Et søksmål kan stanse byggingen av industrianlegget til Subsea7 i Sør-Brasil, og forsinkelser gjør at undervannsentreprenøren må finne en alternativ løsning for å levere rørledninger til Petrobras.
Kontrakten med Petrobras er den største Subsea7 noengang har inngått i Brasil, verdt én milliard dollar. Den omfatter utviklingen av dypvannsfeltene Guar og Lula i Santosbassenget utenfor kysten av Brasil. Subsea7s oppdrag for Petrobras inkluderer ingeniørtjenester, innkjøp, rørfabrikasjon, installasjon og klargjøring av forskjellige undervannssystemer.
Rørledninger til feltene skulle produseres ved et anlegg i Pontal do Paraná, og basen skulle etter planen bygges på ei tomt som Subsea7 kjøpte i 2007. Fire år senere er ikke byggingen kommet i gang, selv om nødvendige tillatelser nå er på plass. Årsaken er strid om hvem som skal utstede den endelige byggelisensen. 17. september ba påtalemyndigheten i delstaten en føderal domstol gripe inn.
- Det er for sent for oss å bruke basen i Pontal do Paran til leveringene til Guar nordøst og Lula-feltene, bekrefter styreleder Kristian Siem i Subsea7 overfor DN. Nå frykter han at det i verste fall kan ta år før det kommer en endelig avgjørelse.
Selskapet taper store summer på utsettelsene, men Siem vil ikke kommentere noe konkret beløp.
- Foreløpig var det bare denne Petrobras-kontrakten som skulle produseres her, men vi hadde basert oss på dette anlegget, og det er en stor kontrakt. Dette er en mangel på effektivitet i byråkratiet som koster nasjonen, Petrobras, oss og alle involverte meget store beløp. I verste fall kan man havne i en situasjon der en hel feltutbygging kan stoppe opp, sier Kristian Siem, som også er hovedaksjonær i Subsea7.
Alternativer
Forsinkelsene betyr at Subsea7 må finne et annet sted for å kunne levere det som inngår i kontrakten med Petrobras.
- Vi har en base lenger nord i landet, men det er heller ikke uten kostnader. Det er vedtatt på alle hold, ikke minst politisk, at presalt-feltene skal bygges ut, og oljeindustrien i området må ha en infrastruktur. Her er vi klare, og i startgropen med et prosjekt som er i samfunnets interesse, som vil skape arbeidsplasser og få betydelige ringvirkninger for aktivitetene i området, sier Siem.
Vernet regnskog
I et søksmål datert 17. september 2011, viser påtalemyndigheten til at det fins verneverdig og sårbar vegetasjon på tomta til Subsea7. I henhold til selskapets planer er det nødvendig å hugge 45 hektar skog, eller 3 prosent av området.
- Det er lovstridig og derfor uaktuelt å la Subsea7 bygge noen base her, sier påtaleadvokat Sergio Luiz Cordoni.
Dette tilbakeviser Subsea7, og Victor Bomfim, administrerende direktør for Subsea7 i Brasil, sier det har vært tømmerdrift i området tidligere. 97 prosent av tomta skal dessuten bevares og gjøres om til naturreservat.
- Det er selvsagt ikke snakk om at vi skal hugge regnskog i Brasil. Er man opptatt av CO2-utslipp, er det heller ikke gunstig å frakte rørledninger og annet utstyr på skip i flere døgn fra Nord-Brasil til Sør-Brasil. Subsea7 trenger en sveisehall, og et kilometer langt og noen meter bredt område til å strekke ut disse stålrørene. Dette er ikke noen inngripen i det økologiske naturlivet i området, sier Siem.
SUBSEA7 BRASIL
- Oljeserviceselskapet Subsea7 er en av verdens største undervannsentreprenører. Etablert i Brasil i 1972.
- Har det siste året sikret seg flere verdifulle kontrakter med det statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras. Den siste kontrakten, inngått i april i år, er verdt 1 milliard US dollar. En kontrakt fra januar er verdt 40 millioner US dollar.
- Kristian Siem er styreleder i Subsea7. Han er også største eier, med en aksjepost på 20,5 prosent.
© Dagens Næringsliv 25. oktober 2011
onsdag 26. oktober 2011
onsdag 19. oktober 2011
Vil stanse norsk industrianlegg i vernet skog
Påtalemyndighetene i Brasil går rettens vei for å hindre at norske Subsea7 får bygge et industrianlegg i Pontal do Paraná sør i landet.
