Exchange student awarded scholarship

After experiencing difficulties finding the right people with the right qualifications, a Norwegian company recently established in Brazil chose to to award a scholarship to a Norwegian exchange student in Rio de Janeiro, hoping this will contribute to facilitating future recruitment of engineers.

Les denne og andre artikler på nettsida til NBCC.

NESTE STOPP SYDPOLEN: På pingvinsafari i Punta Arenas

Bli med til pingvinkolonien ved verdens ende.

Punta Arenas, Chile: Det blåser friskt i Punta Arenas. Havnebyen ved Magellan-stredet helt sør på det sør-amerikanske kontintentet, er siste stopp for både båter og charterfly på vei til Antarktis. De kaller den for verdens sørligste by.

Likevel finner mange turister veien hit, både backpackere, cruise-turister og charter-turister på vei til King George's Island på Sydpolen, halvannen times flyreise mot sør. Eller på vei fra nasjonalparken Torres del Paine lenger nord. De kommer hit for å se fjellene, fjordene - og pingvinene.

10.000 pingviner
For mens det bor rundt 180.000 mennesker i regionen Magellanes e Antartica chilena, bor det minst like mange pingviner her. Bare i pingvinkolonien Seno Otway, 60 kilometer nord for Punta Arenas, fins det 10.000 av dem.

- Nå kommer de, nå kommer de, roper seksåringen til foreldrene sine, som hysjer tilbake. Pingvinene er på vei hjem til redene sine etter en lang arbeidsøkt på sjøen. I små grupper på tre og fire dukker de opp av vannet, og vagger oppover stranden, mot skuret turistene står skjult i. Det klikker i kameraer, zoomes og pekes når pingvinene stopper opp og blir stående å plukke seg i de våte fjæra.

- Pingvinene har kommet hit i over 80 år, men vi vet egentlig ikke hvofor de la kolonien sin hit til Seno Otway, sier Laura Jara i TurisOtway, selskapet som administrerer kolonien. Det 45 hektar store reservatet er åpent for turister fra 15. oktober til 31. mars hvert år, og kolonien er en av de mest populære turistattraksjonene utenfor Punta Arenas.

Klargjør redene
- Pingvinene her er ikke utrydningstruede, forteller Jara. Likevel får de besøkende strenge instruksjoner om ikke å forstyrre pingvinene, som kommer til Seno Otway for å reprodusere seg. Rundt halvparten av pingvinene i kolonien er voksne. Resten er kyllinger eller ungfugler.

- Hvert pingvinpar får i gjennomsnitt 1,5 kyllinger, og i Seno Otway fins det over 2000 reder med kyllinger, opplyser Laura Téllez Millacari, forskeren som utførte den siste populasjonstellingen i kolonien for to år siden.

Hannene ankommer kolonien først i september, og litt senere kommer hunnene for å klargjøre redene. I midten av oktober legges eggene, og deretter bytter mamma og pappa pingvin på å ruge frem til eggene klekkes i slutten av november. Junior holder seg på land et par måneders tid, og først i februar våger avkommet seg ut på sin første svømmetur. I mars forlater de kolonien med kurs for Sydpolen.

Har draget
Det er ingen tvil om at den sympatiske fuglen i frakk har draget på turistene. Hver dag finner rundt 130 personer veien til pingvinreservatet. Men på dager med cruiseskip-anløp i Punta Arenas kan tallet komme opp i 800 besøkende.

Det beste er å besøke kolonien på ettermiddagen, da pingvinene som har tilbrakt dagen til sjøs på jakt etter mat, vender tilbake til redene. Dietten deres består stort sett av fisk, og pingvinene drar ut om morgenen og vender tilbake åtte-ni timer seinere.

Magellan-pingvinene dykker ned mot 15 meter på jakt etter fisk, og de kan svømme hele to meter i sekundet. Hvert dykk varer i rundt to minutter.

Ikke egnet for bading
Tilbake i Punta Arenas.

