Brasil etter Lula

Et norskere Brasil, et mer offensivt Brasil og et Brasil som vil forsøke å flyte på ”lulismen” så lenge som mulig. Slik blir Brasil etter Lula.

NY TID: 31. oktober går brasilianerne til urnene for å velge ny president, og i andre runde står valget mellom regjeringskandidaten Dilma Rousseff og José Serra fra opposisjnspartiet PSDB.

Når Brasils president Luis Inácio Lula da Silva går av etter åtte år ved makten, gjør han det som landets mest populære president gjennom historien. Faktisk mer populær enn Gud i det katolske Brasil. Mens 93 prosent av brasilianerne tror på Gud, oppgir 96 prosent av de tror på Lula.

Lulisme, kalles fenomenet i Brasil. Denne dyrkingen av alt det Lula står for, av fattiggutten som er blitt landsfader. Av populisten og den karismatiske pragmatikeren som har en unik evne til å få selv meningsmotstandere til å dra i samme retning. I delstaten Pernambuco, der Lula ble født, viser en undersøkelse at 89 prosent av innbyggerne ville ha stemt på Lula uansett hvilket parti han kom fra. Leirhytta der familien bodde i Caetés, skal bli museum. Filmen om Lula er Brasils kandidat til beste utenlandske film under Oscar-utdelingen neste år.

Brasil har ikke hatt høyere økonomisk vekst siden 1985, og under Lula som president har 24 millioner brasilianere kommet seg ut av fattigdommen. En av årsakene er innføringen av Bolsa Familia, en utjevningsordning som sikrer de fattigste familiene tilskudd på 22-200 brasilianske reais i måneden.

Men Lula har også hatt vind i ryggen, og surfet på etterdønningene av vanskelige økonomiske reformer som forgjengeren Fernando Henrique Cardoso gjennomførte.

- Lulas suksess ligger i at han har brukt statlige tiltak på redusere assymmetrien i det brasilianske samfunnet. Samtidig har han gjort de rike rikere, og de fattige har blitt middelklasse. Mange som levde i absolutt fattigdom, har i dag fått en viss kjøpekraft. Men de sosiale forskjellene i Brasil eksisterer fortsatt, og Lula har også vært heldig. Da han overtok, trengte han ikke å gjennomføre noen tunge reformer. Han kunne bare videreføre Cardosos makroøkonimiske linje, sier Paulo Baía, som er sosiolog og statsviter ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ).

Men Lulas suksess skyldes også noe helt annet. Hans appellerende folkelighet, hans sleivete uttalelser og hans bakgrunn som skopusser og radikal fagforeningsmann.

- Lula har en karisma vi aldri har sett i noen president her i Brasil, og det som imponerer meg mest er at han bare noen måneder før han går av, har en popularitet på 82 prosent. Det har aldri skjedd i Brasil før. Kanskje ikke i hele verden, sier Baía.

PÅ OFFENSIVEN
Lulas vesen og væremåte har også blitt lagt merke til utenfor Brasil. Han førte landet stødig gjennom finanskrisen, og Brasil har stått imot USA og krevd en mer rettferdig verdenshandel i WTO. Det siste året har Brasil også inntatt meklerroller (dog omstridte) både i Honduras og i Iran. Brasil er i dag blant verdens ti største økonomier, med ambisjon om å bli blant de fem største i løpet av noen tiår.

- Brasil har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene, først og fremst fordi Kina nærmest har støvsugd verdensmarkedet for råvarer, og prisene på mange av de råvarene som Brasil eksporterer, har steget.USA har dessuten ikke så stor vilje eller evne til å dominere Sør-Amerika som tidligere, og det ble rom for en ny leder og en ny stormakt. Brasil sto klar og forsøkene på å redusere avhengigheten til USA, for eksempel ved å prioritere relasjoner og handel i sør, vil fortsette etter Lula, mener Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet

Et viktig utenrikspolitisk mål er fortsatt å sikre seg en fast plass i FNs sikkerhetsråd, og UFRJ-professor Paulo Baía forventer seg en mer ambisiøs utenrikspolitikk de nærmeste årene.

