er ikke avgjørende hvordan vi ser ut. Hinderet er holdningene og innstillingene, sier Vanessa Barbosa og venninnen Priscilla Rodrigues.

Føler seg sterkere
Likevel er det åpenbart at ikke alle når opp når kropp brukes som kriterium, og det er heller ikke alle som kan eller ønsker å bruke kropp for å erobre sin plass i samfunnet.

- Jeg kan ikke svare på om dette er bra eller dårlig for brasilianske kvinner, men det jeg kan si er er at de kvinnene som oppnår denne kroppslige kapitalen føler seg langt mektigere, både objektivt og subjektivt, særlig under karnevalet da de virkelig får anerkjennelse for alt de har ofret for å oppnå den kroppen de har, sier Goldenberg til Ny Tid.

I nettingstrømper og med hvite fjær på hodet er Cirsa Carvalho er klar til å innta sambodromen som kabaretdanser. Hun mener alle kvinner fortjener å føle seg som en karnevalsdronning.

- Noen sier at karnevalet i Rio eksponerer kvinner på en respektløs måte, men jeg mener at karnevalet er en anerkjennelse og en opphøyelse av skjønnheten til Rios kvinner. Og dette er en god ting. Jeg føler meg som en dronning, og det er noe alle kvinner fortjener, sier Carvalho.

Ny Tid 11. mars 2011

Nå er det karneval i Rio

Brasilianerne kaller det for verdens største fest, og samba-rytmene røper at noe stort er på gang. Fredag startet det berømte karnevalet i Rio de Janeiro.

- Hvorfor skal vi sitte på tribunen og se på, når det er mulig å være med på festen? Karnevalsfeiringen er kjernen i den brasilianske kulturen, og dette er en sjanse man bare får én gang i livet, sier Ine Tømmerås, en av de norske damene som mandag kveld skal være med i karnevalsparaden til sambaskolen Salgueiro, en av Rios aller beste.

Fredag ble karnevalet offisielt åpnet ved at byens borgermester Eduardo Paes overrakte nøkkelen til byen til karnevalskongen Momo og hans dronning - to veldig tradisjonsrike skikkelser under Rios verdensberømte karneval (bildet).

Les mer om de norske damene og om kongen av Rio i denne reportasjen på nettstedet ABC Nyheter.

Brasiliansk balansekunst

Store oljeforekomster i Amazonas legger press på den verdifulle regnskogen Norge betaler for å bevare.

Oljeutvinning. Skogbevarende tiltak gjennom REDD-programmet, sto høyt på Norges prioriteringsliste under klimaforhandlingene i Cancún i desember (se faktaboks). Det må kunne betegnes som en seier for de norske forhandlerne at en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland kom med i den endelige avtalen fra Cancún.

Men bare tre dager før forhandlingene i Mexico startet, annonserte det brasilianske oljeselskapet Petrobras at det er gjort nye oljefunn i Tefé i Amazonas, 630 kilometer fra delstatshovedstaden Manaus. Norge støtter skogtiltak i den brasilianske delen av Amazonas gjennom Amazonas-fondet,og har hittil gitt 292 millioner kroner. For 2009 og 2010 er forpliktelsene å gi ytterligere 1,2 milliarder.

– Katastrofalt
Det er nok av dem som har påpekt farene ved å drive oljeutvinning i det som gjerne kalles verdens lunger. Så langt har dette hatt katastrofale konsekvenser for Amazonas, mener Lars Løvold i Regnskogfondet.

En rapport utarbeidet av amerikanske forskere slår også fast at oljeproduksjon i Amazonas er en trussel mot det biologiske mangfoldet – og mot isolerte urbefolkningsgrupper i området. Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er den laveste på 23 år, ifølge tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde 1. desember. I perioden august 2009 til juli 2010, ble det avskoget 6400 kvadratkilometer skog en nedgang på 13,6 prosent fra året før.

«Den gode nyheten er at vi har hatt nedgang siden 2005 og at dette fortsetter. Den dårlige nyheten er at 6400 kvadratkilometer fortsatt er veldig mye. Det gir store CO2-utslipp og går utover det biologiske mangfoldet», sier Paulo Adário, Amazonas-ansvarlig i Greenpeace Brasil i en pressemelding.

Den internasjonalt anerkjente professoren i geografi ved Universitetet i São Paulo, Aziz Nacib Ab'Saber, mener all økonomisk aktivitet i Amazonas automatisk medfører avskoging. «Når du bygger en vei eller rydder et større område for skog, vil spekulanter komme til og okkupere områder i nærheten. Det er en uunngåelig prosess som man ikke har kontroll over og som vil øke avskogingen ytterligere», skriver han i en vitenskapelig artikkel om risikoene ved oljeutvinning i Amazonas.

Avviser Ecuador
I nabolandet Ecuador, skjules det også enorme oljeforekomster i grunnen under nasjonalparken Yasuní. I midten av november var en delegasjon fra Ecuador i Norge for å be om økonomisk støtte for å la skogen stå og oljen ligge. Men det er en tilnærming til skogbevaring Norge ikke er interessert i å betale for. Regnskogfondet er blant dem som har reagert på den kalde skulderen Ecuador ble møtt med da landet ba om norske midler til å bevare skog.

«Ecuadors initiativet er nyskapende og avverger de enorme skadene oljeutvinning ville hatt i regnskogen», skriver Lars Løvold i en pressemelding. Ecuador ber om til sammen 35 milliarder dollar fra det internasjonale samfunnet i bytte mot løfter om ikke å utvinne 840 millioner fat råolje fra regnskogen i nasjonalparken Yasuní.

– Dette vil sikre at 410 millioner tonn CO2 ikke slippes ut, sier natur- og kulturminneminister Maria Fernanda Espinoza. Hun ledet den ecuadorianske delegasjonen som nylig måtte reise hjem fra Norge med uforrettet sak.

Hans Brattskar, som er leder av Norges klima og regnskogprosjekt, forklarer at Yasuní–prosjektet faller utenfor Norges fokus.

