Utstillingsvindu for store lår

Karnevalet i Rio de Janeiro er en enestående mulighet til å profilere seg selv og kroppen sin, og det er en mulighet mange vet å utnytte maksimalt.

RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Kroppsfikseringen under karnevalsfeiringen er intens, men få ser noen grunn til å kritisere dette. Under karnevalet er alt lov – og særlig når kampen står om fotografenes gunst.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Danser samba ut av slummen

Innbyggerne i Rios favelaer lar seg ikke be to ganger når samba står på programmet. I Rocinha-slummen er oppvarmingen til helgens karneval godt i gang.

Fredag starter verdens største karneval, men forberedelsene har allerede pågått i månedsvis.
Sambaskolene øver på sine opptog hver eneste helg, og sist søndag fant 42.000 mennesker veien til Sambodromen i sentrum av Rio for å se tre av byens skoler finpusse sambatrinnene.

Les hele saken, se bilder og video på nrk.no.

Menn ingen adgang!

Den som trodde full likestilling lå rett rundt neste sving, tok feil. I stedet ser vi stadig flere eksempler på mer segregering mellom kjønnnene - på tvers av kulturer og kontinenter.

RIO DE JANEIRO/OSLO (Ny Tid): Enkelte steder er det religiøse motiver til å holde gutter og jenter atskilt. Andre steder legges machokulturen og klåfingrede menn til grunn.

I Norge har jenter og gutter på flere skoler på Østlandet blitt delt i svømmeundervisningen. Det er gjort forsøk med egne jentetaxier i landets største byer, og debatten blusset opp igjen etter taxi-voldtektene i Stavanger i fjor vår.

Kvinnene i Puebla i Mexico kjenner lett igjen de 35 rosa taxiene med kvinnelige sjåfører som er forbeholdt dem. Også Sverige hadde tjej-taxier en periode.

EGNE KVINNEVOGNER
I Mexico by har kvinner siden i fjor høst også hatt 65 egne kvinnebusser, og mexicanerne var først ute med å reservere egne vogner for kvinner på t-banen i rushtida. Senere har blant annet Tokyo, Kairo og Rio de Janeiro fulgt etter.

I Rio de Janeiro ble kvinnevognene på t-banen innført av lokale myndigheter i april 2006, og Rio er den eneste delstaten i Brasil som har gått til dette skrittet.

Mellom 06 til 09 på morgenen og 17 til 20 på kvelden er det bare kvinner som får lov til å gå inn i vognene med en karakteristisk lyserosa stripe øverst. Den delstatelige loven gjelder både for busser og lokaltog.

- Det er allerede ubehagelig å reise kollektivt i rushtida. Når enkelte i tillegg utnytter seg av situasjonen og forgriper seg på kvinnelige medpassasjerer, oppleves det svært fornedrende. Dette initiativet viser at Rios politikere er opptatt av å skape et mer rettferdig og et mer generøst samfunn. Det fins ikke verre overgrep enn det som gjør kvinner så skamfulle at de ikke anmelder det, sa lovens initiativtaker Jorge Picciani i 2006.

KLASSISK EKSEMPEL
Maria Luiza Heilborn, koordinator ved Latinamerikansk senter for seksualitet og menneskerettigheter ved det delstatelige universitetet i Rio de Janeiro, kaller tafsing for en klassisk form for kvinneundertrykkelse.

- Det er sterkt uttrykk for den maskuline dominansen i de latinske samfunnet, og en klassisk form for assymetri mellom kjønnene, sier hun.

Men for brasilianske feminister har kvinnevognene likevel vært et delikat tema.

- Spørsmålet er hvorfor menn føler at de står fritt til å forgripe seg på kvinnene? Dette tiltaket innebærer at vi aksepterer oppfatningen av at menn ikke kan kontrollere sine impulser, at det ligger i deres natur og at kvinnene derfor må beskyttes i eksklusive vogner, sier sosiolog Bila Sorj ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro.

- Man blir sittende på gjerdet uten å gå til kjernen av problemet, og slike beskyttelsestiltak bidrar til å forsterke stereoptypien av kvinner som det svake kjønn. I utgangspunktet kjemper vi for at alle skal kunne sirkulere fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for overgrep, og tiltak som segregerer kjønn er ikke forenelig med kampen for likestilling. Personlig ville jeg foretrekke at det ikke fantes slike vogner, at det ikke var nødvendig. Men noen menn kan være svært nærgående, sier Maria Luiza Heilborn til Ny Tid.

BEDRE FOR OSS
Kvinnene som bruker t-banen hver eneste dag, er ikke i tvil om det er behov for vognene. Kvinnevogna som forlater endestasjonen i Ipanema mandag 18. januar er ikke stappfull, og mens vakter sørger for at bare kvinner slipper inn på første stasjon, klarer en og annen mann å lure seg inn på de andre stasjonene, uten at det utløser de helt store protestene.

- Jeg foretrekker å reise med kvinnevogna fordi jeg syns det er behageligere og tryggere. Her er det ingen menn som presser og gnir seg innpå deg, sier Aline Souza (24) til Ny Tid.

Likevel synes hun det er synd at det skal være nødvendig å kjønnsdele samfunnet.

- Noen ganger kjønnsdeler vi kanskje for mye, og kvinnevognene er ingen løsning på problemet med menn som forgriper seg på kvinner, men det virker i hvert fall formildende og det bedrer situasjonen for kvinnelige passasjerer, sier hun.

- IKKE HELT I MÅL
Brasils mest anerkjente feminist, skribenten Rose Marie Muraro, støtter også tiltaket.