Det blåser fortsatt, og så sant du ikke er pingvin, så er ikke Punta Arenas noen badeby. Selv en sensommerdag i februar når ikke gradestokken langt over 15 grader.
Punta Arenas er heller ingen spesielt vakker by. Sentrum minner om et hvilket som helst mellomstort norsk tettsted. Her er det fine lekeplasser og gangveier langs kysten. Boligområdene ser ut som hagebyer. Noen hus minner om Portveien 2. Andre er mer vindskjeive, og ligner dårlig vedlikeholdte hageskur. Likevel er den åpenbare fattigdommen som møter deg i mange andre latinamerikanske byer, fraværende. Til og med løshundene er velfødde og blanke i pelsen.

Det er med andre ord verken strender eller arkitektur som gjør Punta Arenas til et feriemål, og for mange er Punta Arenas bare en transportetappe.

Men pingvinene i Seno Otway gjør seg godt i feriealbumet, og dem bør du sette av tid til. Hver dag går det også bussturer fra Punta Arenas til Isla Magdalena, den største pingvinkolonien i området, med 150.000 pingviner.

Tilreisende bør videre bruke noen dager til fotturer i nasjonalparken Torres del Paine 400 kilometer mot nord.

For øvrig kan du med Punta Arenas som utgangspunkt dra på hvalsafari, på bre-tur eller klatretur i majestetiske, chilenske fjell. Eller du kan gjøre som pingvinene, og ta turen helt til Sydpolen.

Vil gjøre Brasil renere

Med innovative rensemetoder ønsker norske selskaper å gjøre den brasilianske oljenæringen mer miljøvennlig.

Nature Group og Thermtech var blant de over 40 norske selskapene som deltok på oljeteknologimessen OTC i Rio de Janeiro nylig.

Begge ønsker innpass på det brasilianske markedet med sin norsk-utviklede teknologi for rensing av avfallsstoffer fra oljenæringen.

Mens Nature Group står bak en teknologi som renser vann fra ulike prosesser offshore, har Thermtech utviklet en metode for å skille vann og olje fra de faste stoffene i boreavfall.


Les hele saken i Teknisk ukeblad.

Stoppet av brasiliansk papirmølle

Et søksmål kan stanse byggingen av industrianlegget til Subsea7 i Sør-Brasil, og forsinkelser gjør at undervannsentreprenøren må finne en alternativ løsning for å levere rørledninger til Petrobras.

Kontrakten med Petrobras er den største Subsea7 noengang har inngått i Brasil, verdt én milliard dollar. Den omfatter utviklingen av dypvannsfeltene Guar og Lula i Santosbassenget utenfor kysten av Brasil. Subsea7s oppdrag for Petrobras inkluderer ingeniørtjenester, innkjøp, rørfabrikasjon, installasjon og klargjøring av forskjellige undervannssystemer.

Rørledninger til feltene skulle produseres ved et anlegg i Pontal do Paraná, og basen skulle etter planen bygges på ei tomt som Subsea7 kjøpte i 2007. Fire år senere er ikke byggingen kommet i gang, selv om nødvendige tillatelser nå er på plass. Årsaken er strid om hvem som skal utstede den endelige byggelisensen. 17. september ba påtalemyndigheten i delstaten en føderal domstol gripe inn.

- Det er for sent for oss å bruke basen i Pontal do Paran til leveringene til Guar nordøst og Lula-feltene, bekrefter styreleder Kristian Siem i Subsea7 overfor DN. Nå frykter han at det i verste fall kan ta år før det kommer en endelig avgjørelse.

Selskapet taper store summer på utsettelsene, men Siem vil ikke kommentere noe konkret beløp.

- Foreløpig var det bare denne Petrobras-kontrakten som skulle produseres her, men vi hadde basert oss på dette anlegget, og det er en stor kontrakt. Dette er en mangel på effektivitet i byråkratiet som koster nasjonen, Petrobras, oss og alle involverte meget store beløp. I verste fall kan man havne i en situasjon der en hel feltutbygging kan stoppe opp, sier Kristian Siem, som også er hovedaksjonær i Subsea7.

Alternativer
Forsinkelsene betyr at Subsea7 må finne et annet sted for å kunne levere det som inngår i kontrakten med Petrobras.

