Gale etter klippfisk fra Norge

Brasilianerne kan ikke få nok av norsk klippfisk. Ifjor økte eksporten med 30 prosent.- Når jeg er ute med venner, slik som i dag, bestiller vi alltid "bolinho de bacalhau" og iskaldt øl.

- Alle vet at klippfisken kommer fra Norge, og den norske klippfisken er kjent for den høye kvaliteten, sier Sonia Valentim, som sammen med åtte-ti venner og kolleger feiret venninnens fødselsdag på en utendørsrestaurant i Tijuca i Rio de Janeiro onsdag kveld.

Brasil er det landet i verden som importerer mest norsk klippfisk. 36 prosent av det Norge eksporterer globalt, går til Brasil, og til sammen ble det eksportert sjømat til en verdi av 1,3 milliarder kroner til Brasil ifjor. Klippfisken utgjorde 98 prosent av dette.

Populære klippfiskboller
Såkalte "bolinhos de bacalhau" er frityrstekte fiskeboller laget av klippfisk og potet, og disse har i mange år vært en slager på smårettmenyen på brasilianske barer. Det finnes ikke tall på hvor mye av den norske klippfisken som blir til klippfiskeboller, men det er liten tvil om at de vekker begeistring.

- Jeg elsker klippfiskeboller. Faren min pleide å lage det hjemme da jeg var liten, og i dag kjøper jeg dem i løsvekt. Når jeg kjøper klippfisk i skiver, sjekker jeg alltid hvor den kommer fra. Den norske klippfisken er dyr, men verdt å betale for. Jeg har smakt klippfisk som ikke var norsk, og den var ikke like god, sier Valentim.

Pusher klippfisk
Johnny Håberg, som leder Eksportutvalget for fisk fra sitt kontor i Rio de Janeiro, har åtte millioner kroner til rådighet i året for å få brasilianerne til å spise mer klippfisk. Det er vanskelig å finne brasilianere som ikke liker klippfisk, så det burde være en takknemlig oppgave.

- Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre brasilianere om forskjellene mellom de ulike typene klippfisk som finnes, og mye av vårt arbeid de siste årene har vært rettet mot å få brasilianere til å konsumere klippfisk oftere, sier Håberg.

120 kr kiloen
I dag spiser brasilianerne bare i gjennomsnitt 170 gram klippfisk i året, og helst ved de store høytidene. Den er relativ kostbar, og siden Andre verdenskrig har klippfisken vært festmat for brasilianere flest. Den dyreste typen av torsk kostet igår 34,90 reais (120 kroner) per kilo på supermarkedet som næringsminister Trond Giske besøkte (se undersak), mens klippfisk av sei, brosme og lange bare kostet halvparten. Klippfiskebollene lages gjerne av de rimeligere typene.

- Den beste klippfisken har alltid ligget på et prisnivå som er godt over det brasilianere flest kan betale, og derfor er klippfisk mat vi spiser ved spesielle anledninger. Klippfiskebollene er så populære fordi du kan kjøpe en mindre porsjon til en pris som flere har råd til, sier Sonia Valentim.

Verdens beste
Norsk klippfiskeksport til Brasil har en lang historie. Allerede i 1843 ble den første lasten med norsk torsk sendt til landet. I Brasil promoteres norsk sjømat som "verdens beste".

- Vi har naturgitte fortrinn som kaldt og klart vann og mennesker som lever av og i pakt med naturen. Dessuten forvalter vi sammen med Russland verdens sterkeste torskestamme. Vår forvaltning og ressurskontroll er internasjonalt anerkjent, og vi er den fiskerinasjonen i verden med det største antallet uavhengige sertifiseringer som slår fast at kommersielle norske fiskerier drives og forvaltes på en bærekraftig måte, sier Johnny Håberg.

Sonia Valentim mener at norske fiskeeksportører er i sin fulle rett til å bruke store ord:

- Vi som spiser den, vet at den er verdens beste.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Tror på vekst

Næringsminister Trond Giske innfant seg igår på et supermarked i Botafogo i Rio de Janeiro for å profilere norsk klippfisk.
Med seg hadde han Norges ambassadør til Brasil Turid Eusebio og Johnny Håberg ved Eksportutvalget for fisk i Rio de Janeiro.

- Hvis vi klarer å være tilstede på steder som dette, der avgjørelsen om hva som skal stå på middagsbordet i hverdagen tas, så er mye av jobben gjort. Eksportutvalget for fisk gjør en kjempejobb med å markedsføre norsk fisk, sier Giske.

Ikke siden toppåret 1998 har brasilianerne spist mer klippfisk fra Norge, og veksten ifjor var på 30 prosent i verdi i forhold til året før. Klippfisken er Norges eldste handelsforbindelse med Brasil, og Giske tror på fortsatt oppgang.

- Fra 2003 til 2010 er norsk sjømateksport fordoblet. Med velstandsøkningen i Brasil vil klippfisken kunne bli et helårsprodukt igjen, og brasilianske myndigheter har også et mål om å øke folks inntak av fisk, sier Giske.

Heller ikke Johnny Håberg tror det brasilianske markedet er mettet.

- Brasilianere spiser stadig mer fisk, og så lenge den økonomiske veksten fortsetter, vil stadig flere brasilianere ha råd til å kjøpe klippfisk oftere, sier han.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Lønningene i Brasil til værs

Dyr arbeidskraft: I Brasil er mangelen på kvalifisert arbeidskraft så stor at norske selskaper sliter med å holde på de ansatte. I enkelte tilfeller må de betale mer for arbeidskraft enn hjemme i Norge.

