A Brazilian in Norway
“I’m even learning to enjoy the rain”, says Roberto Martins, administrative assistant of Rio-based Inventure Management, who chose to spend this year’s vacation in rainy Bergen. Les mer her.
Petrobras meets expectations
Estimates are exceeded as Petrobras announces a first half net income of solid 21.9 billion reais Monday, up 37 percent from last year. Les mer her.
Norskan celebrates new Petrobras contract
"A good relationship to Petrobras is vital to success in Brazil," says Norskan president Hans F. Ellingsen after winning the 25th Petrobras contract. Les mer her.
tirsdag 30. august 2011
I frill fall
Prisen på klimakvoter er rekordlav. Det er billigere å forurense enn på lenge.
En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.
Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.
Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.
– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.
Les hele artikkelen på nettsida til Ny Tid.
En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.
Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.
Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.
– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.
Les hele artikkelen på nettsida til Ny Tid.
lørdag 23. juli 2011
Strategi med slagside
I Brasil peker både forskere, næringsliv og organisasjoner på motsetninger i regjeringens ferske Brasil-strategi.
Hele fem statsråder var til stede da regjeringens Brasil-strategi ble lagt frem i Oslo 21. mars. Slike strategier finnes bare for Kina og India, og Brasil er den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Latin-Amerika.
Ser store muligheter
Men selv om strategien er pakket inn i flotte ord om positiv vekst og utvikling i begge land, er dettte utvilsomt en strategi for Norge og norsk vekst, og ikke så mye for Brasil.
Og enda mer for Norges handels- og næringsinteresser i Brasil.
Brasil er verdens sjuende største økonomi, og selv om norsk eksport til Brasil er i rask vekst, er brasiliansk eksport til Norge fortsatt størst. Det er Norge som er lillebroren, og Norge som har mest å vinne på et tettere samarbeid.
— At Norge lager en slik strategi, viser at Norge ser store muligheter i Brasil. Norge har vært igjennom det Brasil nå opplever på offshoresektoren for 20 år siden, og har også erfaringer som Brasil kan få stor nytte av, sier Johnar Olsen, som er president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, til Ny Tid.
Ubalansert
Miljø- og klimasamarbeid er riktignok også ett av hovedpunktene i strategien, og det er Norges støtte til det brasilianske Amazonas-fondet som er selve bærebjelken i samarbeidet mellom landene. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar til fondet fram til 2015. Pengene skal gå til tiltak mot avskoging i Amazonas.
Statistikk fra Norad viser også at Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i fjor. Det meste av dette var nettopp regnskogmidler. Organisasjonen Fase har nettopp fått tildelt 31 millioner kroner fra fondet, og organisasjonen fikk også midler fra Operasjon Dagsverk i 2010.
— Brasil-strategien er ganske god på miljø og klima, men det er en ubalanse mellom prioriteringene, mener Letícia Tura i Fase. Hun reagerer på at det brukes langt mer plass på næringslivsspørsmål (sju sider) enn på de andre punktene i strategien (tre-fire sider).
— Strategien er langt mer detaljert og gjennomarbeidet på dette punktet. Utfordringen blir å finne en balanse. Strategien inneholder heller ingenting om oppfølging og kontrollmekanismer, og den sier ingenting om hvordan frivillige organisasjoner kan involveres. Det er en svakhet, mener Tura.
Klimaparadokset
Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) går enda lengre, og mener strategien inneholder åpenbare motsetninger mellom næringsliv og miljøhensyn.
— Strategien klargjør hvilke interesser og mål som Norge har, men det er et paradoks at dere både vil prioritere utvikling av oljesektoren på den ene siden og samtidig jobbe for å redusere klimagassutslippene ved å redusere avskogingen, sier hun. ISA er en av Regnskogfondets nærmeste samar beidspartnere i Brasil.
— Det bekymrer oss også at Norge ønsker å fremme jordbruksmodellen som brukes i sentrale deler av Brasil, som er veldig konsentrerende og ekskluderende for andre land, i et sør-sør-perspektivt, sier Ramos til Ny Tid.
