Kø av skogpenge-søkere

Amazonas-fondet vil skynde seg før København-møtet

BRASILIA (b-a): Før København-forhandlingene skal fem-seks regnskogprosjekter i Amazonas trolig ha fått grønt lys for norsk støtte.

Mange har vært kritiske til at det har tatt så lang tid å få Amazonasfondet
operativt, og da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøkte
Brasil i midten av november, var det fortsatt ingen som hadde sett noen praktiske resultater av de norske midlene. Norge overførte sitt første bidrag på 123 millioner norske kroner allerede i mars, men de står fortsatt urørt på en konto i utviklingsbanken BNDES, som administrerer fondet.




Kapasitet. Men da direktør Sergio Weguelin i miljøavdelingen i BNDES gjorde opp status for Solheim på et møte i Brasília 12. november, forsikret han at nå er det like før
– Forhåpentligvis har vi godkjent fem-seks prosjekter før klimaforhandlingene
i København, slik at vi kan legge frem en foreløpig evaluering der. Fondets suksess avhenger av at vi får satt opp et nettverk av gode prosjekter, sier Weguelin.



Utviklingsbanken har brukt mye tid på å diskutere med søkerne hvordan prosjektene deres best kan gjennomføres. – Mange søkere har ikke rutiner og prosedyrer for å styre store pengesummer, men det går heller på søkernes kapasitet til å administrere prosjektene enn for
eksempel frykten for korrupsjon, sier miljødirektøren.



Sytti søkere. Til sammen har det kommet inn 70 søknader til Amazonas-fondet, men 25 av disse ble avvist umiddelbart fordi de ikke tilfredstilte kravene. Resten er til vurdering. 60 prosent av forslagene kommer fra delstaten Pará, 19 prosent fra Mato Grosso og 14 prosent fra Amazonas.





Til sammen inngår ni delstater i den brasilianske Amazonas-regionen.



Selv om BNDES foreløpig ikke ønsker å offentliggjøre hvilke prosjekter det dreier seg om, er det tre prosjekter som utmerker seg og som trolig blir blant de første som mottar norske midler.



Det første er en frivillig organisasjon/ institusjon som driver aktiviteter i delstatene Mato Grosso og Pará. Prosjektet har søkt om 16 millioner reais fra Amazonas-fondet, og skal kartlegge eiendomsrettslige forhold, drive overvåking og informasjonsvirksomhet. Målet med prosjektet
er å bedre miljøforvaltningen i delstat og kommune og mobilisere jordeiere til å utvikle miljøprofiler.


Trebriketter. Den andre søknaden som trolig vil bli godkjent, kommer fra kommunen Tailândia i delstaten Pará. Kommunen har søkt om 2,6 millioner reais til å beplante avskogede
områder, styrke kommunens miljøavdeling, og legge til rette for produksjonen av trebriketter fra avfallet fra tømmerdrift i kommunen. Den tredje søknaden kommer fra en organisasjon i delstaten Amazonas, som har søkt om 18,8 millioner reais i støtte fra fondet. Disse skal ifølge søknaden brukes til å finansere bærekraftige produksjonsteknikker og vil komme 10.000 familier til gode. Søkeren håper dette skal bidra til redusert avskoging og bedre levekår for familiene ved å tilby alternative inntektskilder.



Utstillingsvinduer. Miljøvernminister Carlos Minc har bekreftet at dette delstatsprogrammet fra Amazonas er blant de første prosjektene som slipper gjennom nåløyet.
Han har også avslørt at de offentlige organene INPE (Nasjonalt institutt for romforskning), Det nasjonale instituttet for forskning i Amazonas (INPA), Emilio Goeldi-museet i Pará og Chico Mendes-instituttet for bevaring av biologisk mangfold, vil være blant de første prosjektene
som får støtte.



– Alle disse er veldig gode prosjekter, og de blir utstillingsvinduer slik at vi kan få flere givere på banen, sa ministeren allerede i juli.



Alene som giverland. Norge er fortsatt det eneste landet som har lovet pengestøtte til Amazonasfondet, men ifølge BNDES ligger det an til at Tyskland signerer en avtale med fondet innen utgangen av året.


– Vi er i dialog med flere potensielle giverland, men hvis vi sier hvilke land vi snakker med, så legger vi press på dem dersom det kommer ut, sier Weguelin.



Seniorrådgiver Inger G. Næss i regjeringens klima- og skogprosjekt ser ikke på det som noen grunn til bekymring at Norge er det eneste landet som har gått inn i fondet.
– Dette er en helt ny måte å tenke på, og mange har nok ønsket å se hvordan den norske modellen fungerer først, sier Næss.
Hun er tilfreds med arbeidet utviklingsbanken BNDES har lagt ned i utvelgelsen av prosjekter.
– Vi må være realistiske og innse at noe kommer til å mislykkes, men den sjansen må vi ta. Hele denne prosessen har tatt tid fordi det er nødvendig å sikre at vi har alle mekanismer på plass slik at pengene blir forvaltet på en skikkelig måte. Men det er en balanse mellom det å sikre gode rammevillkår og samtidig få ting til å skje fort, for vi er alle utålmodige, sier Næss.



Rekord. Da Erik Solheim møtte Minc i Brasília i november, kunne sistnevnte også avsløre at avskogingen i Brasil det siste året er den laveste på 21 år. Fra august 2008 til juli 2009 ble det avskoget 7008 km2, mot 12911 km2 året før. Det betyr at Brasil holder sin del av avtalen, som
innebærer at Brasil må dokumentere redusert avskoging før de får penger fra Norge.



Under møtet med Weguelin fikk Solheim et diplom fra BNDES som viser at det første norske bidraget på 123 millioner kroner tilsvarer en reduksjon i utslipp på drøye fire millioner tonn CO2. De pengene Norge ikke betalte ut i år, overføres tilneste år.

Publisert i Bistandsaktuelt nr 9/2009

Kaster inn håndkledet

Nå vil heller ikke Brasil tallfeste mål for utslippsreduksjoner i forkant av klimaforhandlingene i København.

RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Det er ventet at Brasil vil få en sentral rolle under forhandlingene i København i desember. Brasil er et foregangsland i bruken av fornybar energi, og får over 90 prosent av sin elektrisitet fra vannkraft. I tillegg har brasilianerne vist både initiativ og innsatsvilje til å få bukt med den ulovlige avskogingen i landet. Hugging og brenning av regnskogen står alene for 17 prosent av verdens Co2-utslipp, og Brasil har fram til 2020 lovet å redusere avskogingen sin med hele 80 prosent.

Men nå kan indre stridigheter i regjeringen føre til at miljøambisjonene tones ned, og må vike for andre hensyn.


Ingen nye løfter
Drakampen mellom ministrene pågikk fortsatt da president Luís Inácio Lula da Silva i forrige uke gjorde det klart at Brasil ikke kommer til å ha med seg tallfestede mål for utslippsreduksjoner til forhandlingsbordet i København. Lulas uttalse betyr at Brasil ikke vil forplikte seg til noe mer enn det som allerede er blitt lovet om avskoging, og det har blitt møtt med skuffelse både nasjonalt og internasjonalt.

- Konkrete tall fra Brasil vil avhenge av en interasjonal avtale om forpliktende reduksjoner for hele det internasjonale samfunnet, og her vil Brasil bidra til å komme i mål, uttalte Lula 5. november, ifølge avisen Estado de São Paulo.

Det er et stort nederlag for Brasils miljøvernminister Carlos Minc, som ønsker at Brasil skal forplikte seg til reduksjon på 40 prosent. Det betyr også at Lula mener argumentene fra stabssjef Dilma Rousseff veier tyngre på vektskåla.

Rousseff er Lulas kronprinsesse og nærmeste medarbeider, og stiller som kandidat for Lulas arbeiderparti PT ved presidentvalget neste år. Dessuten er det hun som leder den brasilianske delegasjonen i København i desember.

Rousseff har gått imot tallfesting av mål for utslippsreduksjoner fordi hun frykter det kan gå på bekostning av landets økonomiske utvikling. Hun har uttalt at hun er imot å legge ”urealistiske tall” på bordet, og vil definere mål, men ingen forpliktelser i forslaget som Brasil tar med seg til klimaforhandlingene.

- Vi kan ha tall som interne parametre, men trenger ikke presentere det som et brasiliansk initiativ under forhandlingene, sier hun ifølge avisen O Globo

- Har bare én planet
Miljøvernminister Carlos Minc fastholder at Brasil reiser til København med ambisiøse forslag i bagasjen, men har ikke fått støtte fra andre regjeringsmedlemmer. Minc ønsker at Brasil skal forplikte seg til 35-40 prosent reduksjoner i utlippene av drivhusgasser, og mens Mincs beregninger tar høyde for en økonomisk vekst på 4 prosent, har Rousseff krevd at beregningene må ta høyde for inntil 6 prosent vekst i årene som kommer. Det har fått Minc til å kalle Dilma Rousseffs tall for ”svært usannsynlige”.

Ifølge Mincs regnestykke skal 20 prosent av reduksjonen i Co2-utslipp komme fra redusert avskoging, mens de øvrige 20 prosentene skal komme som følge av tiltak i landbruk, ståindustrien og energisektoren.

- Dette dreier seg om planeten vår, og vi har bare én, har den frittalende ministeren uttalt.

Vil vente på Kina og India
Det har ikke gjort saken lettere for Minc at heller ikke Lulas utenriksminister Celso Amorim vil at Brasil skal forplikte seg til å redusere sine Co2-utslipp. Siden Brasil ikke inngår i gruppen av industriland som er nevnt i Vedlegg én i Kyoto-protokollen, er ikke Brasil forpliktet til det, sier han.

Ifølge Utenriksdepartementet vil det kunne svekke Brasil i forhandlingene dersom de legger frem et konkret tall i forkant. Amorim vil heller ikke legge seg ut med allierte som India og Kina, som ikke akter å definere mål i forkant av København-forhandlingene.

Likevel fastholder Amorim og Rousseff at den brasilianske delegasjonen reiser til København for å vise verden at ”Brasil gjør hjemmeleksa si når det kommer til reduksjon i utslippene av Co2, og har nok å vise til for å kunne kreve at andre land høyner innsatsen.”

Lula har også kritisert EUs mål om 20 prosent reduksjon og betegnet det som utilstrekkelig.

- Svekker Brasil
Adriana Ramos i Instituto Socioambiental, som blant annet samarbeider med norske Regnskogfondet, er likevel skuffet over sin egen regjering.

- Dette er verre enn bare Dilmas seier over Minc. Dette svekker uten tvil Brasil, og vi er dessverre pessimister i forkant av København-forhandlingene. Vi håper at Norge kommer til å spille en hovedrolle i København, men slik vi ser det, er Brasil i ferd med å la denne sjansen gå fra seg, sier Adriana Ramos i Instituto Socioambiental i Brasília.

Også FN etterlyser en mer offensiv holdning fra Brasil.