– Yasuní-prosjektet er interessant fordi det setter en klar prislapp på hva det koster for et utviklingsland å velge bort nasjonale ressurser for å beskytte globale goder, men prosjektet har ikke et fokus som faller inn under den norske regjeringens satsning på tropisk skog. Norge ønsker et system som betaler utviklingslandene for de limagassutslippene de sparer ved å redusere tropiske skogødeleggelser. Yasuní-prosjektet er ikke betaling for karbonet som ligger lagret i trærne, men for karbonet som ligger lagret i oljen som finnes i bakken under trærne. Yasuní er derfor ikke aktuelt for oss som en del av skogsatsningen, sier han.

Norge kan altså bare gi støtte til land som lover å ikke hogge ned trær. Oljeutvinning i et sårbart regnskogområde faller utenom prosjektet så lenge det bare gjelder utvinning under bakken. Hvor mange trær som må vike for pumpeinstallasjoner, veier, brakker til arbeiderne og så videre, midt i Ecuadors regnskog, har ikke blitt kommentert.

Latin-Amerikagruppene i Norge mener Miljøverndepartementet må revurdere.

– Ecuadors initiativ bør være til inspirasjon for andre. Brasil ser imidlertid ikke ut til å ha latt seg inspirere. Petroleumsutvinning skal være til gode for lokal befolkning og bør skje på en mest mulig miljøsikker måte. Finansiell og politisk støtte til prosjektet i sin helhet, representerer en mulighet for Norge som petroleumsprodusent til å betale tilbake litt av den klimagjelda vi har til resten av verden. Dette sier Heidi Lundeberg, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).

Grønn supermakt
I Brasil har Petrobras produsert olje og gass siden 1988. I dag utvinnes det olje og gass fra 80 brønner i Coari i Amazonas.

Det gjør Amazonas til den tredje største oljeproduserende delstaten i Brasil, etter Rio de Janeiro og Espirito Santo. I en pressemelding opplyser selskapet at det er funnet såkalt lettolje og naturgass under leteboring i Tefé-brønnen SOL-T-171. 17. november eldte den brasilianske avisen Estado de São Paulo at oljeselskapet HRT også skal bore 12 letebrønner i Amazonas i 2011.

Norske myndigheter har gjort det klart at økt avskoging vil kunne få konsekvenser for framtidig støtte til Brasils innsats for å bevare regnskogen, men uten å konkretisere nærmere. Samarbeidet med Petrobras er dessuten svært viktig for tunge norske næringslivsaktører i Brasil, og som oljeprodusent skal det mye til før Norge kritiserer andre lands prioriteringer.

I Brasil har dessuten Petrobras et godt rykte i miljøbevegelsen.

– Petrobras har vist at de tar ansvar for miljøet og det biologiske mangfoldet, og de har utvunnet olje i Urucu-regionen i 20 år. Mye tyder på at deres operasjoner så langt har vært bærekraftige og ikke har gått utover miljøet. Vi er ikke imot olje og gassutvinning i Amazonas, men det må ikke skje på bekostning av naturen, levesettet til isolerte urfolk, vannet og det biologiske mangfoldet i regionen. Dette sier direktør abio Rubio Scarano i miljøorganisasjonen Conservancy Brasil, til Ny Tid.

Scarano mener at Brasil er i en særstilling og må være seg dette bevisst.

– Brasil har alle forutsetninger for å bli den første grønne supermakten. Vi har 14 prosent av alt ferskvannet i verden og 20 prosent av verdens plante- og dyrearter. Nærmere 50 prosent av Amazonas er i dag vernet. Oljeutvinning og produksjon i Amazonas bare må skje etter strenge miljømessige og sosio-økonomiske utredninger. Man må også sørge for at oljeutvinningen beriker lokalbefolkningen heller enn de store ljeselskapene, mener Fabio Rubio Scarano.

Balansekunstens hårfine marginer blir en stor utfordring både for Petrobras og Brasils nyvalgte regjering i 2011.

VIL UTVIDE:
Statoil ser etter muligheter for å utvide sin virksomhet i Brasil i årene som kommer, og Brasil er et hovedfokusområde i Statoils internasjonale virksomhet. Det er likevel ikke aktuelt for selskapet å engasjere seg i oljeproduksjon i Amazonas. - Vi vurderer løpende nye forretningsmuligheter i Brasil, men vårt fokus er på muligheter offshore og vi vurderer ikke muligheter i Amazonas, sier informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil.

HVA ER REDD:
REDD står for Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation, og er et forsøk på å gi økonomisk verdi til den karbonen som er lagret i regnskogene. REDD skal incentivere utviklingsland til å redusere sine Co2-utslipp som følge av avskoging og degradering av skog ved å tilby en økonomisk kompensasjon, en betaling for skog som får stå uberørt. Norge ser på Ecuador som et land der REDD kan fungere bra, og landet kan allerede i 2011 motta 4 millioner USD i støtte.

Under klimaforhandlingene i Mexico ble det vedtatt en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland, og vedtaket omtales som det eneste store framskrittet som ble gjort under forhandlingene.

Flere land har også erklært sin støtte til Norge under Cancun-møtet. Australia slutter seg til partnerskapet for skog mellom Norge og Indonesia, og vil bidra med 267 millioner kroner. Også Finland lover støtte til prosjekter på Indonesia.

Norge har også inngått en skogavtale med Mexico under forhandlingene i Cancun, som innebærer at Norge gir inntil 90 millioner kroner over tre år for å utvikle metodikk for rapportering og kontroll med klimatiltak.

Men Norge møtte også motstand i Cancún. Guyanas president Bharrat Jagdeo kom for eksempel med svært krass kritikk av Norge, som ifølge Jagdeo har kommet med fagre løfter, men så langt ikke levert. Et annet søramerikansk land, Bolivia motsatte seg for øvrig hele avtalen og truer med å klage avtaleteksten inn for Den innas ternasjonale domstolen i Haag.


AVSKOGING I AMAZONAS:
Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er den laveste på 23 år, ifølge tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde 1. desember. I perioden august 2009 til juli 2010 ble det avskoget 6400 km2 skog i, en nedgang på 13,6 prosent fra året før. –Den gode nyheten er at vi har hatt nedgang siden 2005 og at dette fortsetter. Den dårlige nyheten er at 6400 km2 fortsatt er veldig mye. Det gir store Co2-utslipp og går utover det biologiske mangfoldet, sier Paulo Adário, Amazonas-ansvarlig i Greenpeace Brasil i en pressemelding.


Ny Tid 24. desember 2010

DnB Nor utvider i Brasil

DnB Nor utvider sin virksomhet i Brasil og har allerede knyttet til seg brasilianske kunder.- Med alt som skjer, ser vi at vi må styrke vår bemanning i Brasil, sier konserndirektør Leif Teksum i DnB Nor.

- For oss er det viktig å kunne rådgi våre kunder som ikke er til stede her, og anbefale dem hvem de bør samarbeide med og hvem de ikke bør samarbeide med, og da må vi øke tilstedeværelsen, fortsetter han.

Mange av bankens kunder var med i næringslivsdelegasjonen som besøkte Rio de Janeiro forrige uke.

Han har ikke noe tall på hvor mye som er lånt til kunder i Brasil per i dag, men DnB Nor ser fortsatt et stort potensial på offshoresiden i Brasil. DnB Nor er med på å finansiere både supplybåter, ankerhåndteringsbåter og rigger.

- Dette er kunder som får kontrakter med Petrobras, men også med andre operatører, og det er dette vi er størst på her i Brasil. I tillegg har vi etablert gode kundeforhold med brasilianske aktører, spesielt på offshoresiden, og det synes vi er spennende fordi de står jo for det lokale innholdet som er så viktig for brasilianske myndigheter. Med det ambisjonsnivået Brasil har, er dette aktører som kommer til å vokse betydelig.

GIEK OG BNDES:
Signerte avtale
Den brasilianske utviklingsbanken BNDES vil ha Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) med på finansieringen av syv borerigger til Petrobras. GIEK signerte fredag en samarbeidsavtale med den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

BNDES er i dag Petrobras' viktigste finansieringsinstitusjon, og har tidligere finansiert alle de store skipene som er blitt bygget i Brasil.

- Men nå har de redusert graden av finansiering, og det åpnes for at GIEK kan komme inn og dekke den norske andelen av kontraktene. Det er veldig viktig for verftene her borte, men også for leverandørene våre fordi det styrker deres konkurranseevne at vi kommer sammen og samarbeider med BNDES om finansiering, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.


© Dagens Næringsliv 21.02.2011

Trenger norsk hjelp

President José Sergio Gabrielli i Petrobras vil ha både Statoil og andre norske selskaper med på laget for å nå sine høye mål.

I går møtte han nærings- og handelsminister Trond Giske i selskapets imponerende hovedkontor i sentrum av Rio de Janeiro. Statoils sjef i Brasil, Kjetil Hove, var også med på møtet.

- I presalt-feltene åpnes det for ny oljeleting, og Petrobras håper at Statoil som vår partner i Brasil vil utvide sine aktiviteter her. Vi har veldig gode relasjoner som kan styrkes og utvides ytterligere, sa Gabrielli.

Når Statoil begynner produksjon på Peregrino-feltet, vil selskapet være den nest største operatøren i Brasil. Petrobras-sjefen mener at norsk og brasiliansk oljenæring utfyller hverandre:

- Norge har teknologi og erfaring i alt fra onshore til subsea-systemer, og denne typen teknologi kan hjelpe og øke produksjonen her i Brasil.

Petrobras har en svært ambisiøs forretningsplan for de nærmeste årene, og venter å doble sin oljeproduksjon de neste ti årene. For å klare det trenger selskapet blant annet 28 nye rigger og over 500 supplybåter.

- Hva er den største utfordringene for at Petrobras skal lykkes?

- Den største utfordringen er farten på utbyggingen av kapasiteten i forsyningskjeden vår. Vi trenger å utvikle forsyningskjeden til oljeindustrien så fort som mulig. Her kan norske selskaper spille en viktig rolle. De kan bygge nye produksjonsanlegg i Brasil og utvikle ny teknologi som kan bidra til å bedre våre resultater. I tillegg kan de være med å utdanne og lære opp nye folk, sier Gabrielli.

De brasilianske kravene til et lokalt innhold på 70 prosent er blitt hyppig diskutert under Giskes besøk i Rio de Janeiro, og var også noe av det Giske tok opp med Gabrielli fredag.

- Vi snakket om slike flaskehalser, og fikk forståelse for at det er nødvendig å vise fleksibilitet, sier Giske.

- Vi har faktisk latt oss inspirere av Norge. Norske myndigheter har utviklet en veldig god politikk for lokalt innhold som har gitt gode inntekter til den norske økonomien, og vi ønsker å gjøre det samme, sier Gabrielli.

- I løpet av noen få år kan Petrobras bli verdens største oljeselskap. Det gir enorme muligheter for norske rederier, norske spesialskip og ikke minst for alle de små og store selskaper langs kysten som leverer teknologi i verdensklasse, sier Trond Giske.

© Dagens Næringsliv 19.02.2011

Venter tøffere kamp i Brasil

Motstand: Skipsreder Kristian Siem venter tøffere konkurranse for norske selskaper i Brasil.

Siem Offshore er en av de største aktørene innen drift av offshore forsyningsskip i Brasil, og det brasilianske datterselskapet Siem Consub har i dag åtte skip under bygging. Fredag ble ett av disse, det hurtiggående mannskapstransportskipet "Siem Pendotiba", døpt i Rio de Janeiro. Siem Consub har også 10-12 eldre skip i drift, og i tillegg har Siem Offshore i Norge både ankerhåndteringsfartøyer og supplybåter i operasjon i Brasil.

