Store oljeforekomster i Amazonas legger press på den verdifulle regnskogen Norge betaler for å bevare.Oljeutvinning. Skogbevarende tiltak gjennom REDD-programmet, sto høyt på Norges prioriteringsliste under klimaforhandlingene i Cancún i desember (se faktaboks). Det må kunne betegnes som en seier for de norske forhandlerne at en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland kom med i den endelige avtalen fra Cancún.
Men bare tre dager før forhandlingene i Mexico startet, annonserte det brasilianske oljeselskapet Petrobras at det er gjort nye oljefunn i Tefé i Amazonas, 630 kilometer fra delstatshovedstaden Manaus. Norge støtter skogtiltak i den brasilianske delen av Amazonas gjennom Amazonas-fondet,og har hittil gitt 292 millioner kroner. For 2009 og 2010 er forpliktelsene å gi ytterligere 1,2 milliarder.
– KatastrofaltDet er nok av dem som har påpekt farene ved å drive oljeutvinning i det som gjerne kalles verdens lunger. Så langt har dette hatt katastrofale konsekvenser for Amazonas, mener Lars Løvold i Regnskogfondet.
En rapport utarbeidet av amerikanske forskere slår også fast at oljeproduksjon i Amazonas er en trussel mot det biologiske mangfoldet – og mot isolerte urbefolkningsgrupper i området. Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er den laveste på 23 år, ifølge tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde 1. desember. I perioden august 2009 til juli 2010, ble det avskoget 6400 kvadratkilometer skog en nedgang på 13,6 prosent fra året før.
«Den gode nyheten er at vi har hatt nedgang siden 2005 og at dette fortsetter. Den dårlige nyheten er at 6400 kvadratkilometer fortsatt er veldig mye. Det gir store CO2-utslipp og går utover det biologiske mangfoldet», sier Paulo Adário, Amazonas-ansvarlig i Greenpeace Brasil i en pressemelding.
Den internasjonalt anerkjente professoren i geografi ved Universitetet i São Paulo, Aziz Nacib Ab'Saber, mener all økonomisk aktivitet i Amazonas automatisk medfører avskoging. «Når du bygger en vei eller rydder et større område for skog, vil spekulanter komme til og okkupere områder i nærheten. Det er en uunngåelig prosess som man ikke har kontroll over og som vil øke avskogingen ytterligere», skriver han i en vitenskapelig artikkel om risikoene ved oljeutvinning i Amazonas.
Avviser EcuadorI nabolandet Ecuador, skjules det også enorme oljeforekomster i grunnen under nasjonalparken Yasuní. I midten av november var en delegasjon fra Ecuador i Norge for å be om økonomisk støtte for å la skogen stå og oljen ligge. Men det er en tilnærming til skogbevaring Norge ikke er interessert i å betale for. Regnskogfondet er blant dem som har reagert på den kalde skulderen Ecuador ble møtt med da landet ba om norske midler til å bevare skog.
«Ecuadors initiativet er nyskapende og avverger de enorme skadene oljeutvinning ville hatt i regnskogen», skriver Lars Løvold i en pressemelding. Ecuador ber om til sammen 35 milliarder dollar fra det internasjonale samfunnet i bytte mot løfter om ikke å utvinne 840 millioner fat råolje fra regnskogen i nasjonalparken Yasuní.
– Dette vil sikre at 410 millioner tonn CO2 ikke slippes ut, sier natur- og kulturminneminister Maria Fernanda Espinoza. Hun ledet den ecuadorianske delegasjonen som nylig måtte reise hjem fra Norge med uforrettet sak.
Hans Brattskar, som er leder av Norges klima og regnskogprosjekt, forklarer at Yasuní–prosjektet faller utenfor Norges fokus.
– Yasuní-prosjektet er interessant fordi det setter en klar prislapp på hva det koster for et utviklingsland å velge bort nasjonale ressurser for å beskytte globale goder, men prosjektet har ikke et fokus som faller inn under den norske regjeringens satsning på tropisk skog. Norge ønsker et system som betaler utviklingslandene for de limagassutslippene de sparer ved å redusere tropiske skogødeleggelser. Yasuní-prosjektet er ikke betaling for karbonet som ligger lagret i trærne, men for karbonet som ligger lagret i oljen som finnes i bakken under trærne. Yasuní er derfor ikke aktuelt for oss som en del av skogsatsningen, sier han.
Norge kan altså bare gi støtte til land som lover å ikke hogge ned trær. Oljeutvinning i et sårbart regnskogområde faller utenom prosjektet så lenge det bare gjelder utvinning under bakken. Hvor mange trær som må vike for pumpeinstallasjoner, veier, brakker til arbeiderne og så videre, midt i Ecuadors regnskog, har ikke blitt kommentert.
Latin-Amerikagruppene i Norge mener Miljøverndepartementet må revurdere.
– Ecuadors initiativ bør være til inspirasjon for andre. Brasil ser imidlertid ikke ut til å ha latt seg inspirere. Petroleumsutvinning skal være til gode for lokal befolkning og bør skje på en mest mulig miljøsikker måte. Finansiell og politisk støtte til prosjektet i sin helhet, representerer en mulighet for Norge som petroleumsprodusent til å betale tilbake litt av den klimagjelda vi har til resten av verden. Dette sier Heidi Lundeberg, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).