- Jeg er veldig spent på hva Brasil akter å gjøre med sine økende CO2-utslipp, og håper det er mulig å enes om et tall før København, sa FNs klimasjef Yvo de Boer under de forberedende klimamøtene i Barcelona i november.

- God politikk
Konflikten mellom ministrene har fått stor medieoppmerksomhet de siste ukene.

- Dilmas holdning lammer oss. Landet har alt å vinne på å ha ambisiøse mål, fordi det er god politikk å iverksette de tiltakene som gjør at vi når målene. Dette er ikke forpliktelser overfor resten av verden, det er noe som først kommer oss selv til gode, og som i tillegg vil bidra globalt, skriver kommentator Miriam Leitão i storavisen O Globo.

Det vil også gi Brasil en sterkere forhandlingsposisjon, mener hun.

- Med ambisøse mål vil Brasil befeste seg i den lederrollen som vi fortjener, og vi bør ikke utnytte smutthull som åpner for at vi ikke gjør noe. Brasil kan lede prosessen som skal forme framtida, skriver Leitão.



HVA HAR LANDENE LOVET:

Norge: 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå fram til 2020
Brasil: Redusere avskoging med 80 prosent fram til 2020, ingen mål for utslippsreduksjoner
EU: 20 prosent reduksjon fram til 2030, åpner for en reduksjon på 30 prosent hvis andre land gjør det samme
USA: Foreløpig ingen tallfestede mål. Avhenger av behandlingen av den nye miljøloven i Kongressen. Et forslag om en reduksjon på 17 prosent fra 2005-nivå fram til 2020 har vært diskutert. Ifølge Greenpeace tilsvarer det 0 prosent reduksjon fra 1990-nivå
Kina: Har interne mål, men vil neppe presentere tallfestede mål i København. Kommer trolig til å kreve 40 prosent reduksjon fra industrilandeneIndia: Vil i likhet med Kina heller ikke forplikte seg til reduksjoner, fordi de mener industrilandene må gå foran.



Sto på trykk i Ny Tid 13. november 2009

- Ikke mulig uten Norge

Ikke én norsk krone er brukt på regnskogvern i Amazonas, men likvel er det med Norges hjelp at avskogingen i Brasil faller.

(Foto: MMA/Jefferson Rudy)

BRASÍLIA, (Ny Tid): Det sa Brasils miljøvernminister Carlos Minc da han kunngjorde at avskogingen fra august i fjor til juli i år er den laveste på 21 år. Det ble avskoget 7008 kvadratkilometer regnskog i denne perioden, mot 12911 kvadratkilometer året før, og nedgangen på hele 45 prosent er et resultat som Brasil har oppnådd uten å bruke pengene som Norge har overført til det brasilianske Amazonas-fondet.

Allerede for 2008 bevilget Norge 100 millioner kroner til fondet, og i 2009 ble det satt av ytterligere 600 millioner til den brasilianske skogsatsningen. Men foreløpig er bare 123 millioner kroner faktisk overført til Brasil, og det skjedde i mars i år. Åtte måneder senere står pengene fortsatt urørt på en konto i utviklingsbanken BNDES, fordi ingen prosjekter så langt er godkjent av banken.

Skaper forventninger
Likevel mener miljøvernminister Carlos Minc at Norge har bidratt til å redusere avskogingen i Amazonas det året som har gått siden Jens Stoltenberg i september i fjor lovet inntil 1 milliard amerikanske dollar til vern av regnskogen i Amazonas fram til 2015.

- Støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Amazonas-fondet har mottatt forslag og søknader fra mange kommuner i Amazonas, særlig dem der avskogingen er høyest, og vi har forklart dem at de bare kan få tilgang til midlene i fondet dersom de reduserer avskogingen sin. Så selv om få midler er tatt i bruk, så har Norge bidratt til dette tallet, sa Minc under lunsjen han hadde med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i midten av november. Den norske statsråden tonet ned Norges rolle i sin kommentar.

- Det har vært en litt nedtrykt stemning før København, men disse gledelige tallene fra Brasil vil gi oss et dytt i riktig retning. Den norske delen av det dere har oppnådd er veldig liten, men det er positivt at norske løfter skaper forventninger om at det nå vil være lønnsomt å redusere avskogingen, sa Erik Solheim til Minc.

Klare før København
Ifølge BNDES, som forvalter Amazonas-fondet, vil fem-seks prosjekter få fondets godkjenning før klimaforhandlingene i København. Her akter Brasil å presentere fondet som vellykket brasiliansk avskogingspolitikk.

- Fondets suksess avhenger av å få til et nettverk av gode prosjekter, og vi evaluerer søknadene svært nøye, forklarer direktør Sergio Weguelin i miljøavdelingen i BNDES.

De 123 millionene som Norge har overført i 2009 vil bli brukt som startkapital for å få disse første prosjektene i gang. Resten av det som var lovet for inneværende år vil bli overført til neste år, og BNDES vil fremover kunne be Norge om mer penger to ganger årlig.

Den kraftige reduksjonen i avskogingen som Brasil offentliggjorde forrige uke, legger også veien åpen for mer norsk støtte, i og med at samarbeidet mellom de to landene fungerer slik at Brasil hele tiden må dokumentere redusert avskoging før de kan be om penger.

Inger G. Næss, som er seniorrådgiver i Miljøverndepartementet og jobber med regjeringens klima- og skogprosjekt., mener det er betryggende at Brasil legger ned så mye arbeid i utvelgelsen av prosjekter.

- Absolutt. Skal slike prosjekter lykkes over tid, så må de være skikkelig lokalt forankret. Dette har tatt tid fordi det er nødvendig å sikre at vi har alle mekanismer på plass som kan sikre at pengene blir forvaltet på en skikkelig måte, sier Næss.

I medvind
Nå er det også klart at Carlos Minc trakk det lengste strået i kampen om utslippsmålene Brasil tar med seg til København, et politisk bikkjeslagsmål som Ny Tid omtalte i forrige nummer.

Brasil har satt seg såkalte ”frivillige utslippsmål” som innebærer at Brasil skal redusere Co2-utslippene med mellom 36,1 til 38,9 prosent i forhold til forventede utslipp i 2020 dersom ingenting ble gjort. Minst 20 prosent av dette skal komme fra redusert avskoging, og Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020.

Utslippsmålene tar høyde for en økonomisk vekst på 4-6 prosent, og ordet frivillig er trolig tatt med som et kompromiss med stabssjef Dilma Rousseff, som absolutt ikke ønsker at Brasil skal ta på seg internasjonale forpliktelser i saken. Kritikere har dessuten pekt på at Brasil ikke siden 1994 har offentliggjort tall på sine Co2-utslipp, og at det derfor er meget vanskelig å finne ut hva utslippene i 2020 ville blitt, dersom man ikke vet hva utslippene er i dag.

Dilma Rousseff skal lede Brasils delegasjon i København, og hun var med president Luis Inácio Lula da Silva til Paris for å møte Frankrikes president forrige helg. Etter møtet kunngjorde Lula og Nicolas Sarkozy at Brasil og Frankrike kommer til å legge frem et felles forslag under forhandlingene i København.

De kritiserte også USA og Kina for passivitet i klimaspørsmålet.

- Vi krever ikke det umulige, men må gjøre det fornuftige i denne saken. Vi aner et forsøk på å danne et slags G2 der disse to landene skal finne en løsning som passer dem uten å bekymre seg over det ansvaret de har overfor resten av menneskeheten, uttalte Lula, ifølge avisen O Globo.
- USA og Kina må våge mer, sa Sarkozy, som mener Brasil er det eneste utviklingslandet som har skjønt alvoret i klima-saken.

Lula sa også at han planlegger å ringe til USAs president Barack Obama for å gi ham den samme beskjeden direkte.

Saken sto på trykk i Ny Tid 20. november 2009

Arven etter en miljøhelt

Gummitapperne i Xapuri helt vest i Brasil driver regnskogbeskyttelse etter Chico Mendes’ idealer.

XAPURI, BRASIL (Ny Tid): I dag brukes Mendes idealer som mal på god skogforvaltning, men i 1988 kostet de ham livet.

- Det var her i denne lille hytta at kampen for regnskogen startet, og jeg er dypt rørt av å være her, sier Erik Solheim. Han står på historisk grunn i Xapuri, hjembyen til den legendariske regnskogsaktivisten Chico Mendes. I dag er Xapuri en søvnig, liten småby, men i 1988 gikk det hett for seg i disse traktene.

Om kvelden den 22. desember 1988 ble Chico Mendes skutt ned og drept i sitt eget hjem i Xapuri, og det var et skudd som gav gjenlyd i hele verden.

”Først trodde jeg at jeg kjempet for å redde gummitrærne, så trodde jeg at jeg kjempet for å redde Amazonas. Nå innser jeg at jeg kjemper for menneskeheten.”

(Chico Mendes)

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ba derfor spesielt om å få se den lille, blåmalte hytta der Chico Mendes bodde de to siste årene av sitt liv, og han legger ikke skjul på at Mendes er et stort forbilde.

- Drapet på Chico Mendes gjorde at kampen for regnskogen fikk internasjonal oppmerksomhet, og han var en type historisk skikkelse som forandret verden, mener Solheim.

Kampen for gummitrærne
For drapsmannen og storbonden Darly Alves klarte på ingen måte å kneble Mendes. Alves ville rydde gummitre-området Seringal Cachoeira utenfor Xapuri for både trær og folk, og gjøre det om til beitemark. Chico Mendes klarte å mobilisere gummitapperne og stoppe avskogingen. Alves svarte med å true Mendes på livet, og derfor var to sikkerhetsvakter fra det militære politiet i Xapuri blitt satt til å passe på ham. Mendes og politimennene satt og spilte domino denne desemberkvelden for snart 21 år siden, men de to kunne ikke gjøre noe for å forhindre drapet.

Mens lokale myndigheter og autoritetspersoner på midten av 1980-tallet likestilte avskoging med modernisering og mente at Chico Mendes var en urostifter, førte drapet til at motstanden mot kvegbøndenes framferd økte. I 1990 ble det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet sør i delstaten Acre opprettet, akkurat slik Mendes hadde kjempet for.

Drøm som ble virkelig
Seringal Cachoeira er en del av dette reservatet, og delstaten Acre bruker ofte gummitapper-kolonien som utstillingsvindu når de skal vise frem vellykket regnskogforvaltning.

Det bor 86 familier i Seringal Cachoeira i dag og mange av dem er slektninger av Chico Mendes.

- Det var drømmen hans å bo i skogen og samtidig ta vare skogen slik vi gjør nå, sier Mendes-fetterne Duda og Sebastião. De har bodd i Seringal Cachoeira siden de var smågutter, og tok del i motstandskampen som Chico ledet. Før de kom hit, bodde de i en annen seringal, det vil si et annet område der det fins rikelig med gummitrær, der gummitappere har slått seg ned.