- Vi har en base lenger nord i landet, men det er heller ikke uten kostnader. Det er vedtatt på alle hold, ikke minst politisk, at presalt-feltene skal bygges ut, og oljeindustrien i området må ha en infrastruktur. Her er vi klare, og i startgropen med et prosjekt som er i samfunnets interesse, som vil skape arbeidsplasser og få betydelige ringvirkninger for aktivitetene i området, sier Siem.

Vernet regnskog
I et søksmål datert 17. september 2011, viser påtalemyndigheten til at det fins verneverdig og sårbar vegetasjon på tomta til Subsea7. I henhold til selskapets planer er det nødvendig å hugge 45 hektar skog, eller 3 prosent av området.

- Det er lovstridig og derfor uaktuelt å la Subsea7 bygge noen base her, sier påtaleadvokat Sergio Luiz Cordoni.

Dette tilbakeviser Subsea7, og Victor Bomfim, administrerende direktør for Subsea7 i Brasil, sier det har vært tømmerdrift i området tidligere. 97 prosent av tomta skal dessuten bevares og gjøres om til naturreservat.

- Det er selvsagt ikke snakk om at vi skal hugge regnskog i Brasil. Er man opptatt av CO2-utslipp, er det heller ikke gunstig å frakte rørledninger og annet utstyr på skip i flere døgn fra Nord-Brasil til Sør-Brasil. Subsea7 trenger en sveisehall, og et kilometer langt og noen meter bredt område til å strekke ut disse stålrørene. Dette er ikke noen inngripen i det økologiske naturlivet i området, sier Siem.

SUBSEA7 BRASIL
- Oljeserviceselskapet Subsea7 er en av verdens største undervannsentreprenører. Etablert i Brasil i 1972.
- Har det siste året sikret seg flere verdifulle kontrakter med det statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras. Den siste kontrakten, inngått i april i år, er verdt 1 milliard US dollar. En kontrakt fra januar er verdt 40 millioner US dollar.
- Kristian Siem er styreleder i Subsea7. Han er også største eier, med en aksjepost på 20,5 prosent.

© Dagens Næringsliv 25. oktober 2011

Vil stanse norsk industrianlegg i vernet skog

Påtalemyndighetene i Brasil går rettens vei for å hindre at norske Subsea7 får bygge et industrianlegg i Pontal do Paraná sør i landet.

Det norske oljeserviceselskapet Subsea7 er et av av verdens største undervannsentreprenører, og selskapet har hatt stor suksess i Brasil gjennom mange år. Bare det siste året har Subsea7 sikret seg flere milliardkontrakter med den statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras, og i 2007 kjøpte Subsea7 ei 2600 hektar stor tomt i Pontal do Paraná, hvor selskapet ønsker å bygge en monteringsbase for rørledninger til bruk i oljeindustrien.

Men nå kan en føderal domstol stoppe selskapets planer. 17. september ba føderale og delstatlige påtalemyndigheter den føderale domstolen i Paranaguá om å sette ned foten og forhindre at Subsea7 oppfører det planlagte industrianlegget.

Les mer i Bistandsakutelt.

Publisert 12. oktober 2011

Foto: Denis Ferreira Netto/ SEMA-PR

NBCC-saker i juli og august

A Brazilian in Norway

“I’m even learning to enjoy the rain”, says Roberto Martins, administrative assistant of Rio-based Inventure Management, who chose to spend this year’s vacation in rainy Bergen. Les mer her.

Petrobras meets expectations

Estimates are exceeded as Petrobras announces a first half net income of solid 21.9 billion reais Monday, up 37 percent from last year. Les mer her.

Norskan celebrates new Petrobras contract

"A good relationship to Petrobras is vital to success in Brazil," says Norskan president Hans F. Ellingsen after winning the 25th Petrobras contract. Les mer her.

I frill fall

Prisen på klimakvoter er rekordlav. Det er billigere å forurense enn på lenge.

En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.

Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.

Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.

– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.

Les hele artikkelen på nettsida til Ny Tid.