- Det er riktig at det er store muligheter i Brasil, men det er også helt klart at konkurransen kommer til å bli sterkere, både fra andre utenlandske selskaper fra hele verden og fra lokale selskaper som blir istand til å konkurrere. Så langt har det vært relativt få sterke lokale aktører, sier Kristian Siem til Dagens Næringsliv.

Det høye aktivitetsnivået og de store beløpene som skal investeres, fører til at flere og flere velger å satse i Brasil.

- Særlig de mindre krevende virksomhetene må vente seg tøffere konkurranse. Når det gjelder den typen virksomhet som Subsea 7 driver med, så er den så kompleks og mer ressurskrevende, så der vil vi neppe se samme tilstrømning av nye operatører. Samtidig så er våre konkurrenter allerede etablert her, og vi konkurrerer med dem hver eneste dag, sier Siem.

Høye kostnader
Siem advarer også om at strenge reguleringer og myndighetskrav kan bidra til at Brasil utvikler en industri som ikke kan konkurrere på verdensmarkedet:

- Kostnadsnivået er høyt, og du har en rekke faste satser, et komplisert regelverk og et komplisert skattesystem som er kostnadsdrivende og ikke minst forsinkende. Grunnen til at Siem Consub ikke har et sterkere nybyggingsprogram her, tross positive utsikter, er at det ville gi oss et handicap på verdensmarkedet hvis fartøyene ikke får arbeid i Brasil og samtidig har betalt 30 prosent over verdensmarkedet for kapitalinvesteringer.

Han har full forståelse for at Brasil prøver å beskytte sin egen industri og sørge for at de store beløpene kommer landet til gode. Det samme gjorde Norge for 40 år siden.

- Spørsmålet er på hvilken måte kan de gjøre dette så effektivt som mulig? Kostnadsnivå og regler er med på å forsinke denne prosessen og føre til at Brasil får en industri som ikke er konkurransedyktig utenfor Brasil, sier Siem.

Dominans
Kristian Siem er også styreformann oljeserviceselskapet Subsea 7, som 28. januar fikk to nye kontrakter med Petrobras. Et godt forhold til Petrobras er viktig for å lykkes i Brasil, mener han.

- Ja, det vil jeg si. Petrobras er dominerende, selv om det har kommet flere operatører i Brasil de siste årene. Det at vi har PetrobrasÕ tillit og at de anser oss for å være en beregnelig forretningspartner, betyr mye for vårt samarbeid. På tross av at Siem Consub har den eldste flåten i Brasil, så er de blitt tildelt PetrobrasÕ medalje for beste operasjon på kontinentalsokkelen tre år på rad. Både Siem Consub og Subsea 7 har et godt og aktivt forhold til Petrobras, sier Siem.

Han venter også at Petrobras vil måtte rasjonalisere sine egne ressurser og gi større oppgaver til kontraktører for å nå de utbyggingsmålene som er satt. Det øker utfordringene og mulighetene for Subsea7.

- Siem Offshore har allerede vunnet kontrakter på fire ankerhåndteringsfartøyer som er bygget i Norge. Disse har en operasjonseffektivitet som er utover det som Petrobras hadde ventet, og grunnen til at båtene kunne komme hit med utenlandsk flagg, var at det ikke fantes lokal tonnasje med lokalt flagg. Der vant vi konkurransen blant utlendinger. Petrobras har også signalisert at de ønsker store og sterke leverandører, og ser positivt på fusjonen som Subsea 7 gjennomførte 7. januar, sier Siem.

Spesialkompetanse
Både Kristian Siem og Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, er med i den rekordstore næringslivsdelegasjonen som nærings- og handelsminister Trond Giske har med seg til Brasil denne uken.

- Norske havneanløp til Brasil har økt med over 30 prosent fra 2006 til 2008, og hvert fjerde offshorefartøy på brasiliansk sokkel er i dag norskkontrollert. Vi forventer at denne andelen vil øke. Brasiliansk sokkel er den mest spennende oljeprovinsen i verden, men samtidig er det noen spesielle forhold knyttet til den brasilianske sokkelen. Aktiviteten drives langt ute, på ekstreme dybder og under krevende geologiske presalt-strukturer. Det er veldig få miljøer og selskaper som har kompetansen til å kunne drive dette som er bedre enn det norske, og både Siem Consub og Subsea 7 er blant de fremste eksemplene på det, sier Henriksen.

BRASIL LOKKER NORGE * Store oljefunn og høy økonomisk vekst gjør Brasil stadig mer interessant for norsk næringsliv. * Regjeringen er i ferd med å lage en egen Brasil-strategi. Nærings- og handelsminister Trond Giske er i Brasil fra 17. til 21. februar for å styrke næringslivsforbindelsene mellom landene. Rundt 130 personer fra norsk næringsliv er med på turen.

(Foto: Kristian Siem og Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges rederiforbund)

© Dagens Næringsliv 19.02.2011

Satser på knallstart i Brasil

Odfjell Drilling åpner kontor i Brasil og håper å sikre seg de første kontraktene allerede i løpet av to-tre måneder.

- Vi vurderer Brasil som et særdeles viktig marked og ønsker å bli en viktig aktør innenfor dypvannsmarkedet i Brasil i årene fremover. Vårt fokus nå er på å vinne oppdrag på noen av boreskipene som skal bygges for Petrobras, sier konsernsjef Simen Lieungh.


Les hele saken i dn.no.

Gale etter klippfisk fra Norge

Brasilianerne kan ikke få nok av norsk klippfisk. Ifjor økte eksporten med 30 prosent.- Når jeg er ute med venner, slik som i dag, bestiller vi alltid "bolinho de bacalhau" og iskaldt øl.

- Alle vet at klippfisken kommer fra Norge, og den norske klippfisken er kjent for den høye kvaliteten, sier Sonia Valentim, som sammen med åtte-ti venner og kolleger feiret venninnens fødselsdag på en utendørsrestaurant i Tijuca i Rio de Janeiro onsdag kveld.

