Selger stemmer for mat og bensin

Situasjonen er ikke så lyserød som Brasils avtroppende president Lula fremstiller det i valgkampinnspurten. Tilliten til politikerne er tynnslitt, og det anslås at hele 20 prosent av stemmene er kjøpt og betalt.

Fra store plakater på torget i Vila Isabel i Rio de Janeiro gliser den ene kandidaten hvitere enn den andre. Når trafikklyset skifter fra grønt til rødt vifter en liten hær av innleide flaggbærere med flaggene sine. Alt for å få forbipasserende til å se i deres retning.

Søndag er det valg i Brasil, og på de siste meningsmålingene har Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT en oppslutning på imponerende 47 prosent. Hvis hun passerer 50 prosent av stemmene, blir hun landets første kvinnelige president allerede i første valgomgang. Den avtroppende presidenten Luis Inácio Lula da Silva er den mest populære Brasil noensinne har hatt, og da Lula pekte ut Dilma som sin etterfølger, ble hun svært vanskelig å slå for opposisjones hovedkandidat José Serra.

I løpet av de åtte årene Lula har sittet ved makten, har også Norges bånd til Brasil blitt langt tettere, og også i Norge følges valget med interesse. Brasil er i dag Norges viktigste samarbeidsland i Latin-Amerika, og i 2011 lanserer regjeringen sin egen Brasil-strategi, noe som i dag bare finnes for India og Kina.

Stemmeplikt
I Brasil er det stemmeplikt for landets 135 millioner velgere, men ikke alle følger valgkampen med like stor interesse. Det er heller ikke alle som deler Lulas velregisserte fremstilling av dagens Brasil i kostbare valgreklamer for sin kronprinsesse. I stedet kaller de ”lulismen” for pragmatisk og kortsiktig, og raser mot helsekøer og kriminalitet.

En fersk undersøkelse viser at hele 73 prosent av velgerne mener politikk er en aktivitet som først og fremst politikerne selv tjener på. Pensjonisten Evandro Jorge Sequeira Vieira deler dette synet.

- Jeg har overhodet ingen tiltro til brasilianske politikere, og det har de seg selv å takke for. 90 prosent av dem tenker bare på seg selv, sier Vieira til Dagsavisen.
Verken han eller kona har bestemt seg for hvem de skal stemme på, og i valgkampinnspurten står slaget nettopp om deres stemmer. Denne ettermiddagen har ekteparet funnet en ledig benk bak muren av valgplakater i Vila Isabel.

- Det er vanskelig, og vi må høre veldig godt etter slik at vi gir vår stemme til den lille andelen politikere som er til å stole på. Mange har mistet helt troen på demokratiet, sier Evandro Jorge Sequeira Vieira.

Bønner og bensin
Det er trolig også forklaringen på hvorfor stemmesalg er et betydelig problem i Brasil, og under årets valgkamp har den brasilianske dommerforeningen (AMB) og landets øverste valgdomstol (TSE) stått bak landsomfattende informasjonskampanje for å øke velgernes bevissthet om valgfusk.

- Cirka 20 prosent av stemmene i Brasil er kjøpt og betalt, og dette er et problem myndighetene heller ikke i år har kapasitet til å bekjempe, mener statsviter Ricardo Caldas ved Universitetet i Brasília (UNB).

En rapport fra det føderale politiet viser at de vanligste godene som byttes mot stemmer, er basisvarer som ris og bønner, bensin og byggevarer. Brasilianske medier har rapportert om flere oppsiktsvekkende eksempler de siste ukene. I Belford Roxo utenfor Rio de Janeiro ble det avslørt at legen Flávio Campos Ferreira byttet kirurgiske inngrep mot stemmer, og i São Paulo delte kandidaten Ney Santos ut gavekort på gratis bensin på sin egen bensinstasjon til dem som lovte å stemme på ham.

- Det verste med å selge stemmen sin, er at man gir slipp på retten til fritt å velge hvem som skal styre landet vårt. Men vi kan ikke bare legge skylden på politikerne, de som går med på å selge stemmen sin, er også ansvarlig, sa president i AMB, Mozart Valadares, da kampanjen ble lansert i Brasília 10. august.

