- Vi er vinnere uansett

Norske spillere har herjet i VM for hjemløse i Rio de Janeiro den siste uken.
Les hele saken på Dagbladet.no.

Ser ny nordsjø i Brasil

Investeringer på 20 milliarder dollar i Brasil er bare starten for norske selskaper på jakt etter olje- og gassfunn som uteblir i Norge.- Jeg er imponert og stolt over interessen for Norge.

Dagens Næringsliv Morgen - 15.09.2010

De norske bedriftene som er tilstede her, er i verdensklasse, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Mandag kveld åpnet han den norske paviljongen under Latin-Amerikas største oljemesse, Rio Oil and Gas.

Siden det ble gjort store oljefunn under saltlag langt under havbunnen utenfor Brasil for tre år siden, har norske selskaper strømmet til. Brasils Petrobras viser stor interesse for norsk undervannsteknologi og norsk kompetanse. Det anslås at Petrobras skal investere over 100 milliarder dollar på leting og produksjon i de såkalte pre-salt-områdene de neste årene.

I dag har cirka 120 norske selskaper etablert seg i landet, mot 55 for fem år siden, og interessen for å delta på Rio-messen har vært så stor at selskaper måtte sette seg på venteliste.

- Brasil vil bli ekstremt viktig for å videreutvikle norsk oljeindustri og norsk leverandørindustri i årene fremover. Norske selskaper har investert over 20 milliarder dollar i Brasil. Bare Mexicogulfen er et større marked for Norge ute i verden, og jeg ser ikke bort fra at Brasil kan rykke enda lenger opp på listen, sa Riis-Johansen mandag.

Kribler
Mange norske selskaper kartlegger også mulighetene for å etablere seg i Brasil, og store næringslivsdelegasjoner både fra Bergen og Stavanger er tilstede under Rio-messen. Magnus Stangeland i Bergen Group asa er ikke i tvil om at det er riktig av norsk næringsliv å satse så tungt i landet.

- Brasil har så mange ressurser, og er på mange måter lik Norge på 60-, 70- og 80-tallet. Nå tas norsk teknologi i bruk i Brasil, og her utvikler den seg videre mot de store dyp, sier Stangeland.

Trond Olsen i NCE Subsea leder en delegasjon på 20 personer fra bergensområdet. Han forteller om sterkt økende interesse hjemmefra.

- Selskaper som skal vokse, må finne nye markeder å vokse i, og Brasil kommer lenger og lenger opp på agendaen til stadig flere. Produksjonsvolumet i Brasil skal dobles de neste ti årene, mens det på norsk sokkel ventes utflating, og kanskje til og med nedgang. Brasil har tiltro til norsk teknologi og norske selskaper. Særlig er norsk undervannsteknologi attraktiv, sier Olsen.

Internasjonal rådgiver Harald Finnvik i Greater Stavanger tror utfordringene i brasiliansk oljesektor pirrer mange nordmenn.

- Det er knapt noen region som har så konkrete og ambisiøse planer som Brasil, og selv halvparten av store tall blir store tall. Her møter de utfordringer som er kjent for vår industri. Det er dypt vann, og de kjenner igjen manesjen, og det kribler i magen på mange. Det er Nordsjøen om igjen, men på en ny måte, og det inspirerer, sier Finnvik.

Unikt potensial
Statoils gode samarbeid med Petrobras gjennom mange år har også bidratt til å åpne dører for andre norske selskaper. I løpet av det neste året skal Statoil bore seks letebrønner på brasiliansk sokkel, og teknologisamarbeid står også sentralt for deres partnerskap.

- Norske selskaper har utviklet høyteknologi som i dag er svært relevant til de behovene de har her. Statoils kjernekompetanse gjør at vi ser store forretningsmuligheter her. Pre-salt-funnene har gjort Brasil enda mer interessant. Du kan si at de muligens har funnet en "ny Nordsjøen", sier Thore E. Kristiansen, Statoils regiondirektør for Sør-Atlanteren.