- Dette er ikke et tilbakeslag for feminismen, men en skritt framover mot macho-kulturen i samfunnet vårt. Kvinnekroppen er ikke fritt vilt, og det er et legitimt behov blant kvinner for disse vognene. Det kanskje ikke en løsning på problemet, men en erkjennelse av at vi ennå ikke er helt i mål, sier Muraro til Ny Tid. Hun ble utnevt til feminismens høye beskytter av president Luis Inácio Lula da Silva i 2005, og samme år ble hun også nominert til Nobels fredspris for sitt utrettelige arbeid for kvinners rettigheter, sammen med 51 andre brasilianske kvinner.

- Jeg er nesten 80 år og da jeg var barn, hadde vi jenteskoler og gutteskoler. Jeg synes at jenter og gutter skal gå på de samme skolene, men de må få seksualundervisning fra de er små. Det er her problemet ligger, mener Muraro.

- Og den beste beskyttelsen du kan gi kvinner, er likelønn. Deretter ville resten komme av seg selv, sier Muraro.

GRUNNLOVSSTRIDIG
I São Paulo ble kvinnevognene avskaffet fordi tilbudet ble tolket til å være i strid med grunnlovens artikkel 5 som sikrer like rettigheter for alle landets innbyggere uavhengig av kjønn. I Rio de Janeiro så juristene det annerledes, og i juli 2009 kom en spesialdomstol frem til at vognene ikke bryter med grunnloven, men at tiltaket simpelthen er et forsøk for å beskytte kvinnens rett til å ikke å bli utsatt for overgrep i det offentlige rom.
Påtalemyndigheten mente på sin side at vognene ikke garanterer at det ikke skjer overgrep i andre vogner, og at ”kvinner som ikke reiser i kvinnevogn risikerer å bli kalt hore, og menn som forviller seg inn i slike vogner blir utskjelt som pervers”.
Påtalemyndigheten mente heller at transportselskapene burde drive opplysningskampanjer rettet mot begge kjønn. Det er et forslag som Maria Luiza Heilborn støtter.

- Jeg mener at alle t-banevognene burde ha informasjonskampanjer mot overgrep og opplysninger om hvor kvinner kan anmelde overgrep. I Brasil er problemet den latinske macho-kulturen og i dette tilfellet er jeg for å utdanne og opplyse mennene. På lang sikt vil det være mer effektivt, sier Heilborn til Ny Tid.

Problemet er at en rosa t-banevogn har en mer synlig effekt til en lavere pris på kort sikt.

KJØNNSDELT SVØMMING
Hjemme i Norge er det kjønnsdelt svømmeundervisning på flere skoler fått oppmerksomhet i mediene. Både på Refstad skole i Groruddalen og på Møllergata skole i Oslo skilles gutter og jenter i svømmetimene.

- Som følge av innvandringen til byen oppsto problemstillingen med at muslimske jenter ikke fikk lov til å ha kroppsøving og svømming sammen med gutter, sa skolens rektor Eva Kjøge til NTB i 2008. Slik har skolen gjort det i en årrekke, selv om det i opplæringslovens § 8.2 heter at elever på norske skoler ikke kan deles etter evner, kjønn og etnisitet

Det var også med henvisning til opplæringsloven at Fylkesmannen i Buskerud i fjor vår satte ned foten for kjønnsdelt svømming på Galterud ungdomsskole i Drammen.

Maria Luiza Heilborn ser det likevel som sannsynlig at kjønnsdelingen i både i Norge og i andre land kommer til å øke.

- Vi ser en intensifisering i konfliktene mellom motstridende verdensoppfatninger, og ikke alle land deler det moderne vest-europeiske idealet om likhet mellom kjønnene. Noen kulturer foretrekker fortsatt segregering, slik det er tilfelle i mange islamske kulturer. Dette er spenninger som trolig kommer til å øke fremover, og dermed vil segregeringen av kjønnene også øke. Videre ser vi at religiøse bevegelser, ikke bare muslimske, er i ferd med å styrke sine posisjoner, bevegelser som har moralske verdier som også innebærer større separasjon mellom kjønnene, sier Heilborn.

Spørsmålet er om den økte kjønnsdelingen er et tilbakeslag for kampen for likestilling?

- Det virker motstridende at barrierene mellom kjønnene ser ut til å oppstå på nytt i ei tid der man forventet at disse barrierne skulle falle. Jeg vil ikke kalle den økte kjønnsdelingen for et nederlag for feminismen, men kvinnevognene er utvilsomt svært kontroversielle.
Det burde ikke være noen grunn til å opprette segregerte rom i et samfunn som verdsetter likhet, sier hun.

En redigert versjon av reportasjen sto på trykk i Ny Tid 5. februar 2010.

Mønster-favelaen

Myndighetene i Rio de Janeiro har funnet formelen som skal gjøre det attraktivt å bo i slummen. I spissen for det sosiale eksperimentet står politikaptein Pricilla de Oliveira Azevedo (31).

RIO DE JANEIRO (Aftenposten Innsikt): Tidlig på morgenen den 19. november 2008 tok politiets elitestyrke seg inn i Santa Marta-slummen i Botafogo i Rio de Janeiro. Etter flere dagers harde konfrontasjoner var den mektige narkogjengen Comando Vermelho drevet ut, og det siste året har det skjedd store ting i Santa Marta.

Innbyggerne har fått gratis, trådløst internett, gratis bane opp den bratte åssiden og barnehageplass til alle. Myndighetene har investert 38 millioner reais, cirka 120 millioner kroner, og bygd 40 nye leiligheter til mennesker som tidligere bodde i falleferdige trebrakker. Barna har fått to nye fotballbaner, mens elektrisitetsanlegg, kloakkanlegg og vanntilførsel er utbedret.

