torsdag 25. november 2010

Slaget om Rio



I dag står visst slaget om Rio.

Væpnende narkogjenger slår kraftig tilbake etter at politiet har presset dem ut av 13 slumområder og opprettet såkalte permanente pasifiserende politienheter (UPPs) i favelaene. De siste dagene har gjengene brent biler og busser. Politiet har bedt forsvaret om assistanse og tok seg i dag inni slummen Vila Cruzeiro med tanks.

Rundt 200 gjengmedlemmer klarte å rømme og har nå søkt tilflukt i nabo-slummen Complexo de Alemão. Over 30 personer skal være drept, melder lokale medier.

På en av bussene som ble totalskadd etter å ha blitt påtent nær Vila Cruzeiro onsdag, fant politiet en lapp der det sto: Med UPP blir det ikke OL.

Siden søndag kveld har gjengene tent på over 50 biler og et titalls busser.

Rios guvernør Sergio Cabral oppfordrer byens innbyggere til å fortsette som før: - Dette er narkobandenes siste krampetrekninger. De er desperate, sier han.

Det er imidlertid ingen tvil om at politiets pasifisering av favelaer sentralt i Rio (i turistbydelene Copacabana og Ipanema, der de rike og velstående bor) og i Tijuca, (bydelen som blant annet huser Maracanã, stadion der VM-finalen spilles om fire år), har gått overraskende greit.

Bare i den første favelaen Santa Marta møtte politiet noe motstand i 2008. Siden har narkogjengene stukket av før politiets elitestyrker har gått til aksjon.

Den siste favelaen som ble pasifisert var Morro dos Macacos (Apeberget) i bydelen Vila Isabel, der ungene mine for eksempel går i barnehage. I dag har det heldigvis vært stille i det området.

Og nå har det tydeligvis gått opp for narkogjengene at de er i ferd med å tape territorium, og i desperasjon har rivaliserende gjenger også gått sammen for å spre panikk i Rio.

Politiet i byen anslår at de væpnende sammenstøtene i slumområdet Complexo do Alemão vil pågå i noen dager. Inntil narkogjengene skjønner at de kjemper en kamp de ikke kan vinne.

Prisen kan bli høy, og tv-kanalene viser innbyggere i favelaene som vifter med hvite flagg i vinduene sine.

Men det er nok ingen vei tilbake.



(Arkivfoto: Runa Hestmann Tierno)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar