Odfjell vil dumpe korrupt partner

Odfjell Drilling gikk i kompaniskap med familiedynastiet Galvao for å få kontrakter i Brasil. Nå vil riggselskapet ha partneren ut, grunnet korrupsjon.

Det blir stille i salen når dommer Sérgio Moro endelig tar ordet. Den lille mannen foran ham nikker og retter på brillene. Med forsiktig stemme begynner han å snakke, og historien han forteller, får det til å gå kaldt nedover ryggen på oljesjefer i et lite land 500 mil lenger mot nord. 

Det har blitt kveld i Curitiba, sør i Brasil, når nøkkelvitnet er ferdig. Nye brikker har falt på plass. Ett år har gått siden påtalemyndigheter og føderalt politi innledet sin etterforskning av den omfattende korrupsjonssaken i det brasilianske oljeselskapet Petrobras. En skandale om har feid med seg Petrobras-ledelsen og deler av leverandørindustrien, med forgreininger helt til topps i brasiliansk politikk og som har ført til tidenes oppvask i det oljerike landet. 

Så langt er ingen norske selskaper direkte beskylt for korrupsjon i Brasil, men for noen begynner opprullingene å komme ubehagelig nær. 

(.......)

Skrevet i samarbeid med Jostein Løvås, DN, Oslo

Les hele reportasjen i Dagens Næringsliv 27. mars 2015

Politikere og andre monstre

Strømprisene stiger, oljeselskapet Petrobras er rammet av den verste korrupsjonsskandalen gjennom tidene, og deler av lander lider under akutt vannmangel. Men ingenting ser ut til å opprøre den jevne brasilianer når karnevalet står for tur.

«Kjempen har våknet», konstaterte brasilianerne tilfreds da millioner av mennesker fant veien ut i gatene for å protestere mot korrupsjon, busspriser og mot FIFA før og under prøve-VM fotball i 2013. Nå lurer mange på om kjempen muligens bare gikk i søvne for to år siden?

- Under karnevaler er det ingenting som heter krise, sa Kong Momo, Wilson Dias da Costa Neto, til Ny Tid da han fikk overrakt nøkkelen til byen, i den tradisjonelle seremonien som åpner karnevalet i Rio de Janeiro. I fem dager er det kong Momo og hans hoff som styrer, og både borgermester Eduardo Paes og guvernør Luis Fernando Pezao var til stede under seremonien 13. februar.

- Fra og med i dag skal alle klager rettes til kong Momo, og når jeg kommer tilbake etter karnevalet, regner jeg med at han har fikset både trafikkproblemene og gjort byen klar til OL uten kostnadsoverskridelser og forsinkelser, sa Eduardo Paes under overrekkelsen av den gylne nøkkelen.

Karnevalet er uten tvil den største folkelige mobiliseringa i Brasil, og på den måten en oppvisning i demokrati der alle kan delta. Det er en folkefest som engasjerer mer enn både presidentvalg og fotball.

- Karnevalet gir folk en mulighet til å leve ut drømmene sine og til å få ut alle frustrasjoner som de bærer på i det daglige, sier kong Momo til Ny Tid.

Tunge tider

Kanskje trenger brasilianerne denne muligheten mer enn mange andre?

Nylig kunngjorde myndighetene av strømprisene vil stige med minst 26 prosent i 2015. Årsaken er den akutte vannmangelen som særlig rammer delstaten Sao Paulo. Prisene på drivstoff har også gått opp, og begge er med på å drive inflasjonen i været. Ved årsskiftet tok Dilma Rousseff fra det brasilianske arbeiderpartiet fatt på sin andre periode som president, men hun har aldri vært mindre populær. Samtidig rammes det brasilianske oljeselskapet Petrobras, landets store stolthet og det oljeselskapet som fram til i fjor hadde den mest ambisøse investeringsplanen i verden, av en svært alvorlig korrupsjonssak.

Ifølge beregninger i brasilianske medier skal Petrobras ha tapt 88,6 milliarder reais på omfattende korrupsjon gjennom en årrekke. Skandalen har krevd en rekke ofre. Toppledere i en rekke respekterte selskaper er fengslet, og 4. februar gikk selskapets direktør Graca Foster av.

