Økonomisk stagnasjon og en konservativ kongress kan gjøre
regnskogen til valgets store taper. Det jevneste valget siden
redemokratiseringen ga likevel Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (Pt)
fire nye år som Brasils president.
Da stemmene var talt opp søndag 26. oktober, hadde Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (PT) sikret seg
51,52 prosent av stemmene. PT går dermed inn i sin fjerde
strake periode i regjering, og i PT-leiren pustes det ut etter en
tøff valgkamp.
Valgkampinnspurten var preget av skittkasting, og det var utfordrer Aécio Neves fra partiet PSDB som fikk mest juling.
Neves fikk riktignok 48,48 prosent av stemmene. Ikke siden redemokratiseringen i 1989 har en president blitt valgt med så knapp margin. Men det er likevel fjerde presidentvalg på rad at PSDBs kandidater kommer til kort mot PT.
Dilma Rousseff er nødt til å forholde seg til en sterkere opposisjon de neste fire årene. Valget dreide også kongressen i en mer konservativ retning. PSDB er styrket, men til sammen 28 ulike partier er representert i den brasilianske kongressen.
Det blir altså ingen enkel kabal å legge for president Dilma Rousseff, og derfor snakket hun også om dialog og samling i sin seierstale etter at gjenvalget var et faktum.
Regnskogen taper
Olje fikk langt større plass i valgkampen enn regnskog og miljøproblematikk. På grunn av Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet er Brasil fortsatt det landet i verden som mottar mest norsk bistand.
Etter at sosialistpartiets presidentkandidat Eduardo omkom i en flystyrt 13. august, var tidligere miljøvernminister Marina Silva plutselig en aktuell kandidat for presidentembetet. Etter først å ha sett svært gode meningsmålinger, håpet mange at Silva kunne gjøre valget til et klimavalg. Da resultatene fra første valgrunde var klare 5. oktober, ble det klart at andre valgrunde ville ende som en duell mellom Dilma Rousseff og Aécio Neves.
Valgkampinnspurten var preget av skittkasting, og det var utfordrer Aécio Neves fra partiet PSDB som fikk mest juling.
Neves fikk riktignok 48,48 prosent av stemmene. Ikke siden redemokratiseringen i 1989 har en president blitt valgt med så knapp margin. Men det er likevel fjerde presidentvalg på rad at PSDBs kandidater kommer til kort mot PT.
Dilma Rousseff er nødt til å forholde seg til en sterkere opposisjon de neste fire årene. Valget dreide også kongressen i en mer konservativ retning. PSDB er styrket, men til sammen 28 ulike partier er representert i den brasilianske kongressen.
Det blir altså ingen enkel kabal å legge for president Dilma Rousseff, og derfor snakket hun også om dialog og samling i sin seierstale etter at gjenvalget var et faktum.
Regnskogen taper
Olje fikk langt større plass i valgkampen enn regnskog og miljøproblematikk. På grunn av Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet er Brasil fortsatt det landet i verden som mottar mest norsk bistand.
Etter at sosialistpartiets presidentkandidat Eduardo omkom i en flystyrt 13. august, var tidligere miljøvernminister Marina Silva plutselig en aktuell kandidat for presidentembetet. Etter først å ha sett svært gode meningsmålinger, håpet mange at Silva kunne gjøre valget til et klimavalg. Da resultatene fra første valgrunde var klare 5. oktober, ble det klart at andre valgrunde ville ende som en duell mellom Dilma Rousseff og Aécio Neves.
Ferske tall fra den brasilianske organisasjonen Imazon viser nå at avskogingen i Brasil skal ha steget med
svimlende 290 prosent i september måned. De siste offisielle tallene, som ble sluppet 10. september, viste at
avskogingen økte med 29 prosent i fjor.12 dager før valget bestemte president Dilma seg riktignok for å opprette
sju nye naturreservater, og ifølge organisasjonen Instituto Sociambiental, som blant annet samarbeider tett med
norske Regnskogfondet, var det et forsøk på å blidgjøre miljøvernere på oppløpssiden og trekke til seg noen av
de velgerne som stemte på Marina Silva i første valgomgang.
Men statsviter Ricardo Ismael, ved det katolske universitetet i Rio de Janeiro (PUC-RIO), advarer mot å ha høye forventinger til Dilmas grønne ambisjoner de neste fire årene.
- Avskoging var ikke et tema under valgkampen. Dilmas rådgivere klarte effektivt å fjerne temaet fra agendaen, og i første valgomgang var bakgrunnen at Dilma ikke ville gi Marina mulighet til å vise seg fram og derfor tok fra henne alle muligheter til å diskutere klima. Dilma kom heller aldri med noen løfter på dette området, sier Ismael til Ny Tid.
Storavisa Folha de Sao Paulo meldte 23. oktober at Dilma Rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas.
Norsk oljeskuffelse
Petrobras-aksjen falt også etter valget med 12 prosent på børsen i Sao Paulo, og det ble ikke gjort noen forsøk på å skjule skuffelsen i det norske forretningsmiljøet i Brasil, som morgenen etter valget var samlet til lunsj med Tore Ulstein, Kristin Skogen Lund og hele NHOs toppledelse i Rio de Janeiro.
En av gjestene var Suzana Sandoval Barros. Hun leder selskapet Palfinger Dreggen, som tidligere var en del av Bergen Group. Den norskbrasilianske kranprodusenten trekkes ofte fram som eksempel til etterfølgelse blant norske selskaper i Brasil. Siden 2009 har norske selskaper investert nesten 20 milliarder dollar i Brasil, og norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.
Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som «den nye Nordsjøen». I praksis betyr det at oljealderen bare så vidt er i gang i Brasil.
- I dag er jeg trist. Nå har jeg ingen forhåpninger om bedringer for vår sektor.
Personlig synes jeg verken Dilma eller Aécio er fullt ut egnet til å styre Brasil, men med Aécio Neves tror jeg det ville ha blitt bedringer på sikt, sier Barros til Ny Tid.
- Brasil er inne en vanskelig periode, og Aécio hadde vært bedre egnet til å få oss ut av denne vanskelige situasjonen som PT har fått oss opp i, forklarer hun.
Spinndoktorer og ryktespredning
Barros mener at ryktespredning og manipulering fikk for stor plass i valgkampen. Aécio Neves ble åpenbart hardt rammet av rykteflommen om avskaffelsen av PTs flaggskip «Bolsa Familia».
- Jeg ønsker ikke å dømme noen, men jeg tror mangelen på utdanning, mangelen på korrekt informasjon og manipulering av informasjon bidro til at valgresultatet ble som det ble, sier Barros.
Ricardo Ismael sier at ryktespredning også ble effektivt brukt for å ramme Marina Silva i f ø r s t e valgrunde. PT hevdet at Marina Silva av miljøhensyn ikke aktet utvinne de gigantiske oljereservene som er funnet på brasiliansk sokkel de siste årene. Silva ble dermed nødt til å bruke masse tid på å tilbakevise dette i stedet for å snakke om egne hjertesaker.
Uforutsigbare rammevilkår og mangelen på kvalifisert arbeidskraft er utfordringer som norske aktører i det brasilianske markedet ofte peker på.
Dilma Rousseff har sagt at hun vil øremerke deler av oljeinntektene til utdanning, og det å hente opp den verdifulle oljen er derfor en prioritet.
Men statsviter Ricardo Ismael, ved det katolske universitetet i Rio de Janeiro (PUC-RIO), advarer mot å ha høye forventinger til Dilmas grønne ambisjoner de neste fire årene.
- Avskoging var ikke et tema under valgkampen. Dilmas rådgivere klarte effektivt å fjerne temaet fra agendaen, og i første valgomgang var bakgrunnen at Dilma ikke ville gi Marina mulighet til å vise seg fram og derfor tok fra henne alle muligheter til å diskutere klima. Dilma kom heller aldri med noen løfter på dette området, sier Ismael til Ny Tid.
Storavisa Folha de Sao Paulo meldte 23. oktober at Dilma Rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas.
Norsk oljeskuffelse
Petrobras-aksjen falt også etter valget med 12 prosent på børsen i Sao Paulo, og det ble ikke gjort noen forsøk på å skjule skuffelsen i det norske forretningsmiljøet i Brasil, som morgenen etter valget var samlet til lunsj med Tore Ulstein, Kristin Skogen Lund og hele NHOs toppledelse i Rio de Janeiro.
En av gjestene var Suzana Sandoval Barros. Hun leder selskapet Palfinger Dreggen, som tidligere var en del av Bergen Group. Den norskbrasilianske kranprodusenten trekkes ofte fram som eksempel til etterfølgelse blant norske selskaper i Brasil. Siden 2009 har norske selskaper investert nesten 20 milliarder dollar i Brasil, og norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.
Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som «den nye Nordsjøen». I praksis betyr det at oljealderen bare så vidt er i gang i Brasil.
- I dag er jeg trist. Nå har jeg ingen forhåpninger om bedringer for vår sektor.
Personlig synes jeg verken Dilma eller Aécio er fullt ut egnet til å styre Brasil, men med Aécio Neves tror jeg det ville ha blitt bedringer på sikt, sier Barros til Ny Tid.
- Brasil er inne en vanskelig periode, og Aécio hadde vært bedre egnet til å få oss ut av denne vanskelige situasjonen som PT har fått oss opp i, forklarer hun.
Spinndoktorer og ryktespredning
Barros mener at ryktespredning og manipulering fikk for stor plass i valgkampen. Aécio Neves ble åpenbart hardt rammet av rykteflommen om avskaffelsen av PTs flaggskip «Bolsa Familia».
- Jeg ønsker ikke å dømme noen, men jeg tror mangelen på utdanning, mangelen på korrekt informasjon og manipulering av informasjon bidro til at valgresultatet ble som det ble, sier Barros.
Ricardo Ismael sier at ryktespredning også ble effektivt brukt for å ramme Marina Silva i f ø r s t e valgrunde. PT hevdet at Marina Silva av miljøhensyn ikke aktet utvinne de gigantiske oljereservene som er funnet på brasiliansk sokkel de siste årene. Silva ble dermed nødt til å bruke masse tid på å tilbakevise dette i stedet for å snakke om egne hjertesaker.
Uforutsigbare rammevilkår og mangelen på kvalifisert arbeidskraft er utfordringer som norske aktører i det brasilianske markedet ofte peker på.
Dilma Rousseff har sagt at hun vil øremerke deler av oljeinntektene til utdanning, og det å hente opp den verdifulle oljen er derfor en prioritet.
Ifølge statsviter Ricardo Ismael var både regjeringsmaskineriet og dyktige politiske spinndoktorer viktige i
arbeidet med å tippe resultatet i Dilmas favør. Men det er også et faktum at mange har fått det bedre med PT i
regjering.
- I Brasil har det alltid vært en stor fordel å kunne bruke regjeringsmaskineriet i en valgkamp. I tillegg vinner hun takket være de sosiale programmene som ble innført under Lula og som Dilma har videreført, sier Ismael til Ny Tid.
- Frykt for å miste trygdeordningene gjorde at mange stemte på Dilma, og det ble satt ut rykter om at opposisjonene ville fjerne disse programmene, noe Aécio Neves avviste gang på gang. Men det var også mange som gav sin stemme til Dilma som en anerkjennelse av det PT har gjort i regjering på dette området, sier han.
En økonomisk snuoperasjon bør stå øverst på presidentens prioriteringsliste når hun går inn i sitt andre mandat, mener Ricardo Ismael. Røde tall preget Sao Paulobørsen mandag, og den brasilianske valutaen real sank i verdi.