Også Tura advarer mot å bruke det som kalles den grønne revolusjonen i Brasil som utviklingsmodell for landbruk i afrikanske land.
Hjemme i Norge har Regnskogfondet gitt strategien karakteren 4+.
— Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Femmeren glipper fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset, og det er skuffende. Det står ingenting i strategien om at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil, skriver Brasil-koordinator Torkjell Leira i en analyse.
Under sitt besøk i Hydros bauksitt-gruve Paragominas i Nord-Brasil 31. mars forsøkte Erik Solheim å oppklare dette:
— Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det Brasil har klart, er det suverent viktigste som noe enkeltland har gjort for å redusere klimautslippene og for å ta vare på naturmangfoldet, sier Solheim.
Det er ikke sikkert at regjeringskollegene Trond Giske og Ola Borten Moe ville sagt det samme.
Høye forventninger
Ciro Torres er professor i etikk og samfunnsansvar ved PUC-universitetet i Rio de Janeiro, og han har fulgt norske bedrifter i Brasil gjennom flere år. Norsk næringsliv skal ha en føre var-tilnærming, heter det i strategien.
— Jeg håper de lever opp til det strategien sier om samfunnsansvar. Forventningene er skyhøye, særlig til Hydro som nettopp har kjøpt seg inn tungt i bauksitt, alumina- og aluminiumsproduksjon i Brasil. Strategien gir klare signaler, og kravene om samfunnsansvar veier tyngre når de inngår i en slik strategi. Nå må næringslivet vise at de tar ansvar, mener Torres.
Mer oppmerksomhet
Allerede i 2007 ble regjeringens Kina-strategi lagt frem, og i 2009 var turen kommet til India. Det er vanskelig å si noe om de konkrete resultatene, men strategier som dette gir en mulighet til å koordinere innsatsen og øke oppmerksomheten om Norge, mener NHO.
— Generelt ser vi på slike strategier som veldig positive fordi de bidrar til øke fokuset på de muligheter og utfordringer som ligger i disse markedene. Det gir anledning til å ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvilke rammebetingelser som næringslivet er avhengig av for å gjøre investeringer. I Brasil har Norge engasjert seg tungt i regnskogbeskyttelse, og det kan ha positive ringvirkninger for andre sektorer, fordi vi får mer omtale. Strategiene forplikter dessuten politisk, og det er naturlig at myndighetene følger opp ved å bevilge mer penger til for eksempel Innovasjon Norge og UDs uteapparat, sier Espen Søilen, som er direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi, til Ny Tid.
I Brasil vil næringslivet se at ord blir til handling.
— Strategien inneholder det vi mener er de mest sentrale punkter for næringslivssamarbeidet, men den er veldig generell, og det avgjørende er hva som kommer ut av disse strategiene i praksis. Hva har for eksempel skjedd i forholdet til Kina og India, spør Johnar Olsen i NBCC.
BRASIL-STRATEGIEN
Visjonen: Brasil og Norge skal utvikle et strategisk partnerskap på områder der vi mener å ha særskilt styrke og kompetanse å tilby hverandre, og der et samarbeid vil være gjensidig berikende og bidra til positiv vekst og utvikling i begge land. Samarbeidet skal ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom et nært samarbeid om internasjonale spørsmål skal Brasil og Norge i fellesskap bidra til å finne løsninger på globale utfordringer.
Den norske Brasil-strategien skal "styrke og videreutvikle kontakten innen fire hovedsatsingsområder ".
1) Næringslivssamarbeid, handel og investeringer
2) Klima, miljø og bærekraftig utvikling
3) Globale utfordringer
4) Kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling
Strategien om:
Merkevaren Norge: ”Noruega” skal være en merkevare det står respekt av, og norsk næringsliv i Brasil skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar.