Saken opprører, men har likevel ikke klart å mobilisere på samme måte som for to år siden. Den gangen rant begeret over da bussprisene i storbyer som Rio de Janeiro og Sao Paulo ble satt opp med 20 centavos. Jammen godt det var 88 miliarder, og ikke 20 centavos, ironiseres det på Twitter i dag.

Pauseknapp

Mange har forsøkt å forklare den spesielle rollen som karnevalet spiller i Brasil.

Karnevalsforsker Hiram Araujo kaller feiringa for «en virkelighetsflukt der man kan glemme økonomiske og sosiale problemer i noen dager, nyte øyeblikket og la dagliglivets forpliktelser ligge». I en artikkel i avisa Estado de Minas sier sosiolog Ana Lúcia Modesto ved det føderale universitetet i Minas Gerais (UFMG) at karnevalet er med på å gjøre livet levelig for brasilianerne.

- Karnevalet er en pause, og det gjør godt å ta en slik pause. Denne kapasiteten til å le av oss selv og spøke med problemene våre, er vår måte å tilpasse oss til livets harde realiteter. I Brasil blir korrupsjon gjort til en vits, sier hun i intervjuet med Estado de Minas.

Monstermasker

Innehaver Marcelo Servos i butikken Casa Turuna i sentrum av Rio de Janeiro solgte 200 masker av president Dilma Rousseff før årets karneval. Han har fortsatt masker av tidligere president Lula, den avgåtte og svært populære høyesterettsdommeren Joaquim Barbosa og av Barack Obama i sine hyller.

- Jeg kunne ha solgt mye mer. Det er stor misnøye, og mange viser denne misnøyen med å spøke med politikerne under karnevalsfeiringen, sier Servos.

Etterspørselen etter maskene av den avgåtte Petrobras-presidenten Graca Foster har også vært stor, men disse var det ikke mulig å spore opp i butikkene uka før karnevalet. Det gikk til og med rykter om at det var forbudt å selge dem. En hovedmennene i Petrobras-skandalen, tidligere internasjonal direktør Nestor Cerveró, truet med søksmål dersom det ble laget masker av ham. Cerveró er lett å karikere fordi hans venstre øye ligger mye lavere enn det høyre, og han ville altså ikke gjøres til gjenstand for klovneri under karnevalet.

- Hadde jeg fått inn maskene av Graca Foster, kunne jeg ha solgt mye mer. Karnevalet er en fest der folk tar den helt ut og kaster seg ut i det. Men etter karnevalet tror jeg at flere  vil åpne øyene for den økonomiske krisa og prisene som stiger. Folk har ikke penger, sier Marcelo Servos. 

Nayara Py (23) er på jakt etter kostymer sammen med venninnene da Ny Tid møter dem Saara i sentrum av Rio de Janeiro, ikke mange metrene fra Casa Turuna. Venninnegjengen skal ha matchende kostymer og er på jakt etter acessoirer til kostymer som taxi-sjåfører og politidamer. De har hendene fulle av hatter, batonger, barter og håndjern.

- Vi fester og drikker fra fredag til onsdag, møter nye folk, kysser masse, men det er ikke sånn at vi glemmer alt annet. Karneval er ikke noe medisin som døyver det vonde og får massene til å holde fred med dem som styrer landet. Her i Brasil er det slik at det nye året ikke starter skikkelig før etter karnevalet. På jobben min er det for eksempel sånn. Sommerferien forlenges. Etter karnevalet vil det forandre seg, sier Py til Ny Tid.

Vrengebilde

Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) forventer likevel ingen stor oppvåkning etter årets karneval. I stedet virker det som en slags apati har lagt seg.

- Det kan skje, men jeg tviler på det. Mer sannsynlig er det at ingentingting vil skje. En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg, sier han, og sammenligner situasjonen med Italia i kjølvann av Mani Pulite-etterforskningen på begynnelsen av 1990-tallet, som avdekket ommfattende korrupsjon og førte til endringer i det italienske partisystemet.

Ifølge Domingues mangler det alternative politiske ledere og fornyelse i politikken uteblir. Folk føler frustrasjon men har ingen som kan representere denne frustrasjonen for dem.

- Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Krisene står i kø, velgerne er svært lite tilfredse, de føler seg ikke representert, men vi ser heller ingen mobilisering og de omfattende demonstrasjonene i 2013 gav kanskje ikke et helt korrekt bilde av den brasilianske befolkningen, sier Domingues til Ny Tid.