- Du må betale mer for folk med relevant bakgrunn fra olje og gass, som i tillegg snakker engelsk, enn du må betale i Norge for en person med akkurat de samme kvalifikasjoner. Situasjonen er overopphetet, sier Erik Hannisdal.

Han er leder i selskapet Inventure Management, som tilbyr "management for hire", og jobber med oppstart og utvikling av nye selskaper i Brasil.

Hannisdal frykter at mangelen på arbeidskraft og rigide regler for bruk av utenlandsk arbeidskraft som har den kompetansen man trenger, vil bremse utviklingen, både for Brasil og norske selskaper.

Giske på besøk
Nærings- og handelsminister Trond Giske innleder i dag et femdagersbesøk i Brasil hvor han blant annet vil fremme norske næringsinteresser. De gigantiske oljefunnene på Brasils kontinentalsokkel gjør landet svært interessant for norske rederier og olje- og oljeserviceselskaper.

- Petrobras skal bygge 31 drillskip, 491 supplybåter og 63 produksjonsskip innen 2015. Det er store tall, og det er ingen land i verden i dag som har ressursene det krever. Jeg tror ikke det er realistisk å gjennomføre de planene på den tiden det er lagt opp til, fordi de mangler menneskelige ressurser, på felter der Norge har stor ekspertise. For norske selskaper blir utfordringen å finne personer med de rette kvalifikasjonene. På sikt kan det få konsekvenser for selskapets vekst, men så langt har ikke dette skremt bort noen, sier Hannisdal.

Han mener Petrobras er helt avhengig av hjelp utenfra dersom selskapet skal nå målene sine, og mener landets myndigheter bør vurdere å jenke kravene, ihvertfall for en periode.

- Det er vanskelig å holde på kompetent personell, fordi kampen er så stor. Kostnadene ved å drive i Brasil blir også urimelig mye høyere enn beregnet, sier direktør Reidun Beate Olsen i Innovasjon Norge.

Norsk næringsliv ser gode utviklingsmuligheter i Brasil etter store oljefunn de siste tre årene. Det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras skal alene investere over 100 milliarder dollar i leting og produksjon de nærmeste årene.

Men utfordringene er også store. Tall fra Prominp, et statlig kvalifiseringsprogram for olje- og gassnæringen, viser at det er nødvendig å utdanne 207.000 arbeidere innen 2013 for å dekke behovene i olje- og gassektoren. Særlig er mangelen på ingeniører stor.

Tjener 50-80 prosent mer
Inventure Management har nettopp headhuntet 18 brasilianske ingeniører til det nyetablerte norske selskapet Axess do Brasil, et ingeniørfirma som tilbyr ulike inspeksjons- og sertifiseringstjenester offshore. Inventure har i dag 17 kunder, 14 av dem norske.

I dag brukes høyere lønn for å overby konkurrenter, og lønningene i sektoren ligger langt over landsgjennomsnittet.

Marcos Tadsio Figueiredo legger ikke skjul på at lønn var en viktig faktor da han forlot SGS til fordel for Axess for ett år siden. Figueiredo er avdelingsleder for inspeksjon og integritetsstyring, og likte også muligheten til å få være med å bygge opp noe fra bunnen.

- Lønningene offshore ligger 50-80 prosent over lønningene onshore. En årsak er høyere risiko. Dessuten mangler det folk. Det utdannes ikke nok og heller ikke gode nok folk til å jobbe offshore i Brasil i dag. Frem til 1997 hadde Petrobras monopol og var eneste operatør offshore. For fem år siden kom boomen, men den utdannelsen som universitetene tilbyr, er altfor svak og veldig teoretisk, sier han.

Derfor må Axess bruke fra tre til seks måneder på å lære opp nyansatte, nyutdannede ingeniører.

- Dette koster penger, og for å tiltrekke oss de beste tilbyr vi en konkurransedyktig lønn og et attraktivt arbeidsmiljø. Startlønn hos oss ligger på rundt 7000 reais (24.500 kroner, red.anm.) måneden for en nyutdannet ingeniør, og det er en veldig god lønn for en som har liten praktisk kunnskap om det han skal jobbe med, sier Marcos Tadsio Figueiredo.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Krever lokal arbeidskraft
RIO DE JANEIRO: Det er strenge restriksjoner på bruken av utenlandsk arbeidskraft i Brasil. På båter som går offshore, må en tredjedel av mannskapet være brasiliansk etter tre måneder. Etter ett år må to tredjedeler være brasilianske. Investerer man 200.000 dollar i et lokalt selskap, får man et såkalt managementvisum til en utenlandsk person.

Brasilianske Lilia Nicolli, som leder Marintek do Brasil, et selskap som inngår i Sintef-gruppen, har bare en norsk kollega, og Marintek har siden september søkt etter en seniorforsker innen hydrodynamikk.

- Stillingen er ikke besatt ennå, men nå regner vi med å ansette noen i løpet av kort tid. Det har tatt lengre tid enn vi antok, og vi har måttet kontakte mange flere enn vi trodde var nødvendig, sier hun.

Statoil betegner det også som "tidvis utfordrende å få tak i spisskompetanse".

For å dekke egne behov og fylle kravene om å bruke brasiliansk arbeidskraft, står norske selskaper i Brasil bak en rekke programmer for å øke kompetansen. Problemet er stor gjennomtrekk.

- Hvis vi klarer å beholde 30 prosent av de kadettene vi har utdannet, så skal vi være fornøyd. Det er et stort problem at så mange forsvinner til stillinger på land, sier Geir Hjelle, som har lang erfaring fra Brasil og var med på å starte opp bemannings-selskapet OSMs Brasil-kontor.