- Brasil nøyer seg ikke lenger med å være en regional stormakt, og ønsker å posisjonere seg som en verdensmakt på mellomnivå i gruppen av G20-land. Jeg tror Brasil kommer til å bli agressiv i forsøket på å befeste sin posisjon, og jeg ser for meg en enda bredere, multilateral utenrikspolitikk. Samtidig vil landet prioritere å styrke relasjonene i latin-amerikanske fora, sier Paulo Baía til Ny Tid.

ET NORSKERE BRASIL
I 2011 lanserer den norske regjeringen sin egen Brasil-strategi. Slike strategier fins bare for India og Kina, og det er liten tvil om at båndene mellom Norge og Brasil har blitt tettere under Lula. Norske politikere har for alvor fått øyene opp for at Brasil er noe mer enn forvokst bananrepublikk som importerer klipppfiks og eksporterer samba.

- Brasil er i dag et av de aller viktigste samarbeidslandene for norsk næringsliv. Vi har sett en eventyrlig ekspansjon de siste årene, som i stor grad skyldes Lula, sier Vegard Bye, statsviter og Brasil-forsker i konsulentfirmaet Scanteam.

Brasil har dessuten valgt en norsk modell for fordelingen av inntektene fra presaltoljen, enorme oljeforekomster som ble oppdaget i 2007. Etter norsk mønster har Brasil opprettet et sosialt fond som skal brukes på fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, miljø og vitenskap- og teknologiutvikling.

- Vi må ikke overvurdere vår rolle, men det har vært en merkelig interesse for Norge, helt fra begynnelsen av Lula-perioden da det ble nedsatt et utvalg som skulle studere nordiske erfaringer. Dessuten har Lula vist stor interesse for den norske forvaltningsmodellen og det norske oljefondet, og i en periode nevnte han Norge i annenhver setning i talene sine. Norge har blitt en strategisk del av Lulas oljepolitikk og hans sosioøkonomiske politikk, og dette sosiale fondet skal finansiere ”Bolsa familia” og Brasils overgang fra utviklingsland til et utviklet land i årene framover, sier Bye til Ny Tid.

Paulo Baía tror det vil være en fordel for Norge om Dilma blir valgt 31. oktober.

- Hvis Dilma vinner, vil den norske strategien bli veldig godt mottatt fra første stund. Hvis Serra blir valgt, vil han trolig prioritere forbindelse til USA høyere, og Norge kommer lengre ned på prioriteringslisten, sier Baía.

DE STØRSTE UTFORDRINGENE
Men selv om Lula har fått Brasil på skinner og sikret landets status i internasjonale fora, betyr ikke det at det blir enkelt for den som flytter inn i presidentpalasset i Brasília ved årsskiftet. Å ta over etter Lula vil bli en utfordring i seg selv.

– Verken Serra eller Dilma har det som skal til for å fylle hans sko. De har ikke hans karisma eller hans personlighet, og selv om Dilma og Serra lykkes og kanskje til og med gjør det bedre enn Lula i regjering, vil de aldri nå opp. Lula vil på denne måten alltid hjemsøke etterfølgeren, sier Paulo Baía.

Han trekker frem utdanning og infrastruktur som de største utfordringene for landets neste president.

- Etterfølgeren må prioritere å sikre kvaliteten i utdanningen. Det er noe av det som opptar velgerne mest. I dag er det skoleplass til alle, men barn og unge går på skole og går ut av skole uten å lære. I vår moderne verden fortsetter læringsprosessen hele livet, og elevene må læres opp til å kunne omstille seg og ta til seg ny kunnskap hele tiden, sier han.

Den andre store utfordringen er infrastruktur. Sanitærforholdene er mangelfulle. Under halvparten av brasilianske husstander er tilkoblet vann- og avløpsanlegg. Også når det gjelder veier, jernbaner og flyplasser ligger vi langt etter, sier Baía.

Torkjell Leira mener Brasils neste president må finne en reell, bærekraftig utviklingsvei.