Det norske oljeserviceselskapet Subsea7 er et av av verdens største undervannsentreprenører, og selskapet har hatt stor suksess i Brasil gjennom mange år. Bare det siste året har Subsea7 sikret seg flere milliardkontrakter med den statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras, og i 2007 kjøpte Subsea7 ei 2600 hektar stor tomt i Pontal do Paraná, hvor selskapet ønsker å bygge en monteringsbase for rørledninger til bruk i oljeindustrien.
Men nå kan en føderal domstol stoppe selskapets planer. 17. september ba føderale og delstatlige påtalemyndigheter den føderale domstolen i Paranaguá om å sette ned foten og forhindre at Subsea7 oppfører det planlagte industrianlegget.
Les mer i Bistandsakutelt.
Publisert 12. oktober 2011
Foto: Denis Ferreira Netto/ SEMA-PR
tirsdag 30. august 2011
NBCC-saker i juli og august
A Brazilian in Norway
“I’m even learning to enjoy the rain”, says Roberto Martins, administrative assistant of Rio-based Inventure Management, who chose to spend this year’s vacation in rainy Bergen. Les mer her.
Petrobras meets expectations
Estimates are exceeded as Petrobras announces a first half net income of solid 21.9 billion reais Monday, up 37 percent from last year. Les mer her.
Norskan celebrates new Petrobras contract
"A good relationship to Petrobras is vital to success in Brazil," says Norskan president Hans F. Ellingsen after winning the 25th Petrobras contract. Les mer her.
“I’m even learning to enjoy the rain”, says Roberto Martins, administrative assistant of Rio-based Inventure Management, who chose to spend this year’s vacation in rainy Bergen. Les mer her.
Petrobras meets expectations
Estimates are exceeded as Petrobras announces a first half net income of solid 21.9 billion reais Monday, up 37 percent from last year. Les mer her.
Norskan celebrates new Petrobras contract
"A good relationship to Petrobras is vital to success in Brazil," says Norskan president Hans F. Ellingsen after winning the 25th Petrobras contract. Les mer her.
I frill fall
Prisen på klimakvoter er rekordlav. Det er billigere å forurense enn på lenge.
En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.
Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.
Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.
– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.
Les hele artikkelen på nettsida til Ny Tid.
En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.
Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.
Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.
– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.
Les hele artikkelen på nettsida til Ny Tid.
lørdag 23. juli 2011
Strategi med slagside
I Brasil peker både forskere, næringsliv og organisasjoner på motsetninger i regjeringens ferske Brasil-strategi.
Hele fem statsråder var til stede da regjeringens Brasil-strategi ble lagt frem i Oslo 21. mars. Slike strategier finnes bare for Kina og India, og Brasil er den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Latin-Amerika.
Ser store muligheter
Men selv om strategien er pakket inn i flotte ord om positiv vekst og utvikling i begge land, er dettte utvilsomt en strategi for Norge og norsk vekst, og ikke så mye for Brasil.
Og enda mer for Norges handels- og næringsinteresser i Brasil.
Brasil er verdens sjuende største økonomi, og selv om norsk eksport til Brasil er i rask vekst, er brasiliansk eksport til Norge fortsatt størst. Det er Norge som er lillebroren, og Norge som har mest å vinne på et tettere samarbeid.
— At Norge lager en slik strategi, viser at Norge ser store muligheter i Brasil. Norge har vært igjennom det Brasil nå opplever på offshoresektoren for 20 år siden, og har også erfaringer som Brasil kan få stor nytte av, sier Johnar Olsen, som er president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, til Ny Tid.
Ubalansert
Miljø- og klimasamarbeid er riktignok også ett av hovedpunktene i strategien, og det er Norges støtte til det brasilianske Amazonas-fondet som er selve bærebjelken i samarbeidet mellom landene. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar til fondet fram til 2015. Pengene skal gå til tiltak mot avskoging i Amazonas.
Statistikk fra Norad viser også at Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i fjor. Det meste av dette var nettopp regnskogmidler. Organisasjonen Fase har nettopp fått tildelt 31 millioner kroner fra fondet, og organisasjonen fikk også midler fra Operasjon Dagsverk i 2010.
— Brasil-strategien er ganske god på miljø og klima, men det er en ubalanse mellom prioriteringene, mener Letícia Tura i Fase. Hun reagerer på at det brukes langt mer plass på næringslivsspørsmål (sju sider) enn på de andre punktene i strategien (tre-fire sider).
— Strategien er langt mer detaljert og gjennomarbeidet på dette punktet. Utfordringen blir å finne en balanse. Strategien inneholder heller ingenting om oppfølging og kontrollmekanismer, og den sier ingenting om hvordan frivillige organisasjoner kan involveres. Det er en svakhet, mener Tura.
Klimaparadokset
Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) går enda lengre, og mener strategien inneholder åpenbare motsetninger mellom næringsliv og miljøhensyn.
— Strategien klargjør hvilke interesser og mål som Norge har, men det er et paradoks at dere både vil prioritere utvikling av oljesektoren på den ene siden og samtidig jobbe for å redusere klimagassutslippene ved å redusere avskogingen, sier hun. ISA er en av Regnskogfondets nærmeste samar beidspartnere i Brasil.
— Det bekymrer oss også at Norge ønsker å fremme jordbruksmodellen som brukes i sentrale deler av Brasil, som er veldig konsentrerende og ekskluderende for andre land, i et sør-sør-perspektivt, sier Ramos til Ny Tid.
Også Tura advarer mot å bruke det som kalles den grønne revolusjonen i Brasil som utviklingsmodell for landbruk i afrikanske land.
Hjemme i Norge har Regnskogfondet gitt strategien karakteren 4+.
— Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Femmeren glipper fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset, og det er skuffende. Det står ingenting i strategien om at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil, skriver Brasil-koordinator Torkjell Leira i en analyse.
Under sitt besøk i Hydros bauksitt-gruve Paragominas i Nord-Brasil 31. mars forsøkte Erik Solheim å oppklare dette:
— Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det Brasil har klart, er det suverent viktigste som noe enkeltland har gjort for å redusere klimautslippene og for å ta vare på naturmangfoldet, sier Solheim.
Det er ikke sikkert at regjeringskollegene Trond Giske og Ola Borten Moe ville sagt det samme.
Høye forventninger
Ciro Torres er professor i etikk og samfunnsansvar ved PUC-universitetet i Rio de Janeiro, og han har fulgt norske bedrifter i Brasil gjennom flere år. Norsk næringsliv skal ha en føre var-tilnærming, heter det i strategien.
— Jeg håper de lever opp til det strategien sier om samfunnsansvar. Forventningene er skyhøye, særlig til Hydro som nettopp har kjøpt seg inn tungt i bauksitt, alumina- og aluminiumsproduksjon i Brasil. Strategien gir klare signaler, og kravene om samfunnsansvar veier tyngre når de inngår i en slik strategi. Nå må næringslivet vise at de tar ansvar, mener Torres.
Mer oppmerksomhet
Allerede i 2007 ble regjeringens Kina-strategi lagt frem, og i 2009 var turen kommet til India. Det er vanskelig å si noe om de konkrete resultatene, men strategier som dette gir en mulighet til å koordinere innsatsen og øke oppmerksomheten om Norge, mener NHO.
— Generelt ser vi på slike strategier som veldig positive fordi de bidrar til øke fokuset på de muligheter og utfordringer som ligger i disse markedene. Det gir anledning til å ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvilke rammebetingelser som næringslivet er avhengig av for å gjøre investeringer. I Brasil har Norge engasjert seg tungt i regnskogbeskyttelse, og det kan ha positive ringvirkninger for andre sektorer, fordi vi får mer omtale. Strategiene forplikter dessuten politisk, og det er naturlig at myndighetene følger opp ved å bevilge mer penger til for eksempel Innovasjon Norge og UDs uteapparat, sier Espen Søilen, som er direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi, til Ny Tid.
I Brasil vil næringslivet se at ord blir til handling.
— Strategien inneholder det vi mener er de mest sentrale punkter for næringslivssamarbeidet, men den er veldig generell, og det avgjørende er hva som kommer ut av disse strategiene i praksis. Hva har for eksempel skjedd i forholdet til Kina og India, spør Johnar Olsen i NBCC.
BRASIL-STRATEGIEN
Visjonen: Brasil og Norge skal utvikle et strategisk partnerskap på områder der vi mener å ha særskilt styrke og kompetanse å tilby hverandre, og der et samarbeid vil være gjensidig berikende og bidra til positiv vekst og utvikling i begge land. Samarbeidet skal ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom et nært samarbeid om internasjonale spørsmål skal Brasil og Norge i fellesskap bidra til å finne løsninger på globale utfordringer.
Den norske Brasil-strategien skal "styrke og videreutvikle kontakten innen fire hovedsatsingsområder ".
1) Næringslivssamarbeid, handel og investeringer
2) Klima, miljø og bærekraftig utvikling
3) Globale utfordringer
4) Kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling
Strategien om:
Merkevaren Norge: ”Noruega” skal være en merkevare det står respekt av, og norsk næringsliv i Brasil skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar.
Næringslivets samfunnsansvar: Det forventes at norsk næringsliv har en føre-vartilnærming. Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, også ha fokus på samfunnsansvar i leverandørkjeden
Om klima: Det norsk-brasilianske partnerskapet i kampen mot klimaendringene er et eksempel som det refereres til internasjonalt og som har bidratt til at avskoging har fått en fremtredende plass på den internasjonale miljødagsordenen.
Urbefolkningen: Styrking av urfolks rettigheter, særlig urfolks territorielle krav, har i Brasil en sterk kobling til bevaring av biodiversitet og skog. Urfolks tilgang til ressurser fra Amazonasfondet er derfor et spørsmål som må prioriteres.
Globale utfordringer: I likhet med Norge er Brasil en pådriver i arbeidet for å fremme den
internasjonale rettsordenen, fredelig løsning av konflikter, multilateralisme, bekjempelse av klimaendringer, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.
Les hele strategien her.
Kina-strategien: Lagt fram i 2007. Hovedsatsningsområder: Handel, menneskerettigheter, sosiale velferdsmodeller, internasjonalt samarbeid og miljø/klima. Forhandlingene om en handelsavtale lagt på is etter at Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.
India-strategien: Lagt frem i 2009. Hovedsatsningsområder: Miljø, energi og klima, forskning og høyere utdanning. India og Norge har inngått samarbeidsavtale om klima. India er et vktig land for Norges kjøp av klimakvoter.
(Skrevet i april 2011, ikke tidligere publisert)
Hele fem statsråder var til stede da regjeringens Brasil-strategi ble lagt frem i Oslo 21. mars. Slike strategier finnes bare for Kina og India, og Brasil er den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Latin-Amerika.
Ser store muligheter
Men selv om strategien er pakket inn i flotte ord om positiv vekst og utvikling i begge land, er dettte utvilsomt en strategi for Norge og norsk vekst, og ikke så mye for Brasil.
Og enda mer for Norges handels- og næringsinteresser i Brasil.
Brasil er verdens sjuende største økonomi, og selv om norsk eksport til Brasil er i rask vekst, er brasiliansk eksport til Norge fortsatt størst. Det er Norge som er lillebroren, og Norge som har mest å vinne på et tettere samarbeid.
— At Norge lager en slik strategi, viser at Norge ser store muligheter i Brasil. Norge har vært igjennom det Brasil nå opplever på offshoresektoren for 20 år siden, og har også erfaringer som Brasil kan få stor nytte av, sier Johnar Olsen, som er president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, til Ny Tid.
Ubalansert
Miljø- og klimasamarbeid er riktignok også ett av hovedpunktene i strategien, og det er Norges støtte til det brasilianske Amazonas-fondet som er selve bærebjelken i samarbeidet mellom landene. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar til fondet fram til 2015. Pengene skal gå til tiltak mot avskoging i Amazonas.
Statistikk fra Norad viser også at Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i fjor. Det meste av dette var nettopp regnskogmidler. Organisasjonen Fase har nettopp fått tildelt 31 millioner kroner fra fondet, og organisasjonen fikk også midler fra Operasjon Dagsverk i 2010.
— Brasil-strategien er ganske god på miljø og klima, men det er en ubalanse mellom prioriteringene, mener Letícia Tura i Fase. Hun reagerer på at det brukes langt mer plass på næringslivsspørsmål (sju sider) enn på de andre punktene i strategien (tre-fire sider).
— Strategien er langt mer detaljert og gjennomarbeidet på dette punktet. Utfordringen blir å finne en balanse. Strategien inneholder heller ingenting om oppfølging og kontrollmekanismer, og den sier ingenting om hvordan frivillige organisasjoner kan involveres. Det er en svakhet, mener Tura.