- Presidenten er nødt til å endre sin økonomiske politikk drastisk og sette inn tiltak for å stimulere til økonomisk vekst.Hvis ikke, vil det gå utover arbeidsmarkedet og ramme velgerne på en helt annen måte enn stagnasjonen har gjort til nå. I tillegg er det klart at hun må bedre det offentlige skole- og helsetilbudet.Infrastrukturen i landet vårt har også store mangler. I tillegg må hun håndtere krisen i Petrobras, sier Ismael.
Oljebomkjøpet
Den såkalte Pasadenasaken kunne ha blitt skandalen som senket Dilma. Slik gikk det ikke, men krisen i det statlige oljeselskapet Petrobras vil likevel prege Dilmas andre mandat. Pasadenasaken er et svært dårlig kjøp som Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 millioner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner.
Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klausuler i kontrakten tapte Petrobras og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet. Hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere 12. juli 2012 sprakk saken i brasilianske medier, og både riksrevisjonen og påtalemyndighetene innledet etterforskning av kjøpet. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har avdekket omfattende hvitvasking, korrupsjon og store underslag i Petrobras. Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.
I valgkampen i 2009 ble hun lansert som den tøffe og dyktige administratoren som skulle fylle Lulas sko. Riktignok var hun ikke like karismatisk som Lula, men det var Lulas politikk hun skulle føre. Nå har dette imaget fått dype riper i lakken.
I etterforskningen har det også kommet fram at tre politiske partier, blant annet regjeringspartiet PT, skal ha fått store summer for å holde tett om hva som foregikk i Petrobras. Både Dilma og Lula har blitt anklaget for at de visste hva som foregikk. Presidenten i Senatet, presidenten i Representantens hus og 30 andre politikere skal også ha vært kjent med og hatt økonomiske fordeler av opplegget.
Finansmarkedet reagerte negativt på gjenvalget. Stemningen i brasilianske medier er avventende. I sosiale medier er det de misfornøyde som roper høyest denne første uka etter valget. Ifølge Ricardo Ismael kjenner vi fortsatt ikke omfanget av krisen i Petrobras, og derfor heller ikke hvilke politiske konsekvenser den til slutt vil få.
- Det har aldri vært så alvorlig, og Dilma vant på tross av dette. Enorme summer har blitt stjålet fra selskapet og dette er hovedgrunnen til at mange av dem som valgte å gi Dilma og PT en sjanse ved tidligere valg, nå snur ryggen til henne og til partiet, sier Ricardo Ismael.
- I Brasil har det alltid vært en stor fordel å kunne bruke regjeringsmaskineriet i en valgkamp. I tillegg vinner hun takket være de sosiale programmene som ble innført under Lula og som Dilma har videreført, sier Ismael til Ny Tid.
- Frykt for å miste trygdeordningene gjorde at mange stemte på Dilma, og det ble satt ut rykter om at opposisjonene ville fjerne disse programmene, noe Aécio Neves avviste gang på gang. Men det var også mange som gav sin stemme til Dilma som en anerkjennelse av det PT har gjort i regjering på dette området, sier han.
En økonomisk snuoperasjon bør stå øverst på presidentens prioriteringsliste når hun går inn i sitt andre mandat, mener Ricardo Ismael. Røde tall preget Sao Paulobørsen mandag, og den brasilianske valutaen real sank i verdi.
- Presidenten er nødt til å endre sin økonomiske politikk drastisk og sette inn tiltak for å stimulere til økonomisk vekst.Hvis ikke, vil det gå utover arbeidsmarkedet og ramme velgerne på en helt annen måte enn stagnasjonen har gjort til nå. I tillegg er det klart at hun må bedre det offentlige skole- og helsetilbudet.Infrastrukturen i landet vårt har også store mangler. I tillegg må hun håndtere krisen i Petrobras, sier Ismael.