- Hvis Chico hadde vært i live i dag hadde han smilt fra øre til øre. Chico fikk oss til å forstå hvorfor skogen er så viktig og vi forsto at den var verdt å kjempe for. Kvegbøndene ville ha oss bort, men kampen for regnskogen er et spørsmål og liv og død, sier de to.

Lars Løvold i Regnskogfondet forteller at Mendes hadde en væremåte og et vesen som fenget og gjorde at folk hørte på ham og lot seg engasjere.

- Han er den første som klarte å gjøre en lokal kamp for å bevare skogen til et nasjonalt og et internasjonalt spørsmål. Han var en fattig gummitapper som vokste opp i utkanten av Brasil i ei fattig hytte, og som da kvegbøndene kom til delstaten og begynte å hugge skogen for å lage beitemark, så var det han som mobiliserte de andre gummitapperne til forsvar av regnskogen. Han hadde en mildhet og en styrke som gjorde at han fikk enorm innflytelse både i denne delstaten og etterhvert i hele Brasil, sier Løvold.

15 liter om dagen
16 prosent av innbyggerne i delstaten Acre er gummitappere, akkurat som Duda, Sebastião og Nilson Mendes, en annen fetter av Chico, som var Erik Solheims guide da han besøkte Seringal Cachoeira.

- Gummitapping er en god og bærekraftig løsning fra skogen. I tillegg dyrker vi acaí, Brasil-nøtter og driver tømmerdrift her i Seringal Cachoeira, og siden 1999 har vi hatt en bærekraftig forvaltningsplan for området, forteller Nilson Mendes.

En gummitapper tilbake legger nærmere 15 kilometer og tapper rundt 150 gummitrær hver dag, forklarte Nilson Mendes.

- Først bruker han omlag fire timer på å kutte trærne, slik at rågummien blir stående å renne. Deretter bruker han ytterligere fire timer på å samle inn rågummien. På en dag tapper han rundt 15 liter eller 7,5 kilo latex.

Gummitapperne får 5 reais (drøye 15 kroner) per liter latex, takket være en avtale som innebærer at delstaten subsidierer literprisen, den såkalte Chico Mendes-loven. Dette gjøres for å sikre gummitapperne skal sitte igjen med mer.

- Hvis folk i skogen har inntekt, vil de ikke tillate at skogen hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere, sier Nilton Cosson Mota, som er delstatsdirektør for bærekraftig jordbruk i Acre.

Både verne og utvikle
I dag er det mange av Chico Mendes meningsfeller som styrer Acre. Arbeiderpartiet PT har sittet med makten i flere perioder, og delstaten har kommet langt i sitt arbeid med å forebygge og redusere avskoging. Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging.

12 prosent av delstaten er allerede avskoget, men siden 2005 har avskogingen gått kraftig ned, sier Eufran Amaral, som er delstatsdirektør for miljøsaker.

- Det er småbønder som står for det meste av den avskogingen som fortsatt finner sted, og vi må se på hva vi kan gjøre for å effektivisere og øke produktiviteten til disse bøndene, uten at de trenger å avskoge nye områder. Dette er en kamp som begynte med Chico Mendes, og den går ut på å la skogen få stå og samtidig garantere livskvaliteten for dem som bor her, sier Amaral.

Dette er også det politiske mottoet til Acre-senator Marina Silva, som har videreført Chico Mendes sin kamp i inn- og utland, og som i 2009 fikk Sofieprisen for sin innsats.

- Et godt eksempel
Miljø- og utviklingsministeren var imponert over det han fikk se i Acre, og han ser for seg at dette er prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler. Norge fremhever REDD-programmet (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) som et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale i København.
- Nøkkelen ligger å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim.

HVEM VAR CHICO MENDES?

Brasiliansk gummitapper, fagforeningsmann og miljøaktivist som kjempet mot avskogingen i Amazonas. Grunnla det nasjonale gummitapper-forbundet, og engasjerte seg i lokalpolitikken gjennom arbeiderpartiet PT. Mendes jobbet for å skape reservater i skogen som skulle drives etter bærekraftige idealer av dem som bodde der, av gummitappere og småbønder. Han mente at utvikling og skogvern måtte gå hånd i hånd, men forkastet marxistiske ideer til fordel for miljøvern som fokus for sitt fagforeningsarbeid.

Reiste mye både innenlands og utenlands. I 1987 reiste han blant annet til Punjab i India for å overbevise den inter-amerikanske utviklingsbanken om at veiprosjektene deres i regionen ville få katastrofale følger for lokalbefolkningen, dersom prosjektet ikke tok høyde for hvordan skogen i området skulle bevares. Mendes klarte å få prosjektet utsatt og re-forhandlet og fikk stor internasjonal anerkjennelse for dette.

Hjemme i Acre hadde han mange fiender, og han ble drept av kvegbonden Darly Alves 22. desember 1988. Alves ville avskoge et område som Mendes jobbet for å verne. Drapet skapte internasjonale overskrifter, og var blant annet forsideoppslag i New York Times. Dette skjedde midt i den verste jappe-tida hjemme i Norge, og regnskog var ikke noe tema som ble diskutert i lunsjpausa.

Også en av Mendes’ mentor i kampen mot avskogingen, Wilson Pinheiro, ble drept av meningsmotstandere i 1980. Han ledet fagforeningen i nabobyen Brasileia, og sammen tok de i bruk nye, ikke voldelige metoder i sin motstandskamp. De lenket seg blant annet til trær for å hindre at de ble hugget ned. Likevel ble de to kanskje de første i verden som måtte bøte med livet for miljøet.

Reportasjen sto på trykk i Ny Tid 20. november 2009

På flukt fra norske myndigheter

Julia har gått under jorden i Brasil for å forhindre at sønnene hennes blir tvangssendt til Norge.

RIO DE JANEIRO/OSLO (VG): De siste måneden har Julia og de to sønnene på sju og ni levd på flukt i sitt eget land. På få måneder har lokalt politi, fulgt av representanter fra det norske konsulatet i Rio de Janeiro forsøkt å hente guttene to ganger.

Norske myndigheter krever guttene utlevert. I Norge er faren tilkjent foreldreretten, og en føderal rettsinstans i Brasil har etterkommet kravet om utlevering, mens en lokal domstol har gitt kvinnen foreldreretten til sønnene.

- Det falt meg aldri inn at jeg kunne tape denne saken i retten i Norge. I den perioden jeg var i Norge fra mai 2005 til oktober 2006 opplevde jeg at situasjonen bare ble verre og verre for meg. Det hjalp ikke hvor mye jeg anstrengte meg og prøvde å opptre korrekt. Det er en fortvilet situasjon. Vi kan ikke leve sånn, sier Julia.

(utdrag)

Saken sto på trykk i VG 14. november 2009

Slik kan kondomer redde regnskogen

Kondomproduksjonen på en liten fabrikk i Acre, helt vest i Brasil, sørger for at tusenvis av hektar regnskog får stå i fred.

XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): På kondomfabrikken Natex i Xapuri får uttrykket ”Fuck for forest” faktisk mening.

Fabrikken produserer 100 millioner kondomer i året, og er den eneste i verden som bruker 100 prosent naturgummi, altså gummi som tappes fra trær ute i regnskogen. Denne uken fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim en innføring i den grønne og skogvennlige kondomproduksjonen under sitt besøk i Xapuri.

- Skogvoktere
Fabrikken har vært i drift siden 2007, og den ble bygget etter et initiativ fra delstatsmyndighetene, som ønsket å bedre forholdene for gummitappere i regionen ved å gi dem et gunstigere marked for rågummi. På denne måten håper myndighetene å insentivere gummitapperne til å bli boende i skogen og fortsette denne bærekraftige utnyttelsen av skogens ressurser. For gummitapperne er trærne mer verdt om de får stå.

- Gummitapperne får fem reais (drøye 15 kroner, red. anm.) per liter latex, og hvis folk i skogen har inntekt, vil de ikke tillate at skogen hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere, sier delstatsdirektøren for bærekraftig jordbruk i Acre, Nilton Cosson Mota, til ABC Nyheter.

I dag lever 365 familier seg av å tappe gummi og levere til fabrikken. Målet er å komme opp i 700 familier. Ifølge fabrikksjef Jeova Alves trenger kondomfabrikken 500.000 liter naturgummi i året.

- Dette er familier som bor spredt i skogen her i Xapuri-regionen, og veldig store områder av skogen vernes takket være produksjonen her. Bare i Chico Mendes-reservatet er på nærmere én million hektar, og i tillegg fins det flere andre gummitre-områder, såkalte seringais, i regionen, sier Mota.

Alternativ sysselsetting
Erik Solheim mener at Acre har truffet blink med regnskog-satsningen sin. Ved å bruke lokale råvarer kan kondomer være med på å redde regnskogen.

- Poenget med regnskogprogrammene er å skaffe alternativ sysselsetting sånn at folk som lever i skogen, kan tjene penger på ikke å ødelegge den. Det viser seg at bærekraftig bruk av regnskog er vel så effektivt som rent vern, så hvis gummitapperne kan tappe naturens ressurser og skape arbeidsplasser til kvinnene sine her på fabrikken, så er ingenting bedre. Da skaper du hundrevis av arbeidsplasser uten å ødelegge skogen i det hele tatt, og det er ideelt, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Under omvisningen på fabrikken fikk statsråden blant annet se de omfattende kvalitetskontrollene kondomene utsettes for.

- Kondomene sjekkes for hull, og de blir blåst opp til de rommer 44 liter luft, mens kravet er 18 liter før de sprekker, forklarte direktør Dirlei Bersch.


Deles ut gratis
Når kondomene er emballert i grønn plast, pakkes de i esker som hver rommer 144 kondomer. - 144 fordi det er antallet seksuelle relasjoner brasilianere ifølge statistikken har per år, forklarer Alves.

Ingen av Natex-kondomene blir lagt ut for salg. I stsedet går hele produksjonen til brasilianske helsemyndigheter som distribuerer dem gratis. Men ifølge fabrikksjef Jeova Alves klarer Natex bare å dekke 10 prosent av det behovet myndighetene har, og derfor mener han det bør bygges mange flere kondomfabrikker i Amazonas.

Kondomene deles ut på helsestasjoner, men også under store kulturarrangementer, som for eksempel under karnevalet i Rio de Janeiro.

Et hett møte med det motsatte kjønn i Brasil kan med andre ord bidra til at trærne i Amazonas for stå i fred.

Reportasjen ble publisert i ABC Nyheter 14. november 2009

Skyhøye forventninger til Norge

Miljøpionerer og klima-solidariske partnere. Det mangler ikke på lovord, men Erik Solheim tror Norge vil innfri i København.

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Under sitt besøk i Brasil onsdag og torsdag fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mye heder for det engasjementet Norge har vist for miljøet og mot avskoging, og det er liten tvil om at det ventes mye av Norge i klimaforhandlingene i København i desember.