Publisert i Ny Tid 20. februar 2015

"Vi er ikke idioter"

Nesten tre millioner brasilianere fant søndag 15. mars veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringen, som er den største siden redemokratiseringen i 1983–84. 

Ifølge arrangørene deltok 2,9 millioner bra- silianere i søndagens demonstrasjoner mot korrupsjon og mot den sittende regjeringen. Offisielle tall er noe lavere: De sier at om lag 2,3 millioner brasilianere den 15. mars brukte søndagen på å vise sin misnøye. Aller størst oppslutning hadde demonstrasjonene i São Paulo, der én million mennesker deltok i mar- keringene i sentrum av byen.

Klovneri. På Copacabana-stranden i Rio de Janeiro samlet nærmere 15 000 personer seg søndag formiddag, ifølge tall fra politiet. Mange hadde klovneneser, og de fleste var kledd i grønt og gult – fargene i det brasilianske flagget. Det var en markering som trakk både gamle og unge, barnefamilier og ungdommer, og som forløp i fredelige former uten urolig- heter.
Ingeniør Adauto Vasconcelos da Cunha Filho og en gruppe på fem kolleger, som alle jobber i byggebransjen, var blant dem som sluttet seg til demonstrantene i Copacabana. 

«Det var gripende å se så mange forskjellige mennesker stille seg bak de samme kravene. Vi var nesten 100 000, mange flere enn det politiet sier. På stranda var det tomt – og det på en søndag. Dette gjør vi for å vise regjeringen at nok er nok. Vi er lei av å bli lurt, og kommer ikke til å forholde oss tause lenger. Det brasili- anske folket har ikke for vane å demonstrere, men nå har det gått for langt,» sier han til Ny Tid.

Adautos arbeidsgiver i byggebransjen er blant dem som sliter med nedgang og oppsi- gelser. Det står dårlig til med brasiliansk øko- nomi, og investeringene uteblir. Samtidig øker inflasjonen, og den brasilianske realen taper verdi mot dollar. Siden november har strøm- prisene i byer som Rio de Janeiro steget med over 40 prosent.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspart- nere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse. Dessverre har jeg liten tro på at president Dilma kommer til å høre på oss. Hun mangler ydmykheten til å gjøre det, og er ikke god på dialog – i stedet presser hun gjen- nom sine programmer. Men vi valgte henne til å representere oss, ikke til å kjøre sitt eget løp. Nå skal vi tvinge henne til å høre på oss,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Dødt løp – nesten. Dilma Rousseff tok i januar fatt på sin andre periode som landets presi- dent. Hun ble gjenvalgt i fjor – med minste mar- gin siden redemokratiseringen i 1989. Rousseff fikk bare 3,5 millioner flere stemmer enn mot- standeren Aecio Neves, og opposisjonen står helt klart styrket etter mobiliseringen søndag.
«Vi trenger en politisk reform som gjør avstanden mellom folket og deres politiske representanter mindre,» sa opposisjonsleder Aécio Neves ifølge avisa O Globo.

Regjeringen ble overrasket over oppslutnin- gen, men responsen kom likevel raskt. På en pressekonferanse søndag varslet justisminis- ter José Eduardo Cardozo at regjeringen i løpet av noen dager kommer til å sende en omfat- tende anti-korrupsjonspakke til behandling i Kongressen. Dilma Rousseff selv holdt seg borte fra offentligheten søndag.

«Det er klart vil trenger politisk reform. Regjeringen hører stemmene fra gatene og er åpen for dialog,» forsikret Cardozo i et tv-sendt intervju søndag.

Demonstrasjoner til støtte for Partido dos Trabalhadores (PT) og den sittende regje- ringen fant også sted flere steder i landet 13. mars. Men i brasilianske medier har det kommet fram at enkelte deltakere i pro-Dilma- demonstrasjonene fikk betalt for å delta. Det er misnøyen med den sittende regjeringen som fikk så mange til å mobilisere søndag, og «Ut med Dilma» sto også å lese på paroler over hele landet. Mange undertegnet mani- fester for å åpne riksrett-sak mot presidenten – men det er det ifølge tidligere høyesteretts- dommer Carlos Ayres Britto ikke noe juridisk grunnlag for.

