Alt for fotballen

Skoler, banker, butikker og barnehager stenger dørene. Det er VM, og i Brasil fins det ingenting som er viktigere akkurat nå. Men hele verden er fotballgal, og nordmenn er verst i Europa.

”Av sikkerhetsmessige hensyn stenger barnehagen klokken 14 tirsdag 15. juni, i forbindelse med at Brasil spiller sin første VM-kamp klokken 15.30.”
Slik lyder informasjonsskrivet på oppslagstavla i barnehagen Marca Viva i Rio de Janeiro. Vanligvis er barnehagen åpen til 19, men i likhet med private og offentlige skoler over hele Brasil blir barna sendt hjem når Brasil spiller kamp.

Til og med den brasilianske kongressen ba om å få ferie fra 10. juni i år, men forslaget ble avvist.

- Alle vet at ingen av de folkevalgte kommer til å møte på jobb på kampdagene, argumenterte Cândido Vaccarezza, parlamentsmedlemmet som fremmet forslaget.

Det er liten tvil om at fotball er viktig for brasilianerne, men Hans Kristian Hognestad, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Høgskolen i Telemark, hevder at nordmenn ikke er så veldig annerledes.

- Jeg tror vi hadde sett lignende tilstander her hjemme dersom Norge hadde vært blant favorittene til å vinne gull i fotball-VM. En undersøkelse viser at Norge er den mest fotballgale nasjonen i Europa, målt etter antall tilskuere på kamper, hvor mange som ser på og som spiller fotball, sier Hans Kristian Hognestad til Ny Tid.

Den norske fotballforskeren viser til statistiske utregninger i boken Soccernomics, skrevet av Stefan Szymanski og Simon Kuper, som viser at nordmenn ser nest mest fotball på tv i Europa. Norge kommer dessuten på fjerdeplass når man ser på antall registrerte fotballspillere i forhold til innbyggertall, og på fjerdeplass i en måling av andel innbyggere som faktisk går på fotballkamper. Norge er dessuten det landet med størst andel registrerte kvinnelige fotballspillere i hele verden. Totalt mener forfatterne av boken at det gjør Norge til Europas mest fotballinteresserte folk.

SAMLER OG INKLUDERER
Fotball-VM er ifølge Hognestad et rituale som både samler og engasjerer. Det hadde for eksempel stor symbolsk betydning for vest-tyskerne da landet vant VM i 1954. Enkelte mener til og med at seieren bidro til å gjøre Tyskland til den stormakten landet er i dag. Finalen kalles ”Mirakelet i Bern”, og gav tyskerne troen på seg selv tilbake. I 1990 vant Tyskland VM for tredje gang, ett år etter murens fall.

- VM engasjerer voldsomt, også i land som ikke deltar, og det sier noe om fotballens betydning Landslaget er en institusjon som mobiliserer i store øyeblikk og gjør at folk, også de som ellers ikke er så interesserte, føler at de er en del av et større felleskap. For en klubbsupporter er fotball noe som stikker enda dypere, og som er dypt innvevd i deres identitet, sier Hognestad.
Likevel er det ski som er Norges nasjonalidrett, selv om skigåere har vært i mindretall i forhold til fotballspillere siden 1930-tallet.

- Det skyldes nok at større tyngre nasjoner tok fotball som sin nasjonalidrett, land som Italia, England, Argentina og Brasil. Fotball er heller ikke noe som definerer det unikt norske. Fridtjof Nansen skrev for eksempel at man bekreftet sin norskhet ved å gå på ski, og det ligger veldig dypt i oss at det å gå på ski er noe vi som nordmenn skal gjøre. Dessuten har det å gjøre med mulighetene for suksess. Vi har forventinger om langrennsgull i hvert mesterskap, og det ligner forholdet brasilianere har til fotball. Alt annet enn gull er et nederlag, sier Hognestad.

HELE AFRIKAS VM
Hans Kristian Hognestad har også jobbet mye med fotball og utviklingsproblematikk, ogi Sør-Afrika er det mange som allerede føler seg som vinnere.

- Dette er første gang VM arrangeres på det afrikanske kontinentet, og fotball er virkelig den store idretten i Afrika. Dette er mer mer enn bare Sør-Afrikas VM, det er hele kontinentets VM, og favner folk fra langt flere land enn bare Sør-Afrika. De føler de er sammen om det og en del av det. I tillegg kan det virke bevisstgjørende og bidra til å slå hull på myter om Afrika. Nå har de sjansen til å vise verden at de får det til, sier Hans Kristian Hognestad.

I 1995 tok Sør-Afrika gull i et annet VM på hjemmebane, en triumf som virket samlende på nasjonen bare ett år etter avskaffelsen av apartheid.

- Fotball-VM er en mulighet til å feire det Sør-Afrika har oppnådd, og selv før avspark, så har nasjonen vunnet, sier Francois Pienaar til den brasilianske avisen O Globo. Han var kaptein for det sørafrikanske gull-laget i rugby for 15 år siden.

GULT OG GRØNT
I Brasil er fotball-VM en massedemonstrasjon av gul-grønn patriotisme, og nasjonaldagen i september er fargeløs i forhold.

- Fotball er og har historisk sett vært noe som gjør brasilianerne stolte av å være brasilianske. Dette er også forklaringen på alt det gule og grønne i gatene. Under VM føler brasilianere fra nord til sør at de har noe til felles, og alles hjerter banker for det samme, sier forfatter og forsker ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ), Gilberto Agostino.

Det bekrefter også administrasjonen i barnehagen Marca Viva.

- Vi bor i et land som i praksis stopper under VM, og selv om det får konsekvenser for undervisningsopplegget, så er dette en begivenhet som har så stor verdi i vår kultur, og derfor er det vanskelig å opprettholde de daglige rutinene dissse ukene, sier pedagogisk koordinator i barnehagen, Cristiane Martins, til Ny Tid.