Klimaparadokset
Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) går enda lengre, og mener strategien inneholder åpenbare motsetninger mellom næringsliv og miljøhensyn.
— Strategien klargjør hvilke interesser og mål som Norge har, men det er et paradoks at dere både vil prioritere utvikling av oljesektoren på den ene siden og samtidig jobbe for å redusere klimagassutslippene ved å redusere avskogingen, sier hun. ISA er en av Regnskogfondets nærmeste samar beidspartnere i Brasil.
— Det bekymrer oss også at Norge ønsker å fremme jordbruksmodellen som brukes i sentrale deler av Brasil, som er veldig konsentrerende og ekskluderende for andre land, i et sør-sør-perspektivt, sier Ramos til Ny Tid.
Også Tura advarer mot å bruke det som kalles den grønne revolusjonen i Brasil som utviklingsmodell for landbruk i afrikanske land.
Hjemme i Norge har Regnskogfondet gitt strategien karakteren 4+.
— Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Femmeren glipper fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset, og det er skuffende. Det står ingenting i strategien om at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil, skriver Brasil-koordinator Torkjell Leira i en analyse.
Under sitt besøk i Hydros bauksitt-gruve Paragominas i Nord-Brasil 31. mars forsøkte Erik Solheim å oppklare dette:
— Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det Brasil har klart, er det suverent viktigste som noe enkeltland har gjort for å redusere klimautslippene og for å ta vare på naturmangfoldet, sier Solheim.
Det er ikke sikkert at regjeringskollegene Trond Giske og Ola Borten Moe ville sagt det samme.
Høye forventninger
Ciro Torres er professor i etikk og samfunnsansvar ved PUC-universitetet i Rio de Janeiro, og han har fulgt norske bedrifter i Brasil gjennom flere år. Norsk næringsliv skal ha en føre var-tilnærming, heter det i strategien.
— Jeg håper de lever opp til det strategien sier om samfunnsansvar. Forventningene er skyhøye, særlig til Hydro som nettopp har kjøpt seg inn tungt i bauksitt, alumina- og aluminiumsproduksjon i Brasil. Strategien gir klare signaler, og kravene om samfunnsansvar veier tyngre når de inngår i en slik strategi. Nå må næringslivet vise at de tar ansvar, mener Torres.
Mer oppmerksomhet
Allerede i 2007 ble regjeringens Kina-strategi lagt frem, og i 2009 var turen kommet til India. Det er vanskelig å si noe om de konkrete resultatene, men strategier som dette gir en mulighet til å koordinere innsatsen og øke oppmerksomheten om Norge, mener NHO.
— Generelt ser vi på slike strategier som veldig positive fordi de bidrar til øke fokuset på de muligheter og utfordringer som ligger i disse markedene. Det gir anledning til å ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvilke rammebetingelser som næringslivet er avhengig av for å gjøre investeringer. I Brasil har Norge engasjert seg tungt i regnskogbeskyttelse, og det kan ha positive ringvirkninger for andre sektorer, fordi vi får mer omtale. Strategiene forplikter dessuten politisk, og det er naturlig at myndighetene følger opp ved å bevilge mer penger til for eksempel Innovasjon Norge og UDs uteapparat, sier Espen Søilen, som er direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi, til Ny Tid.
I Brasil vil næringslivet se at ord blir til handling.
— Strategien inneholder det vi mener er de mest sentrale punkter for næringslivssamarbeidet, men den er veldig generell, og det avgjørende er hva som kommer ut av disse strategiene i praksis. Hva har for eksempel skjedd i forholdet til Kina og India, spør Johnar Olsen i NBCC.
BRASIL-STRATEGIEN
Visjonen: Brasil og Norge skal utvikle et strategisk partnerskap på områder der vi mener å ha særskilt styrke og kompetanse å tilby hverandre, og der et samarbeid vil være gjensidig berikende og bidra til positiv vekst og utvikling i begge land. Samarbeidet skal ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom et nært samarbeid om internasjonale spørsmål skal Brasil og Norge i fellesskap bidra til å finne løsninger på globale utfordringer.
Den norske Brasil-strategien skal "styrke og videreutvikle kontakten innen fire hovedsatsingsområder ".