Næringslivets samfunnsansvar: Det forventes at norsk næringsliv har en føre-vartilnærming. Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, også ha fokus på samfunnsansvar i leverandørkjeden
Om klima: Det norsk-brasilianske partnerskapet i kampen mot klimaendringene er et eksempel som det refereres til internasjonalt og som har bidratt til at avskoging har fått en fremtredende plass på den internasjonale miljødagsordenen.
Urbefolkningen: Styrking av urfolks rettigheter, særlig urfolks territorielle krav, har i Brasil en sterk kobling til bevaring av biodiversitet og skog. Urfolks tilgang til ressurser fra Amazonasfondet er derfor et spørsmål som må prioriteres.
Globale utfordringer: I likhet med Norge er Brasil en pådriver i arbeidet for å fremme den
internasjonale rettsordenen, fredelig løsning av konflikter, multilateralisme, bekjempelse av klimaendringer, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.
Les hele strategien her.
Kina-strategien: Lagt fram i 2007. Hovedsatsningsområder: Handel, menneskerettigheter, sosiale velferdsmodeller, internasjonalt samarbeid og miljø/klima. Forhandlingene om en handelsavtale lagt på is etter at Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.
India-strategien: Lagt frem i 2009. Hovedsatsningsområder: Miljø, energi og klima, forskning og høyere utdanning. India og Norge har inngått samarbeidsavtale om klima. India er et vktig land for Norges kjøp av klimakvoter.
(Skrevet i april 2011, ikke tidligere publisert)
Hele fem statsråder var til stede da regjeringens Brasil-strategi ble lagt frem i Oslo 21. mars. Slike strategier finnes bare for Kina og India, og Brasil er den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Latin-Amerika.
Ser store muligheter
Men selv om strategien er pakket inn i flotte ord om positiv vekst og utvikling i begge land, er dettte utvilsomt en strategi for Norge og norsk vekst, og ikke så mye for Brasil.
Og enda mer for Norges handels- og næringsinteresser i Brasil.
Brasil er verdens sjuende største økonomi, og selv om norsk eksport til Brasil er i rask vekst, er brasiliansk eksport til Norge fortsatt størst. Det er Norge som er lillebroren, og Norge som har mest å vinne på et tettere samarbeid.
— At Norge lager en slik strategi, viser at Norge ser store muligheter i Brasil. Norge har vært igjennom det Brasil nå opplever på offshoresektoren for 20 år siden, og har også erfaringer som Brasil kan få stor nytte av, sier Johnar Olsen, som er president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, til Ny Tid.
Ubalansert
Miljø- og klimasamarbeid er riktignok også ett av hovedpunktene i strategien, og det er Norges støtte til det brasilianske Amazonas-fondet som er selve bærebjelken i samarbeidet mellom landene. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar til fondet fram til 2015. Pengene skal gå til tiltak mot avskoging i Amazonas.
Statistikk fra Norad viser også at Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i fjor. Det meste av dette var nettopp regnskogmidler. Organisasjonen Fase har nettopp fått tildelt 31 millioner kroner fra fondet, og organisasjonen fikk også midler fra Operasjon Dagsverk i 2010.
— Brasil-strategien er ganske god på miljø og klima, men det er en ubalanse mellom prioriteringene, mener Letícia Tura i Fase. Hun reagerer på at det brukes langt mer plass på næringslivsspørsmål (sju sider) enn på de andre punktene i strategien (tre-fire sider).
— Strategien er langt mer detaljert og gjennomarbeidet på dette punktet. Utfordringen blir å finne en balanse. Strategien inneholder heller ingenting om oppfølging og kontrollmekanismer, og den sier ingenting om hvordan frivillige organisasjoner kan involveres. Det er en svakhet, mener Tura.
Klimaparadokset
Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) går enda lengre, og mener strategien inneholder åpenbare motsetninger mellom næringsliv og miljøhensyn.
— Strategien klargjør hvilke interesser og mål som Norge har, men det er et paradoks at dere både vil prioritere utvikling av oljesektoren på den ene siden og samtidig jobbe for å redusere klimagassutslippene ved å redusere avskogingen, sier hun. ISA er en av Regnskogfondets nærmeste samar beidspartnere i Brasil.