DEN BRASILIANSKE DRØMMEN
Fotball-VM, det vil si at Brasil ble tildelt neste VM i 2014, har også bidratt til å gjøre president Luís Inácio Lula da Silva til Brasils mest populære noen sinne, og han rir på en bølge av medvind som trolig også vil sikre at Lulas kandidat ved høstens presidentvalg blir valgt. Også Sergio Cabral, guvernøren i Rio de Janeiro og Lulas nære allierte, kan regne med å bli gjenvalgt i oktober etter å ha sikret Rio de Janeiro VM-finalen i 2014 og sommer-OL i 2016. Begge bruker mesterskapene hyppig i sine offentlige opptredener, særlig når landets infrastruktur står på programmet.

- Fotball gjennomsyrer det brasilianske samfunnet, og det er ikke utenkelig at man i Brasil, mer enn noe annet sted, kan slå politisk mynt på dette, sier Hans Kristian Hognestad, til Ny Tid.

Den brasilianske forskeren Luiz Carlos Ribeiro ved det føderale universitetet i Paraná (UFPR) mener fotballen har hatt en helt fundamental rolle i konstruksjonen av en brasiliansk, nasjonal identitet. – Fotball er en del av den brasilianske kulturarven, en lidenskap for hele nasjonen, skriver han i en artikkel.
Fotballen fikk så bred appell i Brasil på begynnelsen av forrige århundre fordi idretten verdsatte ferdigheter uavhengig av rase og klasse. Også de fattige og de fargede gjorde suksess som profesjonelle spillere i landets første klubber, og fotballen ble derfor noe ”ekte brasiliansk” som inkluderte alle.

- Individuelle ferdigheter har siden kjennetegnet brasiliansk fotball, og Brasils tre første VM-seire ble tilegnet enkeltspilleres suverene egenskaper, skriver Luiz Carlos Ribeiro.

Spillere som som Pelé og Garrincha ble kalt ballkunstnere som bedrev ballmagi. Mange fotballspillere er oppvokst i slummen, og brasilianere fant og finner fortsatt inspirasjon i deres suksess. De representerer den brasilianske drømmen, slik spillere med suksess også gjør i andre land.

BRØD OG SIRKUS
Mange totalitære regimer har brukt fotball aktivt for å bygge nasjonen.

- Man kan fort overvurdere dette, men det er klart at politikk har hatt en rolle i flere mesterskap, kanskje særlig i VM i Argentina i 1978. Kritikere mente at militærjuntaen brukte mesterskapet til å få folk til å glemme problemene sine og tenke på fotball, sier Hans Kristian Hognestad.

Ifølge den brasilianske forskeren Luiz Carlos Ribeiro ble Brasils VM-seier i 1974 tolket som et bevis på at militærregimet i landet ikke kunne kontrollere alt. De kunne ikke styre spillet og heller ikke tøyle ballkunstnerne.

Derfor måtte det brasilianske landslaget tåle kritikk på hjemmebane, selv om de gikk helt til topps i VM både i 1994 og 2002. For i all euforiske feiringen mente mange brasilianere at magien var blitt borte.

I forkant av mesterskapet i Sør-Afrika er aksepten av det effektive spillet i ferd med å øke, selv i Brasil.

- Det som teller, er å vinne, sa president Lula da han tok farvel med landslaget før avreisen til Sør-Afrika.

Om fire er det Brasil som skal arrangere VM, og suksess i Sør-Afrika vil ta den brasilianske nasjonalfølelsen til nye høyder.

En noe redigert utgave sto på trykk i magasinet Ny Tid 18. juni 2010

Nordmann fengslet i Rio

Kapteinen på et norsk skip i Rio de Janeiro er fengslet, mistenkt for frihetsberøvelse og voldtekt.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Rio i gult, hvitt og blått

Rio de Janeiro har fått feber, og det er eneste som kan lindre, er sambafotball under VM i Sør-Afrika.

NTB TEMA: Fredag blåses VM i gang, og Brasil er blant favorittene til å hente hjem gullet. Brasil møter Nord-Korea i sin første kamp 15. juni, og i Rios gater er det umulig å ikke legge merke til at det nærmer seg avspark. Det er flagg, bånd og baller overalt. I barer, bakgårder og butikker.

Om fire år er det dessuten Brasil som skal arrangere fotball-VM. Forventingene er skyhøye, og hele landet både håper og krever at Brasil skal komme hjem fra Sør-Afrika med sitt sjette VM-gull.

Fotball er blodig alvor i Brasil, faktisk så alvorlig at bankene har fått myndighetenes tillatelse til både å stenge tidligere og ha kortere åpningstider de dagene Brasil spiller kamp. I Brasil går kampene klokken 08.30, 11.00 eller 15.30 på ettermiddagen, og det er helt vanlig at man rett og slett lar være å gå på jobb på slike viktige dager. I Bahia har guvernør Jaques Wagner allerede gitt alle delstatens ansatte fri under kampene. I Rio de Janeiro lar guvernør Sergio Cabral de ansatte velge selv om de vil gå på jobb. Det blir neppe noe vanskelig valg.

VILLE HA FERIE
Både private og offentlige skoler skyver også på undervisningen slik at elevene får fri under kampene, og VM-fotball er faktisk så viktig at den brasilianske kongressen foreslo å fremskynde ferien med start 10. juni.

- Alle vet at ingen av de folkevalgte kommer til å møte på jobb i parlamentet på kampdagene, argumenterte Cândido Vaccarezza, politikeren som sto bak forslaget. Presidenten for parlamentet Michel Temer kalte forslaget svært patriotisk, men så seg likevel nødt til å avvise det. Kongressen får ikke ta ferie før 18. juli, slik det også opprinnelig var planlagt.

I stedet for å gå på jobb tilbringer brasilianerne kampdagene på steder som Jorge Rudge-gata i nabolaget til Rios fotballstadion Maracanã eller i Alzira Brandão-gata, der kampene sendes på storskjerm og det feires i gult, grønt og blått fra tidlig morgen til sein kveld.

JO MER, JO BEDRE
Dessuten konkurrerer de forskjellige gatene med hverandre om hvem som klarer å pynte mest, best og mest originalt.

- På denne måten blir VM-festen livligere og enda mer fargerik. Det er litt rivalisering mellom gatene, men det er mest bare moro, sier Diego Rezende, en av dem som står bak dekorasjonen av gata Carlos Vasconcellos i bydelen Tijuca.

I Jorge Rudge-gata har beboerne laget en portal av siv, dekorert med store, afrikanske masker. 800 fotballer er hengt opp som dekor i trær og snører, og gule og grønne plastbånd former en tunnel opp hele gaten. Initiativtakerne anslår at de har brukt rundt 15.000 reais, over 50.000 kroner på årets dekorasjon.

Velkommen til Afrika, står det å lese på portalen helt øverst i Doutor Leal-gata i bydelen Engenho de Dentro. Her har beboerne fått laget løver, tigre, sebraer og sjiraffer, i full størrelse. I tillegg er gatene malt i en rekke fargerike motiver.

VÅKENETTER
I gata Carlos Vasconcellos har selveste Michael Jackson fått være med på festen. Denne gata har blitt VM-pyntet siden 1994. Sammen med Diego Rezende (21) er også Francisco Eugenio (13) og Rodrigo Henrique (13) blant gutta i gata som har valgt ut motivene. Den siste uken har de vært oppe flere netter på rad for å male gata mens det ikke passerer biler, men forberedelsene til VM startet for to måneder siden.

- Dette er en tradisjon og vi pynter opp for å vise at vi støtter Brasil. Vi går fra blokk til blokk for å samle inn penger til maling, og alle bidrar litt, forteller de.

Også kirker, skjønnhetssalonger, skoler og butikker ikler seg gult og grønt i disse dager, og helt siden påske har byens populærmarkeder også vært pyntet i nasjonalfargene. For hver dag som går blir det flere og flere gulkledde å se i gatene.

- Dette gjør vi for å vise at vi heier på Brasil i Sør-Afrika, sier prest Guozhong Li i kirken São Francisco Xavier i Rio de Janeiro, til avisen O Globo.

I Saara-området i sentrum av byen selges det alt tenkelig (og utenkelig) tøy og VM-tilbehør. Gatene er stinne av folk bare dager før VM starter. Her kan du også få byttet til deg klistremerkene du mangler til årets VM-album, og album-suksessen førte til at en billast med VM-merker ble ranet i slutten av april. Tyvene fikk med seg 135.000 pakker med klistremerker da de invaderte distributøren av merkene i Santo André utenfor São Paulo.

I Saara-området finner du dessuten flagg, trøyer, fløyter, hatter, rytmeinstrumenter, parykker, smykker, briller, falske negler, hårspenner, plasttrofeer, kopper og flasker. Ting som lager lyd, er selvsagt populært, og de afrikanske hornene som kalles” vuvuzelas”, er en ny variant anno 2010. -Vi var egentlig på jakt etter noe som lagde enda mer lyd, sier en kunde til sjefen i en av butikkene i travle Saara.

Det kan butikksjefen Seu Nilton selvfølgelig fremskaffe.

- Folk kjøper alt mulig, så lenge det er gult og grønt, sier Nilton.

VM-FAKTA:
Brasil har vunnet fotball-VM fem ganger tidligere, sist gang i 2002, og er også blant favorittene til årets mesterskap. Neste VM arrangeres i Brasil om fire år.
Brasil spiller sine innledende kamper 15. juni (mot Nord-Korea), 20. juni (mot Elfenbenskysten) og 25. juni (mot Portugal). Årets VM-finale går av stabelen 11. juli

Her kan du følge VM i Rio de Janeiro:
Rua Alzira Brandão, Tijuca: Byens mest berømte gate under VM. Trafikken omdirigeres, og kampene vises på storskjerm.

Copacabana-stranden: Her monteres det en gigantisk storskjerm, og kampene skal vises i 3D. Rio er en av 16 byer i verden der kampene skal vises i 3D. I tillegg arrangeres det en rekke show og andre festligheter på samme scene under VM.

Lapa: Konsertstedet Circo Voador, som ligger ved landemerket Arcos da Lapa, den gamle akvedukten i utelivsbydelen Lapa, viser kampene på storskjerm.

Rua Jorge Rudge: Ligger bare et steinkast fra fotballstadionet Maracanã, som i juni stenges for oppussing fram mot neste VM – i Brasil i 2014.

NTB Tema. Har blant annet stått på trykk i Dagsavisen og Bergensavisen

Brasil flyr høyt

Brasil flyr høyt om dagen, og alle piler peker oppover. Men skeptikerne advarer mot å ta helt av.

Brasils president Luis Inácio Lula da Silva snublet kanskje i forsøket på å få til en diplomatisk løsning i striden om det iranske atomprogrammet, men er utvilsomt i ferd med å bringe Brasil til nye høyder.

Lulas karismatiske væremåte har gjort Brasil mer synlig i internasjonale fora de siste årene, og den sør-amerikanske giganten har blitt en motvekt og en utfordrer til de etablerte stormaktene som mange ønsker velkommen. Enkelte snakker til og med om en ny amerikansk imperialisme – fra sør.

Lulas mål med å engasjere seg så dypt i striden om Irans atomprogram, er å sikre Brasil en plass blant tungvekterne i internasjonalt diplomati, og det er heller ingen hemmelighet at Brasil jobber for fast plass i FNs sikkerhetsråd.
Landet har også gjort seg bemerket med sin sterke økonomiske vekst i en tid der andre land fortsatt er i krise. I tillegg har Brasil talt med klar røst i kampen for klimaet og striden om landbrukssubsidier.

FREMTIDEN ER HER
Brasil har lenge vært en økonomisk og politisk storebror i Latin-Amerika. I 2009 kalte Barack Obama Lula for verdens mest populære politiker. I april kåret Time magazine ham til en av verdens mest innflytelsesrike politikere.

Den brasilianske dominansen er blitt tydeligere på flere områder. I første kvartal hadde landet en vekst på imponerende 9,84 prosent, ifølge den brasilianske sentralbanken. Brasil har i dag verdens åttende største økonomi, og ifølge anslag vil Brasil være oppe på femteplass innen ti år.

- Det har alltid blitt sagt at Brasil er et land for fremtiden, men hvis brasilianske myndigheter klarer å administrere den gunstige situasjonen som Brasil befinner seg i nå, er fremtiden kommet. Brasil er i sterk utvikling og blir også stadig viktigere for norsk næringsliv, sier Johnar Olsen, direktør for det norsk-brasilianske handelskammeret (NBCC) i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

FØRER ORDET
Brasil trekkes ofte frem som brobygger mellom Vesten og utviklngsland, og under klimaforhandlingene i København var det ventet at Brasil skulle ta en lederrolle. Brasiliansk Amazonas utgjør drøyt en tredjedel av verdens samlede regnskog. Landet har klart å redusere avskogingen dramatisk under Lula. I november 2009 var avskogingen i landet den laveste på 20 år.

Men fortsatt er Brasil blant verdens fem største forurensere av CO2, og landet er kjent for å være hårsåre i regnskog-spørsmål og liker ikke innblanding utenfra, uansett hvor velment den er. Norske myndigheter samarbeider tett med Brasil gjennom sitt skogprosjekt, men har fått klar beskjed om at de får være med å bestemme hvordan norske regnskogmidler skal brukes.

Ifølge Morten Walløe Tvedt, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt på Lysaker utenfor Oslo, pleier Brasil å ta lederansvar når miljø og bioteknologi diskuteres i internasjonale fora.

- Brasil tar en lederrolle i spørsmål som gjelder patentrett og bioteknologi og er ofte den som fører ordet på vegne av utviklingslandene og som produserer argumentasjon som andre også bruker, sier han til Ny Tid.

- Brasil har et enormt genetisk mangfold, både i havet og i sine regnskoger. Potensialet til å utvikle nye medisiner er enormt, og samtidig er Brasil et av få utviklingsland som har stor egen forskning på området, fortsetter Walløe Tvedt, som selv forsker på internasjonal patentrett og miljørett.

IKKE ROM
Men selv om Brasil flyr høyt økonomisk og har stor troverdighet i klimaspørsmål, garanterer ikke det tilsvarende politisk innflytelse i internasjonale fora, og avtalen som Lula klarte å forhandle frem i Teheran 17. mai, fikk ikke den velkomsten som den brasilianske presidenten hadde håpet på. USA overkjørte Lulas diplomatiske bestrebelser med å presentere et nytt utkast om sanksjoner mot Iran, et utkast som også Kina og Russland støtter.

Avtalen er likevel et eksempel på at det er mulig oppnå resultater gjennom nye diplomatiske kanaler. Tyrkia og Brasil har vist verden at USA ikke har noen enerett på å kontrollere dialogen med Iran. Lula har også nådd frem til iranske myndigheter på en måte som ingen andre vestlige politikere har klart. Spørsmålet er om det er rom for land som Brasil i internasjonale beslutningsprosesser og om verdens mektigste stater har noen interesse i å invitere Brasil til bords.

Forsker Morten Walløe Tvedt bor i Brasil store deler av året og kjenner det brasilianske samfunnet godt. Han sier Lula har stått for noe helt nytt politisk, både i Brasil og internasjonalt.

- Lula er utrolig karismatisk og har et pågangsmot som er helt rått. Han tapte to presidentvalg, men gav ikke opp og ble valgt på tredje forsøk. Han er den brasilianske presidenten som vært på flest statsbesøk, og det har hatt en enorm effekt på landets posisjon internasjonalt. I tillegg hører det nok til PTs prosjekt å være en aktiv sentrum-venstre kraft i verden og en sterk stemme for utvilkingslandene. Lula har også lagt til rette for Brasils økte selvbevissthet ved å få orden på økonomien og utenlandsgjelden, sier han til Ny Tid.

LUKTER MUGG
Clovis Brigagão, en brasiliansk statsviter som blant annet har jobbet en periode ved Nobelinstituttet i Oslo, skriver i et leserinnlegg i avisen O Globo at Brasils diplomatiske muskelfleksing i Teheran bidrar til å riste mugglukten ut av en internasjonal maktfordeling som for lengst har gått ut på dato.

- Brasil skal ikke være underdanig, men heller våge å gå nye veier og kreve sin plass, skriver Brigagão .

Samtidig hevder kritikere at Iran-forhandlingene fører til at Brasil mister troverdighet. Diplomatisk selvmord, skriver avisen O Globo på lederplass 24. mai.

- I praksis kan Brasil ha hjulpet Iran med å skaffe seg atomvåpen, og Lula blir ikke lenger sett på som den sympatiske metallarbeideren som har nådd så langt i livet. For det brasilianske diplomatiet virker det som målet helliger middelet, og måler er å motsette seg interessene til USA og deres allierte i nord, koste hva det koste vil, skriver avisen.

Lula selv sier han ikke har noe ønske om å være den mest veloppdragne gutten i klassen, og er ikke lenger tilfreds med status quo i internasjonal maktfordeling.

- Dette er Brasils måte å gjøre ting på , et bidrag til multilateralisme, Konfliktene i Midtøsten trenger flere aktører i forhandlingsprosessen. Det fins dem som ikke klarer å drive politikk hvis de ikke har fiender. Jeg er blant dem som driver politikk ved å skaffe venner, uttalte Lula i en kommentar til kritikken i brasilianske og utenlandske medier 21. mai.

