BISTANDSAKTUELT: - De kaller oss "femi-nazier"

Brasils nye gubbe-regjering og gruppevoldtekten av en 16-åring har satt kvinnesak på kartet i Brasil. Hva skjer i landet som valgte sin første kvinnelige president i 2010?

Ana Clara Salles har malt reppene røde, mens venninnen Chloé Falcato bruker leppestiften til å tegne røde striper i kinnene. Ikke helt ulikt krigsmaling, og det er også krigserklæringer de to jentene skriver på plakatene de har med seg i demonstrasjonen for demokrati og kvinners rettigheter denne ettermiddagen i sentrum av Rio de Janeiro. 

– De kaller oss for femi-nazier, sier en provosert Ana Clara Salles til Bistandsaktuelt. 

– Det er en hersketeknikk som machosamfunnet bruker mot oss. Vi kan ikke tvitre om likestilling eller vise avsky mot voldtektskulturen på Facebook uten å bli kritisert for det, sier venninnene, som begge er 16 år gamle.

Voldtekt

Det var ei jente på deres alder som ble voldtatt av flere voksne menn i favelaen Morro do Barão, øst i Rio de Janeiro i mai. Hvert 11. minutt skjer det en voldtekt i Brasil, og bare ei av ti anmelder overgrepene de utsettes for. 16-åringen fra Morro do Barão hadde heller ikke tenkt å involvere politiet. Men så dukket filmsnutten av overgrepet opp på Twitter, og i flere dager raste saken i sosiale medier. Overgrepsvideoen spredde seg raskt og fikk et stort publikum. Lokalt politi reagerte først etter at internasjonale medier plukket opp den grove saken.

Det ble sagt at jenta var blitt voldtatt av 30 menn i et hus som kalles «slakteriet». At 16-åringen fortjente det og ville det selv. At hun var dopet. Politiet ble beskyldt for å latterliggjøre offeret. Den mannlige etterforskningslederen ble erstattet med en kvinne. 17. juni ble sju personer tiltalt i saken. Offeret har fått ny identitet og flyttet til en annen del av landet. Selv om det var i sosiale medier at voldtektsvideoen av den forsvarsløse 16-åringen ble spredd, og til tross for at det er utbredt praksis å dele til dels grovt pornografisk innhold med venner i Brasil, mener både Ana Clara og Chloé at sosiale medier er et viktig verktøy i kampen for større likestilling.

– Det er helt vanlig å legge skylden på offeret, ikke overgriperen. Hvis du skylder på han som gjorde det, blir du kalt femi-nazi. Men hvis jeg tar på meg en kort shorts når jeg skal ut, betyr ikke det at jeg gir menn lov til å klå på meg eller voldta meg. Dette skjer hver eneste dag, men det var nesten ingen som så noe problematisk ved det, sier de to jentene engasjert. 

Gubbevelde

Gruppevoldekten i Rio skjedde uka etter at Brasils første kvinnelige president ble tvunget til å gå av. Interrimpresidenten Michel Temer erstattet regjeringen til Dilma Rousseff med 24 hvite menn. 

Begge sakene sier mye om de tøffe kårene som feminisme og kvinnesak har i Brasil akkurat nå, mener flere av landets feminister. 

Les mer i Bistandsaktuelt 9. august 2016

NTB I PARALYMPICS 11. SEPTEMBER

BIRGIT SKARSTEIN: - Sleit seg inn til fjerdeplass

Birgit Skarstein hadde ikke marginene helt på sin side, og måtte ta til takke med en fjerdeplass i rofinalen i De paralympiske leker i Rio de Janeiro søndag.

Det var likevel en blid, men slite norsk roer som møtte pressen etter løpet. 

- Det var tøft, men det var verdt det harde arbeidet de siste fire årene. Jeg prøvde å konsentrere meg om meg selv, om å gjøre mitt eget løp og følge min egen plan. Jeg hadde troen hele tiden på at jeg kunne ta dem, men samtidig stivnet jeg veldig på oppløpet. De var hakket mer effektive enn meg i takene gjennom løpet, sier Birgit Skarstein.

Roeren, som er lam fra livet og ned, er kanskje den mest profilerte utøveren i den norske troppen i Paralympics, kjent fra TV og aktiv i samfunnsdebatten. Forventingene til henne var høye, men hun følte ikke at det ble lagt for stort ansvar på hennes skuldre.

- Jeg føler ikke at det er mye ansvar som hviler på meg, men føler at det er viktig det vi gjør. Det er viktig å vise hva paralympisk idrett er, og vise at dette er beintøft og at det meste er mulig hvis du jobber hardt for det. Det handler om å stå på hver eneste dag, og jeg er veldig glad for å få være en del av dette. Det er ikke tullball det vi holder på med, det er blodseriøst, veldig tøft, men også veldig viktig og det sier noe om hva som er mulig i livet, sier hun til NTB.