- I dag går det økonomiske veksten på bekostning av miljøet. Selv om avskogingen i Amazonas heldigvis går kraftig ned, ser vi at den går opp andre steder. Og veksten skaper andre miljøproblemer, som forurensing, forsøpling og økte klimagassutslipp fra transport og industri. Dette er en utvikling som Dilma står for i enda større grad enn Lula. Det skal byggest mest mulig på kortest mulig tid, en slags kraftsosialisme, slik at man får en større kake som kan fordeles på flere. Men det er ikke bærekraftig over tid, og her ser jeg ikke at Dilma har noen strategier, sier Leira.

Han er også usikker på om etterfølgeren klarer å dempe motsetningene i regjeringen slik Lula har klart med slik pondus.

- Dilma har et svakere politisk og moralsk fundament enn Lula, både innad i PT og i den framtidige regjeringkoalisjonen, og jeg er usikker på om Dilma vil klare å være den som får alle til å dra i samme retning, slik Lula har vært. Dilma fremstår som en administrator av Lulas politiske prosjekt, og i og med at hun ikke har den samme karismatiske teflonpersonligheten som Lula, vil hun bli en lettere skyteskive både fra media og fra opposisjonen, sier Leira.

Også Vegard Bye trekker frem Lulas konsensuspolitikk som enestående, og setter spørsmålstegn ved om Dilma klarer å videreføre denne politikken.

- Dilma har ikke samme forhold til verken miljøbevegelsen, fagbevegelsen eller andre sosiale bevegelser. Utfordringen blir å bygge videre på de alliansene som Lula har holdt sammen. For Dilma er det en svakhet at hun ikke har noen egne politiske prosjekter, men bare overtar dressen som Lula har brukt. Hun må finne sin egen måte å være president på, men trenger også Lula, og kan bli stående i skyggen av ham. Hun seiler inn på Lulas kapital og er ikke en ”selfmade woman” på samme måte, sier Bye.

TILBAKE OM FIRE ÅR?
Og Lula – hvilke planer har han? Vegard Bye er blant dem som tipper han stiller til valg igjen i 2014.

- Han er så beruset på seg selv og det han har fått til, og brasilianerne vil ha ham, sier Bye.

Torkjell Leira mener Lula vil ha alt å tape på å stille til valg igjen.

- Han går av på topp, og kan ikke gjøre det bedre eller få større respekt verken i Brasil eller internasjonalt. Likevel vil han bli en slags sjuende far i huset i Brasil, og det vil gi etterfølgereen mindre spillerom. Jeg tror han ønsker seg en internasjonal stilling. Både FN, FAO og Unasul har blitt nevnt. Han er god til å forhandle på vegne av andre og en evne til å finne kompromisser, men jeg tror likevel at han er aller best som talsmann for brasilianske interesser, sier Leira.
Likevel skal vi ikke se helt bort fra at han stiller som presidentkandidat i Brasil på nytt. Hvis Dilma gjør det dårlig og styrer mot et nederlag ved valget i 2014, vil nok PT gjøre alt partiet kan for å overtale Lula til å ta en ny runde, legger han til.

Også Paulo Baía tror Lula vil løfte blikket.

- Jeg tror ikke at han kommer tilbake som president, men at han heller kommer til å søke en protagonistisk rolle internasjonalt. Han har gitt uttrykk for at han ønsker å jobbe med humanitære spørsmål eller mekle i internasjonale konflikter, og prøve å gjøre seg til en slags brasiliansk Nelson Mandela. Gjennom årene som president har han vunnet en rekke internasjonale priser, og han mangler bare Nobels fredspris, og nå vil han gjøre det han kan for å vinne den. Jeg tror Lula vil være en sterk kandidat de nærmeste årene, sier Baía til Ny Tid.

Ny Tid 29. oktober 2010
Foto: www.dilma13.com.br

Den grønne bølgen

I en rekke land vokser de grønne partienes innflytelse. I Brasil snakkes det om «den grønne bølgen».

(Foto: Minhamarina.com.br)

Det grønne partiet i Brasil, Partido Verde, er i ferd med å bli en maktfaktor. De siste meningsmålene viser at oppslutningen om partiets presidentkandidat Marina Silva har vokst til 14 prosent. I viktige delstater som Brasília og i Rio de Janeiro er hun mer populær enn José Serra fra partiet PSDB, opposisjonens hovedkandidat.

