Arven etter en miljøhelt

Gummitapperne i Xapuri helt vest i Brasil driver regnskogbeskyttelse etter Chico Mendes’ idealer.

XAPURI, BRASIL (Ny Tid): I dag brukes Mendes idealer som mal på god skogforvaltning, men i 1988 kostet de ham livet.

- Det var her i denne lille hytta at kampen for regnskogen startet, og jeg er dypt rørt av å være her, sier Erik Solheim. Han står på historisk grunn i Xapuri, hjembyen til den legendariske regnskogsaktivisten Chico Mendes. I dag er Xapuri en søvnig, liten småby, men i 1988 gikk det hett for seg i disse traktene.

Om kvelden den 22. desember 1988 ble Chico Mendes skutt ned og drept i sitt eget hjem i Xapuri, og det var et skudd som gav gjenlyd i hele verden.

”Først trodde jeg at jeg kjempet for å redde gummitrærne, så trodde jeg at jeg kjempet for å redde Amazonas. Nå innser jeg at jeg kjemper for menneskeheten.”

(Chico Mendes)

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ba derfor spesielt om å få se den lille, blåmalte hytta der Chico Mendes bodde de to siste årene av sitt liv, og han legger ikke skjul på at Mendes er et stort forbilde.

- Drapet på Chico Mendes gjorde at kampen for regnskogen fikk internasjonal oppmerksomhet, og han var en type historisk skikkelse som forandret verden, mener Solheim.

Kampen for gummitrærne
For drapsmannen og storbonden Darly Alves klarte på ingen måte å kneble Mendes. Alves ville rydde gummitre-området Seringal Cachoeira utenfor Xapuri for både trær og folk, og gjøre det om til beitemark. Chico Mendes klarte å mobilisere gummitapperne og stoppe avskogingen. Alves svarte med å true Mendes på livet, og derfor var to sikkerhetsvakter fra det militære politiet i Xapuri blitt satt til å passe på ham. Mendes og politimennene satt og spilte domino denne desemberkvelden for snart 21 år siden, men de to kunne ikke gjøre noe for å forhindre drapet.

Mens lokale myndigheter og autoritetspersoner på midten av 1980-tallet likestilte avskoging med modernisering og mente at Chico Mendes var en urostifter, førte drapet til at motstanden mot kvegbøndenes framferd økte. I 1990 ble det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet sør i delstaten Acre opprettet, akkurat slik Mendes hadde kjempet for.

Drøm som ble virkelig
Seringal Cachoeira er en del av dette reservatet, og delstaten Acre bruker ofte gummitapper-kolonien som utstillingsvindu når de skal vise frem vellykket regnskogforvaltning.

Det bor 86 familier i Seringal Cachoeira i dag og mange av dem er slektninger av Chico Mendes.

- Det var drømmen hans å bo i skogen og samtidig ta vare skogen slik vi gjør nå, sier Mendes-fetterne Duda og Sebastião. De har bodd i Seringal Cachoeira siden de var smågutter, og tok del i motstandskampen som Chico ledet. Før de kom hit, bodde de i en annen seringal, det vil si et annet område der det fins rikelig med gummitrær, der gummitappere har slått seg ned.

- Hvis Chico hadde vært i live i dag hadde han smilt fra øre til øre. Chico fikk oss til å forstå hvorfor skogen er så viktig og vi forsto at den var verdt å kjempe for. Kvegbøndene ville ha oss bort, men kampen for regnskogen er et spørsmål og liv og død, sier de to.

Lars Løvold i Regnskogfondet forteller at Mendes hadde en væremåte og et vesen som fenget og gjorde at folk hørte på ham og lot seg engasjere.

- Han er den første som klarte å gjøre en lokal kamp for å bevare skogen til et nasjonalt og et internasjonalt spørsmål. Han var en fattig gummitapper som vokste opp i utkanten av Brasil i ei fattig hytte, og som da kvegbøndene kom til delstaten og begynte å hugge skogen for å lage beitemark, så var det han som mobiliserte de andre gummitapperne til forsvar av regnskogen. Han hadde en mildhet og en styrke som gjorde at han fikk enorm innflytelse både i denne delstaten og etterhvert i hele Brasil, sier Løvold.

