Trenger norsk hjelp

President José Sergio Gabrielli i Petrobras vil ha både Statoil og andre norske selskaper med på laget for å nå sine høye mål.

I går møtte han nærings- og handelsminister Trond Giske i selskapets imponerende hovedkontor i sentrum av Rio de Janeiro. Statoils sjef i Brasil, Kjetil Hove, var også med på møtet.

- I presalt-feltene åpnes det for ny oljeleting, og Petrobras håper at Statoil som vår partner i Brasil vil utvide sine aktiviteter her. Vi har veldig gode relasjoner som kan styrkes og utvides ytterligere, sa Gabrielli.

Når Statoil begynner produksjon på Peregrino-feltet, vil selskapet være den nest største operatøren i Brasil. Petrobras-sjefen mener at norsk og brasiliansk oljenæring utfyller hverandre:

- Norge har teknologi og erfaring i alt fra onshore til subsea-systemer, og denne typen teknologi kan hjelpe og øke produksjonen her i Brasil.

Petrobras har en svært ambisiøs forretningsplan for de nærmeste årene, og venter å doble sin oljeproduksjon de neste ti årene. For å klare det trenger selskapet blant annet 28 nye rigger og over 500 supplybåter.

- Hva er den største utfordringene for at Petrobras skal lykkes?

- Den største utfordringen er farten på utbyggingen av kapasiteten i forsyningskjeden vår. Vi trenger å utvikle forsyningskjeden til oljeindustrien så fort som mulig. Her kan norske selskaper spille en viktig rolle. De kan bygge nye produksjonsanlegg i Brasil og utvikle ny teknologi som kan bidra til å bedre våre resultater. I tillegg kan de være med å utdanne og lære opp nye folk, sier Gabrielli.

De brasilianske kravene til et lokalt innhold på 70 prosent er blitt hyppig diskutert under Giskes besøk i Rio de Janeiro, og var også noe av det Giske tok opp med Gabrielli fredag.

- Vi snakket om slike flaskehalser, og fikk forståelse for at det er nødvendig å vise fleksibilitet, sier Giske.

- Vi har faktisk latt oss inspirere av Norge. Norske myndigheter har utviklet en veldig god politikk for lokalt innhold som har gitt gode inntekter til den norske økonomien, og vi ønsker å gjøre det samme, sier Gabrielli.

- I løpet av noen få år kan Petrobras bli verdens største oljeselskap. Det gir enorme muligheter for norske rederier, norske spesialskip og ikke minst for alle de små og store selskaper langs kysten som leverer teknologi i verdensklasse, sier Trond Giske.

© Dagens Næringsliv 19.02.2011

Venter tøffere kamp i Brasil

Motstand: Skipsreder Kristian Siem venter tøffere konkurranse for norske selskaper i Brasil.

Siem Offshore er en av de største aktørene innen drift av offshore forsyningsskip i Brasil, og det brasilianske datterselskapet Siem Consub har i dag åtte skip under bygging. Fredag ble ett av disse, det hurtiggående mannskapstransportskipet "Siem Pendotiba", døpt i Rio de Janeiro. Siem Consub har også 10-12 eldre skip i drift, og i tillegg har Siem Offshore i Norge både ankerhåndteringsfartøyer og supplybåter i operasjon i Brasil.

- Det er riktig at det er store muligheter i Brasil, men det er også helt klart at konkurransen kommer til å bli sterkere, både fra andre utenlandske selskaper fra hele verden og fra lokale selskaper som blir istand til å konkurrere. Så langt har det vært relativt få sterke lokale aktører, sier Kristian Siem til Dagens Næringsliv.

Det høye aktivitetsnivået og de store beløpene som skal investeres, fører til at flere og flere velger å satse i Brasil.

- Særlig de mindre krevende virksomhetene må vente seg tøffere konkurranse. Når det gjelder den typen virksomhet som Subsea 7 driver med, så er den så kompleks og mer ressurskrevende, så der vil vi neppe se samme tilstrømning av nye operatører. Samtidig så er våre konkurrenter allerede etablert her, og vi konkurrerer med dem hver eneste dag, sier Siem.