FØLTE SEG OKKUPERT
Det er kaptein Pricilla de Oliveira Azevedo (31) som leder politienheten som installerte seg i Santa Marta 19. desember i fjor. Politiets permanente tilstedeværelse i slummen skal forhindre at narkobanden kommer tilbake. Mange av narkolederne ble pågrepet i fjor, mens andre søkte tilflukt i nabofavelaer. Selv om politiet vant slaget om Santa Marta, har de ikke vunnet krigen.

Likevel kalte innbyggerne politiets tilstedeværelse for okkupasjon, og mente at våpnene i slummen bare hadde skiftet hender.

- Nå er våpnene i hvert fall i de riktige hendene, i hendene på folk som har autorisasjon og opplæring til å bære våpen, og det har ikke vært noen væpende det første året vi har vært her. Det vanskeligste i denne prosessen har utvilsomt vært å få folks tillit. De var lukkede og opprørske i begynnelsen, forteller Pricilla de Oliveira Azevedo.

I SKUDDLINJEN
Politiet holder til helt på toppen av slummen, i en bygning som egentlig ble bygd i 2006 for å huse en sårt tiltrengt barnehage. Men det kom aldri noen barn til den 677 kvadratmeter store barnehagen som kanskje har Rios beste utsikt.

- Under sine operasjoner tok politiet seg ofte inn i slummen denne veien, og barnehagen ble liggende midt i skuddlinjen. Derfor var det ingen foreldre som ønsket å ha barna sine her, forteller Pricilla de Oliveira Azevedo. Fortsatt er det mulig å se kulehull i veggene på bygningen. Da politiet overtok bygget, ble kapasiteten i en annen barnehage i slummen utvidet, og i dag er det plasser til overs i Santa Marta.

Pricilla gikk inn i politiet som 19-åring, og sier hun ikke vet hvorfor hun fikk den viktige lederjobben for den nye politistyrken i Santa Marta. Men noe har hun åpenbart gjort riktig. Hun er behagelig og rolig, men autoritær og myndig. En kombinasjon av egenskaper bare et fåtall mennesker besitter, uavhengig av kjønn.

Hun går ikke av veien for å refse en kollega med mye fravær. I neste øyeblikk slår hun et vits om den hjerteformede bakenden til en forbipasserende kvinne og deler drømmen om den store lottogevinsten med en annen kollega.

- Jeg liker å være en inspirasjon for andre, og jeg synes det er flott at mødrene sier de håper døtrene deres skal gjøre det like bra som meg i livet. At jeg i det minste kan være et godt eksempel for andre, forteller Pricilla.

SPESIALSTYRKE
I dag leder Pricilla en styrke på 120 personer. De fleste er menn, og de fleste var helt nyutdannet da de kom til Santa Marta i fjor. Myndighetene ville ha politibetjenter ”uten uvaner” i den nye politistyrken, og kullet fikk spesialopplæring for dette oppdraget under utdanningen.

En grundig innføring i menneskerettigheter sto blant annet på pensum, og i dag, et drøyt år etter at politistyrken installerte seg i slummen, er innbyggerne i Santa Marta i ferd med å forstå at statlig tilstedeværelse kan være noe positivt. José Mario Hilário, president i beboerforeningen i Santa Marta, er en av dem.

- Vi er optimistiske, men spente og avventende. Vi har ventet på dette i over 70 år, og er optimistiske fordi vi ser at dette er annerledes enn forrige gang politiet okkuperte favelaen. Politiets voldelige opptreden den gangen har gjort oss skeptiske og gitt mange et problematisk forhold til politiet, men nå ser vi at flere andre offentlige etater også er involvert, sier han.
- Veldig mye har blitt bedre det siste året, bekrefter Maria da Guia. Hun har bodd i Santa Marta i over 20 år. Sammen med mannen og de to sønnene på seks og ni har hun fått flytte inn i et av de nye husene som er blitt bygget i Santa Marta.
- Det er roligere og tryggere, sier hun.

GIVENDE JOBB
Pricilla har uten tvil bidratt til å gi den spesialtrente politistyrken et mykere image. Og mens alle vet hvem kaptein Pricilla er, anslår hun at hun kjenner fjeset på en tredjedel av de nærmere 10.000 innbyggerne i Santa Marta-slummen. De aller fleste stopper og hilser når hun passerer. Et barn stikker hånden sin inn i hennes.

- Vi får forpliktelser overfor innbyggerne, og det er veldig givende å kunne være med på å gi nye muligheter til barn og unge som tidligere kanskje så på kriminalitet som eneste alternativ for framtida, sier Pricilla de Oliveira Azevedo.

I dag tilbys det for eksempel både helsetjenester, utdanningstilbud og kurs til folk. Innbyggerne kan lære seg både engelsk og fransk, og fullføre grunnskolen dersom de ønsker det. En rekke prosjekter har skapt arbeidsplasser for innbyggerne i slummen. Trapper er blitt reparert, og smale gater gjort bredere.

I første fase ble det bygget 40 nye leiligheter, og gjort utbedringer på 211 andre hus. Søppeltømmingen i slummen ble organisert. 1500 boliger ble koblet til vannforsyningsanlegget. Elektrisitetsnettet skiftet og avløp drenert. Det ble til og med delt ut gratis kjøleskap til noen heldige utvalgte.

I andre fase skal det bygges ytterligere 64 nye boliger som skal huse familier som hittil har bodd i risikoområder, for eksempel i rasfarlige skråninger eller i falleferdige brakker. Det skal også gjøres utbedringer på 225 andre hus i slummen.

- Dette viser at når staten går inn og tilbyr de tjenstene som innbyggerne har krav på, når politiet gjør jobben sin skikkelig, klarer vi å fordrive enhver kriminell gruppe som forsøker installere seg. Når innbyggerne ser at staten er der for dem, vil de ikke lenger støtte de kriminelle gruppene, men i stedet støtte det statlige nærværet, sier Pricilla de Oliveira Azevedo.