Morten Walløe Tvedt tviler imidlertid på at Brasil får fast plass i sikkerhetsrådet med det første.

- Spørsmålet er om USA eller noen av de andre vetomaktene har lyst til å gi fra seg makt? Svaret er åpenbart nei. Selv om Lula har vært mer aktiv internasjonalt enn for eksempel Gordon Brown de siste to årene, er det vel ingen land som kommer til å vike sin plass for å slippe til nye, sier Morten Walløe Tvedt.

Han ser likevel ingen tegn til imperialistiske ambisjoner, selv om Brasil får større makt og innflytelse på flere områder.

- Nei, jeg tror ikke det. Brasil er ikke spesielt imperalistiske, på den måten at de ønsker å påvirke andre land. Det brasilianske militære engasjementet utenfor landets grenser er veldig begrenset, og Brasil er mye mindre utadrettet enn USA, som for eksempel støttet et kuppforsøk mot Hugo Chavez i Venezuela. Det fins dem som mener at Brasil har et litt for hjertelig forhold til Chavez og til kubanske myndigheter, men det beror vel på om du ser verden med amerikanske briller eller ikke. Hvis Brasil er med på å gi økt prestisje til land som gjennomfører antikapitalistiske forbedringer, er det en utvikling til det verre, spør han.

RIR BØLGEN
Også norsk næringsliv nyter godt av vinden i de brasilianske seilene. Brasilianske selskaper viser muskler over hele verden. Nylig inngikkk Hydro og den brasilianske gruvegiganten Vale en avtale som innebærer at Vale overtar 22 prosent av det norske selskapet. Det gjør Vale til nest største eier etter den norske stat, og gir brasilianerne også rett til en plass i Hydros styre. Stadig flere norske bedrifter etablerer seg også i Brasil. Allerede fins det 120 norske selskaper bare i Rio de Janeiro.

- Brasil er allerede den viktigste handelspartneren for mange norske selskaper. De siste 20-30 årene har norsk industri utviklet olje- og gassteknologi som Brasil trenger. Norske myndigheter jobber også med en egen strategi for samarbeidet med Brasil, noe som vil føre til enda tettere bånd. Brasil og Norge utfyller hverandre godt, og et sterkere Brasil vil også komme Norge til gode , mener Johnar Olsen i NBCC.

Men Brasils styrkede posisjon internasjonalt kan også innebære flere utfordringer for norsk næringsliv.

Bildet av brasilianere som utelukkende fotballgale karnevalsfolk, er medieskapt, mener Morten Walløe Tvedt.

- De rene kapitale, profittmaksimerende interessene står sterkt i Brasil. Det er en annen forretningskultur. I tillegg har landet et stort korrupsjonsproblem, som man før eller siden må forholde seg til. Dessuten er det viktig for norske bedrifter å holde CRS-standarden (corporate social responsability, red. anm.) høyt. Forskjellen på fattig og rik er stor, og det kan være fristende å gå inn å utnytte billig brasiliansk arbeidskraft, sier han.

Johnar Olsen advarer også mot for stor optimisme.

- På 1970-tallet hadde Brasil også en periode med stor økonomisk vekst. Det er fortsatt store utfordringer, og det gjenstår mye arbeid. Brasil er svært mangfoldig på godt og vondt, og nå må vi passe på å ikke gå i gamle feller, sier han.
Morten Walløe Tvedt tror også Brasil har mye å gå på.

- Hvis Brasil vinner fotball-VM, vil det gi en ny optmisme som kan dra dem enda høyere. Brasil har et enormt potensial. Landet har naturressurser, teknologi på høyt nivå, de har gjort store oljefunn og satser samtidig på utviklingen av økologisk drivstoff. Internt er samfunnet på mange måter en trykkoker, men hvis man får kanalisert dette i gode former, kan det virkelig ta av. Brasil er ikke i nærheten av toppen ennå, spør du meg.

En redigert versjon av saken sto på trykk i Ny Tid 28. mai 2010.

Kvinnenes valg

Kvinnene kommer til å avgjøre høstens presidentvalg i Brasil. To av de tre kandidatene er kvinner, og landet har fem millioner flere kvinnelige velgere enn mannlige.

NY TID: Argentina har Cristina Kirchner og Chile hadde Michelle Bachelet. Lørdag 8. mai tas Laura Chinchilla i ed som Costa Ricas første kvinnelige president. Nå kan Brasil stå for tur.

Luís Inácio Lula da Silva fra det brasilianske arbeiderpartiet PT går av etter åtte år ved makten, og den tidligere fagforeningsmannen som ikke er redd for å snakke et språk folket forstår, har vært historiens mest populære president i Brasil. Lula har selv pekt ut en kvinne som sin etterfølger, og det er tidligere stabssjef Dilma Rousseff som er hans kronprinsesse.

Foreløpig ligger Rousseff om lag ti prosentpoeng bak motkandidaten José Serra, fra opposisjonspartiet PSDB, men valgkampen har bare såvidt kommet i gang. Det ventes at Rousseff kan bli vanskelig å slå når PTs valgkampmaskineri får opp dampen.

Tidligere miljøvernminister Marina Silva fra miljøpartiet PV kan dessuten bli jokeren ved høstens valg, og hun ligger an til å få rundt 10 prosent av stemmene i første valgomgang.

Det er med andre ord gode muligheter for at Brasil får sin første kvinnelige president i oktober. Uansett får brasilianske kvinner en mer avgjørende rolle enn noen gang under årets valg. De er i overtall, både blant kandidater og velgere.