15 liter om dagen
16 prosent av innbyggerne i delstaten Acre er gummitappere, akkurat som Duda, Sebastião og Nilson Mendes, en annen fetter av Chico, som var Erik Solheims guide da han besøkte Seringal Cachoeira.

- Gummitapping er en god og bærekraftig løsning fra skogen. I tillegg dyrker vi acaí, Brasil-nøtter og driver tømmerdrift her i Seringal Cachoeira, og siden 1999 har vi hatt en bærekraftig forvaltningsplan for området, forteller Nilson Mendes.

En gummitapper tilbake legger nærmere 15 kilometer og tapper rundt 150 gummitrær hver dag, forklarte Nilson Mendes.

- Først bruker han omlag fire timer på å kutte trærne, slik at rågummien blir stående å renne. Deretter bruker han ytterligere fire timer på å samle inn rågummien. På en dag tapper han rundt 15 liter eller 7,5 kilo latex.

Gummitapperne får 5 reais (drøye 15 kroner) per liter latex, takket være en avtale som innebærer at delstaten subsidierer literprisen, den såkalte Chico Mendes-loven. Dette gjøres for å sikre gummitapperne skal sitte igjen med mer.

- Hvis folk i skogen har inntekt, vil de ikke tillate at skogen hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere, sier Nilton Cosson Mota, som er delstatsdirektør for bærekraftig jordbruk i Acre.

Både verne og utvikle
I dag er det mange av Chico Mendes meningsfeller som styrer Acre. Arbeiderpartiet PT har sittet med makten i flere perioder, og delstaten har kommet langt i sitt arbeid med å forebygge og redusere avskoging. Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging.

12 prosent av delstaten er allerede avskoget, men siden 2005 har avskogingen gått kraftig ned, sier Eufran Amaral, som er delstatsdirektør for miljøsaker.

- Det er småbønder som står for det meste av den avskogingen som fortsatt finner sted, og vi må se på hva vi kan gjøre for å effektivisere og øke produktiviteten til disse bøndene, uten at de trenger å avskoge nye områder. Dette er en kamp som begynte med Chico Mendes, og den går ut på å la skogen få stå og samtidig garantere livskvaliteten for dem som bor her, sier Amaral.

Dette er også det politiske mottoet til Acre-senator Marina Silva, som har videreført Chico Mendes sin kamp i inn- og utland, og som i 2009 fikk Sofieprisen for sin innsats.

- Et godt eksempel
Miljø- og utviklingsministeren var imponert over det han fikk se i Acre, og han ser for seg at dette er prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler. Norge fremhever REDD-programmet (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) som et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale i København.
- Nøkkelen ligger å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim.

HVEM VAR CHICO MENDES?

Brasiliansk gummitapper, fagforeningsmann og miljøaktivist som kjempet mot avskogingen i Amazonas. Grunnla det nasjonale gummitapper-forbundet, og engasjerte seg i lokalpolitikken gjennom arbeiderpartiet PT. Mendes jobbet for å skape reservater i skogen som skulle drives etter bærekraftige idealer av dem som bodde der, av gummitappere og småbønder. Han mente at utvikling og skogvern måtte gå hånd i hånd, men forkastet marxistiske ideer til fordel for miljøvern som fokus for sitt fagforeningsarbeid.

Reiste mye både innenlands og utenlands. I 1987 reiste han blant annet til Punjab i India for å overbevise den inter-amerikanske utviklingsbanken om at veiprosjektene deres i regionen ville få katastrofale følger for lokalbefolkningen, dersom prosjektet ikke tok høyde for hvordan skogen i området skulle bevares. Mendes klarte å få prosjektet utsatt og re-forhandlet og fikk stor internasjonal anerkjennelse for dette.