Hjelle har også vært opplæringsleder og personalsjef i Farstad Shipping, som har vært i Brasil siden 1982. I dag jobber han i rederiet Uksnøy & Co. I tillegg var han med å utvikle videreutdanningsprogrammet for kadetter i Brasil, i regi av Norges Rederiforbund.

- Det vil i overskuelig fremtid være et sug i det brasilianske markedet, og det vil ta tid å utdanne nye folk. Kost-nadene går i taket, og helt grunnleggende kompetanse blir veldig mye verd. Det betyr at det blir mye vanskeligere å drive butikk, og den samlede gevinsten blir lav, sier han.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Kan redde liv

Tallet på omkomne stiger fortsatt etter regnværet i Rio de Janeiro, men fra neste år lover myndighetene mer pålitelige værmeldinger.

Avskoging og klimaendringer får skylda for at det kraftige regnværet i Rio de Janeiro natt til onsdag 12. januar fikk så katastrofale følger. Nærmere 1000 personer mistet livet i jordras og flom. Tusenvis har mistet hjemmene sine.

Ekspertene forklarer Brasils alvorligste klima-katastrofe noen sinne ved å vise til klimaendringene. Høyere temperaturer fører til mer fordamping som i neste omgang gir mer regn. Og i de bratte åssidene i innlandskommuner som Petropolis, Teresopolis og Nova Friburgo fikk det tropiske og årvisse regnskyllet forrige uke konsekvenser av dimensjoner som få hadde forutsett.

Avskoging som følge av uregulert bebyggelse i risikoområder, økte bare vannets destruktive krefter. Trærne bidrar til å holde jordsmonnet på plass selv når det faller rekordstore mengder regn. Men når trærne må vike for boliger, gir jorda etter. Dessverre har lokale myndigheter sett gjennom fingrene med dette i årevis, og det må innbyggerne nå betale dyrt for.

Mange av ofrene ble heller aldri varslet om uværet som var på vei, men fra neste år lover myndighetene bedre varslingssystemer. 28. desember ble en helt ny og svært kraftig datamaskin tatt i bruk ved Inpe, Brasils institutt for romforskning, i Cachoeira Paulista i delstaten São Paulo. Datamaskinen kostet 50 millioner reais, og skal hjelpe meteorologer og klimaforskere til å utarbeide langt mer presise prognoser for nedbørsmengder og områder som vil bli rammet.

For øvrig var Inpes satellittovervåkingssystemer også en av grunnene til at Norge valgte Brasil som pionerland i sin regnskogsatsning. I en rapport fra statsministerens kontor i 2008 kalles overvåkingssystemene Prodes og Deter for et av verdens mest avanserte satellittsystemer for overvåking av regnskog.

- Det var helt avgjørende for at Norge i 2008 valgte å inngå samarbeid med landet. Uten Inpes dataserier helt tilbake fra 1988 hadde man ikke kunne målt reduksjonen i avskogede områder på en troverdig måte. Så langt jeg vet, er Brasil helt i front i verden på dette feltet, sier Amazonas-ansvarlig i Regnskogfondet, Torkjell Leira, til Ny Tid.

Inpes nye vær-datamaskin skal også være i verdensklasse. Bare USA, Russland, Kina og Tyskland har raskere datamaskiner, opplyste Inpe i en pressemelding før årsskiftet.

Den kan utføre 258 trillioner utregninger i sekundet, og vil gjøre det mulig å forutse når og hvor mye det vil regne, på mindre områder og med større nøyaktighet enn før.
Så gjenstår det å se om lokale myndigheter vet å bruke den verdifulle informasjonen, og reagerer når alarmen går. For det vil den gjøre neste sommer også.

Ny Tid 21. januar 2011

(Foto: Shana Reis/Ascom governo do estado do RJ)

Søppel på samvittigheten

- Det på tide å kaste søpla vi har i hodene våre, sier mannen som står bak et internasjonalt felttog mot forsøpling. Han har mobilisert folk på tre kontinenter, og nå har bevegelsen nådd Brasil.

Den estiske forretningsmannen Rainer Nõlvak hadde ingen anelse om hva han satte i gang da han foreslo å rydde opp i Estonias forsøplede skoger i 2008.

- Jeg lurte bare på hvordan det ville føles å bo i et reint land, sier Nõlvak til Aftenposten Innsikt.

Det var det andre som lurte på også. I mai 2008 klarte Nõlvak å mobilisere 50.000 estere til en dugnad som fikk navnet ”Let’s do it, Estland”, eller ” Teeme Ära” på estisk. Siden har lignende aksjoner funnet sted i nabolandene Latvia og Litauen, i Portugal, Slovenia og i Ukraina. I oktober ble det ryddet i New Dehli, og nå har turen kommet til Rio de Janeiro.

Men i Brasil kan bevegelsen få mer å bryne seg på enn de har hatt hittil. Rios egen borgermester har uttalt at byens innbyggere er noen griser som produserer absurde mengder søppel.

Rainer Nõlvak var selv til stede på den internasjonale konferansen i Rio de Janeiro der prosjektet Limpa Brasil, Rydd Brasil, ble lansert. Målet er å få i gang holdningskampanjer etterfulgt av dugnader i 14 brasilianske byer, og det skal ryddes både i rask og ruskete holdninger.

- Det er ikke så vanskelig hvis alle gjør litt. Men det må begynne her inne, sier Rainer Nõlvak og peker på hjertet sitt. – Ikke med lover, regler og myndigheter.