Hun takket rolandslaget for støtten, og sier at hun hadde hele laget med seg i båten i dag. Det er bare fire år siden Skarstein valgte å satse på roing, med mål om å nå Paralympics i Rio. Det har vært fire års hardt arbeid. 

- Jeg føler meg heldig som får lovtil å konkurrere i hele verden, får lov til å sette meg høye mål og jobbe for dem av hele mitt hjertet sammen med et fantastisk landslag. Det er veien som er målet, og det har absolutt ikke vært fire bortkastede år, men heller fire fantastiske år som legger grunnlaget for kanskje fire til, sier Skarstein til NTB.

Skarstein fikk allerede i første heat på fredag føle på den tøffe konkurransen. Hun fikk problemer med vinden ut fra start og klarte ikke å kvalifisere seg direkte til finalen. Lørdag gikk det langt bedre, og Birgit vant sitt oppsamlingsheat enkelt.

I et intervju med NTB før mesterskapet startet, sa Skarstein at nivået er høyt, men at en plass på pallen var innenfor rekkevidde.

Det er bare fire år siden Birgit Skarstein begynte med roing på toppnivå. I 2014 ble hun verdensmester i sin klasse, og i 2015 ble det bronsemedalje på levangerjenta.

GÅ HELT TIL TOPPS I RIO

Ingen grunn til å ligge på latsiden i OL- byen Rio de Janeiro.

Det er store muligheter for aktiv ferie i byen som arrangerer sommer-OL i august, og til fots kan prestere på toppnivå og sikre deg selfies fra samtlige av byens mest besøkte turistattraksjoner uten å måtte stå i lange køer. Likevel får du sett byen som om du hadde billetter på første rad. ABC Nyheter viser deg veien:

LES MER:

REISEREPORTASJE I ABC NYHETER 23. MAI 2016

SISTE STIKK

LITEN MYGG RYSTER STORT APPARAT

En liten mygg bidrar til økt fokus på brutte løfter i oppkjøringa til sommerens OL i Rio de Janeiro. - Hvis alle OL-midlene hadde vært brukt annerledes, ville det kanskje vært mindre mygg her i dag, sier gravide Marcelle.

«Alle har hatt zikafeber – Adriana, nabojenta som bor rett over oss, fetteren min. Jeg er redd. Ikke så mye for min egen del, men på grunn av babyen jeg har i magen,» sier Marcelle da Costa Vasconcelos til Ny Tid. I månedsskiftet april–mai venter hun sitt fjerde barn, en liten jente som skal hete Luisa.

«Jeg smører meg med myggmiddel hele tiden, sover under myggnett med ungene og forsøker å bruke lyse klær, fordi de sier at det tiltrekker seg mindre mygg,» forteller hun.

Marcelle bor i Parque Proletario de Bancários på øya Ilha do Governador inne i Guanabara-bukta. Da Rio de Janeiro i 2009 ble tildelt sommer-OL, lovet lokale myndigheter at 80 prosent av vannet i den tungt forurensede bukta skulle renses, og at kommunene rundt bukta kunne vente seg store utbedringer i vann- og kloakkanlegg. I fjor innrømmet Rios guvernør at det var et løfte de ikke ville klare å innfri. Delstaten anslår nå med at de vil ta 15–20 år å sanere bukta. I mange av Rios slumområder renner kloakken rett ut i gater og smug, og det gir perfekte forhold for myggen aedes aegypti, som legger sine egg og klekker sine larver i stillestående vannpytter. OL-året 2016 er også et svært godt myggår.

Les mer i Ny Tid 17.03.2016.

- Det er klart jeg er redd

Gravide Gabriela (28) frykter zika-viruset: – Anbefaler andre å vente med å få barn

RIO DE JANEIRO (VG) – Jeg har alltid myggmiddel med meg i vesken, sier Gabriela (28), som venter sitt første barn i juli.

Les mer i VG!

Norge vil ikke love Brasil mer skogpenger

I desember foretar Norge sin siste utbetaling til det brasilianske Amazonas-fondet. Det kan få konsekvenser for regnskogprogrammet, som hittil har fått 96 prosent av sine midler fra Norge. Den videre finansieringen av fondet er ikke klar.

Det var under sitt besøk i Brasil (fra 13.-18. september) at klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) kom med sin erklæring: Norge vil med årets utbetaling ha oppfylt løftet om å bidra med 1 milliard dollar - omlag 8,2 mrd. kroner - til fondet i tidsrommet 2008-2015.

Målet for reisen var å gjøre opp status for sju års samarbeid mellom Norge og Brasil. Så langt har Brasil investert i ulike skogtiltak til en verdi av 546 millioner dollar - omlag 4,4 mrd. kroner. Restbeløpet, ubrukte midler i fondet, skal Brasil tære på fram til 2019.  