Høye kostnader
Siem advarer også om at strenge reguleringer og myndighetskrav kan bidra til at Brasil utvikler en industri som ikke kan konkurrere på verdensmarkedet:

- Kostnadsnivået er høyt, og du har en rekke faste satser, et komplisert regelverk og et komplisert skattesystem som er kostnadsdrivende og ikke minst forsinkende. Grunnen til at Siem Consub ikke har et sterkere nybyggingsprogram her, tross positive utsikter, er at det ville gi oss et handicap på verdensmarkedet hvis fartøyene ikke får arbeid i Brasil og samtidig har betalt 30 prosent over verdensmarkedet for kapitalinvesteringer.

Han har full forståelse for at Brasil prøver å beskytte sin egen industri og sørge for at de store beløpene kommer landet til gode. Det samme gjorde Norge for 40 år siden.

- Spørsmålet er på hvilken måte kan de gjøre dette så effektivt som mulig? Kostnadsnivå og regler er med på å forsinke denne prosessen og føre til at Brasil får en industri som ikke er konkurransedyktig utenfor Brasil, sier Siem.

Dominans
Kristian Siem er også styreformann oljeserviceselskapet Subsea 7, som 28. januar fikk to nye kontrakter med Petrobras. Et godt forhold til Petrobras er viktig for å lykkes i Brasil, mener han.

- Ja, det vil jeg si. Petrobras er dominerende, selv om det har kommet flere operatører i Brasil de siste årene. Det at vi har PetrobrasÕ tillit og at de anser oss for å være en beregnelig forretningspartner, betyr mye for vårt samarbeid. På tross av at Siem Consub har den eldste flåten i Brasil, så er de blitt tildelt PetrobrasÕ medalje for beste operasjon på kontinentalsokkelen tre år på rad. Både Siem Consub og Subsea 7 har et godt og aktivt forhold til Petrobras, sier Siem.

Han venter også at Petrobras vil måtte rasjonalisere sine egne ressurser og gi større oppgaver til kontraktører for å nå de utbyggingsmålene som er satt. Det øker utfordringene og mulighetene for Subsea7.

- Siem Offshore har allerede vunnet kontrakter på fire ankerhåndteringsfartøyer som er bygget i Norge. Disse har en operasjonseffektivitet som er utover det som Petrobras hadde ventet, og grunnen til at båtene kunne komme hit med utenlandsk flagg, var at det ikke fantes lokal tonnasje med lokalt flagg. Der vant vi konkurransen blant utlendinger. Petrobras har også signalisert at de ønsker store og sterke leverandører, og ser positivt på fusjonen som Subsea 7 gjennomførte 7. januar, sier Siem.

Spesialkompetanse
Både Kristian Siem og Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, er med i den rekordstore næringslivsdelegasjonen som nærings- og handelsminister Trond Giske har med seg til Brasil denne uken.

- Norske havneanløp til Brasil har økt med over 30 prosent fra 2006 til 2008, og hvert fjerde offshorefartøy på brasiliansk sokkel er i dag norskkontrollert. Vi forventer at denne andelen vil øke. Brasiliansk sokkel er den mest spennende oljeprovinsen i verden, men samtidig er det noen spesielle forhold knyttet til den brasilianske sokkelen. Aktiviteten drives langt ute, på ekstreme dybder og under krevende geologiske presalt-strukturer. Det er veldig få miljøer og selskaper som har kompetansen til å kunne drive dette som er bedre enn det norske, og både Siem Consub og Subsea 7 er blant de fremste eksemplene på det, sier Henriksen.

BRASIL LOKKER NORGE * Store oljefunn og høy økonomisk vekst gjør Brasil stadig mer interessant for norsk næringsliv. * Regjeringen er i ferd med å lage en egen Brasil-strategi. Nærings- og handelsminister Trond Giske er i Brasil fra 17. til 21. februar for å styrke næringslivsforbindelsene mellom landene. Rundt 130 personer fra norsk næringsliv er med på turen.

(Foto: Kristian Siem og Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges rederiforbund)

© Dagens Næringsliv 19.02.2011

Satser på knallstart i Brasil

Odfjell Drilling åpner kontor i Brasil og håper å sikre seg de første kontraktene allerede i løpet av to-tre måneder.