Erik Solheim ser likevel ingen grunn til å få lampefeber. Norges innsats for regnskogen og for å få på plass REDD-programmet vil gi Norge en sterkere forhandlingsposisjon, tror Solheim.

- Norge er et lite land, men vi har mye større innflytelse enn andre små land, fordi vi har valgt å konsentrere oss om enkelte områder - som avskoging, karbonfangst og lagring, skipsfart og finansieringstiltak, sier Solheim.

Torsdag møtte han Brasils miljøvernminister Carlos Minc, og Minc var bare én av mange som nærmest rant over av klima-ros i går. Den brasilianske miljøvernministeren tror Norge vil få en helt avgjørende rolle under forhandlingene i København i desember.

- Den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel. Norge støtter viktige initiativer både i Brasil og i andre land, og i tillegg har Norge satt seg et ambisiøst mål for egne utslippsreduksjoner, et mål som er høyere enn det EU vil forplikte seg til, sier Minc.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Avskogingen stuper i Brasil

På bare ett år har Brasil klart å redusere avskogingen i Amazonas med hele 45 prosent.

(Foto: Jefferson Rudy/MMA)

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Det kunngjorde Brasils miljøvernminister Carlos Minc under lunsjen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim torsdag, og Solheim fikk den gode nyheten før Brasils president Luis Inácio Lula da Silva. Etter lunsjen med Solheim reiste Minc rett i møte med Lula.

- Avskogingen i Amazonas det siste året er den laveste siden vi begynte å måle avskoging i 1988, og den er 45 prosent lavere enn i fjor, forteller Carlos Minc. Mens det ble avskoget 12.911 kvadratkilometer regnskog i 2008 (august 2007-juli 2008), er tallet for inneværende år på 7008 kvadratkilometer.

- Dette er tallet jeg skal informere Lula om etterpå, og det viser at vi nesten har halvert avskogingen det siste året, og støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Vi er derfor svært takknemlige overfor Norge og landets innbyggere, sier Carlos Minc.

Norge har så langt gått inn med 123 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og forpliktet seg til å nye overføringer i framtida dersom avskogingen fortsetter å falle.

- Vi har forklart kommunene i Amazonas at de bare kan få midler fra dersom de reduserer avskogingen sin, og det har hjulpet veldig for å komme fram til dette tallet. Dessuten er det mye mer effektivt enn politiaksjoner og brutal kontrollvirksomhet, sier Minc.

Den frittalende ministeren skryter av det norske miljøengasjementet.

- Vi er ekstremt takknemlige for den økologiske solidariteten som det norske folk viser. Norge er et godt eksempel på hvordan man kan hjelpe sitt eget land og samtidig hjelpe Amazonas og hele planeten, sier Minc.

Erik Solheim var strålende fornøyd med resultatene Minc la frem torsdag.

- Vi er utrolig imponert over dette, og den norske delen av dette er veldig liten. Dette er enormt viktig for hele kloden, og det er særlig viktig at det skjer bare én måned før klimaforhandlingene i København, sier Solheim.

Minc sier selv at han er optimist med tanke på København, og han håper å smitte andre med sin optimisme.

- Vi har bare en planet og må være ambisiøse i våre mål. Men handlinger er sterkere enn ord, og den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel, og innfri forventningene, sier Minc.

Torsdag møtte Solheim også utenriksminister Celso Amorim i Brasília. Onsdag var Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, der han fikk se en rekke eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen.

Saken ble publisert i ABC Nyheter den 12. november 2009, og nettstedet var først ute med denne nyheten i Norge.

Møtte REDD-skepsis i Brasil

Brasil er bekymret for at REDD-midler skal havne i lomma på dem som tidligere har vært regnskogens største syndere.

(Foto: Val Fernandes/FEM)

XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): Denne uken besøkte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia.

Xapuri er hjembyen til regnskogaktivisten Chico Mendes, som for 21 år siden måtte bøte med livet for sitt miljøengasjement og som siden gav kampen for regnskogen internasjonale dimensjoner. I Xapuri fins det også prosjekter som drives i tråd med Chico Mendes’ ideer, den typen prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler, hvis det går slik Erik Solheim og norske myndigheter ønsker.

Siden Jens Stoltenberg presenterte programmet for FNs hovedforsamling i New York i september, har REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) vært Norges hjertesak. Norge fullfinansierte oppstarten av REDD med 200 millioner kroner, og programmet fremheves som ”et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale”.

I Xapuri fikk Erik Solheim se flere eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen og de ressursene som fins der:

Kondomfabrikken Natex som produserer 100 millioner kondomer i året - av gummi fra vilttvoksende gummitrær, en gulvfabrikk som produserer milljøgodkjente tregulv og bosettinger der innbyggerne dyrker frukt og driver bærekraftig jordbruk.

- Jeg er veldig imponert over det jeg har sett, og over den helhetlige planen for provinsen. Avskogingen i Acre er også redusert kraftig de siste årene, og det viser at det virker. Jeg tror at Acre nå er et eksempel på hva Brasil og andre regnskogland kan gjøre, sier Erik Solheim.

- Det er nettopp denne typen tiltak som vil kunne nyte godt av REDD-midler, fortsetter han.

- Essensen i det er å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Belønne synderne
Men under de forberedende klimamøtene i Bangkok tidligere i høst uttrykte den brasilianske delegasjonen bekymring over formuleringene i REDD-programmet, fordi de kan innebære at REDD-midler vil kunne brukes til å belønne dem som historisk sett har avskoget mest, og altså havne i lomma på skogens største synderne. Luis Meneses er konsulent for delstatsmyndighetene i Acre, i arbeidet med å utvikle Redd-planer for delstaten. Acre ønsker ikke å bruke Redd-midler til å betale for det han kaller miljøtjenester.

- Frykten er at REDD-midler skal brukes til å betale dem som alltid har tjent på å avskoge. Vi må jobbe med dem, slik at de stopper med det, og heller sette dem i stand til å utnytte allerede avskogede områder mer effektivt, slik at de ikke trenger å avskoge mer. Acre ønsker ikke at dette skal fungere som en mekanisme for direkte utbetaling av penger. Vi vil ikke betale folk for å ligge i hengekøya, og folk vil ikke ha penger heller, de ønsker en mulighet til å forsørge seg selv. Vårt syn er at vi må støtte og bistå bærekraftig bruk av naturen, både av skogen og av avskogede områder, forklarer Meneses.

”Verne og utvikle”
Delstaten Acre har kommet langt i arbeidet med planer og strategier mot avskoging. Forklaringen kan ligge i at delstaten har hatt samme parti (PT) ved styringen i mange år, og mange av dem som i dag styrer Acre var meningsfeller av Chico Mendes for 20 år siden.

Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging, og har også søkt støtte gjennom det norskfinansierte Amazonasfondet til å videreutvikle dette.

- Vårt løfte er å redusere avskogingen i Acre med 83 prosent. Vi vil gjøre det mulig å leve i skogen, av skogen og i harmoni med skogen, sier Eufran Amaral, delstatens miljøsekretær.

- Ikke tid til å vente
Avskoging står alene for 17 prosent av Co2-utslippene i verden. Det er mer enn transportsektoren og Brasil står alene for 18 prosent av disse utslippene.

Brasil har rundt 30 prosent av den gjenværende regnskogen i verden, og det å unngå ytterligere avskoging, for eksempel gjennom REDD, betegnes som en enkel og billig måte å forhindre ytterligere Co2-utslipp.

Men mange tviler på at man vil få REDD inn i avtaleverket i København, fordi det er så mange andre punkter, blant annet den vanskelige debatten om forpliktende må for utslippssreduksjoner, som må avklares først.

Men ifølge Erik Solheim har regnskogen ingen tid å miste.

- Jeg mener det er veldig viktig å få til en avtale om skogtiltak i København. Vi kan ikke vente på at alle brikker skal falle på plass, det har vi ikke tid til, sier Solheim.

Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020, og tall fra september viser at det ble avskoget 400 kvadratkilometer skog i september i år. I Acre økte imidlertid avskogingen noe, sammenliknet med september i fjor. Avskogingen i 2009 kommer likevel til å bli den laveste på 20 år.

Saken ble publisert i ABC Nyheter 12. november 2009

Til Acre med Solheim

Mandag reiser jeg til Acre, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia, for å følge miljøvernminister Erik Solheim under hans Brasil-besøk. Acre er delstaten til senator Marina Silva.

Vi skal blant annet besøke Xapuri, hjembyen til miljø-legenden Chico Mendes, som er en av Marina Silvas viktigste inspirasjonskilder i kampen for bevaringen av regnskogen.

Les mer om Chico Mendes i Wikipedia.

Miljøverndepartementet om besøket i Acre:

Her skal han (Solheim, red. anm.) besøke flere prosjekter som viser eksempler på hvordan man kan utnytte ressursene i regnskogen på en klimavennlig og bærekraftig måte. Han skal også møte guvernøren i Acre, Arnóbio de Almeida Júnior.

Torsdag 12. november vil miljø- og utviklingsministeren være i Brasils hovedstad Brasilia og blant annet ha møter med landets utenriksminister Celso Amorim og miljøvernminister Carlos Minc.

Statoil selger i Brasil

Den brasilianske avisen O Globo skriver i dag at Statoilhydro skal selge 40 prosent av Peregrino-feltet.

Statoil har eid 100 prosent av feltet, siden i fjor, da selskapet kjøpte 50 prosent av amerikanske Andarko.

Feltet ligger 85 kilometer utenfor kysten av Rio de Janeiro, i den sørvestlige delen av Campos-bassenget, på opptil 100 meters vanndyp.

Produksjonen skal etter planen starte i 2010, og feltet antas å inneholde 500 millioner fat tungolje. Det gir feltet en plass blant de største utenlandske feltene i Statoils portefølje.

StatoilHydro ser på Brasil som et attraktivt og økonomisk stabilt marked og er godt etablert i landet, ifølge en pressemelding fra i fjor.

Spørsmålet er om hva som ligger bak storsalget. Statoilhydro vil foreløpig ikke bidra til å oppklare det:

- Vi kommenterer aldri rykter, sier informasjonssjef for internasjonal undersøkelse og produksjon i Statoilhydro, Mari Dotterud i en kommentar til BlondieiBrasil onsdag ettermiddag.

StatoilHydros portefølje i Brasil omfatter også sju andre letelisenser i bassengene Campo, Jequitinhonha, Espírito Santo og Camamu.

(Illustrasjon: Statoilhydro)

Slik stoppet Brasil svineinfluensaen

Ikke i noe annet land har svineinfluensaen krevd så mange liv.
RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Lenge så det ut som at svineinfluensaen skulle slå ut store deler av befolkningen i Brasil, og 1368 mennesker har dødd av det aggressive H1N1-viruset i landet.
Men de to siste månedene har tallet på alvorlig syke falt med hele 97 prosent, og det kan virke som om faren er over for denne gang.