Ifølge Adauto Vasconcelos da Cunha Filho står misnøyen med skattenivået også høyt på lista over fanesaker.

«Vi betaler, men ser ingen forbedringer, og aksepterer ikke at vi skal måtte betale i all evighet uten å se lyset i enden av tunnelen. Politikerne må også gjøre sin del, og det gjør de ikke. Vi ser ingen signaler om at regjeringen forsøker å komme oss i møte,» sier ingeniøren.
Korrupsjon og involverte som går fri er en annen sak som provoserer det brasilianske fol- ket. Føderalt politi har siden mars i fjor etter- forsket omfattende korrupsjon i det statlige oljeselskapet Petrobras.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspartnere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse.»

I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljesel- skapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Etterforskningen har forgreininger helt til øverste nivå i brasili- ansk politikk. Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig blitt brukt til å finansiere flere av par- tiets valgkamper.
«Det er en utrolig stygg sak, som bekymrer hele landet. Og som alltid er det folket som må betale regningen, mens de involverte går fri,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Både den sittende presidenten og tidligere president Luis Inacio Lula da Silva har blitt trukket inn i etterforskningen, men de holdes så langt utenfor, og ingenting tyder på at føde- ralt politi akter å rette sitt søkelys helt inn i presidentpalasset. Hvorvidt PT har brukt skitne penger til å finansiere sine valgkamper, og i hvilken grad Dilma var klar over det, utredes fortsatt. At Rousseff tidligere har hatt svært tette bånd til Petrobras, er imidlertid kjent.

Etterforskningen av Petrobras startet allerede i 2012, da den såkalte Pasadena-saken sprakk i brasilianske medier. Pasadena-saken refererer til et svært dårlig kjøp Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 milli- oner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner. Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klau- suler i kontrakten tapte Petrobras, og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet – hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har siden avdekket omfatten- de hvitvasking, korrupsjon og store underslag.

Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

Nye demonstrasjoner mot Dilma og regjerin- gen planlegges nå å skje den 12. april. Adauto tror oppslutningen vil bli enda større om en liten måned.«Vi er lei av å bli holdt for narr, og jeg tror stadig flere vil slutte seg til oss. Mange var uro- lige, men nå ser de at det var vanlige, hardt arbeidende folk som deltok i går. De prøver å splitte folket mellom PT og opposisjonen, men i denne saken står det brasilianske folket samlet,» sier Adauto. 

Publisert i Ny Tid 18. mars 2015.

Korrupsjon kan stoppe norske milliardkontrakter

Kontrakter verdt over 40 milliarder kroner kan være i fare i Brasil etter omfattende korrupsjonsavsløringer i oljeselskapet Petrobras.

Publisert i Teknisk Ukeblad 5. mars 2015, skrevet i samarbeid med Per-Ivar Nikolaisen

RIO DE JANEIRO: I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljeselskapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Over 150 personer og over 230 selskaper etterforskes av politiet, og saken har forgreininger helt til øverste nivå i brasiliansk politikk.

Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig finansiert flere av partiets valgkamper. 

RAMMER ODFJELL 
Også Sete Brasil har blitt trukket inn i etterforskningen, et selskap som ble dannet i 2011 for å bygge og eie 28 boreskip for Petrobras.Sete Brasil sysselsetter i dag 200.000 personer direkte og indirekte i Brasil, og har mange norske underleverandører. En av disse er Odfjell Drilling.

- Odfjell Drilling følger situasjonen tett og er jevnlig i kontakt med alle involverte. Situasjonen rundt Sete Brasil og byggingen av boreskipene er svært uoversiktlig, sier kommunikasjonssjef kommunikasjonssjef Gisle Johanson i Odfjell Drilling til Teknisk Ukeblad.

Brasiliansk presse spekulerer i om Sete Brasil kan gå med idragsuget, og saken sammenlignes med Lehman Brotherskonkursen i USA i 2008.

- Det er ikke mulig for oss å kommentere dette på nåværende tidspunkt. Vi avventer til vi kan gi en kvalifisert oppfatning av den videre prosessen, sier Gisle Johanson.

STORE PLANER 
Petrobraskontrollerte Sete Brasil skulle investere 190 milliarder kroner i boreriggene. Et tjuetalls norske
leverandører har tegnet kontrakter med Sete Brasil og verftene som bygger riggene.