- Vi vurderer Brasil som et særdeles viktig marked og ønsker å bli en viktig aktør innenfor dypvannsmarkedet i Brasil i årene fremover. Vårt fokus nå er på å vinne oppdrag på noen av boreskipene som skal bygges for Petrobras, sier konsernsjef Simen Lieungh.


Les hele saken i dn.no.

Gale etter klippfisk fra Norge

Brasilianerne kan ikke få nok av norsk klippfisk. Ifjor økte eksporten med 30 prosent.- Når jeg er ute med venner, slik som i dag, bestiller vi alltid "bolinho de bacalhau" og iskaldt øl.

- Alle vet at klippfisken kommer fra Norge, og den norske klippfisken er kjent for den høye kvaliteten, sier Sonia Valentim, som sammen med åtte-ti venner og kolleger feiret venninnens fødselsdag på en utendørsrestaurant i Tijuca i Rio de Janeiro onsdag kveld.

Brasil er det landet i verden som importerer mest norsk klippfisk. 36 prosent av det Norge eksporterer globalt, går til Brasil, og til sammen ble det eksportert sjømat til en verdi av 1,3 milliarder kroner til Brasil ifjor. Klippfisken utgjorde 98 prosent av dette.

Populære klippfiskboller
Såkalte "bolinhos de bacalhau" er frityrstekte fiskeboller laget av klippfisk og potet, og disse har i mange år vært en slager på smårettmenyen på brasilianske barer. Det finnes ikke tall på hvor mye av den norske klippfisken som blir til klippfiskeboller, men det er liten tvil om at de vekker begeistring.

- Jeg elsker klippfiskeboller. Faren min pleide å lage det hjemme da jeg var liten, og i dag kjøper jeg dem i løsvekt. Når jeg kjøper klippfisk i skiver, sjekker jeg alltid hvor den kommer fra. Den norske klippfisken er dyr, men verdt å betale for. Jeg har smakt klippfisk som ikke var norsk, og den var ikke like god, sier Valentim.

Pusher klippfisk
Johnny Håberg, som leder Eksportutvalget for fisk fra sitt kontor i Rio de Janeiro, har åtte millioner kroner til rådighet i året for å få brasilianerne til å spise mer klippfisk. Det er vanskelig å finne brasilianere som ikke liker klippfisk, så det burde være en takknemlig oppgave.

- Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre brasilianere om forskjellene mellom de ulike typene klippfisk som finnes, og mye av vårt arbeid de siste årene har vært rettet mot å få brasilianere til å konsumere klippfisk oftere, sier Håberg.

120 kr kiloen
I dag spiser brasilianerne bare i gjennomsnitt 170 gram klippfisk i året, og helst ved de store høytidene. Den er relativ kostbar, og siden Andre verdenskrig har klippfisken vært festmat for brasilianere flest. Den dyreste typen av torsk kostet igår 34,90 reais (120 kroner) per kilo på supermarkedet som næringsminister Trond Giske besøkte (se undersak), mens klippfisk av sei, brosme og lange bare kostet halvparten. Klippfiskebollene lages gjerne av de rimeligere typene.

- Den beste klippfisken har alltid ligget på et prisnivå som er godt over det brasilianere flest kan betale, og derfor er klippfisk mat vi spiser ved spesielle anledninger. Klippfiskebollene er så populære fordi du kan kjøpe en mindre porsjon til en pris som flere har råd til, sier Sonia Valentim.

Verdens beste
Norsk klippfiskeksport til Brasil har en lang historie. Allerede i 1843 ble den første lasten med norsk torsk sendt til landet. I Brasil promoteres norsk sjømat som "verdens beste".

- Vi har naturgitte fortrinn som kaldt og klart vann og mennesker som lever av og i pakt med naturen. Dessuten forvalter vi sammen med Russland verdens sterkeste torskestamme. Vår forvaltning og ressurskontroll er internasjonalt anerkjent, og vi er den fiskerinasjonen i verden med det største antallet uavhengige sertifiseringer som slår fast at kommersielle norske fiskerier drives og forvaltes på en bærekraftig måte, sier Johnny Håberg.