I dag synes mange brasilianere å tenke at ute av syne, er ute av sinn, og det er helt vanlig legge fra seg søpla si i veikanten, brenne det eller kaste det utfor en skråning. Det være seg husholdningsavfall, hodeløse dukker eller levningene av en gammel lenestol.

Tall viser at innbyggerne i Rio de Janeiro produserer 1,2 kilo søppel hver om dagen, og i mange av byens ufremkommelige slumområder blir søpla ikke en gang hentet.

Konsekvensene for miljøet er store. Søppel forurenser visuelt. Deponering på søppeldynger fører til utslipp av klimagassen metan og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det samme gjør forbrenning av avfallet.

- Vi har mye arbeid foran oss. Det er ikke bare å tømme byen for søppel. Dette handler om å endre folks holdninger, sier Márcia Soares, som er pressetalskvinne for prosjektet Limpa Brasil.

-MÅ GJØRE DIN DEL
Den stillferdige esteren har likevel latt seg overraske av at ideen hans skulle mobilisere så mange i så forskjellige land. For Nõlvak handler engasjementet om noe mer enn bare søppel.

- Alle har et ønske om å bo i et reint land. Det handler ikke om økonomi, men om noe som stikker dypere, om søppelet i hodene og hjertene på folk, og vi fikk kastet dette også. For ti år siden trodde jeg at planeten skulle drukne i søppel, og at det ikke var mulig å gjøre noe med det. Men så begynte samvittigheten min å plage meg, og jeg tenkte at jeg i hvert fall måtte gjøre min del. Det gikk opp for meg at kanskje vi klarer å redde planeten hvis vi gjør det sammen? Hvis den er full av søppel, så må vi rydde opp, sier Nõlvak.

SØPPEL OVERALT
I Estland ble den første oppryddingsaksjonen holdt 3. mai 2008. Det startet med 20 frivillige, alle venner og bekjente av Nõlvak. På opprydningsdagen møtte 50.000 estere opp. Resten av landet fulgte dugnaden på tv.

- I Estland trodde mange at det er greit å dumpe avfall ute i skogen siden halve landet er dekket av skog. Du kunne ikke gå 100 meter uten å se plast, gamle bildekk eller gamle kjøleskap. Vi trodde det skulle endre seg da Estland ble selvstendig, men i stedet ble det verre. Det var søppel overalt, forteller Nõlvak.

På fem timer klarte de å rydde 10.000 tonn søppel, og Nõlvak sier myndighetene ville ha brukt tre år på det samme. I Estland klarte aksjonsgruppen også engasjere landets president, og næringslivet bidro med penger og utstyr.

- Det kom til et punkt der ingen kunne si nei, og vi satt til slutt med 500 samarbeidspartnere. De fikk bidra med det de kunne, enten det var arbeidshansker, transport eller penger, og det eneste vi lovet dem som takk for hjelpen var et reint land

HISTORISK PLAN
Brasilianerne produserer 183.000 tonn avfall per dag, og 12 prosent av dette blir aldri ryddet opp. Initiativtakene til Limpa Brasil jobber med å få både næringslivet og offentlige institusjoner på banen. Målet er å få folk til å tenke seg om to ganger før de kaster godteripapiret ut av bilvinduet eller legger igjen tomme brusbokser på stranda.

- Vi er i dialog med kommunen og andre mulige samarbeidspartnere, og håper å få med oss minst 50 bedrifter og flere offentlige institusjoner. Vi legger en omfattende strategi og gjennom skoler, frivillige organisasjoner, pressen håper vi å nå ut til folk, sier pressetalskvinne Márcia Soares.

Søppel har dessuten vært i fokus i brasilianske medier det siste halvåret. I juli ble Nasjonal plan for avfallshåndtering vedtatt i det brasilianske senatet. Noen slik plan har aldri tidligere eksistert i Brasil, og planen skal , dersom den følges, bringe Brasil på nivå med EU i avfallshåndtering.

- Dette er historisk, og prosjektet søker å løse landets største miljøproblem, som er avfall, sa miljøvernminister Izabella Teixeira i en pressemelding i juli.
Bransjens egne tall viser at 70 prosent av landets kommuner ikke håndterer avfallet sitt på adekvat måte. Bare 994 av landets 5564 kommuner kildesorterer søpla. 40 prosent av alt avfall i Brasil havner på åpne, irregulære søppeldynger uten noen form for videre håndtering, selv om dette er å betrakte som miljøkriminalitet ifølge brasiliansk lov.

Bumba-slummen i Niteroi utenfor Rio i april var bygget på ei slik ulovlig dynge, uten at mange av beboerne var klar over det. Under det kraftige regnværet i Rio i april 2010 ble hele slummen tatt da grunnen kollapset og raste ut. 47 personer mistet livet, og 160 familier mistet hjemmene sine.

Nå kreves det at både delstater og kommuner utarbeider egne handlingsplaner for avfallshåndtering. Det blir forbudt å dumpe søppel på åpne dynger. Næringsliv, industri og importører får også et ansvar for avfallet av produktene og tjenestene de selger og produserer, såkalt produsentansvar, som til sammenligning ble innført i Norge for 20 år siden. Også forbrukerne får større ansvar for å returnere emballasje og brukte varer.

NEI TIL KOKOSNØTTER
Bevisstgjøringen om forsøpling er en kamp som allerede kjempes på flere fronter i Brasil, selv om det er et stykke frem.

Borgermester Eduardo Paes ville i 2009 forby salg av kokosnøtter på Rios strender, fordi nøttene ble til enorme mengder avfall på byens strender. En lørdag i høysesongen henter kommunen 150 tonn søppel på strendene, og 60 prosent av dette er kokosnøtter. – Rios innbyggere er noen griser, og må utvise bedre hygiene og større respekt for det offentlige rom, uttalte Paes til byens aviser. Protestene var likevel så høylydte at Paes til slutt måtte gjøre retrett.