Ifølge DNB, som fungerer som rådgiver i eksport finansiering for Sete Brasil, er kontraktene verdt 4-6 milliarder USD (40 mrd kroner).


Seadrill, National Oilwell Varco, MH Wirth, RollsRoyce, Kongsberg, LMG Marin og Palfinger er andre norske selskaper på Sete Brasils leverandørliste. I beste fall må de nå regne med store forsinkelser. I verste fall vil kontraktene bli reforhandlet eller kansellert.

ØKONOMISK KRISE 
I begynnelsen av februar tok bankmannen Aldemir Bendine over ledelsen i Petrobras, og han varslet umiddelbart brems på alle investeringer. Det er en utbredt oppfatning at den nye Petrobras- ledelsen vil benytte sjansen til å reforhandle en rekke kontrakter. Den fallende oljeprisen og mye ledig kapasitet i det internasjonale riggmarkedet, er medvirkende årsaker. I dag er dagratene på rigger halvert. Det betyr at Petrobras har mye å vinne på å reforhandle kontraktene.

DNB Markets mener at selskaper som Akastor, Subsea 7, Ocean Rig og Aker Solutions er særlig utsatt i Brasil. MH Wirth, som er et datterselskap av Akastor, som igjen ble skilt ut av Aker Solutions i fjor, ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.


Seadrill har allerede tatt konsekvensene av den uoversiktiglige situasjonen i Brasil. I en melding til markedet skriver selskapet at Seadrill vil «fjerne 1,1 milliarder dollar (8,37 milliarder kroner) fra ordreboken i tredje kvartal
2014». Selskapet tror ikke lenger at kontraktene vil bli realisert.

UNDERSØKTE PETROBRAS 
Både Giek og DNB er involvert i finansiering av eksporten av norske leveranser til Petrobras og Sete Brasil. DNB kaller sågar Sete Brasil et «norsk-brasiliansk prosjekt».

Gieks kunder har på forhånd skrevet under på antikorrupsjonserklæringer. Giek kan etter retningslinjene iverksette en utvidet undersøkelse dersom det oppstår en mistanke om korrupsjon etter at garantier er utstedt. En  ekspert gruppe i Giek tok raskt kontakt med Petrobras da saken begynte å rulle.

- Når det oppstår slike situasjoner, undersøker vi antikorrupsjonsprogrammet til de aktuelle bedriftene. Vi forsøker også å gi råd om hva som kan gjøres bedre. Det har vi gjort med Petrobras i dette tilfellet, sier administrerende direktør Wenche Nistad i Giek.

- VOLDSOMT OMFANG 
Undersøkelsene i Petrobras skjedde i en tidlig fase av korrupsjonsskandalen.

- Dette er nå blitt voldsomt omfangsrikt, og vi kan ikke gjøre noe mer med Petrobras før saken er avklart, konkluderer Nistad.


I retningslinjene sine skriver Giek at det kan være aktuelt å nekte utbetalinger, kreve tilbakebetaling eller rette krav mot andre aktører ved korrupsjon.


- Vi er verken dommere eller politi, og det er ingen som er dømt. Så vi må avvente situasjonen, sier Nistad.
Hun understreker at det hviler et tungt ansvar på Petrobras for å sørge for at de rike oljeressursene skal bidra til å redusere fattigdom og posisjonere Brasil som en pålitelig internasjonal handelspartner.

- Vi er kjent med at selskapet nå styrker sitt antikorrupsjonsarbeid med solid kompetanse, kommenterer Nistad.
Hun understreker at ingen av de norske aktørene har vært under mistanke så langt.

«NORSK-BRASILIANSK» 
Kanskje kan det være gunstig rent økonomisk, for Petrobras om Sete Brasilprosjektet går i vasken. Men politisk er det uspiselig. Arne Christian Haukeland, DNBs direktør i Brasil, tror det nå er landets president Dilma Rousseff, den nye Petrobrasledelsen og de statlige bankene som sitter med nøkkelen. Spørsmålet er om de tør å la Sete Brasil gå over ende.