- Vi har hatt positive erfaringer med kvinner i ledende samfunnsroller, og velgerne er klare for en kvinnelig president. Både Marina Silva og Dilma Rousseff ble sett på som svært kompetente ministre, fastslår Clara M. Araújo, som er professer i sosiologi ved det delstatlige universitetet i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

I OVERTALL
Det hersker likevel ingen tvil om at både latin-amerikansk og brasiliansk politikk fortsatt er svært mannsdominert, og nettopp derfor er det så oppsiktsvekkende at to av tre kandidater til høstens valg i Brasil er kvinner. I den brasilianske kongressen fins det bare 57 kvinner. 47 av de 513 representantene i Representantens hus og ti av 81 senatorer er kvinner.

- Det er et tegn på modenhet at Brasil har to kvinnelige presidentkandidater. Problemet er at kvinner fortsatt har få politiske verv i Brasil. Kvinnelige politikere er ikke så kjente, og mange ser det som at kvinner mangler den rette kompetansen, sier Clara M. Araújo, som har skrevet doktorgrad om kvinnelig deltakelse i politikken .

Hun tror ikke at kvinnelige velgere nødvendigvis kommer til å stemme på de kvinnelige kandidatene.

- Det vil avhenge av hvilke saker kandidatene tar opp under valgkampen. Foreløpig har Serra størst oppslutning også blant kvinner. Han er mer kjent enn Rousseff og Silva, og som helseminister jobbet han med mange typiske kvinnesaker, forklarer Araújo.

OVERVANT KREFTEN
Seniorforsker J. P. Linstroth ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo følger den brasilianske valgkampen med interesse.

- Det vil bli lagt merke til internasjonalt dersom Brasil velger sin første kvinnelige president, og det bærer bud om nye tider, der patriarkalske strukturer rykkes opp. En kvinnelig president vil bidra til å bryte ned gjeldende kjønnstereotypier, og dette viser at Brasil har kommet langt, selv om samfunnet fortsatt er et svært mannsdominert, sier Linstroth til Ny Tid.

Han tror Dilma Rousseff kan bli vanskelig å stoppe i høstens valg.

- Hun er håndplukket av Lula og har lovet å videreføre hans politikk på alle viktige områder, sier J.P. Linstroth.

Dilma Rousseff kommer fra en middelklassefamilie i byen Belo Horizonte i Minas Gerais, men sluttet seg til motstandsbevegelsen under militærdiktaturet på slutten av 1960-tallet. Fra 1970 til 1972 satt hun fengslet, og i fangenskap ble hun også torturert i 22 dager. Rousseff er utdannet økonom og var energiminister i Lulas første regjering.

Kritikerne mener hun mangler Lulas karisma, men i april 2009 ble hun diagnostisert med kreft, og måten hun taklet sykdommen på, har bidratt til å gi henne et litt mykere image.

TRAKK SEG I PROTEST
Den andre kvinnen i valgkampen er heller ingen småjente. Marina Silva var miljøvernminister under Lula fra 2003, men i mai 2008 trakk hun seg i protest fordi hun ikke var villig til å inngå kompromisser om regnskogen. Hun var isolert innad i regjeringen, og det er ingen hemmelighet at det anstrengte forholdet til Dilma Rousseff bidro til at hun gikk av.

- Rousseff og Silva kommer ikke overens, og hadde flere uoverensstemmelser om miljøsaker da Rousseff var energiminister og Silva var miljøvernminister. Rousseff var for byggingen av flere store vannkraftanlegg i Amazonas, Silva var imot. Mens Rousseff ville forebygge strømmangel i de store byene, tenkte Silva på Amazonas. Dette illustrerer også Rousseffs generelle syn på miljøet. Hun er mer opptatt av økonomisk utvikling og investeringer, og miljøet kommer i andre rekke, sier seniorforsker J. P. Linstroth.

I august 2009 gikk Silva over til miljøpartiet Partido Verde, det grønne partiet, og PT mistet sin klareste røst i miljøkampen.

- De politiske betingelsene for å drive miljøpolitikk i PT er ikke lenger til stede, skrev hun i et brev til partiledelsen. Silva hadde vært tilknyttet PT siden 1985.

Opprinnelig kommer Silva fra delstaten Acre i Amazonas-regionen, og i 1994 ble hun valgt inn i det brasilianske senatet for Acre, 36 år gammel, og det gjorde henne til den yngste kvinnelige senatoren noen sinne.

- PT har alltid satt utvikling og arbeidsplasser først , og det blir interessant å se hva som skjer med miljøpolitikken dersom Rouseff vinner. Det at Silva stiller til valg, presser de andre kandidatene til å bruke mer tid på miljøspørsmål, sier J. P. Linstroth.

GJØR EN BEDRE JOBB
En undersøkelse fra det internasjonale Gallup-instituttet i 2007 bekrefter at sør-amerikanere har stor tillit til kvinnelige politikere. Ifølge undersøkelsen mener innbyggere i fem av ni sør-amerikanske land at kvinnelige politikere gjør en bedre jobb enn menn. Aller størst var andelen i Brasil der 61 prosent var enig i denne påstanden. I Peru mente 59 prosent det samme.

- Vi har gjort oss interessante erfaringer med kvinnelige statsledere i Latin-Amerika, og dette har bidratt til å skape et mer åpent klima og åpne flere dører for kvinner. Mange har dessuten en idé om at kvinnelige politikere er mindre korrupte, sier Clara M. Araújo til Ny Tid.

Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, tror den utbredte politikerforakten på kontinentet har hjulpet kvinnene opp og frem.

- Den generelle tilliten til politikere i Latin-Amerika er lav, og det er et ganske nytt fenomen at vi finner kvinner på høyt nivå i politikken. Disse blir ikke rammet av den samme politikerforakten, og blir sett på som annerledes, sier Bull, som også er prosjektleder for det latin-amerikanske forskningsnettverket Norlarnet.

Det at mange kvinnelige politikere i Latin-Amerika har nådd helt til topps kan også være en motreaksjon etter mange år med diktatur og mannsdominerte og autoritære regimer, tror Prio-forsker John P. Linstroth.