I Rio de Janeiro forsøker myndighetene også å få folk til å redusere bruken av plastposer. En ny lov som trådte i kraft i juli 2010 krever at store supermarkeder og andre butikkjeder skal tilby alternativer til posene. Kundene skal dessuten belønnes med rabatt dersom de returnerer poser.

- Vi skal ikke forby plastposer, men ønsker å bevisstgjøre forbrukerne og få dem til å søke mer miljøvennlige alternativer, sier delstatssekretær for miljø i Rio de Janeiro, Marilene Ramos, til avisen O Globo.

Innen utgangen av året skal den nye loven ha redusert tallet på plastposer i sirkuasjon i Rio de Janeiro med 30 prosent, det vil si med 720 milloner færre plastposer i året.

FELLESNEVNER
I mars 2011 håper LimpaBrasil å få med minst 150.000 personer på dugnad i Rio de Janeiro. Bevegelsen har Unesco i ryggen, og ”et reint land er et utviklet land”, er mottoet som skal mobilisere Rios innbyggere.

- For å klare det må vi erobre og overbevise folket, og det skal vi klare ved å vise folk respekt, bruke sunn fornuft og drive bevisstgjøring om helt hverdagslige holdninger, sier Márcia Soares.

Nøkkelen til suksess er å gå bredt ut, mener Nõlvak.

- Hvis vi skal få til en varig endring, må vi klare å holde det reint etter opprydningen også. Derfor må folk fra alle samfunnslag inkluderes, og vi må vise at vi bryr oss om hverandre. Søppel er noe vi alle har til felles. Vi kan ikke snakke om bærekraft og leve i søppel, og du kan ikke respektere deg selv hvis du er en gris, sier Nõlvak.

Publisert i Aftenposten Innsikt 01/2011/JANUAR

Søppelgaver

På 30 minutter har Shirley dos Santos gjort 25 tomflasker om til ei lekker selskapsveske. I hele verden øker etterspørselen etter resirkulerte, grønne og etiske julegaver, og miljøet takker for omtanken.

Det er bare et drøyt halvår siden Shirley dos Santos ble med i Mulheres Eco-artesãs, en gruppe økologiske kunsthåndverkere som holder til i Cidade de Deus-slummen i Rio de Janeiro. Men hun er så rask i fingrene at hun har flettet like mange vesker som de andre damene i kooperativet klarer på et helt år, spøker kollegene.

Tallene spriker, men det bor et sted mellom 40.000 og 65.000 mennesker i Cidade de Deus, Guds by, som ble kjent i hele verden gjennom den oscarnominerte filmen med samme navn fra 2002. 30 prosent av familiene i slummen overlever på mindre enn ei brasiliansk minimumslønn, som i dag er på 580 reais i måneden ( cirka 2000 kroner, red.anm). Arbeidsledigheten er høy. 44 prosent av innbyggerne har ikke fullført grunnskolen, ifølge en undersøkelse fra 2009.

Nederst i ei støvete gate, bak en høy mur og inn ei dør som knirker, finner vi kvinnene i Mulheres Eco-artesãs. Siden 2007 har de forsøkt å gjøre søppel til sitt levebrød. De lager vesker, smykker - og i disse dager også julepynt av andres avfall.

- Vi bruker 25-30 plastflasker på de største veskene, og dette er flasker som ellers kanskje ville ha havnet i bekken, sier Iara Oliveira, gruppas koordinator.

Søppel er et stort problem i Rios slumområder, og under halvparten av husstandene i Rio de Janeiro er knyttet til offentlige kloakk- og avløpsanlegg. I Cidade de Deus renner kloakken urenset ut i elver og bekker. Søpla blir liggende i gatene, og når regnet kommer, drar det avfallet med seg. Det tetter avløp og bidrar til flom når tropiske regnskyllene er på det mest intense i desember og januar.

Søppel var derfor et naturlig valg da damene skulle velge materiale. Det er gratis, og tilgjengelig i store mengder.

- Vi reiste rundt i slummen for å undersøke hva folk kastet mest, og oppdaget at tomflasker var et stort problem i elvene her i Cidade de Deus. De som bor i slummen har dessuten ikke mulighet til å investere i dyre materialer, og tomflaskene var veldig lett tilgjengelige. Vi ville også vise at det går an å skape seg en inntekt og en arbeidsplass ut av avfall, samtidig som vi reduserer mengden søppel i nærmiljøet og i gatene våre, forteller Iara Oliveira.

Bare 18 prosent av Brasils kommuner kildesorterer avfall. Rio de Janeiro er ikke blant disse, men mange livnærer seg av å samle søppel, særlig plast, papir og metall. For én kilo plast fra tomflasker får søppelsamlerne 50-60 centavos (ca 2 kroner, red. anm).

- Vi selger disse veskene, som er laget av cirka én kilo plast, for 15-20 reais (ca 60 kroner, red.anm). Verdiøkningen er enorm. Ingen kjøper veskene bare fordi de er laget av flaskeplast. Men de kjøper konseptet. Det er blitt trendy å være solidarisk og miljøvennlig, sier Oliveira.

HÅNDARBEID
8,5 millioner brasilianere livnærer seg som kunsthåndverkere, og 87 prosent av dem er kvinner. Ifølge det brasilianske Utviklings- og handelsdepartementet omsettes disse for 28 milliarder reais i året.