BARE BEGYNNELSEN
Rios guvernør Sergio Cabral sier erfaringene som myndighetene har gjort seg i Santa Marta brukes som mønster for hvordan myndighetene skal vinne tilbake herredømme i områder som har vært dominert av kriminelle gjenger.

- Det stopper ikke her. Vi kan ikke akseptere at så store områder domineres av kriminelle, men staten har alltid vært fraværende her og i andre slumområder, og det er også et overgrep mot befolkningen, sier Cabral.

- Santa Marta er et eksempel for hele Brasil, og det som har skjedd her, er med på å endre Rios ansikt. Dette er begynnelsen på slutten for ryktet om Rio som en voldelig by, sa Brasils president Luis Inácio Lula da Silva da han besøkte Santa Marta i februar i år.

I dag har myndighetene brukt samme fremgangsmåte i slumområdene Chapéu Mangueira og Babilônia, som ligger i Copacabana, og i Batan og Cidade de Deus. I 2010 står ytterligere 43 favealer for tur, og før OL i 2016 skal 100 slumområder i Rio være narkofrie og ha permanente politienheter etter samme mønster.

BERØMTE GJESTER
I Santa Marta har husene fått fargerike fasader, og politistasjonen er blitt lyseblå. Kritikere mener det som skjer i Santa Marta er en del av opprydningen før fotball-vm i 2014 og OL i 2016, en overflatisk ”makeover”, som ikke vil vare.

Men ryktene om mønsterfavelaen i Rio de Janeiro gjorde selveste Madonna nysgjerrig, og hun tilbrakte en ettermiddag i Santa Marta i forbindelse med sin Rio-ferie i november. Stadig flere turister tar turen innom Santa Marta, og USAs konsul Dennis Hearne ba også om å få besøke slummen i fjor høst. Hearne har tidligere vært stasjonert i Afghanistan, og var interessert i å se om erfaringene som Rio-politiet har gjort seg, kunne være til hjelp for amerikanske styrker i Afghanistan.

Kaptein Pricilla de Oliveira Azevedo forsikrer at hun ikke kommer til å snu ryggen til Santa Marta.

- Denne gangen har vi kommet for å bli, sier hun.

Utsikten er upåklagelig, med orkesterplass til Rios fremste postkortmotiver. Og med Pricillas hjelp kan innbyggerne i Santa Marta nyte utsikten i fred.


Reiser statue av Michael
Det var i Santa Marta-slummen at Michael Jackson lagde musikkvideoen ”They don’t care about us” i 1996. Regissør Spike Lee måtte personlig innhente forsikringer fra den regjerende narkobossen Marcinho VP om at Michael Jackson kunne bevege seg trygt rundt i slummen. Etter pop-kongens død er det bestemt at det skal bygges en statue i slummen til minne om ham. Denne skal stå på takterrassen der opptakene til musikkvideoen ble gjort, og Rios myndigheter håper selvsagt statuen skal trekke flere turister til slummen, som nå betegnes som trygg.


En redigert og noe forkortet versjon av reportasjen sto på trykk i Aftenposten Innsikt i februar 2010

Lula: - La Iran anrike uran

Ingen kan beskylde Lula for å velge minste motstands vei når han forsvarer Irans rett til å anrike uran. Men Iran er ikke alene om å ønske frihet til å utvikle sitt atomenergiprogram.

RIO DE JANEIRO: Det er heller ikke første gang at Brasils president Luís Inácio Lula da Silva går mot strømmen.

27. november vedtok FNs atomenergibyrå IAEA at Iran umiddelbart må stoppe anrikingen av uran. Iran nekter å bøye av og svarte med å offentliggjøre planer om å bygge ti nye anrikingsanlegg.

Bare noen dager tidligere, den 23. november, var Irans president Mahmoud Ahmadinejad på offisielt besøk i Brasil, og det overrasket mange at Ahmadinejad fikk Lulas støtte i den betente saken, en støtte som kan bli svært nyttig for Iran.

- Iran har samme rett til å anrike uran til bruk i sine atomkraftverk som det Brasil har. Dette er svært enkelt. Det vi krever for oss selv, må også gjelde for andre, sa Lula.

Ahamdinejad betegnet Lula som en god venn, og forsikret at Iran ikke bryter noen regler. Trolig var besøket en del av en strategi som går ut på å knytte tettere bånd til sympatisk innstilte regjeringer for å styrke sin egen posisjon, og Iran har allerede brukt Lulas støtte som eksempel på at regimet ikke er isolert internasjonalt.

Møtet har også fått det hjertelige forholdet mellom USAs president Barack Obama og Brasils president Lula til å kjølne betraktelig. 22.november sendte Obama et tre sider langt brev per fax til det brasilianske presidentpalasset. I brevet ba han Lula benytte sjansen til å overbevise Ahmadinejad om å rette seg etter FNs krav, og henvendelsen ble tolket som en kritikk mot Lulas velvillige innstilling til sin iranske kollega.

IKKE BARE IRAN

Det verden frykter, er at Iran har uærlige hensikter med sitt atomkraftprogram og at Iran skal bli i stand til å produsere høyanriket uran som kan brukes i atomvåpen.

I et forsøk på å komme til enighet med Iran foreslo IAEA i oktober (23.) at Iran skal overføre rundt 75 prosent av sitt uran til Russland for anriking der. Videre skal uranet sendes til Frankrike for å omdannes til såkalte drivstoffelementer til atomreaktorene.
Iran gav aldri noe klart svar på dette forslaget, og ingenting tyder heller på at landet akter å rette seg etter IAEAs siste krav.