Norge ønsker ifølge statsråden "å videreføre det bilaterale samarbeidet med Brasil", men Tine Sundtoft vil ikke konkretisere hva hun legger i dette, og vil heller ikke gi noen konkrete løfter om fortsatt støtte til Amazonasfondet.

- Det kan jeg ikke si noe om. Men vi er veldig fornøyd med det Brasil har gjort så langt, og at vi nå kan komme hit og avslutte et sjuårig samarbeid med Brasil, slik vi lovet i 2008, da Norge gav et løfte om inntil 6 milliarder norske kroner i støtte dersom Brasil leverte resultater. Når vi ser hva de har levert, en enorm avskogingsreduksjon de siste ti årene, så er det en glede å komme hit og fullføre dette løftet vi ga, sier Tine Sundtoft til Bistandsaktuelt.

Hun fastslår at Norge og Brasil nå avslutter første fase, men kan ikke si noe om veien videre annet enn at Norge er i en konstruktiv dialog med Brasil

Ny kurs

Mandag møtte Sundtoft Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira i Rio de Janeiro, sammen med direktør Luciano Coutinho i utviklingsbanken BNDES. Det er BNDES som forvalter de norske midlene og velger ut prosjektene som tildeles støtte.

I et møte med norsk og brasiliansk presse kalte Sundtoft Amazonasfondet for «en inspirasjonskilde for andre land», som viser at det er mulig å oppnå resultater på i global skala og samtidig opprettholde økonomisk vekst og utvikling i jordbruket. 

- Dette er et bidrag som har gitt fantastiske resultater, og Brasil har også holdt sin del av avtalen. Det gjør avtalen til noe unikt i internasjonalt klimasamarbeid og Norge er stolt av å samarbeide med Brasil, og vi ser også fram til videre samarabeid. Brasils prestasjoner har gitt store gevinster både for det globale klimaet, det biologiske mangfoldet og menneskene som bor i og utenfor Amazonas, sier Sundtoft.

Likevel setter Norge et foreløpig punktum, mens veien videre nå stakes ut. Det betyr ikke at Norge snur ryggen til Brasil.

- Nå er vi i ferd med å avslutte første fase, og har et ønske om å fortsette samarbeidet, men jeg kan ikke si noe annet enn at vi er i konstruktiv dialog med Brasil om veien videre. Vi er også spent på hvilke klimamål Brasil kommer til å forplikte seg til fram mot Paris-forhandlingene, og vil gjerne se nærmere på disse, sier Sundtoft.

Hun viste til at Norge for eksempel har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået.

-Våre to land har også et godt samarbeid om veien fram til forhandlingene i Paris, sier Sundtoft.

Les hele reportasjen i Bistandsaktuelt.

Saken ble også sitert av NTB og gjengitt i en rekke norske medier.

– Vi prøver å ikke få vann i munnen og vasker hendene godt når vi kommer på land

Om under ett år skal OL-seilerne konkurrere om gjeve medaljer i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. En norsk seiler ble alvorlig syk etter å ha deltatt i en konkurranse i bukta i 2014.

(RIO DE JANEIRO, BRASIL, ABC NYHETER) På tre uker skylte 120 tonn død fisk i land på strendene i Guanabara-bukta. Ekspertene i det offentlige miljørganet Inea i Rio de Janeiro fant aldri ut hva som forårsaket massedøden av fisk. Det kom i hvert fall aldri noen offsiell forklaring.

– Jeg har bodd her i 25 år og aldri sett noe lignende. Stanken var uutholdelig, sier Roberto Felipe da Silva, som driver med brettpadling på Pitangueras-stranden på Ilha do Governador.

– Noen ganger kommer det inn belter av rød, oljeaktig guffe her, og ingen vet hvor det kommer fra. Fisken fikk ikke puste, og svømte rundt og rundt i ring, med buken i været, delvis paralysert, før den til slutt døde. Dette er naturen som prøver å fortelle oss at noe er alvorlig galt, sier Roberto Felipe da Silva.

Ifølge Ineas analyser var det ingen giftige kjemikalier i vannet. Heller ingen farlige mikroalger. De skyldte på fiskere som dumpet død fisk, og lurte også på om vannet kunne være for varmt for akkurat denne fisken. Det var nemlig bare stamsilda i bukta som bukket under. Til slutt konkluderte organet med at «enhver konklusjon ikke vil være noe annet enn spekulasjoner», for vannet i bukta var det ingenting i veien med.

Det kan ha noe å gjøre med de 18.400 literne med husholdningskloakk som renner ut i Guanabara-bukta hvert eneste sekund, ifølge beregninger som organet CREA har gjort for avisa O Globo.

Les reportasjen i ABC Nyheter