I Mulheres Eco-artesãs er Izabel Cristina Correa Rodrigues den som finner på nye ting, og lager prototypene. Siste nytt er en liten selskapsveske. Sandra Bueno har vært med i gruppa siden oppstarten i 2007.

- Jeg skulle gjerne ha levd av dette. Livet mitt har forandret seg mye siden jeg begynte å jobbe med dette. Før var jeg hjemmeværende, men nå ser jeg på livet på en helt annen måte, forteller hun. Sammen med Dalva Carios da Silva holder Sandra også kurs for andre som har lyst til å lære mer om søppelkunst. I fjor lærte de en gruppe pensjonister å lage resirkulert julepynt.

Maria Aparecida Teixeira liker best å gjøre pirke-arbeidet på slutten. Hun syr fôr, knapper, hemper og snorer. Darci Abdias Vicente Duarde tar grovarbeidet.

- Først må vi vaske flaskene, ta av merkelappen og fjerne limet. Deretter kutter vi dem opp, sier hun og viser fram ei kasse full av grågrønne remser. - Disse pusser vi med sandpapir og så fletter vi veskene, forklarer Darci.

63 prosent av familiene i Cidade de Deus har en kvinne som hovedforsørger, og de fleste damene i gruppa brødfør også familien med inntekten de får. Mange har ansvaret for små barnebarn. Etter en god måned kan de sitte igjen med 450 reais (drøye 1500 kroner, red. anm), og kvinnene merker at interessen for arbeidet deres øker. Før jul øker bestillingene, særlig fra næringslivet, som vil gi julegaver som viser at de er grønne og solidariske, til sine kunder og kontakter.

- Hvis vi har store bestillinger, så jobber vi hver dag. Hvis ikke, er vi her et par ganger i uka, men vi tar også med oss arbeidet hjem. Vi skulle gjerne hatt en butikk å selge produktene våre i, sier Tania Maria dos Santos.

Foreløpig bruker de jungeltelegrafen til markedsføring. I tillegg selger de produktene sine på messer og andre arrangementer i lokalsamfunnet. Det vesle huset der de holder til, har ikke air condition og heller ikke symaskin.

- Dette pleide å være hjemmet mitt. Jeg er selv født og oppvokst her i Cidade de Deus. Vi skulle gjerne hatt ei bedre takvifte og vi sparer til symaskin. Foreløpig gjør vi alt for hånd, forteller Iara Oliveira.

GRØNN JUL
Også i Norge øker interessen for grønne og solidariske gaver, særlig før jul. Vi forbruker mer enn vanlig og kredittkortet går varmt. Stadig flere velger å kjøpe seg god samvittighet i gave til sine nærmeste.

Minst 20 bistandsorganisasjoner i Norge tilbyr denne typen gaver, og det er mulig å gi bort både minefrie skoleveier, myggnett, vaksiner og geiter eller såkalte fairtrade-produkter, som handlenett, kaffe, olivenolje og sjokolade, til venner og familie.

Kirkens Nødhjelp har tilbudt alternative, symbolske julegaver siden 2006, og inntektene fra salget går til Kirkens nødhjelps arbeid rundt om i verden.

- Jeg tror alternative julegaver er blitt så populære fordi vi har begynt å spørre oss hvem det er som egentlig trenger en julegave. I velstandsnorge har vi alt vi trenger, og hvert år klør vi oss i hodet og spør oss hva vi skal kjøpe til hverandre. Folk er mer bevisste, og ønsker å vise det. Det å kjøpe en gave til dem som virkelig trenger det, gir en god følelse og du bidrar til å forandre verden, sier Siv Bonde , spesialrådgiver for innsamling i Kirkens Nødhjelp.

Etisk forbruk har de siste årene utarbeidet en liste over alle dem som tilbyr symbolske og etiske julegaver. I år er det Grønn Hverdag som står bak listen.

- Undersøkelser viser at mange voksne ikke egentlig ønsker seg noe til jul. Gavene er ikke det viktigste for oss, men vi må likevel gi hverandre noe. Mange ser at man kan gi bort symbolske gaver i stedet for noe mottakeren egentlig ikke har bruk for. Dessuten har etiske produkter blitt mer trendy, tidligere var de veldig folklore, sier Eidi Ann Hansen miljørådgiver i Grønn Hverdag.

ENGLER
Kvinnene i Rio de Janeiro har også travle dager før jul. De selger mer. I tillegg øker tilgangen på materiale i juletida. Vi kjøper mer og produserer mer avfall. I Cidade de Deus lager damene engler, nisser og borddekorasjoner til juledekkede middagsbord. Dessuten står de for juletreet, også det av tomflasker, på et stort supermarked.

- Vi merker at flere forsøker å finne julegaver som betyr noe mer. Det gir status å kunne si at du har en veske som er laget av gjenbruksmaterialer. Men behovet for bevisstgjøring er fortsatt stort. Det nytter ikke å kjøpe resirkulerte gaver, hvir du likevel ikke kildesorterer søpla di. Miljøet trenger sånne som oss, som letter naturen for avfall, og viser at søppel kan være en ressurs og en inntektskilde, sier Iara Oliveira.

NTB Tema 2. desember 2010

Regnskogens hjertestarter

Legger du ferien til Xapuri, får du både drap, gummi, regnskog og miljøkamp på kjøpet. Aldri har en tur i skogen vært så innholdsrik.

Den lille byen Xapuri ligger i Acre, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, og de dramatiske begivenhetene en varm desemberkveld for 21 år siden førte til at verden for første gang rettet blikket mot Xapuri.