Hjemme i Acre hadde han mange fiender, og han ble drept av kvegbonden Darly Alves 22. desember 1988. Alves ville avskoge et område som Mendes jobbet for å verne. Drapet skapte internasjonale overskrifter, og var blant annet forsideoppslag i New York Times. Dette skjedde midt i den verste jappe-tida hjemme i Norge, og regnskog var ikke noe tema som ble diskutert i lunsjpausa.

Også en av Mendes’ mentor i kampen mot avskogingen, Wilson Pinheiro, ble drept av meningsmotstandere i 1980. Han ledet fagforeningen i nabobyen Brasileia, og sammen tok de i bruk nye, ikke voldelige metoder i sin motstandskamp. De lenket seg blant annet til trær for å hindre at de ble hugget ned. Likevel ble de to kanskje de første i verden som måtte bøte med livet for miljøet.

Reportasjen sto på trykk i Ny Tid 20. november 2009

På flukt fra norske myndigheter

Julia har gått under jorden i Brasil for å forhindre at sønnene hennes blir tvangssendt til Norge.

RIO DE JANEIRO/OSLO (VG): De siste måneden har Julia og de to sønnene på sju og ni levd på flukt i sitt eget land. På få måneder har lokalt politi, fulgt av representanter fra det norske konsulatet i Rio de Janeiro forsøkt å hente guttene to ganger.

Norske myndigheter krever guttene utlevert. I Norge er faren tilkjent foreldreretten, og en føderal rettsinstans i Brasil har etterkommet kravet om utlevering, mens en lokal domstol har gitt kvinnen foreldreretten til sønnene.

- Det falt meg aldri inn at jeg kunne tape denne saken i retten i Norge. I den perioden jeg var i Norge fra mai 2005 til oktober 2006 opplevde jeg at situasjonen bare ble verre og verre for meg. Det hjalp ikke hvor mye jeg anstrengte meg og prøvde å opptre korrekt. Det er en fortvilet situasjon. Vi kan ikke leve sånn, sier Julia.

(utdrag)

Saken sto på trykk i VG 14. november 2009

Slik kan kondomer redde regnskogen

Kondomproduksjonen på en liten fabrikk i Acre, helt vest i Brasil, sørger for at tusenvis av hektar regnskog får stå i fred.

XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): På kondomfabrikken Natex i Xapuri får uttrykket ”Fuck for forest” faktisk mening.

Fabrikken produserer 100 millioner kondomer i året, og er den eneste i verden som bruker 100 prosent naturgummi, altså gummi som tappes fra trær ute i regnskogen. Denne uken fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim en innføring i den grønne og skogvennlige kondomproduksjonen under sitt besøk i Xapuri.

- Skogvoktere
Fabrikken har vært i drift siden 2007, og den ble bygget etter et initiativ fra delstatsmyndighetene, som ønsket å bedre forholdene for gummitappere i regionen ved å gi dem et gunstigere marked for rågummi. På denne måten håper myndighetene å insentivere gummitapperne til å bli boende i skogen og fortsette denne bærekraftige utnyttelsen av skogens ressurser. For gummitapperne er trærne mer verdt om de får stå.

- Gummitapperne får fem reais (drøye 15 kroner, red. anm.) per liter latex, og hvis folk i skogen har inntekt, vil de ikke tillate at skogen hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere, sier delstatsdirektøren for bærekraftig jordbruk i Acre, Nilton Cosson Mota, til ABC Nyheter.

I dag lever 365 familier seg av å tappe gummi og levere til fabrikken. Målet er å komme opp i 700 familier. Ifølge fabrikksjef Jeova Alves trenger kondomfabrikken 500.000 liter naturgummi i året.

- Dette er familier som bor spredt i skogen her i Xapuri-regionen, og veldig store områder av skogen vernes takket være produksjonen her. Bare i Chico Mendes-reservatet er på nærmere én million hektar, og i tillegg fins det flere andre gummitre-områder, såkalte seringais, i regionen, sier Mota.

Alternativ sysselsetting
Erik Solheim mener at Acre har truffet blink med regnskog-satsningen sin. Ved å bruke lokale råvarer kan kondomer være med på å redde regnskogen.

- Poenget med regnskogprogrammene er å skaffe alternativ sysselsetting sånn at folk som lever i skogen, kan tjene penger på ikke å ødelegge den. Det viser seg at bærekraftig bruk av regnskog er vel så effektivt som rent vern, så hvis gummitapperne kan tappe naturens ressurser og skape arbeidsplasser til kvinnene sine her på fabrikken, så er ingenting bedre. Da skaper du hundrevis av arbeidsplasser uten å ødelegge skogen i det hele tatt, og det er ideelt, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Under omvisningen på fabrikken fikk statsråden blant annet se de omfattende kvalitetskontrollene kondomene utsettes for.

- Kondomene sjekkes for hull, og de blir blåst opp til de rommer 44 liter luft, mens kravet er 18 liter før de sprekker, forklarte direktør Dirlei Bersch.


Deles ut gratis
Når kondomene er emballert i grønn plast, pakkes de i esker som hver rommer 144 kondomer. - 144 fordi det er antallet seksuelle relasjoner brasilianere ifølge statistikken har per år, forklarer Alves.

Ingen av Natex-kondomene blir lagt ut for salg. I stsedet går hele produksjonen til brasilianske helsemyndigheter som distribuerer dem gratis. Men ifølge fabrikksjef Jeova Alves klarer Natex bare å dekke 10 prosent av det behovet myndighetene har, og derfor mener han det bør bygges mange flere kondomfabrikker i Amazonas.

Kondomene deles ut på helsestasjoner, men også under store kulturarrangementer, som for eksempel under karnevalet i Rio de Janeiro.

Et hett møte med det motsatte kjønn i Brasil kan med andre ord bidra til at trærne i Amazonas for stå i fred.

Reportasjen ble publisert i ABC Nyheter 14. november 2009

Skyhøye forventninger til Norge

Miljøpionerer og klima-solidariske partnere. Det mangler ikke på lovord, men Erik Solheim tror Norge vil innfri i København.

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Under sitt besøk i Brasil onsdag og torsdag fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mye heder for det engasjementet Norge har vist for miljøet og mot avskoging, og det er liten tvil om at det ventes mye av Norge i klimaforhandlingene i København i desember.

Erik Solheim ser likevel ingen grunn til å få lampefeber. Norges innsats for regnskogen og for å få på plass REDD-programmet vil gi Norge en sterkere forhandlingsposisjon, tror Solheim.

- Norge er et lite land, men vi har mye større innflytelse enn andre små land, fordi vi har valgt å konsentrere oss om enkelte områder - som avskoging, karbonfangst og lagring, skipsfart og finansieringstiltak, sier Solheim.

Torsdag møtte han Brasils miljøvernminister Carlos Minc, og Minc var bare én av mange som nærmest rant over av klima-ros i går. Den brasilianske miljøvernministeren tror Norge vil få en helt avgjørende rolle under forhandlingene i København i desember.

- Den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel. Norge støtter viktige initiativer både i Brasil og i andre land, og i tillegg har Norge satt seg et ambisiøst mål for egne utslippsreduksjoner, et mål som er høyere enn det EU vil forplikte seg til, sier Minc.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Avskogingen stuper i Brasil

På bare ett år har Brasil klart å redusere avskogingen i Amazonas med hele 45 prosent.

(Foto: Jefferson Rudy/MMA)

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Det kunngjorde Brasils miljøvernminister Carlos Minc under lunsjen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim torsdag, og Solheim fikk den gode nyheten før Brasils president Luis Inácio Lula da Silva. Etter lunsjen med Solheim reiste Minc rett i møte med Lula.

- Avskogingen i Amazonas det siste året er den laveste siden vi begynte å måle avskoging i 1988, og den er 45 prosent lavere enn i fjor, forteller Carlos Minc. Mens det ble avskoget 12.911 kvadratkilometer regnskog i 2008 (august 2007-juli 2008), er tallet for inneværende år på 7008 kvadratkilometer.

- Dette er tallet jeg skal informere Lula om etterpå, og det viser at vi nesten har halvert avskogingen det siste året, og støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Vi er derfor svært takknemlige overfor Norge og landets innbyggere, sier Carlos Minc.

Norge har så langt gått inn med 123 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og forpliktet seg til å nye overføringer i framtida dersom avskogingen fortsetter å falle.

- Vi har forklart kommunene i Amazonas at de bare kan få midler fra dersom de reduserer avskogingen sin, og det har hjulpet veldig for å komme fram til dette tallet. Dessuten er det mye mer effektivt enn politiaksjoner og brutal kontrollvirksomhet, sier Minc.

Den frittalende ministeren skryter av det norske miljøengasjementet.

- Vi er ekstremt takknemlige for den økologiske solidariteten som det norske folk viser. Norge er et godt eksempel på hvordan man kan hjelpe sitt eget land og samtidig hjelpe Amazonas og hele planeten, sier Minc.

Erik Solheim var strålende fornøyd med resultatene Minc la frem torsdag.

- Vi er utrolig imponert over dette, og den norske delen av dette er veldig liten. Dette er enormt viktig for hele kloden, og det er særlig viktig at det skjer bare én måned før klimaforhandlingene i København, sier Solheim.

Minc sier selv at han er optimist med tanke på København, og han håper å smitte andre med sin optimisme.

- Vi har bare en planet og må være ambisiøse i våre mål. Men handlinger er sterkere enn ord, og den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel, og innfri forventningene, sier Minc.

Torsdag møtte Solheim også utenriksminister Celso Amorim i Brasília. Onsdag var Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, der han fikk se en rekke eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen.

Saken ble publisert i ABC Nyheter den 12. november 2009, og nettstedet var først ute med denne nyheten i Norge.

Møtte REDD-skepsis i Brasil

Brasil er bekymret for at REDD-midler skal havne i lomma på dem som tidligere har vært regnskogens største syndere.

(Foto: Val Fernandes/FEM)

XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): Denne uken besøkte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia.

Xapuri er hjembyen til regnskogaktivisten Chico Mendes, som for 21 år siden måtte bøte med livet for sitt miljøengasjement og som siden gav kampen for regnskogen internasjonale dimensjoner. I Xapuri fins det også prosjekter som drives i tråd med Chico Mendes’ ideer, den typen prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler, hvis det går slik Erik Solheim og norske myndigheter ønsker.

Siden Jens Stoltenberg presenterte programmet for FNs hovedforsamling i New York i september, har REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) vært Norges hjertesak. Norge fullfinansierte oppstarten av REDD med 200 millioner kroner, og programmet fremheves som ”et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale”.

I Xapuri fikk Erik Solheim se flere eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen og de ressursene som fins der:

Kondomfabrikken Natex som produserer 100 millioner kondomer i året - av gummi fra vilttvoksende gummitrær, en gulvfabrikk som produserer milljøgodkjente tregulv og bosettinger der innbyggerne dyrker frukt og driver bærekraftig jordbruk.

- Jeg er veldig imponert over det jeg har sett, og over den helhetlige planen for provinsen. Avskogingen i Acre er også redusert kraftig de siste årene, og det viser at det virker. Jeg tror at Acre nå er et eksempel på hva Brasil og andre regnskogland kan gjøre, sier Erik Solheim.

- Det er nettopp denne typen tiltak som vil kunne nyte godt av REDD-midler, fortsetter han.