Det skjer selv om ingen i Brasil er blitt vaksinert. Det har heller ikke vært noen debatt om temaet, og ingen kan vente seg å bli vaksinert med det første.
I stedet valgte brasilianske myndigheter å iverksette en rekke drastiske tiltak for å hindre at hele landet ble sengeliggende. Barnehager, skoler og universiteter ble stengt, og gravide permittert.
Myndighetene tok også i bruk både Twitter, Facebook og Youtube i en omfattende informasjonskampanje som kjøres helt fram til nyttår.

Les hele saken på ABC Nyheter.

Beskylder MST for juks

Uregelmessigheter i regnskapene til De jordløses bevegelse (MST) i Brasil har fått myndighetene til å kutte kraftig i sin støtte. Også internasjonal bistand kan ha kommet på avveie.

Både det føderale revisjonsorganet TCU (Tribunal de contas da União) og påtalemyndighetene i delstatene Pernambuco og São Paulo mener at det er sannsynlig at både føderale midler og utenlandsk bistand til MST har blitt brukt til å finansiere ulovlige okkupasjoner og invasjoner av private eiendommer – selv om støtten ble gitt til andre formål.

MST samarbeider med bistandsorganisasjoner i hele verden, og fra 2003 til 2007 mottok MST-tilknyttede organisasjoner hele 20 millioner reais, over 65 millioner norske kroner, i bistand

Kirkens Nødhjelp har støttet MST siden 2001, og betegner den som en av Brasils viktigste sosiale bevegelser for fattige og ekskluderte. Siden 2001 har norske organisasjoner overført 5.776.000 kroner til MST-organisasjoner i Brasil.

Les hele saken på nettsiden til Ny Tid.

Endelig Rios tur!

For første gang i historien skal et sør-amerikansk land arrangere OL, og det skjer i Rio de Janeiro i 2016. Vel fortjent!! O Rio mereceu!!

Skrekk-eksempelet

Norge og Sverige liker å fremstå som foregangsland internasjonalt, men på ett område blir vi flittig brukt som dårlige eksempler.

OSLO/RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Norges strenge prostitusjonslovgivning har fått kritikere til å riste på hodet, og i internasjonale fora har Norges innstramminger av lovverket fått negativ omtale.
- Jeg syns den skandinaviske modellen er forferdelig, sier bokaktuelle Gabriela Leite til Ny Tid. Nylig gav den pensjonerte brasilianske kjendis-hora ut selvbiografien "Datter, mor, bestemor, hore" i hjemlandet, og hennes åpenhjertige beskrivelser av sitt liv som hore har vakt oppsikt, selv blant de mest liberale brasilianere. Gabriela Leite står også bak organisasjonen Davida, som kjemper for full legalisering av prostitusjon, og hun kjenner godt til den skandinaviske modellen gjennom sitt arbeid for de prostituertes rettigheter i Brasil.

TILBAKE TIL START
1. juli var det seks måneder siden det nye forbudet mot kjøp av sex i straffeloven trådte i kraft, og bare i Oslo ble 42 menn anmeldt for sexkjøp det første halvåret.
Samtidig viste opptellinger i sommer at tallet på gateprostituerte er tilbake på samme nivå som før den nye loven trådte i kraft. Prosenteret talte på det meste over 120 prostituerte på gata i hovedstaden. Utenlandske forskere og eksperter mener at Norge og Sverige er på villspor med sin prostitusjonslovgivning, og den amerikanske sosialantropologen Thaddeus Blanchette, som har forsket på prostitusjon og turisme i Brasil, er skuffet over å høre at Norge fra nyttår valgte å følge svenskene i denne saken.
- Jeg tror denne loven vil bidra til å skape flere brudd på menneskerettighetene enn den forhindrer, og det som overrasker meg mest, er mangelen på debatt og mangelen på argumenter. Brasil har også forsøkt å forby prostitusjon, men det løste ingenting, sier Blanchette.
Gabriela Leite kaller seg selv ei feministisk hore, og mener det norske lovforbudet er kvinnediskriminerende. Loven vil ikke stoppe verken hallikvirksomhet eller menneskesmugling, men i stedet bidra til en forverring for kvinnene, mener Leite.
- Det er umulig å forby sex. Menn kommer fortsatt til å søke prostituerte, men det vil skje i det skjulte, og kvinnene mister kontrollen. I en slik undergrunnsbransje kan innehaverne av bordeller gjøre som de vil, og kvinnene vil bli utnyttet i mye større grad, sier hun.
I Brasil valgte myndighetene å anerkjenne prostitusjon som et yrke i 2004. Men det er fortsatt ikke lov å drive bordeller og tjene penger på at andre prostituerer seg. Myndighetene prioriterer likevel ikke å straffe dem som gjør det, og prostitusjon i Rio de Janeiro foregår derfor i relativt hygieniske og ordnede forhold, ifølge Blanchette. I sitt arbeid har han kartlagt de rundt 150 stedene der det foregår prostitusjon i byen. Utenlandske menn ser dessuten på sex som en fin suvenir fra Rio de Janeiro, ifølge Blanchettes forskning.

- FÆRRE UTNYTTES
Politioverbetjent Øyvind Nordgaren ved avsnitt for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt mener det norske lovforbudet virker etter sin hensikt, og Oslo-politiet svarte med økt innsats da det viste seg at gateprostitusjonen var på vei tilbake i hovedstaden tidligere i sommer.
- De første månedene etter at loven trådte i kraft ble de gateprostituerte nesten borte. Nærmere sommeren har vi kunnet telle 15-30 enkelte kvelder, og siste utvikling er at det også har vært enda flere en dette i sene nattetimer. Under ett er det imidlertid liten tvil om at loven virker forebyggende mot nettverk som rekrutterer kvinner i prostitusjon til Norge. Markedet har totalt sett blitt mye mindre, også innemarkedet. Følgelig blir færre kvinner utsatt for utnyttelse, sier Nordgaren.

Gabriela Leite var 22 år gammel da hun hoppet av filosofi-studiene ved et anerkjent universitet i São Paulo. Hun var den nest beste på kullet sitt, men var mer fascinert av kvinnene som jobbet på barene i nabolaget. Nysgjerrighet og ønsket om en personlig revolusjon lå bak avgjørelsen om å begynne å selge sex, forteller hun i boka si.

- Jeg liker sex, og likte å jobbe med sex. Før eller siden er dere nødt til å diskutere prostitusjon og seksuelle fantasier på en annen måte og legge fordommene på hylla. Vi er ikke ofre som ikke kan snakke for oss selv. Folk sier at vi selger oss selv, men alle som jobber, må selge noe av seg selv. Akademikeren selger intellektet sitt, mens husmaleren, som står i en stige høyt oppe på en vegg, risikerer i verste fall livet, sier Leite.

BEHANDLINGSOPTIMISME
Også i Norge fins det dem som tviler på loven vil gi de ønskede resultatene. Ifølge Bjørg Norli ved Pro-senteret i Oslo kommune ble gateprostitusjonen i Oslo kraftig redusert i vinter. I juli har prostituerte kvinner fra Nigeria, Romania og Bulgaria kommet tilbake. I Bergen er det nesten like mange gateprostituerte nå som før loven trådte i kraft og i Stavanger har mange kommet tilbake, men det er noen færre enn i 2008, forteller Norli.
På politisk nivå er det nå en stor "behandlingsoptimisme" på vegne av kvinner og menn med prostitusjonserfaring.
- Alle skal nå kurses ut av prostitusjonen, og fokuset på skadereduserende tiltak er sterkt redusert i den politiske behandlingen av dette temaet, sier Norli.

Det er nettopp dette som har ført til kritikk mot Norge i internasjonale fora.
- Kriminalisering av prostitusjon forhindrer forebyggende helsearbeid i denne gruppen. Det er et faktum, sier den tyske sosiologen Friederike Strack i organisasjonen Davida. Hun har vært til stede på kongresser og samlinger, blant annet i FN, der Norge og Sverige blir trukket frem dårlige eksempler. Dette skjedde senest i UNAids i Geneve i våres, der en rekke internasjonale organisasjoner var samlet for å diskutere forebyggende tiltak mot aids, forteller Strack.
Før hun kom til Brasil i 2005, jobbet Strack i den tyske organisasjonen Hydra, som kjempet for legaliseringen av prostitusjon i Tyskland. Siden 2002 anerkjennes prostitusjon som et yrke i Tyskland. Prostituerte kan inngå arbeidskontrakter og har alle arbeidstakerrettigheter. Det er fortsatt forbudt å utnytte andres prostitusjon økonomisk, og prostitusjon kan også bare foregå i avgrensede soner.

I Brasil har man valgt samme linje.
- Vi er svært kritiske til lovene som er innført i Sverige og Norge fordi det ikke fins prostituerte som vil anmelde sin egen kunde. Det er det hun lever av. Når man kriminaliserer noe, bidrar man til å presse virksomheten under jorden. Det gjør det vanskeligere å oppdage og etterforske lovbrudd. Hvis de prostituerte må gjemme seg for politiet, trenger de noen som beskytter dem, og det skaper uheldige avhengighetssituasjoner, sier Strack. Derfor tror hun at Norge og Sverige med tiden vil snu i denne saken.

Seniorrådgiver Jan Austad i Justisdepartementet mener lovforbudet både har fått ufortjent ros og ufortjent kritikk.
- Vi måtte forvente at lovforbudet ville bli hyllet av noen og kritisert av andre, enten dette er forskere, tidligere prostituerte, menneskerettighetsaktivister eller andre. At enkelte kritiserer vår lov er derfor forventet, men heller ikke veldig interessant, enten dette fremføres i FN-fora eller andre steder. Det er av større interesse hvordan situasjonen for mennesker i prostitusjonsvirksomhet er om noen år, sier Austad.
Ifølge Justisdepartementet er det ønsket om å verne de prostituerte som er spesielt med den norske og den svenske modellen
- All internasjonal erfaring tilsier at det er de prostituerte som er mest utsatt for forfølgelse fra politiets side i de land der både kjøp og salg er forbudt, sier Austad.

FØLER SEG MER SÅRBARE
Prostituerte som Pro-senteret har vært i kontakt med, forteller imidlertid at de føler seg langt mer sårbare etter at den nye loven trådte i kraft. De har også fått vanskeligere arbeidsforhold, og politiet i Oslo har vært synlig på horestrøket i hovedstaden det siste halvåret.
- Kvinnene som jobber ute forteller at de blir stoppet av politiet og bedt om å flytte seg fra strøket, at de ikke kan stå der og oppfordre til en kriminell handling, til tross for at det er ettertrykkelig understreket i lovens forarbeider at sexsalg ikke er å betrakte som oppfordring til en kriminell handling. Noen får beskjed om at de ikke kan stå stille, men at de kan gå frem og tilbake, sier Norli.
- Kvinnene forteller også at de bruker lengre tid på hver tur fordi kundene er nervøse og vil kjøre langt av gårde for å få tjenesten utført. I tillegg har de kortere tid på å vurdere kunden på grunn av faren for å bli oppdaget, sier Norli.
En evaluering fra Bergen viser også at kvinnene opplever å ha fått en vanskeligere hverdag, til tross for at det fra myndighetenes side ettertrykkelig ble framhevet at loven skulle være en håndsrekning til kvinnene.
- Både antallet kvinner som er tilbake i gateprostitusjonen og fortellingene om hvordan hverdagen har blitt for mange, bør være et klart budskap til myndighetene om at innføringen av et enkelt lovforbud ikke på langt nær er tilstrekkelig for å løse et så sammensatt og komplekst fenomen som prostitusjon, sier Bjørg Norli.