22. desember 1988 ble gummitapperen og regnskogaktivisten Chico Mendes skutt og drept av kvegbonden Darli Alves. Det var et skudd som gav gjenlyd i hele verden. Drapet fikk førstesideoppslag i New York Times, og gjorde at Mendes’ kamp for å bevare regnskogen i Amazonas fikk internasjonal oppmerksomhet.

Både kona Ilzamar og barna Elenira (4) og Sandino (2) var vitner til at Chico Mendes blødde i hjel på sitt eget kjøkken. I dag driver Elenira Mendes en stiftelse i sin fars navn, og familiens hus i Xapuri er åpent for besøkende.

- Huset er møblert akkurat som den gangen. Her står skrivemaskinen hans og bøkene hans. Kona gav ungene mat i stua da hun hørte skuddet, og hun fant Chico liggende på gulvet omtrent her, forklarer Linagila Gadelha Ramalho, som jobber ved Chico Mendes-stiftelsen i Xapuri.

Fortsatt er det mulig å se blodspor på døra.

- Drapet gjorde at arbeidet hans og ideene hans ble mer kjent i verden, sier Linagila.

For mens avskoging ble sett på som modernisering og framskritt på 1980-tallet, førte drapet til at motstanden mot kvegbøndenes motorsagmassakre i den brasilianske regnskogen økte.

Kampen for gummitrærne
I dag er Xapuri en søvnig, liten landsby, og det verste som kan skje, er at du får en moden frukt i hodet, fra et av de mange frukttrærne i byen. Det er skogen som trekker turister til Xapuri, og byen har du sett på en ettermiddag.

Når du har besøkt den lille, blåmalte hytta der Chico Mendes bodde de to siste årene av sitt liv, bør du derfor fortsette til Seringal Cachoeira, gummitre-området som var stridens kjerne i konflikten mellom Chico Mendes og kvegbonden Darli Alves.

Mens Alves ville rydde Seringal Cachoeira for trær og bruke området som beitemark for kyrne sine, klarte Chico Mendes å mobilisere gummitapperne og stoppe avskogingen. Mendes hadde en væremåte og et vesen som fenget og gjorde at folk hørte på ham og lot seg engasjere. Men det var en farlig mann han la seg ut med, og hendelsene i 1988 har merket dem som bor i Seringal Cachoeira i dag.

Mange av disse er slektninger av Chico Mendes, og de fleste lever fortsatt av gummitapping. Seringal Cachoeira er en del av det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet, som ble opprettet etter Mendes’ død.

- Det var drømmen hans å bo i skogen og samtidig ta vare skogen slik vi gjør nå. Hvis Chico hadde vært i live i dag hadde han smilt fra øre til øre. Chico fikk oss til å forstå hvorfor skogen er så viktig, og vi forsto at den var verdt å kjempe for da kvegbøndene ville ha oss bort, sier Chicos fetter Duda Mendes.

Hengekøyer
Historien om Chico Mendes har også trukket så mange turister til Seringal Cachoeira at gummitapperne har drevet hotell de siste årene. Først leide de ut hengekøyer i en stor sovesal. I 2007 åpnet de økologisk hotell. Hit kommer det helt vanlige turister, men også forskere, studenter og miljøaktivister på pilegrimsreise.

Hotelldriften er et samarbeidsprosjekt mellom delstaten og gummitapperne i Seringal Cachoeira. Hotellet har hytter, leiligheter og sovesaler med køyesenger, og serverer også lokal mat, for eksempel juice av Amazonas-frukter cupuaçu og ferskvannsfisk tilberedt på tradisjonell måte. Hyttene er enkle, men sjarmerende og er bygget som typiske gummitapper-hus.

- Hit kan man komme for å oppleve hvordan folk lever i skogen. Hotellet drives av dem som bor her, og her kan de tilreisende få en autentisk regnskogopplevelse, forsikrer delstatens turistsjef Cassiano Marques.

Det er ingen tvil om at økologisk turisme er i medvind, men lite trolig at masseturismen noen sinne når denne skogdekte avkroken av Brasil.

- Interessen øker, og det som trekker turistene hit er historien om Chico Mendes og det han levde og døde for, sier Rita Ramos, som er koordinator ved det økologiske hotellet.

Ut på tur
Gummitapperne arrangerer også guidede fotturer ut i regnskogen, og mer enn noe annet er det disse turene som gjør besøket i Seringal Cachoeira så enesteående.

Du kan velge mellom kortere turer på 30 minutter for en tikroning og turer i gummitappernes fotspor, det vil si turer som varer i opptil sju timer, og koster drøye 70 kroner per person.

- En gummitapper går i gjennomsnitt 15 kilometer hver dag og han tapper 15 liter latex om dagen, forteller Nilson Mendes. Også han er fetter av Chico Mendes, og han betegnes som et levende regnskog-leksikon. Han har en historie å fortelle om hvert eneste grønne blad og hvert eneste lille kryp vi passerer, og på fotturene demonstrerer han hvordan gummitapperne kutter gummitrærne som dette området er så rikt på.

Husk myggspray!
Nilson Mendes er en av de mest etterspurte guidene i Seringal Cachoeira, og før avgang sørger han for at alle er skikkelig utstyrt. Ingen slippes løs i regnskogen uten myggspray, solkrem, langbukser og gode, tette sko.

Men man må likevel regne med å reise hjem fra dette jungeleventyret med insektsstikk som ett av mange minner fra nærkontakten med det grønne - på det som var åstedet for et av historiens største slag i kampen for en bærekraftig utvikling på kloden.


Publisert i en noe redigert versjon i Dagsavisen 20. oktober 2010

Sponser avskoging

Utviklingsbanken som forvalter norske regnskogmillioner i Amazonas-fondet, legger samtidig til rette for avskoging i den brasilianske regnskogen. Det kommer frem i en rapport fra Brasils riksrevisjon.