Dessuten mobiliserte motstandsbevegelsen under militærdiktaturene også kvinner.

- Både Bachelet og Rousseff tilhørte opposisjonen under militærdiktaturet. De bygget seg opp i disse bevegelsene. Det har tatt mange år for dem å komme seg til topps, men utgangspunktet kan ligge i denne mobiliseringen av kvinner på 1970- og 1980-tallet, sier Benedicte Bull.

VIL IKKE SPÅ
Første omgang i det brasilianske presidentvalget finner sted 3. oktober. Dersom en av kandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene, er valget avgjort. Hvis ikke, vil de to kandidatene med flest stemmer møtes i en andre valgomgang to uker senere. Clara M. Araújo tør ikke spå utfallet av den forestående valgkampen.

- Dette er første gang vi har to kvinnelige kandidater med tyngde og kan få testet i praksis om tiden er inne for en kvinnelig president. Brasil er fortsatt et veldig konservativt land, også når det gjelder likestilling, men det har skjedd viktige endringer de siste årene, sier hun.

PÅ NETT
Blog http://www.minhamarina.org.br/blog/
Twitter http://twitter.com/silva_marina
Blog http://www.dilmanaweb.com.br/
Twitter http://twitter.com/dilmabr


KVINNELIGE STATSLEDERE I LATIN-AMERIKA OG KARIBIA:

Lørdag 8. mai tas Laura Chinchilla i ed som Costa Ricas første kvinnelige president i en høytidelig seremoni i hovedstaden San José. Hun ble dermed den 14. kvinnelige statslederen i Latin-Amerika siden 1974.

Europa har hatt omtrent like mange kvinnelige statsledere, men består til gjengjeld av dobbelt så mange land som Latin-Amerika.

Chinchilla var visepresident og justisminister under forgjengeren Oscar Arias, og fikk 47 prosent av stemmene av valget i februar. Chinchilla tilhører Det nasjonale frigjøringspartiet, og har lovet å satse på frihandel, utdanning og narkotikabekjempelse når hun tar over.

Chinchilla følger Michelle Bachelet, Chiles president fra 2006 til 2010, og Cristina Fernandez de Kirchner som har styrt Argentina fra 2007. Michelle Bachelet var svært populær da hun overlot makten til Sebastian Piñera 11. mars i år, og hun hadde med stor sannsynlighet blitt gjenvalgt dersom landets grunnlov hadde tillatt det.

Cristina Kirchner er på sin side i ferd med å gjøre seg direkte upopulær i nabolandet Argentina. Landets ustabile økonomiske situasjon, inflasjon, gjeldsvansker og beskyldninger om pressesensur gjør at hun ikke kan regne med å bli gjenvalgt i 2011. Hun gjorde et brakvalg i 2007 og overtok makten etter ektemannen Nestor Kirchner. Cristina er landets andre kvinnelige president. Fra 1974 til 1976 var det Isabel Martínez de Perón som styrte Argentina. Hun var Juan Peróns tredje kone og dessuten hans visepresident. Isabel Perón ble historisk da hun ble utnevnt til den første kvinnelige presidenten på den vestlige halvkule etter mannens død i 1974.

Isabel Perón, president Argentina, 1974-1976
Lidia Gueiler Tejada, president Bolivia 1979-1980
Eugenia Charles, statsminister, Den dominikanske republikk, 1980-1995
Ertha Pascal-Trouillot, president, Haiti, 1990-1991
Violeta Chamorro, president, Nicaragua, 1990-1997
Claudette Werleigh, statsminister Haiti 1995-1996
Janet Jagan, president og statsminister Guyana, 1997-1999
Mireya Moscoso, president Panama, 1999-2004
Beatriz Merino, statsminister Peru, 2003
Michelle Bachelet, president Chile, 2006-2010
Portia Simpson-Miller, statsminmister Jamaica 2006-2007
Cristina Fernandez Kirchner, president Argentina, 2007-
Michèle Pierre-Louis, statsminister Haiti 2008-2009
Laura Chinchilla, president Costa Rica, 2010-

En redigert versjon av artikkelen sto på trykk i Ny Tid 14. mai 2010

Dungas VM-finte

ABC Nyheter var til stede da Dunga offentliggjorde laget han vil ha med seg til VM i Sør-Afrika.

Brasil er blant favorittene i VM, og det var knyttet stor spenning til lag-uttaket tirsdag. Hvis fotball er en febertilstand, har det forestående verdensmesterskapet fått temperaturene til å stige ytterligere i Brasil.

Over 500 journalister var til stede på luksushotellet i Rio de Janeiro der Brasils landslagstrener Dunga offentliggjorde sitt lag. Flere tv-stasjoner sendte direkte fra begivenheten, og stemningen var nervøs og småelektrisk før Dungas 23 utvalgte menn ble kjent.


Les hele saken her.

Mønsterbedriften

Da ektemannen ble sendt til Brasil, skjøtkarrieren til Jofrid Løseth (60) fart.

– Jeg vil at alt jeg syr skal være det fineste jeg har laget, og hvis kjolen ikke er den fineste, så er den ikke ferdig, sier Jofrid Løseth (60) fra Trondheim. I hendene hennes får avlagte herreskjorter og gamle duker et nytt liv som eksklusive barneklær.

Å lage klær av brukt tøy, såkalt redesign, er en trend som brer om seg. I 2007 sluttet Jofrid Løseth i jobben, for å satse fulltid på hobbyen sin. Nå selges barnekjolene hennes i den fornemme bydelen Ipanema i Rio de Janeiro. Innehaveren av butikken har kjøpt tre av Jofrids kolleksjoner på under et halvt år. – Klærne selger bra. Den første kjolen ble solgt dagen etter at den kom i butikken, sier hun.