©Dagens Næringsliv

Kamp om beinet i Brasil

Norske selskaper kappes om å etablere seg i Brasil, og norsk eksport til landet steg med 143 prosent det siste året.

Det viser en fersk rapport fra Innovasjon Norge, som jobber med å promotere norsk næringsliv i utlandet.

- Norske selskaper legger ned store midler i å komme seg inn på det brasilianske olje- og gassmarkedet akkurat nå, og det er skikkelig trykk. Alle vil være her. Fra våren 2009 til våren 2010 økte norsk eksport til Brasil økte med 143 prosent, og olje og gass utgjør en betydelig del av dette, sier Reidun Beate Olsen, direktør i Innovasjon Norge i Brasil.

Selv om 2009 var et bunnår, er tallet en god illustrasjon på hva som er i gjære i Brasil. Bare det siste halvåret har over 100 norske selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for det brasilianske markedet. Norske selskaper står også i kø for å få vise seg frem under oljemessen Rio oil and gas, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var også til stede da messen åpnet mandag 13. september.

- Brasil blir en stadig viktigere aktør internasjonalt og får en økende betydning for norske interesser. Både Brasil og Norge er store energinasjoner, og det er viktig med et godt samarbeid på dette området, sier Terje Riis-Johansen, bare noen dager før han fløy til Rio de Janeiro for å åpne den norske paviljongen på messen.

Den norske paviljongen har vært fullbooket siden oktober i fjor.

- Det er kamp om beinet, for Brasil er stedet oljebransjen fokuserer på de neste årene Seminarene vi arrangerer under Rio oil and gas er helt fullbooket, og i tilegg til utstillerne kommer det representanter fra over 100 norske selskaper nedover, som ikke allerede er etablert her, sier Olsen.

Uant potensiale
En kontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobras står øverst på ønskelisten til mange av nordmennene, og bare siden juni har et titalls selskaper fått gjeve kontrakter med oljekjempen. DOF/Norskan, Subsea 7, Petroleum Geo-Services, Sevan Marine, Farstad Shipping, Havila Shipping, Solstad Shipping, Siem offshore, Eidesvik offshore. Listen er lang, og norske selskaper har investert 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn i saltlag dypt under havbunnen i 2008, de såkalte pre-salt-funnene. Feltene kan inneholde 50 milliarder fat olje og kan være verdens største oljefunn på 30 år. Oljen ligger 5000-7000 meter under havooverflaten, under tykke saltlag, og derfor har forekomstene fått navnet pre-salt.

Ifølge Intsok Brasil skal Petrobras investere 104,6 milliarder dollar på leting og produksjon innen utgangen av 2013.

- Petrobras er en så attraktiv samarbeidspartner fordi det er Petrobras som eier og er operatør på pre-salt. Det er Petrobras som setter ut flest kontrakter og det er her det tas flest beslutninger. Du kan like det eller ikke like det, men de lager masse arbeid for Norge. Det er så uante mengder mulige oppdrag, og jeg pleier å si at det er nok til alle, men norske selskaper må være her, og de må ikke være her på sine egne premisser, sier Reidun Beate Olsen.

Jekket på kravene
Norske myndigheter jobber også hardt for å tilrettelegge og bistå norsk næringsliv.

I slutten av august undertegnet Petrobras en ny samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, som skal forenkle kontakten mellom norske leverandører og Brasil. Også det har ført til økt trykk hos Innovasjon Norge, som bare den første uken etter at avtalen ble signert fikk åtte-ti henvendelser fra interessenter. Under Rio Oil and gas holder Innovasjon Norge flere seminarer om forretningsmulighetene i brasiliansk offshoreindustri, med hovedvekt på mulighetene for samarbeid med Petrobras.
I tillegg undertegnet Petrobras og Giek, det norske garantiinstituttet for eksportkreditt, i juli en rammeavtale om garantier fra den norske stat på totalt 1 milliard amerikanske dollar, som skal kunne dekke lån som finansierer norske leveranser til det brasilianske oljeselskapet.