FRYKTER KONSEKVENSENE
Sosialantropolog Thaddeus Blanchette går så langt som å kalle det norske lovforbudet for en veldig politisk korrekt form for rasisme, der det underliggende målet er å holde utenlandske kvinner ute av landet. I fjor ble svært mange brasilianske kvinner stoppet ved innreise til EU, særlig Spania, fordi myndighetene mistenkte dem for å være prostituerte. Nigerianske kvinner utgjorde en betydelig andel av de gateprostituerte i Oslo fram til lovforbudet trådte i kraft. Både Blanchette, Strack og den brasilianske organisasjonen Projeto Trama, som jobber mot menneskesmugling, mener at utenlandske kvinner bør få lov til å jobbe som prostituerte i Norge og i EU-land. På denne måten mener de man kan få redusert menneskesmuglingen og få en slutt på den grove utnyttelsen mange kvinner utsettes for, fordi de ikke lenger vil ha behov for bakmenn for å komme seg inn i landet og for å holde seg skjult.

At norske myndigheter også vil forby nordmenn i å kjøpe sex utenfor landets grenser, kaller han "ekstremt imperalistisk".
- Norge mener at deres lover og deres levesett er bedre enn alle andre i resten av verden. De tror de kan endre hvordan menn tenker om sex. Dette skjer overalt og folk gjør det hele tiden. Før eller siden kommer skandinaviske menn til å sette ned foten, og likestillingen i Skandinavia vil få et skudd for baugen, sier Blanchette.
Gabriela Leite mener også det er på tide å spille med åpne kort i debatten om prostitusjon.
- Problemet er at vi jobber med sex, og sex er tabu, dessverre, selv om det ikke burde være det, for sex er en del av livet, sier hun.

IKKE MER HØYVERDIG
Seniorrådgiver Jan Austad i Justisdepartementet har presentert lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester i ulike internasjonale fora
- Vi har aldri uttalt at Norge anser seg som et foregangsland og påstår ikke å ha funnet en lovgivning som er mer høyverdig enn i andre land. Lovforbudet er fremfor alt et ønske om å gjøre noe for å begrense menneskehandel i Norge. Vi vet at forbudet bærer i seg en del paradokser og problemstillinger, og at det nå stilles nye krav til de oppsøkende tjenester i forbindelse med helsehjelp til prostituerte. Her må det gjøres en innsats, men det er altfor tidlig å si at vår lov har en negativ betydning for innsatsen mot aids. Senere evalueringer av loven vil ta for seg hvordan eventuelle negative konsekvenser kan møtes, sier Austad.

- Ikke synd på oss

Norge burde se til Brasil og prioritere legalisering, ikke forbud.

Det mener 34 år gamle Val Pereira. Hun kommer fra Nord-Brasil, men har bodd i Rio de Janeiro i åtte år og jobbet som prostituert nesten like lenge.

- Det er ikke synd på oss - det er i så fall bare i vanskelige tider da det er vanskelig å skaffe kunder og vi tjener lite, sier hun. Det var pengene som gjorde at Val ble prostituert, og det er også pengene som gjør at kvinnene fortsetter å selge sex, mener hun.

- Kvinnene gjør det fordi de ønsker det selv, ikke fordi de ikke har andre alternativer. Det var ingen som tvang meg til å bli prostituert, jeg gjorde det på grunn av pengene. Hvis jeg ikke hadde ønsket det selv, hadde ingen klart å overtale meg.

Derfor har hun ingen tro på at Norges innstramming i lovverket vil få bukt med prostitusjonen.

- Norge burde heller se nærmere på dette med legalisering, det er galskap å forby menn å kjøpe sex, mener Val.

I Maranhão i Nord-Brasil har Val en datter på 11 år. Hun bor hjemme hos bestemoren. Og mens Vals mor vet hvordan hun tjener til livets opphold, aner ikke datteren noe om livet mamma lever i Rio de Janeiro.

- Når tiden er inne, skal jeg forsøke å forklare henne hva jeg gjør. Hvis hun bestemmer seg for å bli prostituert, kommer jeg til å støtte henne. Alle har rett til å gjøre det de ønsker å gjøre og være den de ønsker å være. Myndighetene har ingen rett til å definere hva som er det beste for meg. Jeg syns det er galt at myndighetene skal forby at kvinner tjener penger på å selge noe som er hennes, sier hun.

Publisert i magasinet Ny Tid i september 2009

Smaken av Rio

På Copacabana i Rio de Janeiro kan du nyte det beste Brasil har å by på. Sol, sand mellom tærne - og et glass ferskpresset juice av en frukt du aldri tidligere har hørt snakk om.

Runa H. Tierno/NTB:- En mango med kiwi og en ananas med mynte, roper Carlos Eduardo Vidigal Peixoto. Det nærmer seg lunsj og kundene må kjempe seg til en plass foran disken i juicebaren Polis Sucos i Rio de Janeiro. Bak en vegg av tropiske frukter kjøres blenderen i gang. Carlos Eduardo Vidigal Peixoto har solgt juice hele sitt liv, og fikk frukt inn med morsmelka. Det var hans far som åpnet juicebaren Polis Sucos på et travelt gatehjørne i Ipanema for 51 år siden, og i dag er baren en av de mest tradisjonsrike i Rio de Janeiro.
- Ferskpresset juice passer perfekt for det tropiske klimaet her i Rio. Det er noe typisk brasiliansk og enda mer typisk Rio de Janeiro. Folk går mye på stranda og er opptatt av å holde seg i form. Juicen er helt naturlig, uten sukker og veldig bra for helsa, sier Carlos Eduardo Vidigal Peixoto.

Overalt i byen fins det små juicebarer som dette. Sjarmerende enkle. Frie for krom og trendy inventar. Brasilianerne kaller barene for casa de sucos, og her tilbys atskillig mer enn appelsinjuice på kartong. Ananas, appelsin, banan og jordbær. Rio de Janeiro smaker tutti frutti.

Polis Sucos har nærmere 50 forskjellige juicer på menyen, avhengig av årstiden, og Carlos Eduardo understreker at han kun bruker frisk frukt i sine juicer. Det har gitt baren et godt rykte. Fra tidlig morgen til sen kveld durer blenderen flittig. Turistene flokker seg også nysgjerrig rundt disken, og studerer den omfattende menyen på veggen nøye før de tar mot til seg og bestiller på stotrende portugisisk.

- De mest populære fruktene er mango, pasjonsfrukt, jordbær og fruta do conde, i forskjellige kombinasjoner. Sammen med ananas er dette også de mest brasilianske fruktene. Kundene liker å blande, og kommer ofte med egne forslag, forteller Carlos Eduardo.

ABACAXI, ACAÍ, ACEROLA:
Det er Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra de Tijuca som er Rios mest berømte og lettest tilgjengelige strender, og her ligger også de fleste turisthotellene. Dessuten er det nesten like tett mellom juicebarene, og Polis Sucos, Bigbi Sucos, Beach Sucos og Big Nectar er bare noen av mange. Uansett hvor du havner i Rio de Janeiro, særlig langs strendene og i byens parkområder, fins det kiosker som selger småretter og kald drikke. Den brasiliandske drinken caipirinha, en blanding av sukkerbrennevin, is og lime, frister kanskje? Men dersom det er for tidlig på dagen for så sterke saker, finnes det flere alkoholfrie alternativer. Hva med å prøve kokosvann, agua de coco, eller kanskje caldo de cana, en slags saft fra pressede sukkerrør.

I en slik kiosk utenfor fotballstadionet Maracanã står Zeca Teodato med kniven. Han har solgt kokosvann til folket i årevis.

- Vi elsker kokosvann her i Rio de Janeiro, men det er ikke kokosvann som er smaken av Rio, det er caipirinha, flirer Zeca. Med tre rutinerte hugg åpner han nøttene for en av de faste kundene, en hvithåret pensjonist som alltid unner seg et stopp hos Zeca før dagens trimtur.

BANANA, BACURI, BERINGELA:
På hjørnet av Rua do Lavradio og Rua do Senado i bydelen Lapa, i utkanten av sentrum, ligger juicebaren Cantinho do Senado. Her kan du nyte en mørkerosa vitamina mista, én av 43 forskjellige juicer på barmenyen.

- I varmen er det ingenting som smaker bedre. Brasil er et tropisk land og her fins det alle tenkelige frukter. Jeg tror ikke det fins noe sted i Brasil der det serveres så mye juice som her i Rio. Det er tradisjon, og tropiske juicer er selve smaken av Rio, mener innehaver Antonio Sousa Pinto i Cantinho do Senado.

På dagtid er det relativt rolig i Rua do Lavradio. Den moderne katedralen, som mer enn noe annet ligner en håndgranat, ligger bare et steinkast unna. Det gjør også skyskraperen til Brasils nasjonale oljeselskap Petrobras, et arkitektonisk mesterverk i noens øyne. Men når mørket senker seg, stiller folk seg tålmodig i lange køer til de populære utestedene i nabogårdene. Også utenfor karnevalstiden kan du høre og danse samba og bossa nova her. Og selvsagt nyte den mye omtalte caipirinhaen.

Etter å ha tatt Rio på pulsen i Lapa, eller danset samba hele natten under byens berømte karneval, har juicebarene flere alternativer som gjør susen dagen derpå. Mange festløver er innom juicebaren i Lapa både før og etter festen. Carlos Eduardo Vidigal Peixoto i baren Polis Sucos (åpent til 02) anbefaler juice av vannmelon, eple og vanlig gul melon mot hangover.

CAQUI, CAJU, CUPUACU:
Brasilianerne har stor tro på juicens gunstige virkninger på helsen, og innbyggerne i Rio liker å fremstille livsstilen sin som lett, sunn og naturlig. Folk er solbrune, lettkledde og veltrente, og liker å vise seg frem. Den perfekte kroppen dyrkes åpenlyst. Det er folk i fysisk aktivitet overalt, til alle døgnets tider. Langs stranden og i sanden. Fotball, volleyball og futvolei - en blanding av fotball og volleyball. Fotballfeber er normaltilstand og slett ingen lidelse i Rio de Janeiro. Fotballtempelet Maracanã er den turistattraksjonen i Rio de Janeiro som tiltrekker seg nest flest turister. Bare Kristus-statuen er mer populær. Ukentlig fylles stadionet av fotballfans som trofast møter opp for å støtte sine lag. Og hver eneste dag peser mosjonistene den 1,8 km lange runden rundt stadion.

