Skyhøye forventninger til Norge

Miljøpionerer og klima-solidariske partnere. Det mangler ikke på lovord, men Erik Solheim tror Norge vil innfri i København.

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Under sitt besøk i Brasil onsdag og torsdag fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mye heder for det engasjementet Norge har vist for miljøet og mot avskoging, og det er liten tvil om at det ventes mye av Norge i klimaforhandlingene i København i desember.

Erik Solheim ser likevel ingen grunn til å få lampefeber. Norges innsats for regnskogen og for å få på plass REDD-programmet vil gi Norge en sterkere forhandlingsposisjon, tror Solheim.

- Norge er et lite land, men vi har mye større innflytelse enn andre små land, fordi vi har valgt å konsentrere oss om enkelte områder - som avskoging, karbonfangst og lagring, skipsfart og finansieringstiltak, sier Solheim.

Torsdag møtte han Brasils miljøvernminister Carlos Minc, og Minc var bare én av mange som nærmest rant over av klima-ros i går. Den brasilianske miljøvernministeren tror Norge vil få en helt avgjørende rolle under forhandlingene i København i desember.

- Den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel. Norge støtter viktige initiativer både i Brasil og i andre land, og i tillegg har Norge satt seg et ambisiøst mål for egne utslippsreduksjoner, et mål som er høyere enn det EU vil forplikte seg til, sier Minc.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Avskogingen stuper i Brasil

På bare ett år har Brasil klart å redusere avskogingen i Amazonas med hele 45 prosent.

(Foto: Jefferson Rudy/MMA)

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Det kunngjorde Brasils miljøvernminister Carlos Minc under lunsjen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim torsdag, og Solheim fikk den gode nyheten før Brasils president Luis Inácio Lula da Silva. Etter lunsjen med Solheim reiste Minc rett i møte med Lula.

- Avskogingen i Amazonas det siste året er den laveste siden vi begynte å måle avskoging i 1988, og den er 45 prosent lavere enn i fjor, forteller Carlos Minc. Mens det ble avskoget 12.911 kvadratkilometer regnskog i 2008 (august 2007-juli 2008), er tallet for inneværende år på 7008 kvadratkilometer.

- Dette er tallet jeg skal informere Lula om etterpå, og det viser at vi nesten har halvert avskogingen det siste året, og støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Vi er derfor svært takknemlige overfor Norge og landets innbyggere, sier Carlos Minc.

Norge har så langt gått inn med 123 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og forpliktet seg til å nye overføringer i framtida dersom avskogingen fortsetter å falle.

- Vi har forklart kommunene i Amazonas at de bare kan få midler fra dersom de reduserer avskogingen sin, og det har hjulpet veldig for å komme fram til dette tallet. Dessuten er det mye mer effektivt enn politiaksjoner og brutal kontrollvirksomhet, sier Minc.

Den frittalende ministeren skryter av det norske miljøengasjementet.

- Vi er ekstremt takknemlige for den økologiske solidariteten som det norske folk viser. Norge er et godt eksempel på hvordan man kan hjelpe sitt eget land og samtidig hjelpe Amazonas og hele planeten, sier Minc.

Erik Solheim var strålende fornøyd med resultatene Minc la frem torsdag.

- Vi er utrolig imponert over dette, og den norske delen av dette er veldig liten. Dette er enormt viktig for hele kloden, og det er særlig viktig at det skjer bare én måned før klimaforhandlingene i København, sier Solheim.

Minc sier selv at han er optimist med tanke på København, og han håper å smitte andre med sin optimisme.

- Vi har bare en planet og må være ambisiøse i våre mål. Men handlinger er sterkere enn ord, og den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel, og innfri forventningene, sier Minc.

Torsdag møtte Solheim også utenriksminister Celso Amorim i Brasília. Onsdag var Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, der han fikk se en rekke eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen.

Saken ble publisert i ABC Nyheter den 12. november 2009, og nettstedet var først ute med denne nyheten i Norge.

Møtte REDD-skepsis i Brasil

Brasil er bekymret for at REDD-midler skal havne i lomma på dem som tidligere har vært regnskogens største syndere.

(Foto: Val Fernandes/FEM)

XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): Denne uken besøkte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia.

Xapuri er hjembyen til regnskogaktivisten Chico Mendes, som for 21 år siden måtte bøte med livet for sitt miljøengasjement og som siden gav kampen for regnskogen internasjonale dimensjoner. I Xapuri fins det også prosjekter som drives i tråd med Chico Mendes’ ideer, den typen prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler, hvis det går slik Erik Solheim og norske myndigheter ønsker.