1) Næringslivssamarbeid, handel og investeringer
2) Klima, miljø og bærekraftig utvikling
3) Globale utfordringer
4) Kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling
Strategien om:
Merkevaren Norge: ”Noruega” skal være en merkevare det står respekt av, og norsk næringsliv i Brasil skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar.
Næringslivets samfunnsansvar: Det forventes at norsk næringsliv har en føre-vartilnærming. Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, også ha fokus på samfunnsansvar i leverandørkjeden
Om klima: Det norsk-brasilianske partnerskapet i kampen mot klimaendringene er et eksempel som det refereres til internasjonalt og som har bidratt til at avskoging har fått en fremtredende plass på den internasjonale miljødagsordenen.
Urbefolkningen: Styrking av urfolks rettigheter, særlig urfolks territorielle krav, har i Brasil en sterk kobling til bevaring av biodiversitet og skog. Urfolks tilgang til ressurser fra Amazonasfondet er derfor et spørsmål som må prioriteres.
Globale utfordringer: I likhet med Norge er Brasil en pådriver i arbeidet for å fremme den
internasjonale rettsordenen, fredelig løsning av konflikter, multilateralisme, bekjempelse av klimaendringer, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.
Les hele strategien her.
Kina-strategien: Lagt fram i 2007. Hovedsatsningsområder: Handel, menneskerettigheter, sosiale velferdsmodeller, internasjonalt samarbeid og miljø/klima. Forhandlingene om en handelsavtale lagt på is etter at Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.
India-strategien: Lagt frem i 2009. Hovedsatsningsområder: Miljø, energi og klima, forskning og høyere utdanning. India og Norge har inngått samarbeidsavtale om klima. India er et vktig land for Norges kjøp av klimakvoter.
(Skrevet i april 2011, ikke tidligere publisert)
onsdag 25. mai 2011
-Ville ruvet på norsk sokkel
-Det er imponerende å se hvilken posisjon Statoil har klart å opparbeide seg, sa kronprins Haakon da han åpnet Peregrino-feltet i Brasil tirsdag.
(NTB): Ifølge Statoil ville Peregrino-utbyggingen i Campos-bassenget også ha ruvet på norsk sokkel, og det var en stolt og imponert kronprins som tirsdag fikk ta Statoils 365 meter lange produksjonsskip i nærmere øyesyn.
– Dette er en viktig milepæl, og det er imponerende å se hva Statoil har fått til. Det er helt på grensen til hva som er teknologisk mulig, og så mange brikker som skal passe sammen for å få dette flytende produksjons- og lagringsskipet i operasjon, sa kronprins Haakon under den offisielle markeringen av produksjonsstarten på feltet.
– Peregrino er et stort felt og produksjonen her er viktig for Brasil, og det er også viktig for hele Norge, som aktør gjennom Statoil, sa kronprins Haakon.
Les hele saken i dn.no.
fredag 20. mai 2011
Norge i grønt, gult og blått
Dette er din brasilianske oljeformue.
24. mai kommer både kronprins Haakon og olje- og energiminister Ola Borten Moe til Brasil for å overvære den formelle markeringen av produksjonsstarten på Peregrino-feltet utenfor kysten av Rio de Janeiro.
Store oljefunn de siste årene har fått Statoil til å betegne den brasilianske sokkelen som ”den nye nordsjøen”, og den brasilianske olje- og gassindustrien som en av verdens mest interessante.
- Med Peregrino-feltet i full drift blir Statoil den nest største operatøren i Brasil, og det gir oss en enestående mulighet til framtidig vekst i landet. Peregrino er et stort, ressursrikt felt som vil bidra betydelig både til Statoils og Brasils oljeproduksjon i mange år framover, sa Helge Lund i forbindelse med produksjonsstarten på feltet i begynnelsen av april.
Bare det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras er større enn Statoil i Brasil når produksjonen når full kapasitet på 100.000 fat ved utgangen av året.
Kan bli verdens største
Men gjennom Oljefondet har Norge en langt større oljeformue på havets bunn i Brasil, og oljekjempen Petrobras er også ”litt ditt”.
For ikke i noe annet land, av dem som betegnes som ”framvoksende økonomier”, har Statens Pensjonsfond Utland (SPU) investert mer i.
Les hele saken i ABC Nyheter.
(Foto: Statoil)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