- Det er en kjensgjerning at oljeproduksjonen i Nordsjøen reduseres, og at det ikke bygges så mye i Norge som det gjøres her. Petrobras ble enda mer positive til Norge etter at Giek endret rammebetingelsene i denne avtalen for å møte brasilianske krav. Giek skal fremme norsk eksport, og hadde tidligere et krav om 50 prosent norsk innhold, men i denne avtalen reduserte de det til 30 prosent, sier Reidun Olsen.

Fellene
Dermed burde veien ligge åpen, men selv om mange vil, er det ikke alle får det til. Derfor lanserte Innovasjon Norge sin egen hvitebok for hvordan lykkes i Brasil, i forbindelse med Rio oil and gas.

- Du kan ikke bare komme til Petrobras som en utlending sånn helt uten videre, og det er det ikke alle norske selskaper som forstår. Mange tror det holder å ha et godt produkt, men du skal egentlig ikke gå alene og åpne ei dør i Brasil. Det er ikke sikkert Petrobras er riktig for alle heller. Det er bare noen få store aktører som inngår kontrakter direktemed Petrobras, mens mange andre heller bør se på underleverandører, verft og andre aktører, sier Reidun Olsen.

Dessuten bommer mange på tid, timing og kulturelle koder som fører til at de ikke blir tatt seriøst.

- De kommer på mandag og reiser på onsdag, og forstår ikke de små tingene som betyr noe for brasilianerne –det å gå ut til lunsj, pleie nettverket, det å ansette både sekretær, kaffedame og vaskehjelp på kontoret, selv om du kanskje ikke synes du trenger det. Men for brasilianerne har det en viktig signaleffekt. Dessuten blir nordmenn ofte oppfattet som litt bøllete, litt brå, og jeg vet ikke hvor mange jeg har fortalt at de må si please eller por favor, sier Reidun Beate Olsen.

- Ting tar tid i Brasil, og mange nordmenn tror de kan gjøre business på tre-fire måneder, og så tar det to til seks måneder å etablere et selskap og kanskje ett år før du får den første kontrakten. Det koster penger, og det er noen som gir opp på veien, fortsetter hun.

Dessuten er det viktig å sende rett person over til Brasil i den vanskelige etableringsfasen.

- Det har vært tilfeller der jeg har bedt nordmenn vurdere å satse i et annet land, fordi du kan ikke komme hit å tro at du kan forandre brasiliansk kultur. Noen selskaper anbefaler jeg å vente, fordi de ikke er modne nok for Brasil. Jeg bruker å be dem sende over ei ung dame, for hun vil skille seg så ut at brasilianerne husker henne. Vi har sett det, selskaper som har sendt damer over, og de gjør faktisk litt fortere suksess. Brasilianere er paradoksalt nok i et maskulint samfunn utrolig likestilt i business , sier Olsen.

På venteliste
13. september åpnet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen den norske paviljongen under Rio oil and gas. Oljemessen er Latin-Amerikas største, og det kommer til å koke i Rio de Janeiro hele uken.

Den 304 m2 norske paviljongen er en av de største utenlandske, og interessen for å delta har vært så stor at norske selskaper står på venteliste for å stille ut. Over 60 selskaper deltar, mot 53 i 2008.

Lovreform kan gi økt avskoging

Avskogingen i Amazonas stupte med 49 prosent i juni. Men nå frykter miljøbevegelsen at lovreform kan åpne for langt mer avskoging etter presidentvalget.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Likestilt fra livet og ned

På funk-fester i Rio de Janeiro kalles det feminisme å få mannlige tilskuere til å gape, og synge nedsettende om deres seksualitet.

Korte skjørt, trange topper, bare mager. Lite dekkes til, lite overlates til fantasien. Dette er kvinnekamp på brasiliansk.

”Nå er det annerledes, det er vi kvinnene som bestemmer. Gi labb og bjeff når jeg passerer”, synger Valeska dos Santos, som er vokalist i kvinnegruppa ”Gaiola das Popozudas”.