Brasil er det landet i verden som importerer mest norsk klippfisk. 36 prosent av det Norge eksporterer globalt, går til Brasil, og til sammen ble det eksportert sjømat til en verdi av 1,3 milliarder kroner til Brasil ifjor. Klippfisken utgjorde 98 prosent av dette.

Populære klippfiskboller
Såkalte "bolinhos de bacalhau" er frityrstekte fiskeboller laget av klippfisk og potet, og disse har i mange år vært en slager på smårettmenyen på brasilianske barer. Det finnes ikke tall på hvor mye av den norske klippfisken som blir til klippfiskeboller, men det er liten tvil om at de vekker begeistring.

- Jeg elsker klippfiskeboller. Faren min pleide å lage det hjemme da jeg var liten, og i dag kjøper jeg dem i løsvekt. Når jeg kjøper klippfisk i skiver, sjekker jeg alltid hvor den kommer fra. Den norske klippfisken er dyr, men verdt å betale for. Jeg har smakt klippfisk som ikke var norsk, og den var ikke like god, sier Valentim.

Pusher klippfisk
Johnny Håberg, som leder Eksportutvalget for fisk fra sitt kontor i Rio de Janeiro, har åtte millioner kroner til rådighet i året for å få brasilianerne til å spise mer klippfisk. Det er vanskelig å finne brasilianere som ikke liker klippfisk, så det burde være en takknemlig oppgave.

- Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre brasilianere om forskjellene mellom de ulike typene klippfisk som finnes, og mye av vårt arbeid de siste årene har vært rettet mot å få brasilianere til å konsumere klippfisk oftere, sier Håberg.

120 kr kiloen
I dag spiser brasilianerne bare i gjennomsnitt 170 gram klippfisk i året, og helst ved de store høytidene. Den er relativ kostbar, og siden Andre verdenskrig har klippfisken vært festmat for brasilianere flest. Den dyreste typen av torsk kostet igår 34,90 reais (120 kroner) per kilo på supermarkedet som næringsminister Trond Giske besøkte (se undersak), mens klippfisk av sei, brosme og lange bare kostet halvparten. Klippfiskebollene lages gjerne av de rimeligere typene.

- Den beste klippfisken har alltid ligget på et prisnivå som er godt over det brasilianere flest kan betale, og derfor er klippfisk mat vi spiser ved spesielle anledninger. Klippfiskebollene er så populære fordi du kan kjøpe en mindre porsjon til en pris som flere har råd til, sier Sonia Valentim.

Verdens beste
Norsk klippfiskeksport til Brasil har en lang historie. Allerede i 1843 ble den første lasten med norsk torsk sendt til landet. I Brasil promoteres norsk sjømat som "verdens beste".

- Vi har naturgitte fortrinn som kaldt og klart vann og mennesker som lever av og i pakt med naturen. Dessuten forvalter vi sammen med Russland verdens sterkeste torskestamme. Vår forvaltning og ressurskontroll er internasjonalt anerkjent, og vi er den fiskerinasjonen i verden med det største antallet uavhengige sertifiseringer som slår fast at kommersielle norske fiskerier drives og forvaltes på en bærekraftig måte, sier Johnny Håberg.

Sonia Valentim mener at norske fiskeeksportører er i sin fulle rett til å bruke store ord:

- Vi som spiser den, vet at den er verdens beste.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Tror på vekst

Næringsminister Trond Giske innfant seg igår på et supermarked i Botafogo i Rio de Janeiro for å profilere norsk klippfisk.
Med seg hadde han Norges ambassadør til Brasil Turid Eusebio og Johnny Håberg ved Eksportutvalget for fisk i Rio de Janeiro.

- Hvis vi klarer å være tilstede på steder som dette, der avgjørelsen om hva som skal stå på middagsbordet i hverdagen tas, så er mye av jobben gjort. Eksportutvalget for fisk gjør en kjempejobb med å markedsføre norsk fisk, sier Giske.

Ikke siden toppåret 1998 har brasilianerne spist mer klippfisk fra Norge, og veksten ifjor var på 30 prosent i verdi i forhold til året før. Klippfisken er Norges eldste handelsforbindelse med Brasil, og Giske tror på fortsatt oppgang.

- Fra 2003 til 2010 er norsk sjømateksport fordoblet. Med velstandsøkningen i Brasil vil klippfisken kunne bli et helårsprodukt igjen, og brasilianske myndigheter har også et mål om å øke folks inntak av fisk, sier Giske.

Heller ikke Johnny Håberg tror det brasilianske markedet er mettet.

- Brasilianere spiser stadig mer fisk, og så lenge den økonomiske veksten fortsetter, vil stadig flere brasilianere ha råd til å kjøpe klippfisk oftere, sier han.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Lønningene i Brasil til værs

Dyr arbeidskraft: I Brasil er mangelen på kvalifisert arbeidskraft så stor at norske selskaper sliter med å holde på de ansatte. I enkelte tilfeller må de betale mer for arbeidskraft enn hjemme i Norge.

- Du må betale mer for folk med relevant bakgrunn fra olje og gass, som i tillegg snakker engelsk, enn du må betale i Norge for en person med akkurat de samme kvalifikasjoner. Situasjonen er overopphetet, sier Erik Hannisdal.

Han er leder i selskapet Inventure Management, som tilbyr "management for hire", og jobber med oppstart og utvikling av nye selskaper i Brasil.

Hannisdal frykter at mangelen på arbeidskraft og rigide regler for bruk av utenlandsk arbeidskraft som har den kompetansen man trenger, vil bremse utviklingen, både for Brasil og norske selskaper.

Giske på besøk
Nærings- og handelsminister Trond Giske innleder i dag et femdagersbesøk i Brasil hvor han blant annet vil fremme norske næringsinteresser. De gigantiske oljefunnene på Brasils kontinentalsokkel gjør landet svært interessant for norske rederier og olje- og oljeserviceselskaper.