Samtidig satser stadig flere land på atomkraft for å dekke det økende behovet for energi. Det ventes at energibehovet vårt kommer til å fordobles innen 2030, og alle land som har ratifisert ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NTP) står fritt til å utvikle og bruke atomenergi til fredelige formål.

Ifølge organisasjonen World Nuclear Association er en rekke land som aldri har hatt kjernekraftverk, nå i ferd med å utvikle programmer. Italia, Israel og Polen vurderer saken, mens Kasakstan, Hviterussland, De forente arabiske emirater, Egypt, Indonesia, Tyrkia, Thailand og Vietnam allerede har vedtatt å satse på atomkraft.

Totalt er 135 atomkraftverk under planlegging i verden, mens ytterligere 295 er foreslått, men ennå ikke politisk vedtatt.

EU frykter at den økte interessen for atomkraft i verden vil bety økt fare for våpenspredning.

- Det økende energibehovet og behovet for å redusere CO2-utslippene har ført til en fornyet interesse for atomenergi verden over. Det internasjonale samfunn må gjøre alt som er mulig for å minimere risikoen for spredning av teknologi og radioaktivt materiale til ikke-fredelige formål. Her spiller IAEA en nøkkelrolle, skriver EU-kommisjonen i et kommuniké om ikke-spredning som ble sendt til EU-parlamentet 26. mars i år.

GRUNNLOVSSTRIDIG

Brasil ønsker også å utvide sitt atomkraftprogram. I 2015 skal landets tredje atomreaktor stå klar i Angra dos Reis utenfor Rio de Janeiro. Brasil skal dessuten bygge ytterligere fire til seks nye atomkraftverk de neste årene, og disse legges til Nordøst-Brasil.

Under militærdiktaturet i Brasil, som varte fra 1964 til 1985 gikk det rykter om et hemmelig atomvåpen-program, og landet motsatte seg lenge å undertegne ikke-spredningsavtalen om atomvåpen (NTP). Men i den brasilianske grunnloven fra 1988 står det klart at atomenergi i Brasil kun skal brukes til fredelige formål.

Likevel forsvarte Brasils kreftsyke visepresident José Alencar Brasils rett til å ha atomvåpen så sent som i september i år.

- Det ville styrke vår posisjon og gi oss mer respekt internasjonalt, sa Alencar 24. september.
Uttalelsen kom mens president Lula deltok på FNs generalforsamling i New York, samme dag som FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjonen om ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen – et inititav fra Barack Obama som kan ha sikret ham årets fredspris.

DET GODE SELSKAP

Ni land har i dag kjernefysiske våpen. Blant disse finner vi alle de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, et selskap Brasil i flere år har jobbet med å komme inn i. I tillegg har også India, Pakistan, Israel og Nord-Korea atomvåpen, og det antas at Iran i hemmelighet jobber med å utvikle et våpenprogram.

På en atomkraft-konferanse i Rio de Janeiro i høst (27.09-02.10) hevdet Brasils forsvarsminister Nelson Jobim at det ikke er noen sammenheng mellom atomkraft og atomvåpen.

- Atomkraft har aldri vært veien til eller årsaken til utviklingen av kjernevåpen, og det vil ikke bidra til ikke-spredning av kjernevåpen å stoppe utviklingen av atomenergi-programmer. Brasil har ikke noe behov for kjernefysiske våpen, og vi har en felles forståelse her i landet av at vi utvikler vår teknologi for fredelige formål, forsikret Jobim.

VIL HA BEGRENSNINGER

Konflikten med Iran dreier seg først og fremst om metallet uran, som brukes som drivstoff i atomkraftverkene. Iran er selvforsynt med uran, og utvinner uranmalm fra to gruveanlegg som til sammen har en årlig kapasitet på 50-70 tonn uran i året, ifølge anslag i en rapport fra FFI.

Brasil er også helt selvforsynt med uran, og utvinner til sammenligning 400 tonn i året til sine atomkraftverk. Brasil har også teknologien til å anrike uran til sine egne reaktorer.I tillegg behersker Brasil teknologien til å resirkulere eller reprosessere atomavfallet, og akter i fremtiden å resirkulere sitt avfall, slik blant annet Frankrike og Japan gjør. EU mener at ikke bare anriking, men også resirkulering av drivstoffet bør begrenses, fordi det kan lette spredningen av våpenteknologien. Atomavfall inneholder nemlig både uran og plutonium, fordi det enkelt forklart dannes plutonium i prosessen der uranen brennes i atomreaktoren.Og mens det fins lite plutonium ute i naturen, kan det fremstilles i reaktorer.

Leonam dos Santos Guimarães i det statlige brasilianske selskapet Electronuclear mener likevel dette er en feilslutning fra EU.

- I resirkuleringsprosessen skiller du ut plutonium, og med plutonium kan du lage atomvåpen, men plutonium fra resirkulerte drivstoffelementer fra kraftreaktorer kan ikke brukes i kjernevåpen. La oss si det slik at det er for skittent, sier han til Ny Tid.

Men det vanskeligste for dem som vil fremstille kjernefysiske våpen, er å få tak i plutonium, innrømmer han. Guimarães mener kampen på den internasjonale arenaen egentlig står om kontrollen over resirkuleringsteknologien.

- USA behersker ikke denne teknologien fullt ut, fordi president Jimmy Carter forbød reprosessering i USA etter at India, med teknologi, tungtvann og reaktorer fra USA og Canada, klarte å utvikle atombomben på 1970-tallet, sier Guimarães.