Dette er vår kamp for kvinners plass i samfunnet, mot diskriminering, forklarer Valeska dos Santos. En kamp der kvinnene har gjort kropp til sitt sterkeste kort. I Brasil er fenomenet blitt kalt neofeminisme.

Advarer kvinner
Før var det mannlige artister som dominerte på funk-scenene i slummen, men de siste årene har flere kvinnelige funk-artister krevd sin plass i bransjen. Funken er også på vei ut av favelaene.

Gaiola das Popozudas betyr noe sånt som ”Buret for storrompede damer”, og brasiliansk funk handler i stor grad om underliv og romper. Fortsatt er funkfestene, som kalles ”baile funk”, forbudt i enkelte slumområder, fordi politiet anser at festene bare medfører bråk.

- Da jeg begynte å synge funk, oppdaget jeg at det var mulig å nå frem til kvinner på denne måten. Tekstene handler om virkeligheten, om utroskap og hvordan kvinner behandles, og vi advarer kvinner om det som skjer i det virkelige liv, sier Valeska dos Santos i et intervju med en brasiliansk avis.

Sterk og sexy
- Funken snakker om sterke og sexy kvinner, og tekstene får kvinner til å sette ned foten og ikke lenger godta at mannen bestemmer over henne. Dette er vår måte å kjempe for uavhengighet på, sier Yani de Simone, en annen kvinnelig funk-vokalist på full fart fremover i Rio de Janeiro.

Hun har tatt artistnavnet Mulher Filé, Filet-kvinnen, etter at en rekke kvinnelige artister med fruktnavn som Melon-kvinnen og Jordbær-kvinnen gjorde sukess. ”Menn liker ikke frukt, de vil ha kjøtt, skal Yani de Simone ha uttalt, og hun gjorde lynkarriere som danser takket være sin kommunikative rumpe. I 2009 gikk hun solo, men fortsatt er hun nok mer kjent for sin besynderlige rumpeknipsing enn for musikken.

Både Yani de Simone og Valeska dos Santos har fått hard medfart i brasilianske medier. De har stilt opp i talkshows og radioprogrammer og forsøkt å tilbakevise kritikken – uten særlig hell. Vulgært, nedverdigende og sexfiksert, er blant adjektivene som går oftest igjen, og hip-hoperen Luck er blant dem som stiller seg bak denne kritikken. Han driver workshops for ungdommer i Rocinha-slummen i Rio de Janeiro.

- Alle vet forskjellen på rett og galt, og dette er ikke noe kult. Tekstene får barn til å oppføre seg og kle seg på en spesiell måte, og funken blir et mønster for hvordan man skal te seg. Selv småjenter gjør provokative, erotiske dansebevegelser. Folk i bransjen sier at det er dette som selger, men det fins brasilianske band med stor suksess som ikke lager musikk med sånne tekster, sier Luck, som også jobber med lokal-tv for ungdommer i Rios største slumområde.

Svarer med samme mynt
Enkelte brasilianske feminister er likevel med på at de kvinnelige funkartistene med naken hud og seksuelt agressive tekster formidler sin egen form for kvinnesak.

Sosialantropolog Maria Luiza Heilborn ved Latin-amerikansk senter for seksualitet og menneskerettigheter i Rio de Janeiro mener til og med det er mulig å snakke om feministisk funk.

- Her ser vi kvinner som krever sin rett, og jeg vil kalle dette for feministisk funk, selv om det er veldig vulgært. Den tradisjonelle funken formidler en macho-kultur der kvinner beskrives på en veldig stereotyp og seksualisert måte. De kalles tisper, og man får inntrykk av at alt handler om sex. De kvinnelige artistene latterliggjør mannens seksuelle evner og innsats i senga, noe som er svært alvorlige anklager i Brasil. De snakker også om en slags feminin autonomi når det gjelder valg av partnere, sier Heilborn.

Brasils mest berømte feminist Rose Marie Muraro deler dette synet.
- De synger at de bestemmer over sin egen kropp, og drar på fest uten truse. For funk-miljøet er dette feminisme, og mennene er redde for sånne damer. Dette kan være noe forbigående i populærkulturen, eller det kan være fattige kvinners kamp for å komme seg opp og frem i en mannsdominert kultur, sier Muraro.