- Petrobras skal bygge 31 drillskip, 491 supplybåter og 63 produksjonsskip innen 2015. Det er store tall, og det er ingen land i verden i dag som har ressursene det krever. Jeg tror ikke det er realistisk å gjennomføre de planene på den tiden det er lagt opp til, fordi de mangler menneskelige ressurser, på felter der Norge har stor ekspertise. For norske selskaper blir utfordringen å finne personer med de rette kvalifikasjonene. På sikt kan det få konsekvenser for selskapets vekst, men så langt har ikke dette skremt bort noen, sier Hannisdal.

Han mener Petrobras er helt avhengig av hjelp utenfra dersom selskapet skal nå målene sine, og mener landets myndigheter bør vurdere å jenke kravene, ihvertfall for en periode.

- Det er vanskelig å holde på kompetent personell, fordi kampen er så stor. Kostnadene ved å drive i Brasil blir også urimelig mye høyere enn beregnet, sier direktør Reidun Beate Olsen i Innovasjon Norge.

Norsk næringsliv ser gode utviklingsmuligheter i Brasil etter store oljefunn de siste tre årene. Det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras skal alene investere over 100 milliarder dollar i leting og produksjon de nærmeste årene.

Men utfordringene er også store. Tall fra Prominp, et statlig kvalifiseringsprogram for olje- og gassnæringen, viser at det er nødvendig å utdanne 207.000 arbeidere innen 2013 for å dekke behovene i olje- og gassektoren. Særlig er mangelen på ingeniører stor.

Tjener 50-80 prosent mer
Inventure Management har nettopp headhuntet 18 brasilianske ingeniører til det nyetablerte norske selskapet Axess do Brasil, et ingeniørfirma som tilbyr ulike inspeksjons- og sertifiseringstjenester offshore. Inventure har i dag 17 kunder, 14 av dem norske.

I dag brukes høyere lønn for å overby konkurrenter, og lønningene i sektoren ligger langt over landsgjennomsnittet.

Marcos Tadsio Figueiredo legger ikke skjul på at lønn var en viktig faktor da han forlot SGS til fordel for Axess for ett år siden. Figueiredo er avdelingsleder for inspeksjon og integritetsstyring, og likte også muligheten til å få være med å bygge opp noe fra bunnen.

- Lønningene offshore ligger 50-80 prosent over lønningene onshore. En årsak er høyere risiko. Dessuten mangler det folk. Det utdannes ikke nok og heller ikke gode nok folk til å jobbe offshore i Brasil i dag. Frem til 1997 hadde Petrobras monopol og var eneste operatør offshore. For fem år siden kom boomen, men den utdannelsen som universitetene tilbyr, er altfor svak og veldig teoretisk, sier han.

Derfor må Axess bruke fra tre til seks måneder på å lære opp nyansatte, nyutdannede ingeniører.

- Dette koster penger, og for å tiltrekke oss de beste tilbyr vi en konkurransedyktig lønn og et attraktivt arbeidsmiljø. Startlønn hos oss ligger på rundt 7000 reais (24.500 kroner, red.anm.) måneden for en nyutdannet ingeniør, og det er en veldig god lønn for en som har liten praktisk kunnskap om det han skal jobbe med, sier Marcos Tadsio Figueiredo.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Krever lokal arbeidskraft
RIO DE JANEIRO: Det er strenge restriksjoner på bruken av utenlandsk arbeidskraft i Brasil. På båter som går offshore, må en tredjedel av mannskapet være brasiliansk etter tre måneder. Etter ett år må to tredjedeler være brasilianske. Investerer man 200.000 dollar i et lokalt selskap, får man et såkalt managementvisum til en utenlandsk person.

Brasilianske Lilia Nicolli, som leder Marintek do Brasil, et selskap som inngår i Sintef-gruppen, har bare en norsk kollega, og Marintek har siden september søkt etter en seniorforsker innen hydrodynamikk.

- Stillingen er ikke besatt ennå, men nå regner vi med å ansette noen i løpet av kort tid. Det har tatt lengre tid enn vi antok, og vi har måttet kontakte mange flere enn vi trodde var nødvendig, sier hun.

Statoil betegner det også som "tidvis utfordrende å få tak i spisskompetanse".

For å dekke egne behov og fylle kravene om å bruke brasiliansk arbeidskraft, står norske selskaper i Brasil bak en rekke programmer for å øke kompetansen. Problemet er stor gjennomtrekk.

- Hvis vi klarer å beholde 30 prosent av de kadettene vi har utdannet, så skal vi være fornøyd. Det er et stort problem at så mange forsvinner til stillinger på land, sier Geir Hjelle, som har lang erfaring fra Brasil og var med på å starte opp bemannings-selskapet OSMs Brasil-kontor.

Hjelle har også vært opplæringsleder og personalsjef i Farstad Shipping, som har vært i Brasil siden 1982. I dag jobber han i rederiet Uksnøy & Co. I tillegg var han med å utvikle videreutdanningsprogrammet for kadetter i Brasil, i regi av Norges Rederiforbund.

- Det vil i overskuelig fremtid være et sug i det brasilianske markedet, og det vil ta tid å utdanne nye folk. Kost-nadene går i taket, og helt grunnleggende kompetanse blir veldig mye verd. Det betyr at det blir mye vanskeligere å drive butikk, og den samlede gevinsten blir lav, sier han.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Kan redde liv

Tallet på omkomne stiger fortsatt etter regnværet i Rio de Janeiro, men fra neste år lover myndighetene mer pålitelige værmeldinger.

Avskoging og klimaendringer får skylda for at det kraftige regnværet i Rio de Janeiro natt til onsdag 12. januar fikk så katastrofale følger. Nærmere 1000 personer mistet livet i jordras og flom. Tusenvis har mistet hjemmene sine.