- Brasil er et land som er god på å finne løsninger på kriser. Dette er en kompleks situasjon der mange ulike aktører har blitt trukket inn, og det har blitt en snøball som er på full fart til å skade brasiliansk økonomi. For norske selskaper som har finansiell ryggrad og evner å ha et langsiktig perspektiv, kommer det til å stilne etter stormen. Og ofte kommer det noe godt ut av kriser, sier Haukeland. 

Nå er det i gang!

Kong Momo og hans hoff har overtatt nøkkelen til byen og karnevalet i Rio de Janeiro er i gang!

NBCC: No crisis during carnival

Tre omkom i eksplosjon på norsk FPSO

Tre personer mistet livet og seks personer er fortsatt savnet etter en gasseksplosjon på det norske produksjonsskipet FPSO Cidade de Sao Mateus i Brasil onsdag.


Ulykken skjedde i et maskinrom på det avanserte produksjonsskipet klokken 12.50 lokal tid. FPSO-en tilhører det norske selskapet BW Offshore, som opererer fartøyet for det brasilianske oljeselskapet Petrobras.

Årsaken skal ha vært en gasslekkasje.

Skipet hadde et mannskap på 74 personer. Det skal ikke ha vært nordmenn blant disse.

Det er imidlertid bekreftet at at minst tre personer omkom i gasseksplosjonen ombord. Disse døde momentant i ulykken. Ti andre ble skadd i eksplosjonen og ble fløyet med helikopter til byen Vitoria. Seks personer er fortsatt savnet, ifølge opplysnnger fra fagorganisasjonen som organiserer oljearbeidere i delstaten.

I ei pressemelding fra det brasilianske oljedirektoratet ANP opplyses det at 33 personer ble evakuert fra fartøyet, mens 31 personer ble igjen ombord.

Avisa O Globo skriver at to personer fikk alvorlige brannskader.

FPSO-en har vært utleid til Petrobras siden juni 2009, og produserer gass på Camarupim-feltet utenfor kysten av delstaten Espirito Santo.

BW Offshore bistår sammen med Petrobras de pårørende etter ulykken.

I en pressemelding opplyser Petrobras at det produserte 2,2 millioner kubikkmeter med gass per dag. Brannen som fulgte eksplosjonen ble ifølge pressemeldingen raskt kontrollert, og det skal ikke være fare for nye eksplosjoner. All produksjon ble avbrutt, og ulykken skal ikke ha forårsaket noen lekkasje av olje.

Det norske selskapet opererer flere slike produksjonsskip i Brasil.

Runa Hestmann for VG i Brasil. Les mer i VG.no.

Mørk framtid for regnskogen

Økonomisk stagnasjon og en konservativ kongress kan gjøre regnskogen til valgets store taper. Det jevneste valget siden redemokratiseringen ga likevel Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (Pt) fire nye år som Brasils president. 

Da stemmene var talt opp søndag 26. oktober, hadde Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (PT) sikret seg 51,52 prosent av stemmene. PT går dermed inn i sin fjerde strake periode i regjering, og i PT-leiren pustes det ut etter en tøff valgkamp.

Valgkampinnspurten var preget av skittkasting, og det var utfordrer Aécio Neves fra partiet PSDB som fikk mest juling. 

Neves fikk riktignok 48,48 prosent av stemmene. Ikke siden redemokratiseringen i 1989 har en president blitt valgt med så knapp margin. Men det er likevel fjerde presidentvalg på rad at PSDBs kandidater kommer til kort mot PT. 

Dilma Rousseff er nødt til å forholde seg til en sterkere opposisjon de neste fire årene. Valget dreide også kongressen i en mer konservativ retning.  PSDB er styrket, men til sammen 28 ulike partier er representert i den brasilianske kongressen.

Det blir altså ingen enkel kabal å legge for president Dilma Rousseff, og derfor snakket hun også om dialog og samling i sin seierstale etter at gjenvalget var et faktum.

Regnskogen taper
Olje fikk langt større plass i valgkampen enn regnskog og miljøproblematikk. På grunn av Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet er Brasil fortsatt det landet i verden som mottar mest norsk bistand.

Etter at sosialistpartiets presidentkandidat Eduardo omkom i en flystyrt 13. august, var tidligere miljøvernminister Marina Silva plutselig en aktuell kandidat for presidentembetet. Etter først å ha sett svært gode meningsmålinger, håpet mange at Silva kunne gjøre valget til et klimavalg. Da resultatene fra første valgrunde var klare 5. oktober, ble det klart at andre valgrunde ville ende som en duell mellom Dilma Rousseff og Aécio Neves.