Svartelistet
I tillegg bidrar også lovverket til å skjerme politikere med uærlige hensikter. Den brasilianske valgloven gjør det for eksempel umulig å fengsle kandidater de siste 14 dagene før et valg så sant vedkommende ikke tas på fersken i et lovbrudd. Den ferske og svært populære loven som har fått tilnavnet ”Rent rulleblad” innebærer at straffedømte kandidater ikke får stille til valg. Tidligere har det vært fritt fram. Loven har imidlertid havnet i høyesterett, fordi de svartelistede kandidatene hevder den er grunnlovsstridig. Det betyr at loven kanskje ikke trer i kraft før ved neste valg.

- Loven er uansett en seier for nasjonen, og 85 prosent av velgerne støtter den. Derfor vil det være en frustrasjon for hele nasjonen hvis høyesterett kommer til at loven ikke gjelder allerede fra i år, sier Mozart Valadares i en kommentar.

Så er det opp til velgerne å avgjøre om de vil gi sin stemme til kandidater med rulleblad. Det ville i så fall ikke være første gang.

Dagsavisen 2. oktober 2010

Hjem som vinnere

For aller første gang hadde Norge med damelag i VM for hjemløse. Men Trøndelag kunne nesten ha stilt lag alene.


Copacabana-stranda i Rio de Janeiro. Dommeren blåser og kampen er i gang. På motsatt banehalvdel står fire høyreiste ugandiske jenter.


- Det var fotballen som holdt meg oppe, og det var til fotballbanen jeg rømte når ting ble vanskelige. Det er ikke sikkert jeg hadde klart meg uten fotballen, sier Monica Solberg (28) fra Trondheim og gatelaget Fire.


Seks av jentene på Norges damelandslag er trøndere, og fem av dem kommer fra Fire - Foreningen ett skritt videre. Den sjette hører hjemme på Hveita United.


De åtte norske jentene var blant de nesten 500 spillerne fra 50 land som deltok i verdensmesterskapet for hjemløse i Rio de Janeiro forrige uke. Felles for alle er at de er eller har vært hjemløse eller på annet vis ekskludert fra samfunnet.


De norske spillerne er alle en del av Frelsesarmeens rusomsorgsprosjekt, og Monica Solberg svelget den første pillen som 15-åring. Året etter flyttet hun hjemmefra, og i perioder bodde hun på gata.


- Jeg hadde det tøft både hjemme og på skolen, og begynte å ruse meg fordi jeg følte meg redd hele tiden. Først ruset jeg meg på piller, og så begynte jeg med amfetamin. I en periode hadde jeg i meg alt jeg kom over. Det har gått opp og ned, men nå har jeg vært rusfri i to og et halvt år, forteller hun.


Til pause leder Norge 3-1, og fra tribunen heies jentene fram slik bare brasilianere kan.

Ifølge FN fins det 100 millioner hjemløse i verden i dag, men man regner at én milliard mennesker bor under prekære og svært mangelfulle forhold. I Europa fins det tre millioner hjemløse, og i Rio anslår myndighetene at det fins 2500 personer som bor på gata.


Det er aller første gang at Norge stiller med damelag i mesterskapet, og det kan Norge takke trønderne for.


- I Trondheim har de klart å opprettholde et damelag over tid. Fire er en veldig inkluderende rusfri arena. Du får noe å gå til og blir en del av noe. Lederne er heller ikke bare trenere. De er der for deg hele tiden, forteller Monica Solberg.


For henne var Fire avgjørende for å finne veien tilbake til en rusfri tilværelse etter flere vanskelige år. Det fins bare tre gatelag for jenter i hele Norge, og Monica mener flere bør se til det unike tilbudet som Fire i Trondheim tilbyr.


- Når vi får det til i Trondheim, så er det ingen grunn til at de ikke skal få det til i byer som Oslo og Bergen, sier Monica.


Tidlig i andre omgang setter Monica Solberg inn Norges fjerde mål før hun blir byttet ut. Men Uganda presser, og tar innpå. Det står 4-2 og like etterpå 4-3.


VM for hjemløse ble arrangert for første gang i 2003, og tall viser at 77 prosent av spillerne klarer å endre livet sitt til det bedre etter å ha deltatt i mesterskapet.


- Dette er mennesker som har vært ekskludert, isolert og alene. Fotballen blir som en familie for dem, og fotball funker så bra fordi det er et enkelt spill som alle kan være med på, enten du er god eller dårlig, gammel eller ung. Fotball er dessuten et internasjonalt språk, sier den skotske initiativtakeren til mesterskapet, Mel Young.