Sonia Valentim mener at norske fiskeeksportører er i sin fulle rett til å bruke store ord:

- Vi som spiser den, vet at den er verdens beste.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Tror på vekst

Næringsminister Trond Giske innfant seg igår på et supermarked i Botafogo i Rio de Janeiro for å profilere norsk klippfisk.
Med seg hadde han Norges ambassadør til Brasil Turid Eusebio og Johnny Håberg ved Eksportutvalget for fisk i Rio de Janeiro.

- Hvis vi klarer å være tilstede på steder som dette, der avgjørelsen om hva som skal stå på middagsbordet i hverdagen tas, så er mye av jobben gjort. Eksportutvalget for fisk gjør en kjempejobb med å markedsføre norsk fisk, sier Giske.

Ikke siden toppåret 1998 har brasilianerne spist mer klippfisk fra Norge, og veksten ifjor var på 30 prosent i verdi i forhold til året før. Klippfisken er Norges eldste handelsforbindelse med Brasil, og Giske tror på fortsatt oppgang.

- Fra 2003 til 2010 er norsk sjømateksport fordoblet. Med velstandsøkningen i Brasil vil klippfisken kunne bli et helårsprodukt igjen, og brasilianske myndigheter har også et mål om å øke folks inntak av fisk, sier Giske.

Heller ikke Johnny Håberg tror det brasilianske markedet er mettet.

- Brasilianere spiser stadig mer fisk, og så lenge den økonomiske veksten fortsetter, vil stadig flere brasilianere ha råd til å kjøpe klippfisk oftere, sier han.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Lønningene i Brasil til værs

Dyr arbeidskraft: I Brasil er mangelen på kvalifisert arbeidskraft så stor at norske selskaper sliter med å holde på de ansatte. I enkelte tilfeller må de betale mer for arbeidskraft enn hjemme i Norge.

- Du må betale mer for folk med relevant bakgrunn fra olje og gass, som i tillegg snakker engelsk, enn du må betale i Norge for en person med akkurat de samme kvalifikasjoner. Situasjonen er overopphetet, sier Erik Hannisdal.

Han er leder i selskapet Inventure Management, som tilbyr "management for hire", og jobber med oppstart og utvikling av nye selskaper i Brasil.

Hannisdal frykter at mangelen på arbeidskraft og rigide regler for bruk av utenlandsk arbeidskraft som har den kompetansen man trenger, vil bremse utviklingen, både for Brasil og norske selskaper.

Giske på besøk
Nærings- og handelsminister Trond Giske innleder i dag et femdagersbesøk i Brasil hvor han blant annet vil fremme norske næringsinteresser. De gigantiske oljefunnene på Brasils kontinentalsokkel gjør landet svært interessant for norske rederier og olje- og oljeserviceselskaper.

- Petrobras skal bygge 31 drillskip, 491 supplybåter og 63 produksjonsskip innen 2015. Det er store tall, og det er ingen land i verden i dag som har ressursene det krever. Jeg tror ikke det er realistisk å gjennomføre de planene på den tiden det er lagt opp til, fordi de mangler menneskelige ressurser, på felter der Norge har stor ekspertise. For norske selskaper blir utfordringen å finne personer med de rette kvalifikasjonene. På sikt kan det få konsekvenser for selskapets vekst, men så langt har ikke dette skremt bort noen, sier Hannisdal.

Han mener Petrobras er helt avhengig av hjelp utenfra dersom selskapet skal nå målene sine, og mener landets myndigheter bør vurdere å jenke kravene, ihvertfall for en periode.

- Det er vanskelig å holde på kompetent personell, fordi kampen er så stor. Kostnadene ved å drive i Brasil blir også urimelig mye høyere enn beregnet, sier direktør Reidun Beate Olsen i Innovasjon Norge.

Norsk næringsliv ser gode utviklingsmuligheter i Brasil etter store oljefunn de siste tre årene. Det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras skal alene investere over 100 milliarder dollar i leting og produksjon de nærmeste årene.

Men utfordringene er også store. Tall fra Prominp, et statlig kvalifiseringsprogram for olje- og gassnæringen, viser at det er nødvendig å utdanne 207.000 arbeidere innen 2013 for å dekke behovene i olje- og gassektoren. Særlig er mangelen på ingeniører stor.