Norge har så langt gitt 292 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og mens den brasilianske utviklingsbanken BNDES er satt til å fordele norske regnskogmidler til organisasjoner og enheter som jobber mot avskoging i Amazonas, er det avdekket at banken samtidig har gitt store lån til storfeindustri som har benyttet leverandører som har hugget regnskog.

"Det er avdekket at enkelte av kjøttprodusentene som fikk BNDES-støtte, kjøpte storfe fra gårder som har vært involvert i illegal avskoging", heter det i rapporten fra Brasils riksrevisjon, Tribunal de contas da unio (TCU), som ble offentliggjort i midten av oktober og fikk bred omtale i landets største aviser.

Banken har tilsammen lånt ut 3,4 milliarder reais, nærmere 12 milliarder norske kroner, til landbruksnæringen i Amazonas de siste fire årene, og i sin rapport skriver TCU at offentlig støtte til slik industri kan stimulere til og bidra til å legitimere ytterligere avskoging i regionen.

På kollisjonskurs
Brasils nyvalgte president Dilma Rousseff får også kritikk. Hun var Lulas stabssjef fra 2005 til 2010, og det var hennes departement, Casa Civil, som hadde ansvaret for å koordinere handlingsplaner og programmer i de øvrige departementene. Men selv om to av programmene så åpenbart var på kollisjonskurs, grep ikke Rousseff inn.

BNDES gikk til og med inn som aksjonær i enkelte kjøttprodusenter, som et ledd i arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største kjøtteksportør, skriver avisen Estado de São Paulo. Kampen mot avskoging har de siste årene hatt høy prioritet hos Lula, men arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største produsent av storfekjøtt, er ikke like godt kjent.

Advarer
Det norske miljøverndepartementet er kjent med saken og uttaler at på generelt grunnlag vil økt avskogning kunne få konsekvenser for framtidig støtte. Norge ønsker å støtte opp om Brasils arbeid for å redusere avskogingen, understrekes det.

-Det er i første rekke BNDES og brasilianske myndigheter som må forholde seg til denne kritikken, men dersom avskogningen igjen skulle gå opp, vil det kunne redusere grunnlaget for fremtidige norske bidrag, sier Hans Brattskar, leder for det norske klima- og skogprosjektet i Miljøverndepartementet.

Ingen i BNDES hadde på grunn av forberedelsene til klimaforhandlingene i Cancun anledning til å kommentere saken noe nærmere, men Sergio Weguelin, direktør for miljøavdelingen i banken, skriver i en epost at BNDES alltid har satt miljøhensyn høyt.

-Vi er i løpende kontakt med representanter for norske myndigheter, og har siden august hatt besøk av miljøkomiteen på Stortinget, representanter fra Norad, fra ambassaden og av konsulenter på oppdrag for den norske regjering. Vi er hele tiden i dialog om spørsmål som er relevante for begge parter, forsikrer Weguelin.

Krever avklaring
Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet, sier dette er forhold som miljøvernorganisasjoner i Brasil har kritisert i en årrekke.

-Det er veldig positivt at Brasils riksrevisjon påpeker disse åpenbare selvmotsigelsene. Spørsmålet nå er hva BNDES og brasilianske myndigheter vil gjøre med det? BNDES gjemmer seg ofte bak argumentet om at de bare er et instrument for regjeringen, og brasilianske myndigheter prioriterer rask, økonomisk vekst, om nødvendig på bekostning av miljøet. Dette gjelder ikke minst den nyvalgte presidenten Dilma Rousseff, sier han.

Norge er fortsatt det eneste landet som støtter det brasilianske Amazonas-fondet med midler, og fortsatt har bare ni prosjekter fått støtte.

Forutsetningen for støtten er at Brasil kan dokumentere at avskogingen går ned. Tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde i august, viste at avskogingen i Amazonas falt med 48 prosent det siste året, det vil si fra august 2009 til juli 2010, sammenlignet med samme periode året før.

29. november starter klimaforhandlingene i Cancun i Mexico, og Norge vil jobbe hardt for å få tiltak mot avskoging på plass selv om man ikke blir enige om en ny internasjonal klimaavtale.

-Det er ikke realistisk å forvente at en ny helhetlig, juridisk bindende klimaavtale kommer på plass i Cancun, og Norge prioriterer å få på plass elementer i et rammeverk for REDD+, sier Hans Brattskar.


DEN NORSKE SKOGSTØTTEN
* Det norske klima- og skogprosjektet ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007, og prosjektet inngår i klimaforliket, som ble inngått i Stortinget i januar 2008.
* Under sitt besøk i Brasil i 2008 lovet Jens Stoltenberg inntil 1 milliard dollar i støtte til Amazonas-fondet, som skal finansiere tiltak mot avskoging i Amazonas. Norge overførte første del av pengebidraget til Amazonas-fondet 25. mars ifjor. Norge støtter også tiltak i Indonesia, Guyana, Kongo-bassenget og Tanzania.
* Målet er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland.
* Et annet mål er å bidra til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale.
* Avskogingen i verden står alene for over 17 prosent av verdens samlede CO2-utslipp, mer enn alle verdens biler.
* 30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil.

REDD+
* Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
* Plusstegnet betyr at det også er en del av REDD å øke karbonholdet i eksisterende skoger, i tillegg til å redusere tapet av skog. Målet er å utvikle mekanismer for belønning av utviklingslandene som reduserer utslippene fra skogsektoren.

©Dagens Næringsliv 26.11.2010

Foto: Jefferson Rudy/MMA