Ferske tall fra den brasilianske organisasjonen Imazon viser nå at avskogingen i Brasil skal ha steget med svimlende 290 prosent i september måned. De siste offisielle tallene, som ble sluppet 10. september, viste at avskogingen økte med 29 prosent i fjor.12 dager før valget bestemte president Dilma seg riktignok for å opprette sju nye naturreservater, og ifølge organisasjonen Instituto Sociambiental, som blant annet samarbeider tett med norske Regnskogfondet, var det et forsøk på å blidgjøre miljøvernere på oppløpssiden og trekke til seg noen av de velgerne som stemte på Marina Silva i første valgomgang.

Men statsviter Ricardo Ismael, ved det katolske universitetet i Rio de Janeiro (PUC-RIO), advarer mot å ha høye forventinger til Dilmas grønne ambisjoner de neste fire årene.

- Avskoging var ikke et tema under valgkampen. Dilmas rådgivere klarte effektivt å fjerne temaet fra agendaen, og i første valgomgang var bakgrunnen at Dilma ikke ville gi Marina mulighet til å vise seg fram og derfor tok fra henne alle muligheter til å diskutere klima. Dilma kom heller aldri med noen løfter på dette området, sier Ismael til Ny Tid.

Storavisa Folha de Sao Paulo meldte 23. oktober at Dilma Rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas.

Norsk oljeskuffelse
Petrobras-aksjen falt også etter valget med 12 prosent på børsen i Sao Paulo, og det ble ikke gjort noen forsøk på å skjule skuffelsen i det norske forretningsmiljøet i Brasil, som morgenen etter valget var samlet til lunsj med Tore Ulstein, Kristin Skogen Lund og hele NHOs toppledelse i Rio de Janeiro.

En av gjestene var Suzana Sandoval Barros. Hun leder selskapet Palfinger Dreggen, som tidligere var en del av Bergen Group. Den norskbrasilianske kranprodusenten trekkes ofte fram som eksempel til etterfølgelse blant norske selskaper i Brasil. Siden 2009 har norske selskaper investert nesten 20 milliarder dollar i Brasil, og norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.

Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som «den nye Nordsjøen». I praksis betyr det at oljealderen bare så vidt er i gang i Brasil.

- I dag er jeg trist. Nå har jeg ingen forhåpninger om bedringer for vår sektor.
Personlig synes jeg verken Dilma eller Aécio er fullt ut egnet til å styre Brasil, men med Aécio Neves tror jeg det ville ha blitt bedringer på sikt, sier Barros til Ny Tid.

- Brasil er inne en vanskelig periode, og Aécio hadde vært bedre egnet til å få oss ut av denne vanskelige situasjonen som PT har fått oss opp i, forklarer hun.

Spinndoktorer og ryktespredning
Barros mener at ryktespredning og manipulering fikk for stor plass i valgkampen. Aécio Neves ble åpenbart hardt rammet av rykteflommen om avskaffelsen av PTs flaggskip «Bolsa Familia».

- Jeg ønsker ikke å dømme noen, men jeg tror mangelen på utdanning, mangelen på korrekt informasjon og manipulering av informasjon bidro til at valgresultatet ble som det ble, sier Barros.

Ricardo Ismael sier at ryktespredning også ble effektivt brukt for å ramme Marina Silva i f ø r s t e valgrunde. PT hevdet at Marina Silva av miljøhensyn ikke aktet utvinne de gigantiske oljereservene som er funnet på brasiliansk sokkel de siste årene. Silva ble dermed nødt til å bruke masse tid på å tilbakevise dette i stedet for å snakke om egne hjertesaker.

Uforutsigbare rammevilkår og mangelen på kvalifisert arbeidskraft er utfordringer som norske aktører i det brasilianske markedet ofte peker på. 

Dilma Rousseff har sagt at hun vil øremerke deler av oljeinntektene til utdanning, og det å hente opp den verdifulle oljen er derfor en prioritet.

Ifølge statsviter Ricardo Ismael var både regjeringsmaskineriet og dyktige politiske spinndoktorer viktige i arbeidet med å tippe resultatet i Dilmas favør. Men det er også et faktum at mange har fått det bedre med PT i regjering.