Etter dette ble nye og strengere avtaler innført. IAEA fikk oppgaven med å påse at medlemslandene kun bruker kjernefysisk energi til fredelige, ikke-militære formål, en oppgave som har vært ekstra vrien i Iran.Nå velger altså Brasil å tale både USA og IAEA midt imot. Ikke fordi Lula har en skjult agenda, men fordi han er kontroversiell nok til å forsvare retten til å bestemme over seg selv. Det gjenstår å se om det er et standpunkt Brasil eller Iran vil tjene mest på.

Fredsprisen. Barack Obama kommer denne uken til Oslo for å motta Nobels fredspris, og det sies at Lula også ønsker å krone sin politiske karriere med en fredspris. Uansett synes det klart at Brasil ønsker å spille en viktigere rolle internasjonalt. Bare i løpet av november har Lula hatt møter med både Mahmoud Abbas, Shimon Peres og Mahmoud Ahmadinejad, og under klimaforhandlingene i København nå i desember er Lula en av dem det er knyttet størst forventninger til.

Hva er anrikelse av uran? Mineralet som hentes ut urangruvene gjøres først om til et gult pulver som kalles ”yellowcake”. Dette omdannes deretter til gass, og i denne prosessen øker konsentrasjonen av isotopet U235 fra 0,7 prosent, (slik vi finner uranet i naturen) til 3,5 prosent (lavanriket uran). Gassen gjøres på nytt om til pulver, som man i neste etappe lager uranpellets av. Disse er cirka én centimeter lange og én centimeter i diameter. To slike kan generere nok energi til å forsyne en velutstyrt bolig for fire personer i én måned. Pelletsene setter til slutt sammen til såkalte drivstoff-elementer.
Mens uran til atomkraftreaktorer er lavanriket, er såkalt våpenuran høyanriket og har en konsentrasjon på 90 prosent.

En noe omskrevet versjon av saken sto på trykk i magasinet Ny Tid 8. januar 2010

Snubletråder i regnskogen

I Brasil er de første skogprosjektene som får norsk støtte endelig klare, men sør i landet kan en norsk industrikjempe bidra til at regnskog hugges, og i Guyana kan Norge komme til å betale selv om avskogingen øker.

RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Regnskogvern er ingen enkel disiplin - det kan Erik Solheim skrive under på. Mens verdens ledere strever med å komme frem til en klimaavtale i København, har det kommet kritikk mot Norges forsøk på å være den flinkeste gutten i denne klassen.

Gjødselfabrikk
10. desember ble de fem første prosjektene som får norsk støtte gjennom Amazonas-fondet i Brasil offentliggjort,. Disse får drøye 200 millioner kroner på deling, men Norge har lovet inntil 1 milliard dollar i støtte fram til 2015 dersom Brasil klarer å redusere avskogingen.

Samtidig krangler delvis statseide Yara om å få bygge et kunstgjødsel-fabrikk i et regnskogområde sør i landet. Yaras brasilianskje joint-venture selskap IFC ønsker ifølge magasinet Norwatch å legge utvinningsanlegget og fosfat-fabrikken til en del av atlanterhavsregnskogen i Anitápolis i Santa Catarina. Fabrikken skal produserer 500.000 tonn kunstgjødsel i året.

Ifølge IFC skal anlegge bygges på et 360 hektar stort område, og deler av dette er vernet skog, går det frem av Norwatch-artikkelen. Dette bestrider imidlertid informasjonsdirektør Asle Skredderberget i Yara.

- Det er snakk om delvis skog og delvis beitemark, men den er ifølge IFC ikke vernet, og 80 prosent av landområdet som selskapet eier, vil bli skjermet, for å verne dyre- og planteliv, sier Skredderberget til Ny Tid.

Likevel har prosjektet møtt motstand fra miljøvernere. Organisasjonen Montanha Viva trakk IFC for retten, og 28. november fikk organisasjonen medhold, og prosjektet er midlertid stanset.

- Motstridende
Organisasjonens advokat Eduardo Bastos Lima synes det er vanskelig å forstå at Yara har norske myndigheters velsignelse.

- Det er veldig motstridende at Norge som land gir millioner for å bevare regnskogen i Amazonas, og samtidig vil et delvsis statseid selskap tjene millioner på å hugge atlanterhavsregnskog et annet sted i landet, sier han til Ny Tid

Asle Skredderberget i Yara ser det ikke slik.

- Dette er et brasiliansk prosjekt som er ønsket av brasilianske myndigheter, og i den grad vi som norsk selskap bidrar med bår kunnskap, tror vi det ses som svært positivt og verdifullt for regionen.

Nærings- og handelsdepartementet vil ikke kommentere om negativ omtale av prosjektet kan få konsekvenser for Norges troverdighet i regnskogarbeidet, men statssekretær Rikke Lind sier departementet forventer at norske selskaper der staten er deleier, er ledende med hensyn til å ta samfunnsansvar.

- Uten at staten som eier har kjennskap til alle detaljene om prosjektet i Brasil, hvor Yara har en eierandel, forstår vi det slik at prosjektet krever en miljø-lisens, og det er i så fall en sak for selskapet og brasilianske myndigheter å sikre at dette er på plass, sier Lind til Ny Tid.

Kan støtte økt avskoging
Avtalen som Erik Solheim undertegnet med Guyana da han besøkte landet i november, har også måttet tåle kritikk. 75 prosent av Guyana er dekket av skog, og landet har veldig lav avskoging. Norge ønsker med denne avtalen å vise at man ikke bare kan belønne redusert avskoging, slik det gjøres gjennom Amazonas-fondet i Brasil, men også land som Guyana, som har vært flinke til å ta vare på skogen sin – for å motvirke at avskogingen her øker.

Fram til 2015 skal Norge betale Guyana inntil 250 millioner dollar, men de norske bidragene vil være resultatbaserte, det vil si at det vil betales for å holde avskogingen under et avtalt referansenivå.