- Essensen i det er å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Belønne synderne
Men under de forberedende klimamøtene i Bangkok tidligere i høst uttrykte den brasilianske delegasjonen bekymring over formuleringene i REDD-programmet, fordi de kan innebære at REDD-midler vil kunne brukes til å belønne dem som historisk sett har avskoget mest, og altså havne i lomma på skogens største synderne. Luis Meneses er konsulent for delstatsmyndighetene i Acre, i arbeidet med å utvikle Redd-planer for delstaten. Acre ønsker ikke å bruke Redd-midler til å betale for det han kaller miljøtjenester.

- Frykten er at REDD-midler skal brukes til å betale dem som alltid har tjent på å avskoge. Vi må jobbe med dem, slik at de stopper med det, og heller sette dem i stand til å utnytte allerede avskogede områder mer effektivt, slik at de ikke trenger å avskoge mer. Acre ønsker ikke at dette skal fungere som en mekanisme for direkte utbetaling av penger. Vi vil ikke betale folk for å ligge i hengekøya, og folk vil ikke ha penger heller, de ønsker en mulighet til å forsørge seg selv. Vårt syn er at vi må støtte og bistå bærekraftig bruk av naturen, både av skogen og av avskogede områder, forklarer Meneses.

”Verne og utvikle”
Delstaten Acre har kommet langt i arbeidet med planer og strategier mot avskoging. Forklaringen kan ligge i at delstaten har hatt samme parti (PT) ved styringen i mange år, og mange av dem som i dag styrer Acre var meningsfeller av Chico Mendes for 20 år siden.

Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging, og har også søkt støtte gjennom det norskfinansierte Amazonasfondet til å videreutvikle dette.

- Vårt løfte er å redusere avskogingen i Acre med 83 prosent. Vi vil gjøre det mulig å leve i skogen, av skogen og i harmoni med skogen, sier Eufran Amaral, delstatens miljøsekretær.

- Ikke tid til å vente
Avskoging står alene for 17 prosent av Co2-utslippene i verden. Det er mer enn transportsektoren og Brasil står alene for 18 prosent av disse utslippene.

Brasil har rundt 30 prosent av den gjenværende regnskogen i verden, og det å unngå ytterligere avskoging, for eksempel gjennom REDD, betegnes som en enkel og billig måte å forhindre ytterligere Co2-utslipp.

Men mange tviler på at man vil få REDD inn i avtaleverket i København, fordi det er så mange andre punkter, blant annet den vanskelige debatten om forpliktende må for utslippssreduksjoner, som må avklares først.

Men ifølge Erik Solheim har regnskogen ingen tid å miste.

- Jeg mener det er veldig viktig å få til en avtale om skogtiltak i København. Vi kan ikke vente på at alle brikker skal falle på plass, det har vi ikke tid til, sier Solheim.

Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020, og tall fra september viser at det ble avskoget 400 kvadratkilometer skog i september i år. I Acre økte imidlertid avskogingen noe, sammenliknet med september i fjor. Avskogingen i 2009 kommer likevel til å bli den laveste på 20 år.

Saken ble publisert i ABC Nyheter 12. november 2009

Til Acre med Solheim

Mandag reiser jeg til Acre, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia, for å følge miljøvernminister Erik Solheim under hans Brasil-besøk. Acre er delstaten til senator Marina Silva.

Vi skal blant annet besøke Xapuri, hjembyen til miljø-legenden Chico Mendes, som er en av Marina Silvas viktigste inspirasjonskilder i kampen for bevaringen av regnskogen.

Les mer om Chico Mendes i Wikipedia.

Miljøverndepartementet om besøket i Acre:

Her skal han (Solheim, red. anm.) besøke flere prosjekter som viser eksempler på hvordan man kan utnytte ressursene i regnskogen på en klimavennlig og bærekraftig måte. Han skal også møte guvernøren i Acre, Arnóbio de Almeida Júnior.

Torsdag 12. november vil miljø- og utviklingsministeren være i Brasils hovedstad Brasilia og blant annet ha møter med landets utenriksminister Celso Amorim og miljøvernminister Carlos Minc.