De norske landslagene ble tatt ut under NM i gatefotball i Kristiansand i mai, og for å få være med til VM har alle spillerne skrevet under kontrakt på at de må holde seg rusfrie.


- Alle på laget har slitt med rus, og for å bruke en klisjé, så kan du si at det er en seier å være her. Vi har i hvert fall kjempet en kamp for å komme så langt, sier Solberg.


Det samme kan utvilsomt sies om de ugandiske jentene. De kommer fra flyktningleiren Paicho i Nord-Uganda, og er en del av prosjektet «Girls kick it». Nord-Uganda har vært herjet av borgerkrig siden midten av 1980-tallet, og situasjonen blir fortsatt betegnet som en av de verste humanitære krisene i verden.


- Fotballen er veldig viktig for meg. Den gir meg et bedre liv, bedre helse. På fotballbanen kan vi glemme problemene våre, sier Nancy Lakot. Hun er kaptein på det ugandiske laget, og har bodd i leiren for internt fordrevne ugandere i 12 år. Nancys bror James ble bortført og drept av opprørssoldater, og selv har hun levd i frykt for å bli bortført og voldtatt av soldater fra den brutale geriljaen Herrens motstandshær (LRA).


Monica Solberg kommer på banen igjen, og Norge øker ledelsen til 5-3. Men så får Uganda straffe etter en hard takling. 5-4. Og helt på tampen setter de afrikanske jentene inn utligningsmålet. 5-5.


Det norske damelaget hadde som mål å hevde seg i toppen, men endte til slutt på niendeplass. De norske gutta havnet på 26. plass. Fotball er uansett en glimrende måte å skape motivasjon og gode opplevelser på, mener den norske lagledelsen.


- Det å være med på lagspill og jobbe mot et felles mål har så mange elementer i seg som kan overføres til andre sider av livet. Det ligger så mye mestringsfølelse i det. Å være fotballspiller er en positiv merkelapp i motsetning til alle de andre merkelappene man får som hjemløs eller tidligere rusmisbruker, sier Rune Isegran, som er en av laglederne for den norske troppen.


Monica Solberg reiste hjem fra Rio uten medalje, men med opplevelser som er verdt minst like mye, i bagasjen.


- Jeg har spilt VM i Brasil for det norske landslaget. Det er nesten absurd. Men det gjorde også veldig mye med meg å få besøke favelaene. Det samholdet og den gleden jeg følte der, gjorde inntrykk. Det var godt å være der, og det var stort å få spille fotball med barn på en asfaltflekk. Jeg kjente meg igjen i dem. De elsker fotball og ser på den som en mulighet til å komme seg vekk. For meg var det også sånn. Fotball var det eneste som gjorde at jeg kunne ha det litt bra, forteller Monica.


Og kampen? Uganda vant 11-10 i straffe-sparkkonkurransen. Men dagen etter tok Norge revansj i kampen om niendeplassen. Uansett reiste de norske spillerne hjem som vinnere.

©Adresseavisen 2. oktober 2010

- Vi er vinnere uansett

Norske spillere har herjet i VM for hjemløse i Rio de Janeiro den siste uken.
Les hele saken på Dagbladet.no.

Ser ny nordsjø i Brasil

Investeringer på 20 milliarder dollar i Brasil er bare starten for norske selskaper på jakt etter olje- og gassfunn som uteblir i Norge.- Jeg er imponert og stolt over interessen for Norge.

Dagens Næringsliv Morgen - 15.09.2010

De norske bedriftene som er tilstede her, er i verdensklasse, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Mandag kveld åpnet han den norske paviljongen under Latin-Amerikas største oljemesse, Rio Oil and Gas.

Siden det ble gjort store oljefunn under saltlag langt under havbunnen utenfor Brasil for tre år siden, har norske selskaper strømmet til. Brasils Petrobras viser stor interesse for norsk undervannsteknologi og norsk kompetanse. Det anslås at Petrobras skal investere over 100 milliarder dollar på leting og produksjon i de såkalte pre-salt-områdene de neste årene.

I dag har cirka 120 norske selskaper etablert seg i landet, mot 55 for fem år siden, og interessen for å delta på Rio-messen har vært så stor at selskaper måtte sette seg på venteliste.