Tjener 50-80 prosent mer
Inventure Management har nettopp headhuntet 18 brasilianske ingeniører til det nyetablerte norske selskapet Axess do Brasil, et ingeniørfirma som tilbyr ulike inspeksjons- og sertifiseringstjenester offshore. Inventure har i dag 17 kunder, 14 av dem norske.

I dag brukes høyere lønn for å overby konkurrenter, og lønningene i sektoren ligger langt over landsgjennomsnittet.

Marcos Tadsio Figueiredo legger ikke skjul på at lønn var en viktig faktor da han forlot SGS til fordel for Axess for ett år siden. Figueiredo er avdelingsleder for inspeksjon og integritetsstyring, og likte også muligheten til å få være med å bygge opp noe fra bunnen.

- Lønningene offshore ligger 50-80 prosent over lønningene onshore. En årsak er høyere risiko. Dessuten mangler det folk. Det utdannes ikke nok og heller ikke gode nok folk til å jobbe offshore i Brasil i dag. Frem til 1997 hadde Petrobras monopol og var eneste operatør offshore. For fem år siden kom boomen, men den utdannelsen som universitetene tilbyr, er altfor svak og veldig teoretisk, sier han.

Derfor må Axess bruke fra tre til seks måneder på å lære opp nyansatte, nyutdannede ingeniører.

- Dette koster penger, og for å tiltrekke oss de beste tilbyr vi en konkurransedyktig lønn og et attraktivt arbeidsmiljø. Startlønn hos oss ligger på rundt 7000 reais (24.500 kroner, red.anm.) måneden for en nyutdannet ingeniør, og det er en veldig god lønn for en som har liten praktisk kunnskap om det han skal jobbe med, sier Marcos Tadsio Figueiredo.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Krever lokal arbeidskraft
RIO DE JANEIRO: Det er strenge restriksjoner på bruken av utenlandsk arbeidskraft i Brasil. På båter som går offshore, må en tredjedel av mannskapet være brasiliansk etter tre måneder. Etter ett år må to tredjedeler være brasilianske. Investerer man 200.000 dollar i et lokalt selskap, får man et såkalt managementvisum til en utenlandsk person.

Brasilianske Lilia Nicolli, som leder Marintek do Brasil, et selskap som inngår i Sintef-gruppen, har bare en norsk kollega, og Marintek har siden september søkt etter en seniorforsker innen hydrodynamikk.

- Stillingen er ikke besatt ennå, men nå regner vi med å ansette noen i løpet av kort tid. Det har tatt lengre tid enn vi antok, og vi har måttet kontakte mange flere enn vi trodde var nødvendig, sier hun.

Statoil betegner det også som "tidvis utfordrende å få tak i spisskompetanse".

For å dekke egne behov og fylle kravene om å bruke brasiliansk arbeidskraft, står norske selskaper i Brasil bak en rekke programmer for å øke kompetansen. Problemet er stor gjennomtrekk.

- Hvis vi klarer å beholde 30 prosent av de kadettene vi har utdannet, så skal vi være fornøyd. Det er et stort problem at så mange forsvinner til stillinger på land, sier Geir Hjelle, som har lang erfaring fra Brasil og var med på å starte opp bemannings-selskapet OSMs Brasil-kontor.

Hjelle har også vært opplæringsleder og personalsjef i Farstad Shipping, som har vært i Brasil siden 1982. I dag jobber han i rederiet Uksnøy & Co. I tillegg var han med å utvikle videreutdanningsprogrammet for kadetter i Brasil, i regi av Norges Rederiforbund.

- Det vil i overskuelig fremtid være et sug i det brasilianske markedet, og det vil ta tid å utdanne nye folk. Kost-nadene går i taket, og helt grunnleggende kompetanse blir veldig mye verd. Det betyr at det blir mye vanskeligere å drive butikk, og den samlede gevinsten blir lav, sier han.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Kan redde liv

Tallet på omkomne stiger fortsatt etter regnværet i Rio de Janeiro, men fra neste år lover myndighetene mer pålitelige værmeldinger.