Slummens språk
Yani de Simone avfeier også kritikken av det vulgære innholdet i sex-fikserte tekster, og mener kritikerne har hykleriske holdninger til musikkstilen.

- Det nytter ikke for oss kvinner å lage pen og pyntelig funk med tekster om kjærlighet og ”jeg elsker deg”. Det ville ikke selge, og den mannlige dominansen ville fortsette. Vi må gjøre det på samme måte som dem og bruke det samme språket for å nå ut, og det er det vi gjør, sier hun.

Funken har sitt opphav i Rios slumområder, og Yani de Simone mener myndighetene burde forbedre det offentlige skolesystemet i Brasil slik at folk i slummen skal lære seg å ordlegge seg bedre i stedet for å rakke ned på tekstene.

- De reproduserer bare det de erfarer og hører, og dette er språket folk bruker i slummen. Tekstene handler også om politiet som invaderer favelaene og konfrontasjoner mellom narkobander. Det er hverdagen deres. Folk utenfra kritiserer, men gjør ingenting for å bedre situasjonen for dem som bor i slummen, sier hun.

Typisk Rio de Janeiro
Funk-miljøet i dag får samme kritikk som sambamusikerne fikk i sin tid, mener de Simone. Sambaen oppsto også i slummen, men mens sambaen for lengst er inne i det gode selskap, opplever funkerne fortsatt store fordommer. Funk-damene er for avkledde og for utfordrende, og spiller dessuten etter regler som menn har utformet, mener mange. Yani de Simone har ingen motforestillinger mot det å spille på sex. Hva er problemet med å vise fram en vakker kropp? Dessuten er ikke funk-damene verken sylslanke eller storbrystede. Men lettkledde er de utvilsomt.

- Det får kvinnene til å føle seg vakre, ettertraktede og overlegne. Under karnevalsparadene danser mange damer nesten nakne, men det er ingen som kritiserer det. Funk er en rytme som er veldig sterk her i Rio, akkurat som sambaen. Nå er funken i ferd med å vokse ut av slummen, og folk lar seg rive med av rytmen og dunkingen. Selv elsker jeg funk, sier hun.

Hovedsak i magasinet Ny Tid 6. august 2010

Alt for fotballen

Skoler, banker, butikker og barnehager stenger dørene. Det er VM, og i Brasil fins det ingenting som er viktigere akkurat nå. Men hele verden er fotballgal, og nordmenn er verst i Europa.

”Av sikkerhetsmessige hensyn stenger barnehagen klokken 14 tirsdag 15. juni, i forbindelse med at Brasil spiller sin første VM-kamp klokken 15.30.”
Slik lyder informasjonsskrivet på oppslagstavla i barnehagen Marca Viva i Rio de Janeiro. Vanligvis er barnehagen åpen til 19, men i likhet med private og offentlige skoler over hele Brasil blir barna sendt hjem når Brasil spiller kamp.

Til og med den brasilianske kongressen ba om å få ferie fra 10. juni i år, men forslaget ble avvist.

- Alle vet at ingen av de folkevalgte kommer til å møte på jobb på kampdagene, argumenterte Cândido Vaccarezza, parlamentsmedlemmet som fremmet forslaget.

Det er liten tvil om at fotball er viktig for brasilianerne, men Hans Kristian Hognestad, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Høgskolen i Telemark, hevder at nordmenn ikke er så veldig annerledes.

- Jeg tror vi hadde sett lignende tilstander her hjemme dersom Norge hadde vært blant favorittene til å vinne gull i fotball-VM. En undersøkelse viser at Norge er den mest fotballgale nasjonen i Europa, målt etter antall tilskuere på kamper, hvor mange som ser på og som spiller fotball, sier Hans Kristian Hognestad til Ny Tid.