- Brasil vil bli ekstremt viktig for å videreutvikle norsk oljeindustri og norsk leverandørindustri i årene fremover. Norske selskaper har investert over 20 milliarder dollar i Brasil. Bare Mexicogulfen er et større marked for Norge ute i verden, og jeg ser ikke bort fra at Brasil kan rykke enda lenger opp på listen, sa Riis-Johansen mandag.

Kribler
Mange norske selskaper kartlegger også mulighetene for å etablere seg i Brasil, og store næringslivsdelegasjoner både fra Bergen og Stavanger er tilstede under Rio-messen. Magnus Stangeland i Bergen Group asa er ikke i tvil om at det er riktig av norsk næringsliv å satse så tungt i landet.

- Brasil har så mange ressurser, og er på mange måter lik Norge på 60-, 70- og 80-tallet. Nå tas norsk teknologi i bruk i Brasil, og her utvikler den seg videre mot de store dyp, sier Stangeland.

Trond Olsen i NCE Subsea leder en delegasjon på 20 personer fra bergensområdet. Han forteller om sterkt økende interesse hjemmefra.

- Selskaper som skal vokse, må finne nye markeder å vokse i, og Brasil kommer lenger og lenger opp på agendaen til stadig flere. Produksjonsvolumet i Brasil skal dobles de neste ti årene, mens det på norsk sokkel ventes utflating, og kanskje til og med nedgang. Brasil har tiltro til norsk teknologi og norske selskaper. Særlig er norsk undervannsteknologi attraktiv, sier Olsen.

Internasjonal rådgiver Harald Finnvik i Greater Stavanger tror utfordringene i brasiliansk oljesektor pirrer mange nordmenn.

- Det er knapt noen region som har så konkrete og ambisiøse planer som Brasil, og selv halvparten av store tall blir store tall. Her møter de utfordringer som er kjent for vår industri. Det er dypt vann, og de kjenner igjen manesjen, og det kribler i magen på mange. Det er Nordsjøen om igjen, men på en ny måte, og det inspirerer, sier Finnvik.

Unikt potensial
Statoils gode samarbeid med Petrobras gjennom mange år har også bidratt til å åpne dører for andre norske selskaper. I løpet av det neste året skal Statoil bore seks letebrønner på brasiliansk sokkel, og teknologisamarbeid står også sentralt for deres partnerskap.

- Norske selskaper har utviklet høyteknologi som i dag er svært relevant til de behovene de har her. Statoils kjernekompetanse gjør at vi ser store forretningsmuligheter her. Pre-salt-funnene har gjort Brasil enda mer interessant. Du kan si at de muligens har funnet en "ny Nordsjøen", sier Thore E. Kristiansen, Statoils regiondirektør for Sør-Atlanteren.

©Dagens Næringsliv

Kamp om beinet i Brasil

Norske selskaper kappes om å etablere seg i Brasil, og norsk eksport til landet steg med 143 prosent det siste året.

Det viser en fersk rapport fra Innovasjon Norge, som jobber med å promotere norsk næringsliv i utlandet.

- Norske selskaper legger ned store midler i å komme seg inn på det brasilianske olje- og gassmarkedet akkurat nå, og det er skikkelig trykk. Alle vil være her. Fra våren 2009 til våren 2010 økte norsk eksport til Brasil økte med 143 prosent, og olje og gass utgjør en betydelig del av dette, sier Reidun Beate Olsen, direktør i Innovasjon Norge i Brasil.

Selv om 2009 var et bunnår, er tallet en god illustrasjon på hva som er i gjære i Brasil. Bare det siste halvåret har over 100 norske selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for det brasilianske markedet. Norske selskaper står også i kø for å få vise seg frem under oljemessen Rio oil and gas, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var også til stede da messen åpnet mandag 13. september.

- Brasil blir en stadig viktigere aktør internasjonalt og får en økende betydning for norske interesser. Både Brasil og Norge er store energinasjoner, og det er viktig med et godt samarbeid på dette området, sier Terje Riis-Johansen, bare noen dager før han fløy til Rio de Janeiro for å åpne den norske paviljongen på messen.

Den norske paviljongen har vært fullbooket siden oktober i fjor.