Jofrid Løseths ektemann jobber i Statoil. Da han fikk tilbud om å jobbe med utbyggingen av Peregrino-feltet i Brasil for to år siden, fulgte Jofrid Løseth med på lasset. Valget var ikke vanskelig.

– Vi så på det som et flott og spennende tilbud, og det første jeg gjorde da jeg kom hit, var å kjøpe meg symaskin, sier hun.

På sitt nye hjemsted fant hun inspirasjon i jålete, brasilianske damer, og fikk fart på sin ferske karriere som redesigne, og klærne hennes selges også på Norway Designs og to andre butikker hjemme i Norge.

–Jeg kunne valgt å leve det gode liv, og bruke dagene her i Rio på bading og shopping. Nå sitter jeg i stedet med en opplevelse av at jeg har noe å levere. For meg har tiden i Brasil vært veldig viktig.

Det hele startet på 1980-tallet. Jofrid Løseth begynte å sy om klær til egne barn. I 2007 byttet hun ut administrative oppgaver ved NTNU med symaskin på heltid. Med to hjemmesydde jentekåper klarte hun å begeistre innehaver Hege Biermann på butikken Stella Snella i Trondheim. Hun ville se mer, og sendte Jofrid rett hjem til sybordet.

– Egentlig planla jeg aldri å gjøre noen ny karriere. Planen var å sitte i fast jobb til jeg kunne gå av med pensjon, men så havnet jeg i en situasjon der jeg måtte fylle dagene med noe. Siden det var noe jeg alltid hadde holdt på med var redesign et naturlig valg.

Jofrid Løseth hadde ingen hemmelig drøm å starte for seg selv, og sammenlikner situasjonen med å hoppe på dypt vann.

–Du vet ikke hva du begir deg ut på, og det er viktig å ha et godt nettverk og våge å være åpen om det du gjør. Min erfaring er at du får mange positive tilbakemeldinger og gode råd hvis du våger å fortelle. Jeg opplever at folk i samme situasjon gir hverandre drahjelp og deler medhverandre. Jeg liker også å tro at jeg har mye av mitt pågangsmot, gründerånd og mine ambisjoner fra de sunnmørske gener, sier Jofrid, som opprinnelig kommer fra Giske utenfor Ålesund.

Likevel synes hun det var vanskelig å fortelle venner og bekjente at hun skulle starte for seg selv.

– Jeg lager et produkt som er veldig meg, og det verste er å selge seg selv. Ikke alle liker det du
holder på med. Men hvis du ikke har tro på deg selv, hvem skal tro på deg da?

Det som skiller Jofrid fra andre i samme bransje, er at hun redesigner barneklær. Redesign for voksne er lettere å finne.

– Det er så flott å oppleve at andre synes klærne mine er fine, og det letteste har vært å sy. Det er veldig tilfredsstillende å gjøre noe du tror på. Jeg gleder meg til hver arbeidsdag, og setter pris på den store friheten jeg har. Det er nesten litt uvirkelig at det går så godt.

Jofrid lager klær av avlagt tøy, men også av gamle gardiner, juleduker, vinterskjerf og koppehåndklær. Med knapper, bånd, sløyfer og blonder kan hun trylle fram de søteste små kjoler.

– Mine klær har hatt et tidligere liv. Noen har vært jorda rundt og besøkt alle verdenshjørner. Andre var med da han traff henne på den lokale puben. De har en historie, forteller Jofrid Løseth.

De forseggjorte plaggene har også sjarmert kundene i Ipanema, der man finner mange av byens mest kjøpesterke, kresne og merkebevisste mennesker. Kunder som ikke vil kle opp minstemann i et antrekk han eller hun risikerer å møte andre småtroll i.

– Noen tenker kanskje at alt er lov når du driver med redesign, men jeg synes det er bedre å stoppe før det tipper over. Målet mitt er at barna skal føle seg fine og spesielle i mine klær, ikke utkledd, sier Jofrid.

Med redesign i handleposen får kundene god miljøsamvittighet med på kjøpet.

–Det er en bonus, og det er helt nødvendig å tenke på miljøet i våre dager. Det er veldig forurensende å kjøpe mye klær, mange utnyttes grovt i den internasjonale klesindustrien, og bare det er grunn god nok til å velge redesign.

Nå jobber Jofrid Løseth med en inspirasjonsbok om redesign, og er i kontakt med et forlag om utgivelse. Hun har lange dager på sitt trivelige arbeidsrom i toppleiligheten i Ipanema – med utsikt ned til en av verdens vakreste strender. Her syr hun, reflekterer og syr litt til. Trenger hun å lufte tankene, finner Jofrid fram badetøy og trasker ned på stranda.

– Jeg liker å se på mennesker, og ønsker også at folk skal være fine. Jeg vil gjerne være med og lage en bevegelse for gjenbruk, og synes folk bør tenke på at mannens avlagte skjorte kan bli en fin kjole til datteren. Det som er så fint med gamle klær er at det gjør ikke noe å sette saksa i dem. Det er ikke så farlig å prøve, og jeg deler gjerne mine erfaringer med andre.

Dessuten håper hun å lansere sin egen nettbutikk i løpet av året og planlegger i tillegg å sy klær til voksne. For Jofrid er redesign ikke bare blitt en jobb, men også en produktiv besettelse. Hun mener andre – kanskje særlig småbarnsforeldre – bør prøve seg fram med nål og tråd. Det var i hvert fall slik, med små barn og klær som var blitt for små, at hun selv startet.

– Jeg ser noe i alt. Med små grep går det an å gjøre mye. Jeg ønsker å skape vakre og unike klær til barn, og da er avlagte klær en gullgruve. Det er bare ett plagg i hele verden som ser akkurat slik ut. Akkurat som barna våre. De finnes det heller ikke maken til i hele verden.

Sto på trykk i Dagbladet Magasinet 8. mai 2010.