Avskoging og klimaendringer får skylda for at det kraftige regnværet i Rio de Janeiro natt til onsdag 12. januar fikk så katastrofale følger. Nærmere 1000 personer mistet livet i jordras og flom. Tusenvis har mistet hjemmene sine.

Ekspertene forklarer Brasils alvorligste klima-katastrofe noen sinne ved å vise til klimaendringene. Høyere temperaturer fører til mer fordamping som i neste omgang gir mer regn. Og i de bratte åssidene i innlandskommuner som Petropolis, Teresopolis og Nova Friburgo fikk det tropiske og årvisse regnskyllet forrige uke konsekvenser av dimensjoner som få hadde forutsett.

Avskoging som følge av uregulert bebyggelse i risikoområder, økte bare vannets destruktive krefter. Trærne bidrar til å holde jordsmonnet på plass selv når det faller rekordstore mengder regn. Men når trærne må vike for boliger, gir jorda etter. Dessverre har lokale myndigheter sett gjennom fingrene med dette i årevis, og det må innbyggerne nå betale dyrt for.

Mange av ofrene ble heller aldri varslet om uværet som var på vei, men fra neste år lover myndighetene bedre varslingssystemer. 28. desember ble en helt ny og svært kraftig datamaskin tatt i bruk ved Inpe, Brasils institutt for romforskning, i Cachoeira Paulista i delstaten São Paulo. Datamaskinen kostet 50 millioner reais, og skal hjelpe meteorologer og klimaforskere til å utarbeide langt mer presise prognoser for nedbørsmengder og områder som vil bli rammet.

For øvrig var Inpes satellittovervåkingssystemer også en av grunnene til at Norge valgte Brasil som pionerland i sin regnskogsatsning. I en rapport fra statsministerens kontor i 2008 kalles overvåkingssystemene Prodes og Deter for et av verdens mest avanserte satellittsystemer for overvåking av regnskog.

- Det var helt avgjørende for at Norge i 2008 valgte å inngå samarbeid med landet. Uten Inpes dataserier helt tilbake fra 1988 hadde man ikke kunne målt reduksjonen i avskogede områder på en troverdig måte. Så langt jeg vet, er Brasil helt i front i verden på dette feltet, sier Amazonas-ansvarlig i Regnskogfondet, Torkjell Leira, til Ny Tid.

Inpes nye vær-datamaskin skal også være i verdensklasse. Bare USA, Russland, Kina og Tyskland har raskere datamaskiner, opplyste Inpe i en pressemelding før årsskiftet.

Den kan utføre 258 trillioner utregninger i sekundet, og vil gjøre det mulig å forutse når og hvor mye det vil regne, på mindre områder og med større nøyaktighet enn før.
Så gjenstår det å se om lokale myndigheter vet å bruke den verdifulle informasjonen, og reagerer når alarmen går. For det vil den gjøre neste sommer også.

Ny Tid 21. januar 2011

(Foto: Shana Reis/Ascom governo do estado do RJ)

Søppel på samvittigheten

- Det på tide å kaste søpla vi har i hodene våre, sier mannen som står bak et internasjonalt felttog mot forsøpling. Han har mobilisert folk på tre kontinenter, og nå har bevegelsen nådd Brasil.

Den estiske forretningsmannen Rainer Nõlvak hadde ingen anelse om hva han satte i gang da han foreslo å rydde opp i Estonias forsøplede skoger i 2008.

- Jeg lurte bare på hvordan det ville føles å bo i et reint land, sier Nõlvak til Aftenposten Innsikt.

Det var det andre som lurte på også. I mai 2008 klarte Nõlvak å mobilisere 50.000 estere til en dugnad som fikk navnet ”Let’s do it, Estland”, eller ” Teeme Ära” på estisk. Siden har lignende aksjoner funnet sted i nabolandene Latvia og Litauen, i Portugal, Slovenia og i Ukraina. I oktober ble det ryddet i New Dehli, og nå har turen kommet til Rio de Janeiro.

Men i Brasil kan bevegelsen få mer å bryne seg på enn de har hatt hittil. Rios egen borgermester har uttalt at byens innbyggere er noen griser som produserer absurde mengder søppel.