Siden Jens Stoltenberg presenterte programmet for FNs hovedforsamling i New York i september, har REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) vært Norges hjertesak. Norge fullfinansierte oppstarten av REDD med 200 millioner kroner, og programmet fremheves som ”et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale”.

I Xapuri fikk Erik Solheim se flere eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen og de ressursene som fins der:

Kondomfabrikken Natex som produserer 100 millioner kondomer i året - av gummi fra vilttvoksende gummitrær, en gulvfabrikk som produserer milljøgodkjente tregulv og bosettinger der innbyggerne dyrker frukt og driver bærekraftig jordbruk.

- Jeg er veldig imponert over det jeg har sett, og over den helhetlige planen for provinsen. Avskogingen i Acre er også redusert kraftig de siste årene, og det viser at det virker. Jeg tror at Acre nå er et eksempel på hva Brasil og andre regnskogland kan gjøre, sier Erik Solheim.

- Det er nettopp denne typen tiltak som vil kunne nyte godt av REDD-midler, fortsetter han.

- Essensen i det er å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Belønne synderne
Men under de forberedende klimamøtene i Bangkok tidligere i høst uttrykte den brasilianske delegasjonen bekymring over formuleringene i REDD-programmet, fordi de kan innebære at REDD-midler vil kunne brukes til å belønne dem som historisk sett har avskoget mest, og altså havne i lomma på skogens største synderne. Luis Meneses er konsulent for delstatsmyndighetene i Acre, i arbeidet med å utvikle Redd-planer for delstaten. Acre ønsker ikke å bruke Redd-midler til å betale for det han kaller miljøtjenester.

- Frykten er at REDD-midler skal brukes til å betale dem som alltid har tjent på å avskoge. Vi må jobbe med dem, slik at de stopper med det, og heller sette dem i stand til å utnytte allerede avskogede områder mer effektivt, slik at de ikke trenger å avskoge mer. Acre ønsker ikke at dette skal fungere som en mekanisme for direkte utbetaling av penger. Vi vil ikke betale folk for å ligge i hengekøya, og folk vil ikke ha penger heller, de ønsker en mulighet til å forsørge seg selv. Vårt syn er at vi må støtte og bistå bærekraftig bruk av naturen, både av skogen og av avskogede områder, forklarer Meneses.

”Verne og utvikle”
Delstaten Acre har kommet langt i arbeidet med planer og strategier mot avskoging. Forklaringen kan ligge i at delstaten har hatt samme parti (PT) ved styringen i mange år, og mange av dem som i dag styrer Acre var meningsfeller av Chico Mendes for 20 år siden.

Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging, og har også søkt støtte gjennom det norskfinansierte Amazonasfondet til å videreutvikle dette.

- Vårt løfte er å redusere avskogingen i Acre med 83 prosent. Vi vil gjøre det mulig å leve i skogen, av skogen og i harmoni med skogen, sier Eufran Amaral, delstatens miljøsekretær.

- Ikke tid til å vente
Avskoging står alene for 17 prosent av Co2-utslippene i verden. Det er mer enn transportsektoren og Brasil står alene for 18 prosent av disse utslippene.

Brasil har rundt 30 prosent av den gjenværende regnskogen i verden, og det å unngå ytterligere avskoging, for eksempel gjennom REDD, betegnes som en enkel og billig måte å forhindre ytterligere Co2-utslipp.

Men mange tviler på at man vil få REDD inn i avtaleverket i København, fordi det er så mange andre punkter, blant annet den vanskelige debatten om forpliktende må for utslippssreduksjoner, som må avklares først.

Men ifølge Erik Solheim har regnskogen ingen tid å miste.

- Jeg mener det er veldig viktig å få til en avtale om skogtiltak i København. Vi kan ikke vente på at alle brikker skal falle på plass, det har vi ikke tid til, sier Solheim.

Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020, og tall fra september viser at det ble avskoget 400 kvadratkilometer skog i september i år. I Acre økte imidlertid avskogingen noe, sammenliknet med september i fjor. Avskogingen i 2009 kommer likevel til å bli den laveste på 20 år.

