Sponser avskoging

Utviklingsbanken som forvalter norske regnskogmillioner i Amazonas-fondet, legger samtidig til rette for avskoging i den brasilianske regnskogen. Det kommer frem i en rapport fra Brasils riksrevisjon.

Norge har så langt gitt 292 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og mens den brasilianske utviklingsbanken BNDES er satt til å fordele norske regnskogmidler til organisasjoner og enheter som jobber mot avskoging i Amazonas, er det avdekket at banken samtidig har gitt store lån til storfeindustri som har benyttet leverandører som har hugget regnskog.

"Det er avdekket at enkelte av kjøttprodusentene som fikk BNDES-støtte, kjøpte storfe fra gårder som har vært involvert i illegal avskoging", heter det i rapporten fra Brasils riksrevisjon, Tribunal de contas da unio (TCU), som ble offentliggjort i midten av oktober og fikk bred omtale i landets største aviser.

Banken har tilsammen lånt ut 3,4 milliarder reais, nærmere 12 milliarder norske kroner, til landbruksnæringen i Amazonas de siste fire årene, og i sin rapport skriver TCU at offentlig støtte til slik industri kan stimulere til og bidra til å legitimere ytterligere avskoging i regionen.

På kollisjonskurs
Brasils nyvalgte president Dilma Rousseff får også kritikk. Hun var Lulas stabssjef fra 2005 til 2010, og det var hennes departement, Casa Civil, som hadde ansvaret for å koordinere handlingsplaner og programmer i de øvrige departementene. Men selv om to av programmene så åpenbart var på kollisjonskurs, grep ikke Rousseff inn.

BNDES gikk til og med inn som aksjonær i enkelte kjøttprodusenter, som et ledd i arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største kjøtteksportør, skriver avisen Estado de São Paulo. Kampen mot avskoging har de siste årene hatt høy prioritet hos Lula, men arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største produsent av storfekjøtt, er ikke like godt kjent.

Advarer
Det norske miljøverndepartementet er kjent med saken og uttaler at på generelt grunnlag vil økt avskogning kunne få konsekvenser for framtidig støtte. Norge ønsker å støtte opp om Brasils arbeid for å redusere avskogingen, understrekes det.

-Det er i første rekke BNDES og brasilianske myndigheter som må forholde seg til denne kritikken, men dersom avskogningen igjen skulle gå opp, vil det kunne redusere grunnlaget for fremtidige norske bidrag, sier Hans Brattskar, leder for det norske klima- og skogprosjektet i Miljøverndepartementet.

Ingen i BNDES hadde på grunn av forberedelsene til klimaforhandlingene i Cancun anledning til å kommentere saken noe nærmere, men Sergio Weguelin, direktør for miljøavdelingen i banken, skriver i en epost at BNDES alltid har satt miljøhensyn høyt.

-Vi er i løpende kontakt med representanter for norske myndigheter, og har siden august hatt besøk av miljøkomiteen på Stortinget, representanter fra Norad, fra ambassaden og av konsulenter på oppdrag for den norske regjering. Vi er hele tiden i dialog om spørsmål som er relevante for begge parter, forsikrer Weguelin.

Krever avklaring
Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet, sier dette er forhold som miljøvernorganisasjoner i Brasil har kritisert i en årrekke.

-Det er veldig positivt at Brasils riksrevisjon påpeker disse åpenbare selvmotsigelsene. Spørsmålet nå er hva BNDES og brasilianske myndigheter vil gjøre med det? BNDES gjemmer seg ofte bak argumentet om at de bare er et instrument for regjeringen, og brasilianske myndigheter prioriterer rask, økonomisk vekst, om nødvendig på bekostning av miljøet. Dette gjelder ikke minst den nyvalgte presidenten Dilma Rousseff, sier han.

Norge er fortsatt det eneste landet som støtter det brasilianske Amazonas-fondet med midler, og fortsatt har bare ni prosjekter fått støtte.

Forutsetningen for støtten er at Brasil kan dokumentere at avskogingen går ned. Tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde i august, viste at avskogingen i Amazonas falt med 48 prosent det siste året, det vil si fra august 2009 til juli 2010, sammenlignet med samme periode året før.

29. november starter klimaforhandlingene i Cancun i Mexico, og Norge vil jobbe hardt for å få tiltak mot avskoging på plass selv om man ikke blir enige om en ny internasjonal klimaavtale.

-Det er ikke realistisk å forvente at en ny helhetlig, juridisk bindende klimaavtale kommer på plass i Cancun, og Norge prioriterer å få på plass elementer i et rammeverk for REDD+, sier Hans Brattskar.


DEN NORSKE SKOGSTØTTEN
* Det norske klima- og skogprosjektet ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007, og prosjektet inngår i klimaforliket, som ble inngått i Stortinget i januar 2008.
* Under sitt besøk i Brasil i 2008 lovet Jens Stoltenberg inntil 1 milliard dollar i støtte til Amazonas-fondet, som skal finansiere tiltak mot avskoging i Amazonas. Norge overførte første del av pengebidraget til Amazonas-fondet 25. mars ifjor. Norge støtter også tiltak i Indonesia, Guyana, Kongo-bassenget og Tanzania.
* Målet er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland.
* Et annet mål er å bidra til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale.
* Avskogingen i verden står alene for over 17 prosent av verdens samlede CO2-utslipp, mer enn alle verdens biler.
* 30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil.

REDD+
* Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
* Plusstegnet betyr at det også er en del av REDD å øke karbonholdet i eksisterende skoger, i tillegg til å redusere tapet av skog. Målet er å utvikle mekanismer for belønning av utviklingslandene som reduserer utslippene fra skogsektoren.

©Dagens Næringsliv 26.11.2010

Foto: Jefferson Rudy/MMA