Rainer Nõlvak var selv til stede på den internasjonale konferansen i Rio de Janeiro der prosjektet Limpa Brasil, Rydd Brasil, ble lansert. Målet er å få i gang holdningskampanjer etterfulgt av dugnader i 14 brasilianske byer, og det skal ryddes både i rask og ruskete holdninger.

- Det er ikke så vanskelig hvis alle gjør litt. Men det må begynne her inne, sier Rainer Nõlvak og peker på hjertet sitt. – Ikke med lover, regler og myndigheter.

I dag synes mange brasilianere å tenke at ute av syne, er ute av sinn, og det er helt vanlig legge fra seg søpla si i veikanten, brenne det eller kaste det utfor en skråning. Det være seg husholdningsavfall, hodeløse dukker eller levningene av en gammel lenestol.

Tall viser at innbyggerne i Rio de Janeiro produserer 1,2 kilo søppel hver om dagen, og i mange av byens ufremkommelige slumområder blir søpla ikke en gang hentet.

Konsekvensene for miljøet er store. Søppel forurenser visuelt. Deponering på søppeldynger fører til utslipp av klimagassen metan og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det samme gjør forbrenning av avfallet.

- Vi har mye arbeid foran oss. Det er ikke bare å tømme byen for søppel. Dette handler om å endre folks holdninger, sier Márcia Soares, som er pressetalskvinne for prosjektet Limpa Brasil.

-MÅ GJØRE DIN DEL
Den stillferdige esteren har likevel latt seg overraske av at ideen hans skulle mobilisere så mange i så forskjellige land. For Nõlvak handler engasjementet om noe mer enn bare søppel.

- Alle har et ønske om å bo i et reint land. Det handler ikke om økonomi, men om noe som stikker dypere, om søppelet i hodene og hjertene på folk, og vi fikk kastet dette også. For ti år siden trodde jeg at planeten skulle drukne i søppel, og at det ikke var mulig å gjøre noe med det. Men så begynte samvittigheten min å plage meg, og jeg tenkte at jeg i hvert fall måtte gjøre min del. Det gikk opp for meg at kanskje vi klarer å redde planeten hvis vi gjør det sammen? Hvis den er full av søppel, så må vi rydde opp, sier Nõlvak.

SØPPEL OVERALT
I Estland ble den første oppryddingsaksjonen holdt 3. mai 2008. Det startet med 20 frivillige, alle venner og bekjente av Nõlvak. På opprydningsdagen møtte 50.000 estere opp. Resten av landet fulgte dugnaden på tv.

- I Estland trodde mange at det er greit å dumpe avfall ute i skogen siden halve landet er dekket av skog. Du kunne ikke gå 100 meter uten å se plast, gamle bildekk eller gamle kjøleskap. Vi trodde det skulle endre seg da Estland ble selvstendig, men i stedet ble det verre. Det var søppel overalt, forteller Nõlvak.

På fem timer klarte de å rydde 10.000 tonn søppel, og Nõlvak sier myndighetene ville ha brukt tre år på det samme. I Estland klarte aksjonsgruppen også engasjere landets president, og næringslivet bidro med penger og utstyr.

- Det kom til et punkt der ingen kunne si nei, og vi satt til slutt med 500 samarbeidspartnere. De fikk bidra med det de kunne, enten det var arbeidshansker, transport eller penger, og det eneste vi lovet dem som takk for hjelpen var et reint land

HISTORISK PLAN
Brasilianerne produserer 183.000 tonn avfall per dag, og 12 prosent av dette blir aldri ryddet opp. Initiativtakene til Limpa Brasil jobber med å få både næringslivet og offentlige institusjoner på banen. Målet er å få folk til å tenke seg om to ganger før de kaster godteripapiret ut av bilvinduet eller legger igjen tomme brusbokser på stranda.

- Vi er i dialog med kommunen og andre mulige samarbeidspartnere, og håper å få med oss minst 50 bedrifter og flere offentlige institusjoner. Vi legger en omfattende strategi og gjennom skoler, frivillige organisasjoner, pressen håper vi å nå ut til folk, sier pressetalskvinne Márcia Soares.