Den norske fotballforskeren viser til statistiske utregninger i boken Soccernomics, skrevet av Stefan Szymanski og Simon Kuper, som viser at nordmenn ser nest mest fotball på tv i Europa. Norge kommer dessuten på fjerdeplass når man ser på antall registrerte fotballspillere i forhold til innbyggertall, og på fjerdeplass i en måling av andel innbyggere som faktisk går på fotballkamper. Norge er dessuten det landet med størst andel registrerte kvinnelige fotballspillere i hele verden. Totalt mener forfatterne av boken at det gjør Norge til Europas mest fotballinteresserte folk.

SAMLER OG INKLUDERER
Fotball-VM er ifølge Hognestad et rituale som både samler og engasjerer. Det hadde for eksempel stor symbolsk betydning for vest-tyskerne da landet vant VM i 1954. Enkelte mener til og med at seieren bidro til å gjøre Tyskland til den stormakten landet er i dag. Finalen kalles ”Mirakelet i Bern”, og gav tyskerne troen på seg selv tilbake. I 1990 vant Tyskland VM for tredje gang, ett år etter murens fall.

- VM engasjerer voldsomt, også i land som ikke deltar, og det sier noe om fotballens betydning Landslaget er en institusjon som mobiliserer i store øyeblikk og gjør at folk, også de som ellers ikke er så interesserte, føler at de er en del av et større felleskap. For en klubbsupporter er fotball noe som stikker enda dypere, og som er dypt innvevd i deres identitet, sier Hognestad.
Likevel er det ski som er Norges nasjonalidrett, selv om skigåere har vært i mindretall i forhold til fotballspillere siden 1930-tallet.

- Det skyldes nok at større tyngre nasjoner tok fotball som sin nasjonalidrett, land som Italia, England, Argentina og Brasil. Fotball er heller ikke noe som definerer det unikt norske. Fridtjof Nansen skrev for eksempel at man bekreftet sin norskhet ved å gå på ski, og det ligger veldig dypt i oss at det å gå på ski er noe vi som nordmenn skal gjøre. Dessuten har det å gjøre med mulighetene for suksess. Vi har forventinger om langrennsgull i hvert mesterskap, og det ligner forholdet brasilianere har til fotball. Alt annet enn gull er et nederlag, sier Hognestad.

HELE AFRIKAS VM
Hans Kristian Hognestad har også jobbet mye med fotball og utviklingsproblematikk, ogi Sør-Afrika er det mange som allerede føler seg som vinnere.

- Dette er første gang VM arrangeres på det afrikanske kontinentet, og fotball er virkelig den store idretten i Afrika. Dette er mer mer enn bare Sør-Afrikas VM, det er hele kontinentets VM, og favner folk fra langt flere land enn bare Sør-Afrika. De føler de er sammen om det og en del av det. I tillegg kan det virke bevisstgjørende og bidra til å slå hull på myter om Afrika. Nå har de sjansen til å vise verden at de får det til, sier Hans Kristian Hognestad.

I 1995 tok Sør-Afrika gull i et annet VM på hjemmebane, en triumf som virket samlende på nasjonen bare ett år etter avskaffelsen av apartheid.

- Fotball-VM er en mulighet til å feire det Sør-Afrika har oppnådd, og selv før avspark, så har nasjonen vunnet, sier Francois Pienaar til den brasilianske avisen O Globo. Han var kaptein for det sørafrikanske gull-laget i rugby for 15 år siden.

GULT OG GRØNT
I Brasil er fotball-VM en massedemonstrasjon av gul-grønn patriotisme, og nasjonaldagen i september er fargeløs i forhold.

- Fotball er og har historisk sett vært noe som gjør brasilianerne stolte av å være brasilianske. Dette er også forklaringen på alt det gule og grønne i gatene. Under VM føler brasilianere fra nord til sør at de har noe til felles, og alles hjerter banker for det samme, sier forfatter og forsker ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ), Gilberto Agostino.

Det bekrefter også administrasjonen i barnehagen Marca Viva.