Likevel har skeptikere hevdet at Guyana med dette faktisk kan øke sin avskoging, og da Guyanas president Bharrat Jagdeo var i London 24. november innrømmet han at avtalen åpner for dette:
- Ja, i utgangspunktet, sa Yagedo, ifølge nettstedet REDD-Monitor.org.

Årsaken er at det i avtalen er etablert en betalingsgrense på 0,45 prosent årlig avskoging. Samtidig vet man ikke helt sikkert hvor mye Guyana avskoger i dag, men trolig er det langt under 0,45 prosent.

I avtalen har man valgt å sette Guyanas årlige avskoging til 0,3 prosent, og selv om avskogingen skulle øke, for eksempel til 0,4 prosent, så vil det likevel utløse støtte fra Norge. Hvis Guyana for eksempel avskoger 0,4 prosent, vil landet få betalt for forskjellen mellom 0,40 og 0,45 prosent.

Gulrot til Guyana
Det er en feiltolkning å hevde at Norge kan komme til å utbetale støtte for økt avskoging, mener seniorrådgiver Marte Nordseth i det norske klima- og skoginitiativet i Miljødepartementet.

Den økonomiske støtten skal fungere som insentiv for å unngå framtidig avskoging. Siden Guyana mangler pålitelig informasjon om nåværende og historisk avskoging i landet, jobbes det nå med å skaffe til veie slik informasjon. Innen oktober 2010 skal Norge og Guyana bli enige om et mer nøyaktig betalingsgrense, og landene er enige om at økonomisk støtte fra Norge avhenger av at avskogingen ikke øker i forhold til det nivået som landene enes om, heter det i avtalen.

Dersom avskogingsnivået i Guyana viser seg å være langt lavere enn antatt, er det aktuelt at Norge uansett støtter Guyanas innsats for skogbevaring - selv om avskogingsnivået skulle variere noe fra år til år, opplyser Nordseth til Ny Tid.

”En modell for samarbeid”
Leder Lars Løvold i Regnskogfondet kaller avtalen med Guyana ”nyskapende og positiv”.

- Det er riktig at Guyana etter avtalen vil få penger av Norge, selv om avskogingen i landet skulle øke. Jeg syns imidlertid det ar helt galt å bare fokusere på dette aspektet ved en avtale som på mange måter er nyskapende. Det må andre belønningsmekanismer til for et land med mye skog og lav avskoging, og denne avtalen stimulerer til lav avskoging, selv om Regnskogfondet mener at avtalen også burde inneholdt direkte krav om utslippsreduksjon fra starten av, sier Løvold til Ny Tid.

Både Guyana og norske myndigheter er enige om at avtalen bare er et utgangspunkt for videre samarbeid.

- Vi gir verden en modell for klimasamarbeid mellom nord og sør. Den er ikke perfekt, men den er god, og vil bli bedre, sa Solheim da avtalen ble undertegnet 9. november.

Norske myndigheter jobber med andre ord ut ifra en filosofi om at det er bedre å prøve og feile enn å sitte med hendene i fanget. Det er en innstilling som FN ønsker velkommen. Regnskogvern er ikke romfysikk, sa direktøren for FNs miljøprogram UNEP, Achim Steiner tidligere i høst. Men som tidsskriftet The Economist skrev i en kommentar til denne uttalelsen: Enkelte skulle kanskje ønske at det var så enkelt.



DISSE PROSJEKTENE FÅR NORSK STØTTE GJENNOM AMAZONAS-FONDET:

Programmet Bolsa Floresta: Får rundt 60 millioner kroner til å utvide en støtteordninge, som betaler folk som bor i regnskogen for såkalte miljøtjenester. Brasils hovedprosjekt i arbeidet med å utvikle REDD-programmet. Bidrar til vern av 10 millioner hektar regnskog.

Imazon: Forskningsinstituttet får rundt 30 millioner kroner til sitt arbeid i 11 kommuner i delstaten Pará for å bedre overvåking og kontrollrutiner med landeiendommer og til bedre satellittovervåking av avskoging i kommunene.

Instituttet “The Nature Conservancy do Brasil”: Får nærmere 50 millioner kroner til prosjekter som omfatter både bevisstgjøring av lokalbefolkningen og satellittovervåking i delstatene Mato Grosso og i Pará.

Prosjektet “Sementes do Portal”: Får nærmere 18 millioner kroner til å rekupere et 1,2 millioner hektar stort avskoget område i kommunen Alta Floresta i Mato Grosso.

Brasiliansk fond for biologisk mangfold: Får drøye 60 millioner kroner som skal brukes i arbeidet med å å få vernet 32 millioner hektar regnskog.

Saken sto på trykk i magasinet Ny Tid 18. desember 2009.

Undertøyet avslører deg

Fargen på trusa di kan bety mer enn du aner. I hvert fall hvis du skal feire nyttår i Brasil.

RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Nyttårsfeiringen i Rio de Janeiro er en forestilling som kan ta pusten fra selv den mest bereiste, og regel nummer 1 for feiringen er å kle seg i hvitt. Det symboliserer fred og ønsket om en ny start i det nye året.

Men det er heller ikke uten betydning hvilken farge du velger på undertøyet ditt, og ingenting bør overlates til tilfeldighetene. Undertøyet avslører mer enn noe annet hva du ønsker deg for det nye året, og mens andre butikker selger mest i uken før jul, er romjulen årets travleste uke for undertøysbutikkene.

- Det er tradisjon i Brasil å feire nyttår i ny truse, i den fargen som symboliserer det du ønsker deg i året som kommer, og det er ingen tvil om at kvinner i Brasil kjøper mer undertøy på denne tiden av året, forklarer produktsjef Aline Blanco ved hovedkontoret til den brasilianske undertøysprodusenten Hope i São Paulo.