- Det er kamp om beinet, for Brasil er stedet oljebransjen fokuserer på de neste årene Seminarene vi arrangerer under Rio oil and gas er helt fullbooket, og i tilegg til utstillerne kommer det representanter fra over 100 norske selskaper nedover, som ikke allerede er etablert her, sier Olsen.

Uant potensiale
En kontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobras står øverst på ønskelisten til mange av nordmennene, og bare siden juni har et titalls selskaper fått gjeve kontrakter med oljekjempen. DOF/Norskan, Subsea 7, Petroleum Geo-Services, Sevan Marine, Farstad Shipping, Havila Shipping, Solstad Shipping, Siem offshore, Eidesvik offshore. Listen er lang, og norske selskaper har investert 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn i saltlag dypt under havbunnen i 2008, de såkalte pre-salt-funnene. Feltene kan inneholde 50 milliarder fat olje og kan være verdens største oljefunn på 30 år. Oljen ligger 5000-7000 meter under havooverflaten, under tykke saltlag, og derfor har forekomstene fått navnet pre-salt.

Ifølge Intsok Brasil skal Petrobras investere 104,6 milliarder dollar på leting og produksjon innen utgangen av 2013.

- Petrobras er en så attraktiv samarbeidspartner fordi det er Petrobras som eier og er operatør på pre-salt. Det er Petrobras som setter ut flest kontrakter og det er her det tas flest beslutninger. Du kan like det eller ikke like det, men de lager masse arbeid for Norge. Det er så uante mengder mulige oppdrag, og jeg pleier å si at det er nok til alle, men norske selskaper må være her, og de må ikke være her på sine egne premisser, sier Reidun Beate Olsen.

Jekket på kravene
Norske myndigheter jobber også hardt for å tilrettelegge og bistå norsk næringsliv.

I slutten av august undertegnet Petrobras en ny samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, som skal forenkle kontakten mellom norske leverandører og Brasil. Også det har ført til økt trykk hos Innovasjon Norge, som bare den første uken etter at avtalen ble signert fikk åtte-ti henvendelser fra interessenter. Under Rio Oil and gas holder Innovasjon Norge flere seminarer om forretningsmulighetene i brasiliansk offshoreindustri, med hovedvekt på mulighetene for samarbeid med Petrobras.
I tillegg undertegnet Petrobras og Giek, det norske garantiinstituttet for eksportkreditt, i juli en rammeavtale om garantier fra den norske stat på totalt 1 milliard amerikanske dollar, som skal kunne dekke lån som finansierer norske leveranser til det brasilianske oljeselskapet.

- Det er en kjensgjerning at oljeproduksjonen i Nordsjøen reduseres, og at det ikke bygges så mye i Norge som det gjøres her. Petrobras ble enda mer positive til Norge etter at Giek endret rammebetingelsene i denne avtalen for å møte brasilianske krav. Giek skal fremme norsk eksport, og hadde tidligere et krav om 50 prosent norsk innhold, men i denne avtalen reduserte de det til 30 prosent, sier Reidun Olsen.

Fellene
Dermed burde veien ligge åpen, men selv om mange vil, er det ikke alle får det til. Derfor lanserte Innovasjon Norge sin egen hvitebok for hvordan lykkes i Brasil, i forbindelse med Rio oil and gas.

- Du kan ikke bare komme til Petrobras som en utlending sånn helt uten videre, og det er det ikke alle norske selskaper som forstår. Mange tror det holder å ha et godt produkt, men du skal egentlig ikke gå alene og åpne ei dør i Brasil. Det er ikke sikkert Petrobras er riktig for alle heller. Det er bare noen få store aktører som inngår kontrakter direktemed Petrobras, mens mange andre heller bør se på underleverandører, verft og andre aktører, sier Reidun Olsen.

Dessuten bommer mange på tid, timing og kulturelle koder som fører til at de ikke blir tatt seriøst.

- De kommer på mandag og reiser på onsdag, og forstår ikke de små tingene som betyr noe for brasilianerne –det å gå ut til lunsj, pleie nettverket, det å ansette både sekretær, kaffedame og vaskehjelp på kontoret, selv om du kanskje ikke synes du trenger det. Men for brasilianerne har det en viktig signaleffekt. Dessuten blir nordmenn ofte oppfattet som litt bøllete, litt brå, og jeg vet ikke hvor mange jeg har fortalt at de må si please eller por favor, sier Reidun Beate Olsen.