Søppel har dessuten vært i fokus i brasilianske medier det siste halvåret. I juli ble Nasjonal plan for avfallshåndtering vedtatt i det brasilianske senatet. Noen slik plan har aldri tidligere eksistert i Brasil, og planen skal , dersom den følges, bringe Brasil på nivå med EU i avfallshåndtering.

- Dette er historisk, og prosjektet søker å løse landets største miljøproblem, som er avfall, sa miljøvernminister Izabella Teixeira i en pressemelding i juli.
Bransjens egne tall viser at 70 prosent av landets kommuner ikke håndterer avfallet sitt på adekvat måte. Bare 994 av landets 5564 kommuner kildesorterer søpla. 40 prosent av alt avfall i Brasil havner på åpne, irregulære søppeldynger uten noen form for videre håndtering, selv om dette er å betrakte som miljøkriminalitet ifølge brasiliansk lov.

Bumba-slummen i Niteroi utenfor Rio i april var bygget på ei slik ulovlig dynge, uten at mange av beboerne var klar over det. Under det kraftige regnværet i Rio i april 2010 ble hele slummen tatt da grunnen kollapset og raste ut. 47 personer mistet livet, og 160 familier mistet hjemmene sine.

Nå kreves det at både delstater og kommuner utarbeider egne handlingsplaner for avfallshåndtering. Det blir forbudt å dumpe søppel på åpne dynger. Næringsliv, industri og importører får også et ansvar for avfallet av produktene og tjenestene de selger og produserer, såkalt produsentansvar, som til sammenligning ble innført i Norge for 20 år siden. Også forbrukerne får større ansvar for å returnere emballasje og brukte varer.

NEI TIL KOKOSNØTTER
Bevisstgjøringen om forsøpling er en kamp som allerede kjempes på flere fronter i Brasil, selv om det er et stykke frem.

Borgermester Eduardo Paes ville i 2009 forby salg av kokosnøtter på Rios strender, fordi nøttene ble til enorme mengder avfall på byens strender. En lørdag i høysesongen henter kommunen 150 tonn søppel på strendene, og 60 prosent av dette er kokosnøtter. – Rios innbyggere er noen griser, og må utvise bedre hygiene og større respekt for det offentlige rom, uttalte Paes til byens aviser. Protestene var likevel så høylydte at Paes til slutt måtte gjøre retrett.

I Rio de Janeiro forsøker myndighetene også å få folk til å redusere bruken av plastposer. En ny lov som trådte i kraft i juli 2010 krever at store supermarkeder og andre butikkjeder skal tilby alternativer til posene. Kundene skal dessuten belønnes med rabatt dersom de returnerer poser.

- Vi skal ikke forby plastposer, men ønsker å bevisstgjøre forbrukerne og få dem til å søke mer miljøvennlige alternativer, sier delstatssekretær for miljø i Rio de Janeiro, Marilene Ramos, til avisen O Globo.

Innen utgangen av året skal den nye loven ha redusert tallet på plastposer i sirkuasjon i Rio de Janeiro med 30 prosent, det vil si med 720 milloner færre plastposer i året.

FELLESNEVNER
I mars 2011 håper LimpaBrasil å få med minst 150.000 personer på dugnad i Rio de Janeiro. Bevegelsen har Unesco i ryggen, og ”et reint land er et utviklet land”, er mottoet som skal mobilisere Rios innbyggere.

- For å klare det må vi erobre og overbevise folket, og det skal vi klare ved å vise folk respekt, bruke sunn fornuft og drive bevisstgjøring om helt hverdagslige holdninger, sier Márcia Soares.

Nøkkelen til suksess er å gå bredt ut, mener Nõlvak.

- Hvis vi skal få til en varig endring, må vi klare å holde det reint etter opprydningen også. Derfor må folk fra alle samfunnslag inkluderes, og vi må vise at vi bryr oss om hverandre. Søppel er noe vi alle har til felles. Vi kan ikke snakke om bærekraft og leve i søppel, og du kan ikke respektere deg selv hvis du er en gris, sier Nõlvak.

Publisert i Aftenposten Innsikt 01/2011/JANUAR