Oljebomkjøpet
Den såkalte Pasadenasaken kunne ha blitt skandalen som senket Dilma. Slik gikk det ikke, men krisen i det statlige oljeselskapet Petrobras vil likevel prege Dilmas andre mandat. Pasadenasaken er et svært dårlig kjøp som Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 millioner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner.
Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klausuler i kontrakten tapte Petrobras og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet. Hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere 12. juli 2012 sprakk saken i brasilianske medier, og både riksrevisjonen og påtalemyndighetene innledet etterforskning av kjøpet. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har avdekket omfattende hvitvasking, korrupsjon og store underslag i Petrobras. Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.
I valgkampen i 2009 ble hun lansert som den tøffe og dyktige administratoren som skulle fylle Lulas sko. Riktignok var hun ikke like karismatisk som Lula, men det var Lulas politikk hun skulle føre. Nå har dette imaget fått dype riper i lakken.
I etterforskningen har det også kommet fram at tre politiske partier, blant annet regjeringspartiet PT, skal ha fått store summer for å holde tett om hva som foregikk i Petrobras. Både Dilma og Lula har blitt anklaget for at de visste hva som foregikk. Presidenten i Senatet, presidenten i Representantens hus og 30 andre politikere skal også ha vært kjent med og hatt økonomiske fordeler av opplegget.
Finansmarkedet reagerte negativt på gjenvalget. Stemningen i brasilianske medier er avventende. I sosiale medier er det de misfornøyde som roper høyest denne første uka etter valget. Ifølge Ricardo Ismael kjenner vi fortsatt ikke omfanget av krisen i Petrobras, og derfor heller ikke hvilke politiske konsekvenser den til slutt vil få.
- Det har aldri vært så alvorlig, og Dilma vant på tross av dette. Enorme summer har blitt stjålet fra selskapet og dette er hovedgrunnen til at mange av dem som valgte å gi Dilma og PT en sjanse ved tidligere valg, nå snur ryggen til henne og til partiet, sier Ricardo Ismael.
RØDE TALL I AMAZONAS
■ Mens valgkampen var på sitt heteste, gikk det også hett for seg i Amazonas. tall for september, utarbeidet av instituttet imazon, viser at avskogingen denne måneden steg med 290 prosent, sammenlignet med samme måned året før.
■ De siste offisielle tallene viser også røde tall. i siste «skogår», fra august 2012 til juli 2013, økte avskogingen med 29 prosent, ifølge tall fra inPe.
■ Storavisa Folha de sao Paulo meldte 23. oktober at president dilma rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas. tallene oppdateres vanligvis hver tredje måned.
■ Norge har så langt gitt 4,55 milliarder kroner til brasil for den reduserte avskogingen i perioden 2008-2013.
■ Det brasilianske Amazonasfondet har deretter støttet 63 prosjekter med drøye 2,5 milliarder norske kroner. det
aller meste av dette kommer fra norge.
■ Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned.
Ny Tid 7. november 2014
■ Mens valgkampen var på sitt heteste, gikk det også hett for seg i Amazonas. tall for september, utarbeidet av instituttet imazon, viser at avskogingen denne måneden steg med 290 prosent, sammenlignet med samme måned året før.
■ De siste offisielle tallene viser også røde tall. i siste «skogår», fra august 2012 til juli 2013, økte avskogingen med 29 prosent, ifølge tall fra inPe.
■ Storavisa Folha de sao Paulo meldte 23. oktober at president dilma rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas. tallene oppdateres vanligvis hver tredje måned.
■ Norge har så langt gitt 4,55 milliarder kroner til brasil for den reduserte avskogingen i perioden 2008-2013.
■ Det brasilianske Amazonasfondet har deretter støttet 63 prosjekter med drøye 2,5 milliarder norske kroner. det
aller meste av dette kommer fra norge.
■ Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned.
Ny Tid 7. november 2014