Ekspertene forklarer Brasils alvorligste klima-katastrofe noen sinne ved å vise til klimaendringene. Høyere temperaturer fører til mer fordamping som i neste omgang gir mer regn. Og i de bratte åssidene i innlandskommuner som Petropolis, Teresopolis og Nova Friburgo fikk det tropiske og årvisse regnskyllet forrige uke konsekvenser av dimensjoner som få hadde forutsett.

Avskoging som følge av uregulert bebyggelse i risikoområder, økte bare vannets destruktive krefter. Trærne bidrar til å holde jordsmonnet på plass selv når det faller rekordstore mengder regn. Men når trærne må vike for boliger, gir jorda etter. Dessverre har lokale myndigheter sett gjennom fingrene med dette i årevis, og det må innbyggerne nå betale dyrt for.

Mange av ofrene ble heller aldri varslet om uværet som var på vei, men fra neste år lover myndighetene bedre varslingssystemer. 28. desember ble en helt ny og svært kraftig datamaskin tatt i bruk ved Inpe, Brasils institutt for romforskning, i Cachoeira Paulista i delstaten São Paulo. Datamaskinen kostet 50 millioner reais, og skal hjelpe meteorologer og klimaforskere til å utarbeide langt mer presise prognoser for nedbørsmengder og områder som vil bli rammet.

For øvrig var Inpes satellittovervåkingssystemer også en av grunnene til at Norge valgte Brasil som pionerland i sin regnskogsatsning. I en rapport fra statsministerens kontor i 2008 kalles overvåkingssystemene Prodes og Deter for et av verdens mest avanserte satellittsystemer for overvåking av regnskog.

- Det var helt avgjørende for at Norge i 2008 valgte å inngå samarbeid med landet. Uten Inpes dataserier helt tilbake fra 1988 hadde man ikke kunne målt reduksjonen i avskogede områder på en troverdig måte. Så langt jeg vet, er Brasil helt i front i verden på dette feltet, sier Amazonas-ansvarlig i Regnskogfondet, Torkjell Leira, til Ny Tid.

Inpes nye vær-datamaskin skal også være i verdensklasse. Bare USA, Russland, Kina og Tyskland har raskere datamaskiner, opplyste Inpe i en pressemelding før årsskiftet.

Den kan utføre 258 trillioner utregninger i sekundet, og vil gjøre det mulig å forutse når og hvor mye det vil regne, på mindre områder og med større nøyaktighet enn før.
Så gjenstår det å se om lokale myndigheter vet å bruke den verdifulle informasjonen, og reagerer når alarmen går. For det vil den gjøre neste sommer også.

Ny Tid 21. januar 2011

(Foto: Shana Reis/Ascom governo do estado do RJ)

Søppel på samvittigheten

- Det på tide å kaste søpla vi har i hodene våre, sier mannen som står bak et internasjonalt felttog mot forsøpling. Han har mobilisert folk på tre kontinenter, og nå har bevegelsen nådd Brasil.

Den estiske forretningsmannen Rainer Nõlvak hadde ingen anelse om hva han satte i gang da han foreslo å rydde opp i Estonias forsøplede skoger i 2008.

- Jeg lurte bare på hvordan det ville føles å bo i et reint land, sier Nõlvak til Aftenposten Innsikt.

Det var det andre som lurte på også. I mai 2008 klarte Nõlvak å mobilisere 50.000 estere til en dugnad som fikk navnet ”Let’s do it, Estland”, eller ” Teeme Ära” på estisk. Siden har lignende aksjoner funnet sted i nabolandene Latvia og Litauen, i Portugal, Slovenia og i Ukraina. I oktober ble det ryddet i New Dehli, og nå har turen kommet til Rio de Janeiro.

Men i Brasil kan bevegelsen få mer å bryne seg på enn de har hatt hittil. Rios egen borgermester har uttalt at byens innbyggere er noen griser som produserer absurde mengder søppel.

Rainer Nõlvak var selv til stede på den internasjonale konferansen i Rio de Janeiro der prosjektet Limpa Brasil, Rydd Brasil, ble lansert. Målet er å få i gang holdningskampanjer etterfulgt av dugnader i 14 brasilianske byer, og det skal ryddes både i rask og ruskete holdninger.

- Det er ikke så vanskelig hvis alle gjør litt. Men det må begynne her inne, sier Rainer Nõlvak og peker på hjertet sitt. – Ikke med lover, regler og myndigheter.

I dag synes mange brasilianere å tenke at ute av syne, er ute av sinn, og det er helt vanlig legge fra seg søpla si i veikanten, brenne det eller kaste det utfor en skråning. Det være seg husholdningsavfall, hodeløse dukker eller levningene av en gammel lenestol.

Tall viser at innbyggerne i Rio de Janeiro produserer 1,2 kilo søppel hver om dagen, og i mange av byens ufremkommelige slumområder blir søpla ikke en gang hentet.

Konsekvensene for miljøet er store. Søppel forurenser visuelt. Deponering på søppeldynger fører til utslipp av klimagassen metan og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det samme gjør forbrenning av avfallet.

- Vi har mye arbeid foran oss. Det er ikke bare å tømme byen for søppel. Dette handler om å endre folks holdninger, sier Márcia Soares, som er pressetalskvinne for prosjektet Limpa Brasil.

-MÅ GJØRE DIN DEL
Den stillferdige esteren har likevel latt seg overraske av at ideen hans skulle mobilisere så mange i så forskjellige land. For Nõlvak handler engasjementet om noe mer enn bare søppel.

- Alle har et ønske om å bo i et reint land. Det handler ikke om økonomi, men om noe som stikker dypere, om søppelet i hodene og hjertene på folk, og vi fikk kastet dette også. For ti år siden trodde jeg at planeten skulle drukne i søppel, og at det ikke var mulig å gjøre noe med det. Men så begynte samvittigheten min å plage meg, og jeg tenkte at jeg i hvert fall måtte gjøre min del. Det gikk opp for meg at kanskje vi klarer å redde planeten hvis vi gjør det sammen? Hvis den er full av søppel, så må vi rydde opp, sier Nõlvak.