Det burde ikke overraske noen at mange foretrekker juice og kokosvann fremfor andre industrialiserte produkter når de trenger en oppkvikker etter treningsøkten.

- Folk i Rio er sunne og gjestfrie. Kokosvannet gir deg energien tilbake, inneholder masse mineraler og få kalorier, sier Zeca Teodato. Kokosvannet er med andre ord en ypperlig tørsteslukker for dehydrerte turister, en slags naturens egen Gatorade.

- Jeg er ikke Kristus, men tar imot alle turister med åpne armer, spøker Zeca, og fyrer av noen franske og engelske gloser bak disken i kiosken utenfor Maracanã.

GOIABA, GRAVIOLA, GUARANÁ:Hos Kicê Sucos i Copacabana går det veldig mye acaí, en mørkelilla frukt fra acaí-palmen som vokser i Amazonas. Denne smaker en overraskende kombinasjona av bær og sjokolade og har konsistens som softis.
- Vi selger veldig mye acaí og andre oppkvikkende juicer. Vi har for eksempel en som vi kaller "Grønt gull", forteller Fransisco Júnior i Kicê Sucos. Denne består blant annet av kiwi, honning, marapuama, ginseng - og skal være bra for hjertet, blodomløpet, blodtrykket og fordøyelsen. Dessuten motvirker den dårlig ånde!

- I tillegg er vitamina mista, en blanding av flere forskjellige frukter veldig populær. Det går i et kjør i en stor by som Rio, og disse juicene gjør at du henger med og får mer energi. På veldig varme dager er det også mange som foretrekker acaí fremfor is. Det er et bedre alternativ for helsa, sier Fransisco Júnior.

Norske kostholdseksperter bekrefter at juice kan ha mange gunstige effekter på helsa. Det er for eksempel bevist at høyt inntak av frukt og grønnsaker kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Frukt og grønnsaker er dessuten rike på antioksidanter, som styrker kroppens egen evne til å bekjempe utviklingen av en rekke kreftsykdommer. Dermed kan du ta et krafttak for egen helse - midt i ferien.

MANGA, MARACJUÁ, MORANGO:

Dersom du er redd for å få feriemage, kan det være godt å vite at det ikke er vanlig å lage isbiter fra springvann i Brasil. Er du likevel skeptisk, så be om en juice uten is - "sem gelo" - eller kanskje en vitamina - som er frukt blandet med melk. Samtidig kan det være lurt å ikke kjøpe juice av gateselgere og også sjekke at det er ryddig og rent bak disken.

For ikke alt smaker like søtt i Rio de Janeiro. Rundt 1 million mennesker bor i slumområdene som klamrer seg til de bratte fjellene rundt byen. Krigen mellom narkobander og politi gjør at Rio ofte beskrives som en av verdens farligste byer. Statistikk for 2008 kan imidlertid tyde på at myndighetene er i ferd med å få kontroll på den råeste kriminaliteten. Ikke siden 1991 har det vært registrert så få drap som i fjor. Det betyr likevel ikke at du kan rote helt ubekymret rundt i byens gater, men sjefen for Rios turistpoliti, Fernando Veloso, forsikrer at Rios myndigheter prioriterer de tilreisendes trygghet høyt. - Rio de Janeiro har et sikkerhetsproblem, men vi jobber med saken, sier han.

PESSEGO, PITANGA TEREPEBÁ:Uansett er det mye som gir mersmak i Rio. Strendene, tropevarmen, hardtarbeidende, oppmerksomme, smilende, solbrune innbyggere. Den ustoppelige støyen, de fengende rytmene. Opprinnelig var Rio en travel havneby, og hovedstaden i den portugisiske kolonien. Da den portugisiske prinsen Pedro nektet å reise hjem etter napoleonskrigene i Europa, og i stedet tok tittelen keiser av Brasil i 1822, styrte også han sitt langstrakte rike fra Rio de Janeiro. Først i 1965 ble hovedstaden flyttet til Brasília.
I sentrum av byen er historiske bygg som Paço Imperial og Teatro Municipal tause monumenter over disse svunne tider. I området rundt Praca 15 i sentrum fins det smale, brosteinsbelagte og spennende gater for dem som vil prøve å finne veien tilbake til fortida. Legg i så fall kaffepausen til Confeitaria Colombo i Rua Gonçalves Dias. Du kan også ta trikken over den hvitkalkede akvedukten i Lapa til sjarmerende Santa Teresa, og besøke museet Chácara do Ceú. Her henger internasjonale giganter som Picasso og Matisse og brasilianske kunstnere som Portinari og di Cavalcanti. Legg søndagsfrokosten til Parque Lagê. Bruk en ettermiddag til å spasere rundt i den narkofrie Santa Marta-slummen i Botafogo - der Michael Jackson laget musikkvideo i 1996. Eller du kan ta gratisbussen fra Copacabana til shoppingsentreret Rio Sul, byens beste på badetøy. Og bruk for all del en varm kveld til å sjekke utestedet Carioca da Gema i Rua Mem de Sá eller konsertstedet Rio Scenarium i Rua do Lavradío, som ble kåret til ett av verdens ti beste utesteder i den britiske avisen The Guardian.

I Rio de Janeiro skal du ta dine forholdsregler og ikke vifte for mye med digitalkamera og dyre smykker. Samtidig skal du tørre å prøve nye ting, selv om du kanskje ikke klarer å uttale navnet på det.

Det smaker sannsynligvis bedre enn du tror.

(NTB, 12. september 2009, publisert i Agderposten, Drammens Tidende, Fredrikstads Blad, Laagendalsposten, Varden m. fl)

Slik så saken ut på Vardens nettsider.

Lykken er å bo i Rio

I hvert fall ifølge magasinet Forbes

Nå er det for øvrig bare 24 dager igjen til det avgjøres om Rio får OL i 2016. Følg nedtellingen her! Det har aldri vært arrangert OL i Sør-Amerika tidligere, og Rio er en av favorittene. De andre byene finale-heatet er Chicago, Tokyo og Madrid. Heia Rio!

Turistene Brasil ikke vil ha

Helt frem til 2003 ble halvnakne damer brukt for å markedsføre Brasil som feriemål. Fortsatt er mange av de tilreisende ute etter mer enn sol og samba.

RIO DE JANEIRO/NATAL: Brasil har attraksjoner som landet helst skulle vært for uten, og i Natal var "Lourdes" (18) en av dem. Hun begynte å selge sex som 12-åring, første gang i bytte mot en mobiltelefon. I Natal har også flere nordmenn vært involvert i overgrepssaker mot barn, og i august ble en tidligere norsk politimann tiltalt for å ha forgrepet seg på tre mindreårige gutter som han møtte på strandpromenaden i Natal.

Ifølge norsk politi er Brasil et attraktivt reisemål for såkalte sex-turister, og politiet i Natal mener at den økende strømmen av turister til byen de siste 15 årene har ført til at barneprostitusjonen har økt. Fra 2001 til 2008 økte tallet på anmeldte saker med over 400 prosent.
FNs arbeidslivsorganisasjon ILO anslår at det fins over 100.000 barn og ungdommer som utnyttes seksuelt i kommersielt øyemed i Brasil. Det kan være et beskjedent anslag. En rapport fra det føderale politiet setter tallet til 250.000 barn og frivillige organisasjoner hevder tallet ligger nærmere en halv million.

LES HELE SAKEN I ABC NYHETER

Hipp, hipp hurra!

7. september var Brasils nasjonaldag. Det ble markert med militærparader i landets største byer, og i hovedstaden Brasília var Frankrikes president Nicolas Sarkozy æresgjest under feiringen.

Sarkozy og Lula benyttet anledningen til å formalisere en avtale som innebærer at Brasil vil kjøpe 36 jagerfly, ubåter (blant annet en atom-ubåt) og militærhelikoptre, en avtale til en verdi av 37,5 milliarder reais, fra Frankrike.

- Vi må beskytte Amazonas og de nye oljefunnene våre, sa Lula da han skulle begrunne kjøpene.

Til gjengjeld lover Sarkozy at Frankrike støtter Rios kandidatur til å arrangere OL i 2016 og dessuten vil støtte Brasils krav om å få en plass i FNs sikkerhetsråd.

Frankrike skal også kjøpe militære transportfly fra brasilianske Embraer

Svindler-kirken

Mens de troende gav fra seg alt de hadde, levde kirkelederne et liv i overdreven luksus. De brukte offergaver fra menigheten på luksusboliger, privatfly og dyre utenlandsreiser.





- De sa at man målte tro i penger, og at den som tror mest, gir mest penger til kirken, den som har svak tro, gir lite. Jeg gav alt jeg kunne i jakten på et lykkelig liv. Jeg ville bare ha et vanlig liv, kurere depresjonen min, gifte meg, få barn, sier Edson Luiz de Melo i et intervju med aktualitetsmagasinet Veja.

Nå er pastor Edir Macedo og ni andre lederskikkelser i den frikirkelige bevegelsen Igreja Universal do Reino de Deus (IURD) i Brasil tiltalt for å ha rundlurt de troende pådet groveste.
Ifølge påtalemyndighetene i São Paulo har de puttet 4 milliarder brasilianske reais (næmere 15 milliarder norske kroner, red. anm), penger som kirkegjengerne donerte til kirken i god tro, i egne lommer.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Min sak om Marina Silva i ABC Nyheter

"Tar opp kampen mot Lula"

Drapsdømt, brasiliansk kjendiskirurg pågrepet på Island

Fengslene på Island er som firestjerners-hoteller i Brasil, sier rømlingen Hosmany Ramos til islandske medier. Etter nærmere et halvår på flukt ble han pågrepet på Island i midten av august. Han ble arrestert på Keflavik-flyplassen like etter ankomst fra Oslo. Ramos var på vei til Canada.

Like etter at han rømte i begynnelsen av januar varslet Ramos at han hadde tenkt seg til Norge for å besøke sønnen sin.

Hosmany Ramos er en av Brasils mest berømte fanger, og rømningen fikk bred omtale i landets største aviser i januar. På 1970-tallet vanket Ramos blant de rike og berømte i Rio de Janeiro og han eier fortsatt en luksusleilighet på Copacabana i Rio. Han ble koblet til en rekke kjente kvinner og jobbet en periode for den internasjonalt anerkjente plastikk-kirurgen Ivo Pitanguy. Men i 1981 ble han pågrepet og senere dømt til 43 års fengsel for flere drap, biltyverier og internasjonal narkotikasmugling.

Dette var 13. gang han rømte fra et brasiliansk fengsel.