For aller første gang har Hope i år lansert en egen nyttårskolleksjon, og den består av sømfrie truser i fargene hvit, gul og rød, dekorert med Swarovski-krystaller og silkebånd.

- Dette er de mest etterspurte fargene, sammen med rosa, sier Danielle Mendes, som er butikksjef i Hopes butikk på Norte Shopping i Rio de Janeiro.

- Denne tradisjonen er blitt så populær blant brasilianske kvinner fordi vi er opptatt av å være lekre og velstelte. Pent undertøy er en del av pakka. Nyttårsaften er den eneste anledningen der man kan og bør la undertøyet synes, og alt er lov. Dessuten skal det jo bringe hell, lykke og gode energier, og mange tenker kanskje at det er bedre å være føre var, så hvorfor ikke, sier Danielle, som selv planlegger å feire nyttår i rød truse.

Penger og gull
Siden de fleste går i hvite klær, er hvit også den fargen veldig mange foretrekker på undertøyet. Nytt undertøy skal dessuten gi hell og lykke i forholdet, og anbefales særlig for dem som er i starten av et forhold og ønsker at det skal vare lenge.

Kler du deg derimot i gult eller gull, er det penger du helst vil ha. Jo mer glitter, jo mer stas i vente, sies det i Brasil. Oransje uttrykker et ønske om å gjøre gode forretninger. Rødt er selvsagt kjærlighetens og lidenskapens farge, og valget bør falle på rødt dersom du ønsker litt mer krydder i forholdet.

Rosa lykke
Rosa betyr at du ønsker deg mer kjærlighet, lykke eller vennskap i livet ditt. Rosa er fargen for dem som for eksempel vil gifte seg eller håper å møte mannen i sitt liv.
Grønn uttrykker håp og et ønske om god helse, mens blått undertøy betyr at du ønsker deg fred og ro i det nye året.

Ønsker du deg flere av disse tingene, står du også helt fritt til å blande.
- Personlig elsker jeg denne tradisjonen, og har alltid kjøpt ny truse til nyttårsfesten. I dag passer jeg også på å utstyre min mor, svigermor, søstre og svigerinner, til og med mine små nieser, med nytt undertøy, og slik er jeg med på å holde tradisjonen ved like, forteller produktsjef Aline Blanco i Hope.

Sonia Maria Nicca, som er ute på julehandel med datteren Jojcce Helena Jojo, har kjøpt nytt undertøy til nyttår hvert eneste år siden hun var 15 år gammel. Også i år akter hun å unne seg og datteren noe nytt helt innerst.

- Jeg liker best hvitt og rødt. Hvitt for fred og rødt for lidenskap. Men det jeg ønsker meg mest for 2010, er god helse for hele familien min, sier Sonia.


VISSTE DU AT:
Det var den romerske keiseren Julius Cesar som i år 46 AC bestemte at 1. januar skulle være overgangen til et nytt år. Årets første måned fikk navn etter den romerske guden Jano



Brasilianske nyttårsritualer
Nytt og fargerikt undertøy er ikke den eneste tradisjonen som hører nyttårsfeiringen til i Brasil.

For hell og lykke:
Hopp tre ganger med et glass sjampanje i hånden, uten å søle. Deretter kaster du all sjampanjen over skulderen, uten å se bakover. Dersom noen blir truffet av sjampanjen, er du garantert flaks det neste året. Men det er ikke lov å avtale på forhånd at noen skal stå bak deg.
Hopp en gang på høyre bein ved midnatt. Det skal gjøre livet bedre å leve, sies det.
Hvis du tilbringer nyttårsaften på stranden, kan du også forsøke å hoppe over sju bølger. Det skal gi hell og lykke og er også en hyllest til Iemanjá.
Det å spise druer mens klokken slår 12 ved midnatt skal også bringe hell, lykke og velstand.

Penger:
Kast en mynt ut i gata fra huset der du bor. Dette skal bringe rikdom til alle som bor i huset.
Lag linsesuppe og spis tre skjeer suppe ved midnatt. For hver skje, tenker du på et ønske. Du bør dessuten spare tre linser i et papirtørkle i veska eller et annet sted der du oppbevarer penger.
Det sies også at energien kommer inn i kroppen vår via føttene. Derfor kan du også prøve å feire nyttår med en pengeseddel i skoen. Dette skal gi deg mer penger i året som kommer.

Arbeid:
På årets første dag tar du et rødt eple, og stikker tre spiker i det. Deretter begraver du det i hagen eller legger det i en vase, samtidig som du sier følgende ord med stor overbevisning: Jeg begraver min arbeidsledighet, fra og med i dag skal jeg finne jobben som jeg trenger så sårt. Når du får deg jobb, skal du grave opp igjen eplet, ta ut spikerene og kaste eplet i vann som renner.
For å bli forfremmet - enten i jobben eller dersom du ønsker framgang i livet generelt, skal du ved midnatt gå opp et trinn i en trapp eller gå opp på en stol med høyre bein først.

Kjærlighet og lidenskap:
For å hindre at forholdet ditt tar slutt, kan du på nyttårsaften ta et hårstrå fra din kjære og oppbevare det i en hvit pose gjennom hele året som kommer.
På årets første natt kan du legge nytt sengetøy på sengen for å legge gamle problemer i forholdet, bak deg.
Hvis du er forelsket i noen, kan du skrive navnet på vedkommende sju ganger under venstre sko. Vedmidnatt tramper du sju ganger med venstre fot, og gjentar navnet på vedkommende sju ganger.

Reportasjen sto på trykk i ABC Nyheter 31. desember 2009. Les hele reportasjen her.