SØPPEL OVERALT
I Estland ble den første oppryddingsaksjonen holdt 3. mai 2008. Det startet med 20 frivillige, alle venner og bekjente av Nõlvak. På opprydningsdagen møtte 50.000 estere opp. Resten av landet fulgte dugnaden på tv.

- I Estland trodde mange at det er greit å dumpe avfall ute i skogen siden halve landet er dekket av skog. Du kunne ikke gå 100 meter uten å se plast, gamle bildekk eller gamle kjøleskap. Vi trodde det skulle endre seg da Estland ble selvstendig, men i stedet ble det verre. Det var søppel overalt, forteller Nõlvak.

På fem timer klarte de å rydde 10.000 tonn søppel, og Nõlvak sier myndighetene ville ha brukt tre år på det samme. I Estland klarte aksjonsgruppen også engasjere landets president, og næringslivet bidro med penger og utstyr.

- Det kom til et punkt der ingen kunne si nei, og vi satt til slutt med 500 samarbeidspartnere. De fikk bidra med det de kunne, enten det var arbeidshansker, transport eller penger, og det eneste vi lovet dem som takk for hjelpen var et reint land

HISTORISK PLAN
Brasilianerne produserer 183.000 tonn avfall per dag, og 12 prosent av dette blir aldri ryddet opp. Initiativtakene til Limpa Brasil jobber med å få både næringslivet og offentlige institusjoner på banen. Målet er å få folk til å tenke seg om to ganger før de kaster godteripapiret ut av bilvinduet eller legger igjen tomme brusbokser på stranda.

- Vi er i dialog med kommunen og andre mulige samarbeidspartnere, og håper å få med oss minst 50 bedrifter og flere offentlige institusjoner. Vi legger en omfattende strategi og gjennom skoler, frivillige organisasjoner, pressen håper vi å nå ut til folk, sier pressetalskvinne Márcia Soares.

Søppel har dessuten vært i fokus i brasilianske medier det siste halvåret. I juli ble Nasjonal plan for avfallshåndtering vedtatt i det brasilianske senatet. Noen slik plan har aldri tidligere eksistert i Brasil, og planen skal , dersom den følges, bringe Brasil på nivå med EU i avfallshåndtering.

- Dette er historisk, og prosjektet søker å løse landets største miljøproblem, som er avfall, sa miljøvernminister Izabella Teixeira i en pressemelding i juli.
Bransjens egne tall viser at 70 prosent av landets kommuner ikke håndterer avfallet sitt på adekvat måte. Bare 994 av landets 5564 kommuner kildesorterer søpla. 40 prosent av alt avfall i Brasil havner på åpne, irregulære søppeldynger uten noen form for videre håndtering, selv om dette er å betrakte som miljøkriminalitet ifølge brasiliansk lov.

Bumba-slummen i Niteroi utenfor Rio i april var bygget på ei slik ulovlig dynge, uten at mange av beboerne var klar over det. Under det kraftige regnværet i Rio i april 2010 ble hele slummen tatt da grunnen kollapset og raste ut. 47 personer mistet livet, og 160 familier mistet hjemmene sine.

Nå kreves det at både delstater og kommuner utarbeider egne handlingsplaner for avfallshåndtering. Det blir forbudt å dumpe søppel på åpne dynger. Næringsliv, industri og importører får også et ansvar for avfallet av produktene og tjenestene de selger og produserer, såkalt produsentansvar, som til sammenligning ble innført i Norge for 20 år siden. Også forbrukerne får større ansvar for å returnere emballasje og brukte varer.

NEI TIL KOKOSNØTTER
Bevisstgjøringen om forsøpling er en kamp som allerede kjempes på flere fronter i Brasil, selv om det er et stykke frem.

Borgermester Eduardo Paes ville i 2009 forby salg av kokosnøtter på Rios strender, fordi nøttene ble til enorme mengder avfall på byens strender. En lørdag i høysesongen henter kommunen 150 tonn søppel på strendene, og 60 prosent av dette er kokosnøtter. – Rios innbyggere er noen griser, og må utvise bedre hygiene og større respekt for det offentlige rom, uttalte Paes til byens aviser. Protestene var likevel så høylydte at Paes til slutt måtte gjøre retrett.

I Rio de Janeiro forsøker myndighetene også å få folk til å redusere bruken av plastposer. En ny lov som trådte i kraft i juli 2010 krever at store supermarkeder og andre butikkjeder skal tilby alternativer til posene. Kundene skal dessuten belønnes med rabatt dersom de returnerer poser.

- Vi skal ikke forby plastposer, men ønsker å bevisstgjøre forbrukerne og få dem til å søke mer miljøvennlige alternativer, sier delstatssekretær for miljø i Rio de Janeiro, Marilene Ramos, til avisen O Globo.

Innen utgangen av året skal den nye loven ha redusert tallet på plastposer i sirkuasjon i Rio de Janeiro med 30 prosent, det vil si med 720 milloner færre plastposer i året.

FELLESNEVNER
I mars 2011 håper LimpaBrasil å få med minst 150.000 personer på dugnad i Rio de Janeiro. Bevegelsen har Unesco i ryggen, og ”et reint land er et utviklet land”, er mottoet som skal mobilisere Rios innbyggere.

- For å klare det må vi erobre og overbevise folket, og det skal vi klare ved å vise folk respekt, bruke sunn fornuft og drive bevisstgjøring om helt hverdagslige holdninger, sier Márcia Soares.

Nøkkelen til suksess er å gå bredt ut, mener Nõlvak.

- Hvis vi skal få til en varig endring, må vi klare å holde det reint etter opprydningen også. Derfor må folk fra alle samfunnslag inkluderes, og vi må vise at vi bryr oss om hverandre. Søppel er noe vi alle har til felles. Vi kan ikke snakke om bærekraft og leve i søppel, og du kan ikke respektere deg selv hvis du er en gris, sier Nõlvak.

Publisert i Aftenposten Innsikt 01/2011/JANUAR