Fra arkivet

NÅ HYLLER HAN DRILLO

I 1998 hadde han Drillo i halsen og la ikke skjul på hva han syntes om Drillos. Nå mener Brasils landslagstrener gjennom mange år, Mario Zagallo, at Egil Olsen bør fortsette som sjef for Norge



Les intervjuet med trenerlegenden i ABC NYHETER



BYGGER MURER FOR MILJØET
Med regnskogvern som påskudd vil myndighetene i Rio de Janeiro bygge mur i 13 av byens favelaer.



Saken har ikke bare skapt debatt lokalt. Brasilianske myndigheter ble kalt inn på teppet til FNs høykommissær for menneskerettigheter i begynnelsen av mai, og den nobelprisvinnende forfatteren José Saramago sammenlignet muren i Rio de Janeiro med både Berlin-muren og muren på Gaza-stripen.


Les mer på ABC NYHETER



HELE NASJONEN I SKJØRT
Det er like mye hår på brystet som nakne bryster å beskue under det verdensberømte karnevalet i Rio.



Uten hordene av herrer i kvinneklær blir det ikke skikkelig karneval i Rio, og mennene i lårkort dukker gjerne opp under de folkelige gatefestene disse hektiske februardagene. Både direktøren i toppetasjen og han som tømmer søpla i blokka. Med lebestift, hårbøyle og en ølboks i hånda glemmer de både finanskrise og ubetalte regninger.


Mer enn noen annen har filmstjernen og sambadronningen Carmen Miranda inspirert brasilianske menn til å trekke i skjørt når kalenderen viser karneval, og 9. februar 2009 var det 100 år siden Carmen Miranda ble født.



Les mer på Dagsavisens nettside



NORSK REDNING FOR AMAZONAS?
Med norsk milliardstøtte skal Brasil redusere avskogingen i Amazonas. Men snubletrådene er mange, og det er skogen som får svi om heller ikke denne planen lykkes.



– Hvis du verken har mat eller penger, og barna dine sulter, så hugger du det treet og selger det, da tenker du ikke på avskoging, sier Ubirajara Sompré.



Les mer i Folkevett



JA, VIL ELSKER NORSK TORSK
I Brasil fins det kvinner som foretrekker klippfisk fremfor nye sko.



Ingen over, ingen ved siden. Brasilianernes appetitt på norsk klippfisk er intet mindre enn bemerkelsesverdig, og Brasil er det landet som importerer mest norsk klippfisk i verden.
- Klippfisken har alltid vært viktig for oss brasilianere, forklarer Dadá, kjendiskokken som imponerte Jens Stoltenberg med sine klippfiskfavoritter under statsministerens besøk i Rio de Janeiro høsten 2008.



Les mer i Nettavisen


Du finner flere saker på min hjemmeside

Krise i Senatet

Kan noen forklare meg krisen i det brasilianske senatet? Ikke det, nei....

The Economist har gjort et forsøk:

Brazil's scandal-plagued Senate
House of horrors
Jul 9th 2009

What Britain’s MPs might learn from Brazilian Senators
THE president of Brazil’s Senate sits in a fine blue leather chair designed by Oscar Niemeyer, a celebrated Brazilian architect. Comfortable it may be, but its occupants have also found it to be an insecure perch. Three senate presidents have been suspended or have resigned because of scandals in the past eight years. Now a fourth, José Sarney, a former president of Brazil and part-time novelist, is teetering.

The Senate has just 81 members but somehow they require almost 10,000 staff to take care of them. Many of these are appointed as favours to senators’ friends or political supporters. One former staffer says that his fellow-employees used to say that the senate was like a mother to them. Others liken it to a country club. The benefits of membership include free health insurance for life for all senators and their families, generous pension arrangements and housing allowances. This much was already familiar to Brazilians and, perhaps, not so different from the goings on in many other legislatures around the world.
document.write('');

But the past few months have brought new revelations. The police are investigating some 660 “secret acts” passed since 1995 which have awarded jobs and pay rises to members of staff. Senators have given free air tickets to relatives and claimed housing allowances for houses they did not live in. Senate staff were paid overtime even when the chamber was in recess. The head of the senate administration, Agaciel Maia, was revealed to own a house worth 5m reais ($2.5m) that was registered in his brother’s name and thus not declared to the tax authorities.

Lots of senators, more or less across the political spectrum, are at fault. When the leader of the opposition Party of Brazilian Social Democracy went on a jaunt to Paris, for example, the Senate paid his hotel bill. (He says this was a “loan”.) It therefore might seem unfair that Mr Sarney is under pressure to resign.

Yet he cannot plead ignorance of the Senate’s workings. This is his third spell as its president. During a previous stint in the blue chair he appointed Mr Maia to his lucrative position. A grandchild of Mr Sarney’s received business from the Senate (although he was not its president at the time). Mr Sarney also omitted from his declaration of assets to the federal electoral tribunal a big house he owns in Brasília.

Mr Sarney, who has spent 50 years in public life, is a survivor. He will probably keep his post. He remains a power in the Party of the Brazilian Democratic Movement (PMDB), a catch-all outfit that is an important part of President Luiz Inácio Lula da Silva’s governing coalition. Lula wants Mr Sarney to swing the weight of the PMDB, and its patronage machine, behind Dilma Rousseff, the probable candidate of the ruling Workers’ Party in the presidential election next year.

Lula has said that Mr Sarney deserves more respect, and has blamed the press for whipping up scandal. But at a time when the economy is only just emerging from recession, the saga of the “secret acts” has reminded Brazilians that their politicians never impose austerity on themselves. It may also have reminded them of the flaws of some of Lula’s allies, and his willingness to shut his eyes to scandal when it suits him.

Fernando Gabeira og De grønne i Brasil

En av de mest sentrale skikkelsene i miljøpartiet Partido Verde i Brasil er Fernando Gabeira.

Under militærdiktaturet i Brasil i 1969 var Gabeira med på å kidnappe USAs ambassadør til Brasil. Gabeira ble skutt, fengslet og landsforvist etter den dramatiske hendelsen i september 1969. I 1973 kom han til Sverige, og her ble han i seks år.

I fjor tapte han borgermestervalget i Rio de Janeiro med under ett prosentpoeng til Eduardo Paes.

Gabeira har brukt Skandinavia som inspirasjon i utformingen av sin politiske plattform, og takker Norge for vårt miljøengasjement. Jeg møtte Gabeira i valgkampinnspurten i fjor høst.

Les mer i Nettavisen

Marina Silva for president!!

Årets Sofie-prisvinner og Brasils tidligere miljøvernminister Marina Silva kan komme til å la president Lula i stikken. Hun vurderer å skifte parti og gå over til Partido Verde. Det betyr at hun også kan komme til å stille som kandidat ved presidentvalget i 2010. Regnskogen sier ja takk!

Dette er Marina Silva:

Marina Silva (født 1958) var miljøvernminister i Brasil fra 2003 til 2008. I denne perioden klarte hun å redusere avskogingen i Amazonas til et historisk lavt nivå. Fra 2004-2007 sank avskogingen med 60%. Hun tok i bruk drastiske virkemidler og slo hardt ned på all ulovlig skogs- og kvegdrift. Hundrevis av lovbrytere ble arrestert. Samtidig holdt hun fast fokus på å kombinere hensynet til urbefolkning og tradisjonelle skogbrukssamfunn med vern av regnskogen. Silva måtte kjempe mot sterke næringsinteresser og møtte innbitt politisk motstand, men lyktes likevel med å få med president Lula og hans regjering på massiv innsats for regnskogen.
Brasils regnskog binder enorme mengder CO2. Vern av regnskogen er et vesentlig virkemiddel for å begrense drivhuseffekten og dramatiske klimaendringer på hele kloden. I tillegg er bevaring av artsmangfoldet og det naturlige miljøet grunnleggende elementer for lokalbefolkningens og urbefolkningenes livskvalitet.
Marina Silva vokste opp som en av 12 søsken i en fattig gummitapperfamilie i delstaten Acre, helt vest i Brasil. Familien levde i praksis en slavelignende tilværelse underlagt gummibaronen. 16 år gammel (i 1974) fikk hun hepatitt og ble sendt til Rio Branco for å få behandling. Hun var da analfabet, men hadde likevel en drøm om å studere og bli nonne.
Silva arbeidet som hushjelp, lærte å lese, fikk offentlig skoleplass, tok eksamener og begynte å studere historie. Underveis ble hun påvirket av frigjøringsteologi og ideene til miljøaktivisten Chico Mendes (myrdet av en kvegrancher i 1988). Hun ble selv politisk aktivist og iherdig talskvinne for forhandling, ikke-vold, og kreative løsninger. Hun så mange av sine kampfeller bli myrdet underveis. Likevel ga hun ikke opp, fast overbevist om at grunnlaget for all sivilisasjon er bærekraft.
I 1994 ble hun med rekordoppslutning valgt til senator i Brasils nasjonalforsamling, som den første fra en gummitapperfamilie og som den yngste kvinnen noen sinne. President Lula utnevnte henne til miljøvernminister i 2003. Hun sto overfor enorme utfordringer. Miljødepartementet var svakt og isolert. Avskogingen i Amazonas akselererte og voldsomme økonomiske motkrefter, i mange tilfelle rene kriminelle, var villig til å gå langt for å hindre vern.
Likevel klarte Silva å bygge allianser og bruke lovverk og institusjoner til å snu utviklingen. Enorme områder ble vernet, mer enn 700 ble arrestert for ulovlig skogsdrift, over 1.500 selskaper som drev illegalt ble stengt, traktorer, lastebiler, eiendommer og ulovlig tømmer ble konfiskert. I løpet av hennes tre siste år i regjering var avskogingen redusert til det nest laveste nivået på 20 år. Dermed unngikk kloden utslipp av 520 millioner tonn CO2, eller 10 ganger Norges totale årlige utslipp. Amazonasfondet, som skal hindre klimagassutslipp gjennom regnskogbevaring finansiert av nasjonale og internasjonale bidrag, er også et viktig resultat av Marina Silvas arbeid. Norge er fondets første og største bidragsyter.
Marina Silva trakk seg som miljøvernminister med henvisning til ”den økende motstanden i sentrale deler av regjeringen og samfunnet”. Motstanden ble for stor etter at Silva foreslo og fikk regjeringen til å vedta en ny pakke tiltak for å hindre avskoging fordi det nok en gang var tegn til økning i avskogingstempoet. Med sin avgang viste Silva at enkelte saker er for viktige til å bli forhandlet bort i kompromisser. Hennes holdning bør være en inspirasjon for politikere verden over. Nå fortsetter hun kampen fra sin plass i nasjonalforsamlingen og har fortsatt stor innflytelse på miljøpolitikken i Brasil.
Mahatma Gandhi sa: ”Man skal aldri undervurdere enkeltmenneskets evne til å forandre verden”. Marina Silva bekrefter Gandhis tese.

(Kilde: Sofieprisens hjemmeside)