— Det bekymrer oss også at Norge ønsker å fremme jordbruksmodellen som brukes i sentrale deler av Brasil, som er veldig konsentrerende og ekskluderende for andre land, i et sør-sør-perspektivt, sier Ramos til Ny Tid.
Også Tura advarer mot å bruke det som kalles den grønne revolusjonen i Brasil som utviklingsmodell for landbruk i afrikanske land.
Hjemme i Norge har Regnskogfondet gitt strategien karakteren 4+.
— Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Femmeren glipper fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset, og det er skuffende. Det står ingenting i strategien om at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil, skriver Brasil-koordinator Torkjell Leira i en analyse.
Under sitt besøk i Hydros bauksitt-gruve Paragominas i Nord-Brasil 31. mars forsøkte Erik Solheim å oppklare dette:
— Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det Brasil har klart, er det suverent viktigste som noe enkeltland har gjort for å redusere klimautslippene og for å ta vare på naturmangfoldet, sier Solheim.
Det er ikke sikkert at regjeringskollegene Trond Giske og Ola Borten Moe ville sagt det samme.
Høye forventninger
Ciro Torres er professor i etikk og samfunnsansvar ved PUC-universitetet i Rio de Janeiro, og han har fulgt norske bedrifter i Brasil gjennom flere år. Norsk næringsliv skal ha en føre var-tilnærming, heter det i strategien.
— Jeg håper de lever opp til det strategien sier om samfunnsansvar. Forventningene er skyhøye, særlig til Hydro som nettopp har kjøpt seg inn tungt i bauksitt, alumina- og aluminiumsproduksjon i Brasil. Strategien gir klare signaler, og kravene om samfunnsansvar veier tyngre når de inngår i en slik strategi. Nå må næringslivet vise at de tar ansvar, mener Torres.
Mer oppmerksomhet
Allerede i 2007 ble regjeringens Kina-strategi lagt frem, og i 2009 var turen kommet til India. Det er vanskelig å si noe om de konkrete resultatene, men strategier som dette gir en mulighet til å koordinere innsatsen og øke oppmerksomheten om Norge, mener NHO.
— Generelt ser vi på slike strategier som veldig positive fordi de bidrar til øke fokuset på de muligheter og utfordringer som ligger i disse markedene. Det gir anledning til å ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvilke rammebetingelser som næringslivet er avhengig av for å gjøre investeringer. I Brasil har Norge engasjert seg tungt i regnskogbeskyttelse, og det kan ha positive ringvirkninger for andre sektorer, fordi vi får mer omtale. Strategiene forplikter dessuten politisk, og det er naturlig at myndighetene følger opp ved å bevilge mer penger til for eksempel Innovasjon Norge og UDs uteapparat, sier Espen Søilen, som er direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi, til Ny Tid.
I Brasil vil næringslivet se at ord blir til handling.
— Strategien inneholder det vi mener er de mest sentrale punkter for næringslivssamarbeidet, men den er veldig generell, og det avgjørende er hva som kommer ut av disse strategiene i praksis. Hva har for eksempel skjedd i forholdet til Kina og India, spør Johnar Olsen i NBCC.
BRASIL-STRATEGIEN
Visjonen: Brasil og Norge skal utvikle et strategisk partnerskap på områder der vi mener å ha særskilt styrke og kompetanse å tilby hverandre, og der et samarbeid vil være gjensidig berikende og bidra til positiv vekst og utvikling i begge land. Samarbeidet skal ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom et nært samarbeid om internasjonale spørsmål skal Brasil og Norge i fellesskap bidra til å finne løsninger på globale utfordringer.
Den norske Brasil-strategien skal "styrke og videreutvikle kontakten innen fire hovedsatsingsområder ".
1) Næringslivssamarbeid, handel og investeringer
2) Klima, miljø og bærekraftig utvikling
3) Globale utfordringer
4) Kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling
Strategien om:
Merkevaren Norge: ”Noruega” skal være en merkevare det står respekt av, og norsk næringsliv i Brasil skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar.