Grønn supermaktI Brasil har Petrobras produsert olje og gass siden 1988. I dag utvinnes det olje og gass fra 80 brønner i Coari i Amazonas.
Det gjør Amazonas til den tredje største oljeproduserende delstaten i Brasil, etter Rio de Janeiro og Espirito Santo. I en pressemelding opplyser selskapet at det er funnet såkalt lettolje og naturgass under leteboring i Tefé-brønnen SOL-T-171. 17. november eldte den brasilianske avisen Estado de São Paulo at oljeselskapet HRT også skal bore 12 letebrønner i Amazonas i 2011.
Norske myndigheter har gjort det klart at økt avskoging vil kunne få konsekvenser for framtidig støtte til Brasils innsats for å bevare regnskogen, men uten å konkretisere nærmere. Samarbeidet med Petrobras er dessuten svært viktig for tunge norske næringslivsaktører i Brasil, og som oljeprodusent skal det mye til før Norge kritiserer andre lands prioriteringer.
I Brasil har dessuten Petrobras et godt rykte i miljøbevegelsen.
– Petrobras har vist at de tar ansvar for miljøet og det biologiske mangfoldet, og de har utvunnet olje i Urucu-regionen i 20 år. Mye tyder på at deres operasjoner så langt har vært bærekraftige og ikke har gått utover miljøet. Vi er ikke imot olje og gassutvinning i Amazonas, men det må ikke skje på bekostning av naturen, levesettet til isolerte urfolk, vannet og det biologiske mangfoldet i regionen. Dette sier direktør abio Rubio Scarano i miljøorganisasjonen Conservancy Brasil, til Ny Tid.
Scarano mener at Brasil er i en særstilling og må være seg dette bevisst.
– Brasil har alle forutsetninger for å bli den første grønne supermakten. Vi har 14 prosent av alt ferskvannet i verden og 20 prosent av verdens plante- og dyrearter. Nærmere 50 prosent av Amazonas er i dag vernet. Oljeutvinning og produksjon i Amazonas bare må skje etter strenge miljømessige og sosio-økonomiske utredninger. Man må også sørge for at oljeutvinningen beriker lokalbefolkningen heller enn de store ljeselskapene, mener Fabio Rubio Scarano.
Balansekunstens hårfine marginer blir en stor utfordring både for Petrobras og Brasils nyvalgte regjering i 2011.
VIL UTVIDE:
Statoil ser etter muligheter for å utvide sin virksomhet i Brasil i årene som kommer, og Brasil er et hovedfokusområde i Statoils internasjonale virksomhet. Det er likevel ikke aktuelt for selskapet å engasjere seg i oljeproduksjon i Amazonas. - Vi vurderer løpende nye forretningsmuligheter i Brasil, men vårt fokus er på muligheter offshore og vi vurderer ikke muligheter i Amazonas, sier informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil.
HVA ER REDD:
REDD står for Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation, og er et forsøk på å gi økonomisk verdi til den karbonen som er lagret i regnskogene. REDD skal incentivere utviklingsland til å redusere sine Co2-utslipp som følge av avskoging og degradering av skog ved å tilby en økonomisk kompensasjon, en betaling for skog som får stå uberørt. Norge ser på Ecuador som et land der REDD kan fungere bra, og landet kan allerede i 2011 motta 4 millioner USD i støtte.
Under klimaforhandlingene i Mexico ble det vedtatt en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland, og vedtaket omtales som det eneste store framskrittet som ble gjort under forhandlingene.
Flere land har også erklært sin støtte til Norge under Cancun-møtet. Australia slutter seg til partnerskapet for skog mellom Norge og Indonesia, og vil bidra med 267 millioner kroner. Også Finland lover støtte til prosjekter på Indonesia.
Norge har også inngått en skogavtale med Mexico under forhandlingene i Cancun, som innebærer at Norge gir inntil 90 millioner kroner over tre år for å utvikle metodikk for rapportering og kontroll med klimatiltak.
Men Norge møtte også motstand i Cancún. Guyanas president Bharrat Jagdeo kom for eksempel med svært krass kritikk av Norge, som ifølge Jagdeo har kommet med fagre løfter, men så langt ikke levert. Et annet søramerikansk land, Bolivia motsatte seg for øvrig hele avtalen og truer med å klage avtaleteksten inn for Den innas ternasjonale domstolen i Haag.
AVSKOGING I AMAZONAS:
Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er den laveste på 23 år, ifølge tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde 1. desember. I perioden august 2009 til juli 2010 ble det avskoget 6400 km2 skog i, en nedgang på 13,6 prosent fra året før. –Den gode nyheten er at vi har hatt nedgang siden 2005 og at dette fortsetter. Den dårlige nyheten er at 6400 km2 fortsatt er veldig mye. Det gir store Co2-utslipp og går utover det biologiske mangfoldet, sier Paulo Adário, Amazonas-ansvarlig i Greenpeace Brasil i en pressemelding.
Ny Tid 24. desember 2010