- Ting tar tid i Brasil, og mange nordmenn tror de kan gjøre business på tre-fire måneder, og så tar det to til seks måneder å etablere et selskap og kanskje ett år før du får den første kontrakten. Det koster penger, og det er noen som gir opp på veien, fortsetter hun.

Dessuten er det viktig å sende rett person over til Brasil i den vanskelige etableringsfasen.

- Det har vært tilfeller der jeg har bedt nordmenn vurdere å satse i et annet land, fordi du kan ikke komme hit å tro at du kan forandre brasiliansk kultur. Noen selskaper anbefaler jeg å vente, fordi de ikke er modne nok for Brasil. Jeg bruker å be dem sende over ei ung dame, for hun vil skille seg så ut at brasilianerne husker henne. Vi har sett det, selskaper som har sendt damer over, og de gjør faktisk litt fortere suksess. Brasilianere er paradoksalt nok i et maskulint samfunn utrolig likestilt i business , sier Olsen.

På venteliste
13. september åpnet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen den norske paviljongen under Rio oil and gas. Oljemessen er Latin-Amerikas største, og det kommer til å koke i Rio de Janeiro hele uken.

Den 304 m2 norske paviljongen er en av de største utenlandske, og interessen for å delta har vært så stor at norske selskaper står på venteliste for å stille ut. Over 60 selskaper deltar, mot 53 i 2008.

Lovreform kan gi økt avskoging

Avskogingen i Amazonas stupte med 49 prosent i juni. Men nå frykter miljøbevegelsen at lovreform kan åpne for langt mer avskoging etter presidentvalget.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Likestilt fra livet og ned

På funk-fester i Rio de Janeiro kalles det feminisme å få mannlige tilskuere til å gape, og synge nedsettende om deres seksualitet.

Korte skjørt, trange topper, bare mager. Lite dekkes til, lite overlates til fantasien. Dette er kvinnekamp på brasiliansk.

”Nå er det annerledes, det er vi kvinnene som bestemmer. Gi labb og bjeff når jeg passerer”, synger Valeska dos Santos, som er vokalist i kvinnegruppa ”Gaiola das Popozudas”.

Dette er vår kamp for kvinners plass i samfunnet, mot diskriminering, forklarer Valeska dos Santos. En kamp der kvinnene har gjort kropp til sitt sterkeste kort. I Brasil er fenomenet blitt kalt neofeminisme.

Advarer kvinner
Før var det mannlige artister som dominerte på funk-scenene i slummen, men de siste årene har flere kvinnelige funk-artister krevd sin plass i bransjen. Funken er også på vei ut av favelaene.

Gaiola das Popozudas betyr noe sånt som ”Buret for storrompede damer”, og brasiliansk funk handler i stor grad om underliv og romper. Fortsatt er funkfestene, som kalles ”baile funk”, forbudt i enkelte slumområder, fordi politiet anser at festene bare medfører bråk.

- Da jeg begynte å synge funk, oppdaget jeg at det var mulig å nå frem til kvinner på denne måten. Tekstene handler om virkeligheten, om utroskap og hvordan kvinner behandles, og vi advarer kvinner om det som skjer i det virkelige liv, sier Valeska dos Santos i et intervju med en brasiliansk avis.

Sterk og sexy
- Funken snakker om sterke og sexy kvinner, og tekstene får kvinner til å sette ned foten og ikke lenger godta at mannen bestemmer over henne. Dette er vår måte å kjempe for uavhengighet på, sier Yani de Simone, en annen kvinnelig funk-vokalist på full fart fremover i Rio de Janeiro.

Hun har tatt artistnavnet Mulher Filé, Filet-kvinnen, etter at en rekke kvinnelige artister med fruktnavn som Melon-kvinnen og Jordbær-kvinnen gjorde sukess. ”Menn liker ikke frukt, de vil ha kjøtt, skal Yani de Simone ha uttalt, og hun gjorde lynkarriere som danser takket være sin kommunikative rumpe. I 2009 gikk hun solo, men fortsatt er hun nok mer kjent for sin besynderlige rumpeknipsing enn for musikken.