Næringslivets samfunnsansvar: Det forventes at norsk næringsliv har en føre-vartilnærming. Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, også ha fokus på samfunnsansvar i leverandørkjeden
Om klima: Det norsk-brasilianske partnerskapet i kampen mot klimaendringene er et eksempel som det refereres til internasjonalt og som har bidratt til at avskoging har fått en fremtredende plass på den internasjonale miljødagsordenen.
Urbefolkningen: Styrking av urfolks rettigheter, særlig urfolks territorielle krav, har i Brasil en sterk kobling til bevaring av biodiversitet og skog. Urfolks tilgang til ressurser fra Amazonasfondet er derfor et spørsmål som må prioriteres.
Globale utfordringer: I likhet med Norge er Brasil en pådriver i arbeidet for å fremme den
internasjonale rettsordenen, fredelig løsning av konflikter, multilateralisme, bekjempelse av klimaendringer, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.
Les hele strategien her.
Kina-strategien: Lagt fram i 2007. Hovedsatsningsområder: Handel, menneskerettigheter, sosiale velferdsmodeller, internasjonalt samarbeid og miljø/klima. Forhandlingene om en handelsavtale lagt på is etter at Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.
India-strategien: Lagt frem i 2009. Hovedsatsningsområder: Miljø, energi og klima, forskning og høyere utdanning. India og Norge har inngått samarbeidsavtale om klima. India er et vktig land for Norges kjøp av klimakvoter.
(Skrevet i april 2011, ikke tidligere publisert)
onsdag 25. mai 2011
-Ville ruvet på norsk sokkel
-Det er imponerende å se hvilken posisjon Statoil har klart å opparbeide seg, sa kronprins Haakon da han åpnet Peregrino-feltet i Brasil tirsdag.
(NTB): Ifølge Statoil ville Peregrino-utbyggingen i Campos-bassenget også ha ruvet på norsk sokkel, og det var en stolt og imponert kronprins som tirsdag fikk ta Statoils 365 meter lange produksjonsskip i nærmere øyesyn.
– Dette er en viktig milepæl, og det er imponerende å se hva Statoil har fått til. Det er helt på grensen til hva som er teknologisk mulig, og så mange brikker som skal passe sammen for å få dette flytende produksjons- og lagringsskipet i operasjon, sa kronprins Haakon under den offisielle markeringen av produksjonsstarten på feltet.
– Peregrino er et stort felt og produksjonen her er viktig for Brasil, og det er også viktig for hele Norge, som aktør gjennom Statoil, sa kronprins Haakon.
Les hele saken i dn.no.
fredag 20. mai 2011
Norge i grønt, gult og blått
Dette er din brasilianske oljeformue.
24. mai kommer både kronprins Haakon og olje- og energiminister Ola Borten Moe til Brasil for å overvære den formelle markeringen av produksjonsstarten på Peregrino-feltet utenfor kysten av Rio de Janeiro.
Store oljefunn de siste årene har fått Statoil til å betegne den brasilianske sokkelen som ”den nye nordsjøen”, og den brasilianske olje- og gassindustrien som en av verdens mest interessante.
- Med Peregrino-feltet i full drift blir Statoil den nest største operatøren i Brasil, og det gir oss en enestående mulighet til framtidig vekst i landet. Peregrino er et stort, ressursrikt felt som vil bidra betydelig både til Statoils og Brasils oljeproduksjon i mange år framover, sa Helge Lund i forbindelse med produksjonsstarten på feltet i begynnelsen av april.
Bare det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras er større enn Statoil i Brasil når produksjonen når full kapasitet på 100.000 fat ved utgangen av året.
Kan bli verdens største
Men gjennom Oljefondet har Norge en langt større oljeformue på havets bunn i Brasil, og oljekjempen Petrobras er også ”litt ditt”.
For ikke i noe annet land, av dem som betegnes som ”framvoksende økonomier”, har Statens Pensjonsfond Utland (SPU) investert mer i.