- Vi bor i et land som i praksis stopper under VM, og selv om det får konsekvenser for undervisningsopplegget, så er dette en begivenhet som har så stor verdi i vår kultur, og derfor er det vanskelig å opprettholde de daglige rutinene dissse ukene, sier pedagogisk koordinator i barnehagen, Cristiane Martins, til Ny Tid.

DEN BRASILIANSKE DRØMMEN
Fotball-VM, det vil si at Brasil ble tildelt neste VM i 2014, har også bidratt til å gjøre president Luís Inácio Lula da Silva til Brasils mest populære noen sinne, og han rir på en bølge av medvind som trolig også vil sikre at Lulas kandidat ved høstens presidentvalg blir valgt. Også Sergio Cabral, guvernøren i Rio de Janeiro og Lulas nære allierte, kan regne med å bli gjenvalgt i oktober etter å ha sikret Rio de Janeiro VM-finalen i 2014 og sommer-OL i 2016. Begge bruker mesterskapene hyppig i sine offentlige opptredener, særlig når landets infrastruktur står på programmet.

- Fotball gjennomsyrer det brasilianske samfunnet, og det er ikke utenkelig at man i Brasil, mer enn noe annet sted, kan slå politisk mynt på dette, sier Hans Kristian Hognestad, til Ny Tid.

Den brasilianske forskeren Luiz Carlos Ribeiro ved det føderale universitetet i Paraná (UFPR) mener fotballen har hatt en helt fundamental rolle i konstruksjonen av en brasiliansk, nasjonal identitet. – Fotball er en del av den brasilianske kulturarven, en lidenskap for hele nasjonen, skriver han i en artikkel.
Fotballen fikk så bred appell i Brasil på begynnelsen av forrige århundre fordi idretten verdsatte ferdigheter uavhengig av rase og klasse. Også de fattige og de fargede gjorde suksess som profesjonelle spillere i landets første klubber, og fotballen ble derfor noe ”ekte brasiliansk” som inkluderte alle.

- Individuelle ferdigheter har siden kjennetegnet brasiliansk fotball, og Brasils tre første VM-seire ble tilegnet enkeltspilleres suverene egenskaper, skriver Luiz Carlos Ribeiro.

Spillere som som Pelé og Garrincha ble kalt ballkunstnere som bedrev ballmagi. Mange fotballspillere er oppvokst i slummen, og brasilianere fant og finner fortsatt inspirasjon i deres suksess. De representerer den brasilianske drømmen, slik spillere med suksess også gjør i andre land.

BRØD OG SIRKUS
Mange totalitære regimer har brukt fotball aktivt for å bygge nasjonen.

- Man kan fort overvurdere dette, men det er klart at politikk har hatt en rolle i flere mesterskap, kanskje særlig i VM i Argentina i 1978. Kritikere mente at militærjuntaen brukte mesterskapet til å få folk til å glemme problemene sine og tenke på fotball, sier Hans Kristian Hognestad.

Ifølge den brasilianske forskeren Luiz Carlos Ribeiro ble Brasils VM-seier i 1974 tolket som et bevis på at militærregimet i landet ikke kunne kontrollere alt. De kunne ikke styre spillet og heller ikke tøyle ballkunstnerne.

Derfor måtte det brasilianske landslaget tåle kritikk på hjemmebane, selv om de gikk helt til topps i VM både i 1994 og 2002. For i all euforiske feiringen mente mange brasilianere at magien var blitt borte.

I forkant av mesterskapet i Sør-Afrika er aksepten av det effektive spillet i ferd med å øke, selv i Brasil.

- Det som teller, er å vinne, sa president Lula da han tok farvel med landslaget før avreisen til Sør-Afrika.

Om fire er det Brasil som skal arrangere VM, og suksess i Sør-Afrika vil ta den brasilianske nasjonalfølelsen til nye høyder.

En noe redigert utgave sto på trykk i magasinet Ny Tid 18. juni 2010

Nordmann fengslet i Rio

Kapteinen på et norsk skip i Rio de Janeiro er fengslet, mistenkt for frihetsberøvelse og voldtekt.

Les hele saken i ABC Nyheter.