Både Yani de Simone og Valeska dos Santos har fått hard medfart i brasilianske medier. De har stilt opp i talkshows og radioprogrammer og forsøkt å tilbakevise kritikken – uten særlig hell. Vulgært, nedverdigende og sexfiksert, er blant adjektivene som går oftest igjen, og hip-hoperen Luck er blant dem som stiller seg bak denne kritikken. Han driver workshops for ungdommer i Rocinha-slummen i Rio de Janeiro.

- Alle vet forskjellen på rett og galt, og dette er ikke noe kult. Tekstene får barn til å oppføre seg og kle seg på en spesiell måte, og funken blir et mønster for hvordan man skal te seg. Selv småjenter gjør provokative, erotiske dansebevegelser. Folk i bransjen sier at det er dette som selger, men det fins brasilianske band med stor suksess som ikke lager musikk med sånne tekster, sier Luck, som også jobber med lokal-tv for ungdommer i Rios største slumområde.

Svarer med samme mynt
Enkelte brasilianske feminister er likevel med på at de kvinnelige funkartistene med naken hud og seksuelt agressive tekster formidler sin egen form for kvinnesak.

Sosialantropolog Maria Luiza Heilborn ved Latin-amerikansk senter for seksualitet og menneskerettigheter i Rio de Janeiro mener til og med det er mulig å snakke om feministisk funk.

- Her ser vi kvinner som krever sin rett, og jeg vil kalle dette for feministisk funk, selv om det er veldig vulgært. Den tradisjonelle funken formidler en macho-kultur der kvinner beskrives på en veldig stereotyp og seksualisert måte. De kalles tisper, og man får inntrykk av at alt handler om sex. De kvinnelige artistene latterliggjør mannens seksuelle evner og innsats i senga, noe som er svært alvorlige anklager i Brasil. De snakker også om en slags feminin autonomi når det gjelder valg av partnere, sier Heilborn.

Brasils mest berømte feminist Rose Marie Muraro deler dette synet.
- De synger at de bestemmer over sin egen kropp, og drar på fest uten truse. For funk-miljøet er dette feminisme, og mennene er redde for sånne damer. Dette kan være noe forbigående i populærkulturen, eller det kan være fattige kvinners kamp for å komme seg opp og frem i en mannsdominert kultur, sier Muraro.

Slummens språk
Yani de Simone avfeier også kritikken av det vulgære innholdet i sex-fikserte tekster, og mener kritikerne har hykleriske holdninger til musikkstilen.

- Det nytter ikke for oss kvinner å lage pen og pyntelig funk med tekster om kjærlighet og ”jeg elsker deg”. Det ville ikke selge, og den mannlige dominansen ville fortsette. Vi må gjøre det på samme måte som dem og bruke det samme språket for å nå ut, og det er det vi gjør, sier hun.

Funken har sitt opphav i Rios slumområder, og Yani de Simone mener myndighetene burde forbedre det offentlige skolesystemet i Brasil slik at folk i slummen skal lære seg å ordlegge seg bedre i stedet for å rakke ned på tekstene.

- De reproduserer bare det de erfarer og hører, og dette er språket folk bruker i slummen. Tekstene handler også om politiet som invaderer favelaene og konfrontasjoner mellom narkobander. Det er hverdagen deres. Folk utenfra kritiserer, men gjør ingenting for å bedre situasjonen for dem som bor i slummen, sier hun.

Typisk Rio de Janeiro
Funk-miljøet i dag får samme kritikk som sambamusikerne fikk i sin tid, mener de Simone. Sambaen oppsto også i slummen, men mens sambaen for lengst er inne i det gode selskap, opplever funkerne fortsatt store fordommer. Funk-damene er for avkledde og for utfordrende, og spiller dessuten etter regler som menn har utformet, mener mange. Yani de Simone har ingen motforestillinger mot det å spille på sex. Hva er problemet med å vise fram en vakker kropp? Dessuten er ikke funk-damene verken sylslanke eller storbrystede. Men lettkledde er de utvilsomt.

- Det får kvinnene til å føle seg vakre, ettertraktede og overlegne. Under karnevalsparadene danser mange damer nesten nakne, men det er ingen som kritiserer det. Funk er en rytme som er veldig sterk her i Rio, akkurat som sambaen. Nå er funken i ferd med å vokse ut av slummen, og folk lar seg rive med av rytmen og dunkingen. Selv elsker jeg funk, sier hun.

Hovedsak i magasinet Ny Tid 6. august 2010