Les hele saken i ABC Nyheter.
(Foto: Statoil)
mandag 18. april 2011
- Hadde aldri illusjoner om at det skulle bli enkelt
Guyana får 225 ferske regnskogmillioner fra Norge inn på konto i 2011, men får foreløpig ikke bruke dem. Også i Indonesia er utbetalingene satt på vent.
Fredag 1. april ble det klart at Norge i 2011 skal utbetale ytterligere 225 millioner kroner til Guyana, i tillegg til de 180 millionene som ble overført til Guyanas REDD+ investeringsfond (GRIF) i fjor.
— Guyana har antakelig verdens laveste avskogingsrate, og det viser seg at den er enda mye lavere enn vi trodde. Det er fantastisk gode nyheter. Hovedgrunnen til at vi ønsket å støtte Guyana, er at når avskogingen i Brasil reduseres så drastisk, er det lett å tenke seg at avskogingen vil flytte seg til naboland. Det må vi unngå, forklarer miljøvernminister Erik Solheim til Ny Tid.
Oppfyller ikke kravene
Likevel er det mange som er skeptiske til Norges sjenerøsitet. I et åpent brev til Erik Solheim advares Norge mot å utbetale penger fordi Guyana har «sviktet fullstendig i å oppfylle sin del av avtalen». Avsendere er folkevalgte og en rekke frivillige organisasjoner i Guyana.
I brevet hevdes det blant annet at både avskogingen og tømmerproduksjonen i landet er sterkt økende, og tillegg vises det til utbredt korrupsjon og fravær av gjennomsiktighet.
— Vi lytter til argumentene, men samtidig må vi forstå at dette er et kontroversielt tema, som får norsk debatt om forvaltningsplan for Barentshavet til å blekne. Det er et dilemma at avskogingen ser ut til å ligge langt under det avtalte referansenivået. Men det vil alltid være en viss ødeleggelse av skog koblet til utvikling. Guyana må uansett holde avskogingen på dette lave nivået. Pengene vil foreløpig bli overført, men de vil ikke komme til bruk i Guyana før man har godkjente prosjekter, sier Solheim.
For strengt
Og nettopp denne godkjenningsprosessen har gjort Guyanas president Bharrat Jagdeo utålmodig. GRIF administreres av Verdensbanken, og Jagdeo mener reglene som gir tilgang til de norske regnskogmidlene, er altfor strenge.
— Jeg har ikke registrert noen misnøye med Norge, men presidenten mener Verdensbanken har vært for byråkratisk og tungrodd. Den utålmodigheten kan man forstå, men samtidig kan ikke vi fire på prinsippet for finansforvaltning og god økonomi. Det vil alle tape på i det lange løp, sier Solheim.
På vent
Selv om Norges regnskogengasjement i Brasil betegnes som en suksess, er det også flere som har pekt på mangler i skogavtalen med Indonesia, og også her er utbetalingene ifølge Aftenposten.no satt på vent, fordi indoneserne ikke blir enige om hvor mye skog som skal vernes.
Likevel tilbakeviser Erik Solheim at det er vanskeligere å redde regnskogen enn han trodde.
— Nei, jeg har aldri hatt illusjoner om at dette skulle bli lett. Dette er kontroversielle temaer, og jeg vil heller trekke fram at det i Brasil går mye bedre enn noen kunne drømme om, sier Solheim til Ny Tid.
Ny Tid 8. april 2011
Fredag 1. april ble det klart at Norge i 2011 skal utbetale ytterligere 225 millioner kroner til Guyana, i tillegg til de 180 millionene som ble overført til Guyanas REDD+ investeringsfond (GRIF) i fjor.
— Guyana har antakelig verdens laveste avskogingsrate, og det viser seg at den er enda mye lavere enn vi trodde. Det er fantastisk gode nyheter. Hovedgrunnen til at vi ønsket å støtte Guyana, er at når avskogingen i Brasil reduseres så drastisk, er det lett å tenke seg at avskogingen vil flytte seg til naboland. Det må vi unngå, forklarer miljøvernminister Erik Solheim til Ny Tid.