- I Brasil har det alltid vært en stor fordel å kunne bruke regjeringsmaskineriet i en valgkamp. I tillegg vinner hun takket være de sosiale programmene som ble innført under Lula og som Dilma har videreført, sier Ismael til Ny Tid.

- Frykt for å miste trygdeordningene gjorde at mange stemte på Dilma, og det ble satt ut rykter om at opposisjonene ville fjerne disse programmene, noe Aécio Neves avviste gang på gang. Men det var også mange som gav sin stemme til Dilma som en anerkjennelse av det PT har gjort i regjering på dette området, sier han.

En økonomisk snuoperasjon bør stå øverst på presidentens prioriteringsliste når hun går inn i sitt andre mandat, mener Ricardo Ismael. Røde tall preget Sao Paulobørsen mandag, og den brasilianske valutaen real sank i verdi.

- Presidenten er nødt til å endre sin økonomiske politikk drastisk og sette inn tiltak for å stimulere til økonomisk vekst.Hvis ikke, vil det gå utover arbeidsmarkedet og ramme velgerne på en helt annen måte enn stagnasjonen har gjort til nå. I tillegg er det klart at hun må bedre det offentlige skole- og helsetilbudet.Infrastrukturen i landet vårt har også store mangler. I tillegg må hun håndtere krisen i Petrobras, sier Ismael.

Oljebomkjøpet
Den såkalte Pasadenasaken kunne ha blitt skandalen som senket Dilma. Slik gikk det ikke, men krisen i det statlige oljeselskapet Petrobras vil likevel prege Dilmas andre mandat. Pasadenasaken er et svært dårlig kjøp som Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 millioner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner.

Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klausuler i kontrakten tapte Petrobras og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet. Hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere 12. juli 2012 sprakk saken i brasilianske medier, og både riksrevisjonen og påtalemyndighetene innledet etterforskning av kjøpet. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har avdekket omfattende hvitvasking, korrupsjon og store underslag i Petrobras. Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

I valgkampen i 2009 ble hun lansert som den tøffe og dyktige administratoren som skulle fylle Lulas sko. Riktignok var hun ikke like karismatisk som Lula, men det var Lulas politikk hun skulle føre. Nå har dette imaget fått dype riper i lakken.

I etterforskningen har det også kommet fram at tre politiske partier, blant annet regjeringspartiet PT, skal ha fått store summer for å holde tett om hva som foregikk i Petrobras. Både Dilma og Lula har blitt anklaget for at de visste hva som foregikk. Presidenten i Senatet, presidenten i Representantens hus og 30 andre politikere skal også ha vært kjent med og hatt økonomiske fordeler av opplegget.

Finansmarkedet reagerte negativt på gjenvalget. Stemningen i brasilianske medier er avventende. I sosiale medier er det de misfornøyde som roper høyest denne første uka etter valget. Ifølge Ricardo Ismael kjenner vi fortsatt ikke omfanget av krisen i Petrobras, og derfor heller ikke hvilke politiske konsekvenser den til slutt vil få.

- Det har aldri vært så alvorlig, og Dilma vant på tross av dette. Enorme summer har blitt stjålet fra selskapet og dette er hovedgrunnen til at mange av dem som valgte å gi Dilma og PT en sjanse ved tidligere valg, nå snur ryggen til henne og til partiet, sier Ricardo Ismael.

RØDE TALL I AMAZONAS
■ Mens valgkampen var på sitt heteste, gikk det også hett for seg i Amazonas. tall for september, utarbeidet av instituttet imazon, viser at avskogingen denne måneden steg med 290 prosent, sammenlignet med samme måned året før.
■ De siste offisielle tallene viser også røde tall. i siste «skogår», fra august 2012 til juli 2013, økte avskogingen med 29 prosent, ifølge tall fra inPe.
■ Storavisa Folha de sao Paulo meldte 23. oktober at president dilma rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas. tallene oppdateres vanligvis hver tredje måned.
■ Norge har så langt gitt 4,55 milliarder kroner til brasil for den reduserte avskogingen i perioden 2008-2013.
■ Det brasilianske Amazonasfondet har deretter støttet 63 prosjekter med drøye 2,5 milliarder norske kroner. det
aller meste av dette kommer fra norge.
■ Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned.

Ny Tid 7. november 2014