Saken ble publisert i ABC Nyheter 12. november 2009

Til Acre med Solheim

Mandag reiser jeg til Acre, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia, for å følge miljøvernminister Erik Solheim under hans Brasil-besøk. Acre er delstaten til senator Marina Silva.

Vi skal blant annet besøke Xapuri, hjembyen til miljø-legenden Chico Mendes, som er en av Marina Silvas viktigste inspirasjonskilder i kampen for bevaringen av regnskogen.

Les mer om Chico Mendes i Wikipedia.

Miljøverndepartementet om besøket i Acre:

Her skal han (Solheim, red. anm.) besøke flere prosjekter som viser eksempler på hvordan man kan utnytte ressursene i regnskogen på en klimavennlig og bærekraftig måte. Han skal også møte guvernøren i Acre, Arnóbio de Almeida Júnior.

Torsdag 12. november vil miljø- og utviklingsministeren være i Brasils hovedstad Brasilia og blant annet ha møter med landets utenriksminister Celso Amorim og miljøvernminister Carlos Minc.

Statoil selger i Brasil

Den brasilianske avisen O Globo skriver i dag at Statoilhydro skal selge 40 prosent av Peregrino-feltet.

Statoil har eid 100 prosent av feltet, siden i fjor, da selskapet kjøpte 50 prosent av amerikanske Andarko.

Feltet ligger 85 kilometer utenfor kysten av Rio de Janeiro, i den sørvestlige delen av Campos-bassenget, på opptil 100 meters vanndyp.

Produksjonen skal etter planen starte i 2010, og feltet antas å inneholde 500 millioner fat tungolje. Det gir feltet en plass blant de største utenlandske feltene i Statoils portefølje.

StatoilHydro ser på Brasil som et attraktivt og økonomisk stabilt marked og er godt etablert i landet, ifølge en pressemelding fra i fjor.

Spørsmålet er om hva som ligger bak storsalget. Statoilhydro vil foreløpig ikke bidra til å oppklare det:

- Vi kommenterer aldri rykter, sier informasjonssjef for internasjonal undersøkelse og produksjon i Statoilhydro, Mari Dotterud i en kommentar til BlondieiBrasil onsdag ettermiddag.

StatoilHydros portefølje i Brasil omfatter også sju andre letelisenser i bassengene Campo, Jequitinhonha, Espírito Santo og Camamu.

(Illustrasjon: Statoilhydro)

Slik stoppet Brasil svineinfluensaen

Ikke i noe annet land har svineinfluensaen krevd så mange liv.
RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Lenge så det ut som at svineinfluensaen skulle slå ut store deler av befolkningen i Brasil, og 1368 mennesker har dødd av det aggressive H1N1-viruset i landet.
Men de to siste månedene har tallet på alvorlig syke falt med hele 97 prosent, og det kan virke som om faren er over for denne gang.

Det skjer selv om ingen i Brasil er blitt vaksinert. Det har heller ikke vært noen debatt om temaet, og ingen kan vente seg å bli vaksinert med det første.
I stedet valgte brasilianske myndigheter å iverksette en rekke drastiske tiltak for å hindre at hele landet ble sengeliggende. Barnehager, skoler og universiteter ble stengt, og gravide permittert.
Myndighetene tok også i bruk både Twitter, Facebook og Youtube i en omfattende informasjonskampanje som kjøres helt fram til nyttår.

Les hele saken på ABC Nyheter.

Beskylder MST for juks

Uregelmessigheter i regnskapene til De jordløses bevegelse (MST) i Brasil har fått myndighetene til å kutte kraftig i sin støtte. Også internasjonal bistand kan ha kommet på avveie.

Både det føderale revisjonsorganet TCU (Tribunal de contas da União) og påtalemyndighetene i delstatene Pernambuco og São Paulo mener at det er sannsynlig at både føderale midler og utenlandsk bistand til MST har blitt brukt til å finansiere ulovlige okkupasjoner og invasjoner av private eiendommer – selv om støtten ble gitt til andre formål.

MST samarbeider med bistandsorganisasjoner i hele verden, og fra 2003 til 2007 mottok MST-tilknyttede organisasjoner hele 20 millioner reais, over 65 millioner norske kroner, i bistand

Kirkens Nødhjelp har støttet MST siden 2001, og betegner den som en av Brasils viktigste sosiale bevegelser for fattige og ekskluderte. Siden 2001 har norske organisasjoner overført 5.776.000 kroner til MST-organisasjoner i Brasil.

Les hele saken på nettsiden til Ny Tid.