Oppfyller ikke kravene
Likevel er det mange som er skeptiske til Norges sjenerøsitet. I et åpent brev til Erik Solheim advares Norge mot å utbetale penger fordi Guyana har «sviktet fullstendig i å oppfylle sin del av avtalen». Avsendere er folkevalgte og en rekke frivillige organisasjoner i Guyana.
I brevet hevdes det blant annet at både avskogingen og tømmerproduksjonen i landet er sterkt økende, og tillegg vises det til utbredt korrupsjon og fravær av gjennomsiktighet.
— Vi lytter til argumentene, men samtidig må vi forstå at dette er et kontroversielt tema, som får norsk debatt om forvaltningsplan for Barentshavet til å blekne. Det er et dilemma at avskogingen ser ut til å ligge langt under det avtalte referansenivået. Men det vil alltid være en viss ødeleggelse av skog koblet til utvikling. Guyana må uansett holde avskogingen på dette lave nivået. Pengene vil foreløpig bli overført, men de vil ikke komme til bruk i Guyana før man har godkjente prosjekter, sier Solheim.
For strengt
Og nettopp denne godkjenningsprosessen har gjort Guyanas president Bharrat Jagdeo utålmodig. GRIF administreres av Verdensbanken, og Jagdeo mener reglene som gir tilgang til de norske regnskogmidlene, er altfor strenge.
— Jeg har ikke registrert noen misnøye med Norge, men presidenten mener Verdensbanken har vært for byråkratisk og tungrodd. Den utålmodigheten kan man forstå, men samtidig kan ikke vi fire på prinsippet for finansforvaltning og god økonomi. Det vil alle tape på i det lange løp, sier Solheim.
På vent
Selv om Norges regnskogengasjement i Brasil betegnes som en suksess, er det også flere som har pekt på mangler i skogavtalen med Indonesia, og også her er utbetalingene ifølge Aftenposten.no satt på vent, fordi indoneserne ikke blir enige om hvor mye skog som skal vernes.
Likevel tilbakeviser Erik Solheim at det er vanskeligere å redde regnskogen enn han trodde.
— Nei, jeg har aldri hatt illusjoner om at dette skulle bli lett. Dette er kontroversielle temaer, og jeg vil heller trekke fram at det i Brasil går mye bedre enn noen kunne drømme om, sier Solheim til Ny Tid.
Ny Tid 8. april 2011
- Skogen kommer først
Regnskogen, ikke næringslivsinteresser, må veie tyngst for norsk virksomhet i Brasil. - Det viktigste Norge bidrar med, er å redusere avskogingen i Amazonas, sier miljøvernminister Erik Solheim.
Paragominas, Brasil (ABC Nyheter): Hydro investerer for tiden tungt i Brasil, og brukte til sammen 30 milliarder dollar på det som regnes som det største norske oppkjøpet i utlandet noen sinne. Men skogen er viktigere enn norske næringslivsinteresser, mener Erik Solheim.
- Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det er ingen land i verden som har lykkes så til de grader som Brasil, sier Solheim.
Drahjelp til skogen
Bauksitt-gruva i Paragominas ligger i et sårbart regnskogområde, og frem til i fjor var kommunen Paragominas svartelistet av brasilianske myndigheter på grunn av høy avskoging. I 2007 ble det avskoget 107 kvadratmeter skog i Paragominas. Siden har kommunen snudd den negative trenden, og i dag er Paragominas et utstillingsvindu for god regnskogforvaltning i Brasil, anerkjent av Miljøverndepartementet i landet som den eneste kommunen i Amazonas uten avskoging.
Det betyr ikke at jobben er gjort. Hydro må nå gjøre sin del, og det norske selskapet fikk store forpliktelser med på kjøpet da de overtok bauksittgruva fra brasilianske Vale i februar.
Les hele saken i ABC Nyheter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