Både lokalt og på føderalt nivå håper partiet at Marina Silva skal utløse et grønt velgerskred i innspurten til valget 3. oktober. Det forteller Alfredo Sirkis, en av grunnleggerne av partiet, til Ny Tid. I dag er han leder for Partido Verde i Rio de Janeiro og koordinator for Marina Silvas valgkamp i byen.

– Marina Silva gjør det så bra fordi hun har en sterk personlighet og vekker stor entusiasme. Dessuten er hun respektert for det hun har gjort som senator og som miljøvernminister. I tillegg har våre politiske hjertesaker fått flere tilhengere, ikke bare her i Brasil. Dette er en tendens i hele verden,sier Alfredo Sirkis.

Internasjonal tendens
Trenden gjør seg gjeldende flere steder i verden. De grønne partiene vokser og blir en stadig viktigere maktfaktor. I Sverige gjorde Miljöpartiet de Gröna 19. september gjort sitt beste valg noensinne og er nå landets tredje største parti. Det samme ble De Grønne i Australia under valget i august.

På en meningsmåling i september kom tyske Die Grünen på nivå med sosialdemokratene (SPD), 24 prosent, og sammen kan de utfordre forbundskansler Angela Merkels posisjon. I EU-parlamentet er 14 av de franske plassene besatt av grønne representanter.

Blant dem er Eva Joly, som også har kastet seg inn i kampen om det franske presidentembetet ved valget i 2011. Også ved vårens parlamentsvalg i Storbritannia ble det skrevet historie, da Green Party for første gang kom inn i parlamentet. Det er ikke uten grunn at de grønne i Brasil opplever partiets framgang som en internasjonal tendens foran søndagens valg.

I Rio de Janeiro kommune hadde Marina Silva en oppslutning på 24 prosent en uke før valget, mens Serra hadde 21 prosent. «En grønn bølge er i ferd med å spre seg utover landet, og de nasjonale meningsmålingene fanger ikke opp tendensene ute i gatene», sa Silva selvsikkert på et valgkamparrangement 26. september.

– Marinas tilstedeværelse i Rio virker svært mobiliserende. Rio har vært landets hovedstad, og er sammen med Brasília svært politiserte byer. Rio er kjent for å gå foran og fange opp nye tendenser. Alt starter her, sier Alfredo Sirkis.

Nettmobilisering
Marise Jalowitzki er en av initiativtakerne til nettbevegelsen Movimento Marina,og hun tror Partido Verde gjør det så bra fordi folk er lei av de tradisjonelle politikerne.

– Brasil består av veldig mange idealister som drømmer om en bedre verden. Da vi fikk stemmeretten tilbake etter diktaturet, trodde vi det var gode muligheter for å få ærlige og dyktige politikere til å styre landet. I dag er mange svært skuffet. De ser slumområder som vokser ukontrollert, en avskoging som var ute av kontroll, folk som sulter, politikere som snakker om ren energi og samtidig utvider oljevirksomheten. Og de ser en valgkamp full av politiske skandaler og gjensidige beskyldninger. Dette er den gamle modellen. De velgerne som virkelig vil gjøre noe ser og føler at dette er øyeblikket for å engasjere seg,og det er det som skjer i Marina-bevegelsen, sier Jalowitzki.

Samlende politikk
Partido Verde har også satset på gjennomsiktighet i et land der korrupsjon fortsatt er et stort problem, og partiet er også bygget opp rundt profilerte politikere som irkis og Fernando Gabeira, mannen som under militærdiktaturet deltok i kidnappingen av USAs ambassadør, og som senere bodde mange år i eksil i Sverige. Marina Silva eldte seg ut av det brasilianske arbeiderpartiet (Partido dos Trabalhadores) og gikk over til de grønne i fjor høst.

Marise Jalowitzki i Movimento Marina er ikke i tvil om at Partido Verde har mye å takke Marina for.

– Marina Silva er en kvinne med en enkel bakgrunn. Hun er saklig og objektiv og fører valgkamp uten å angripe. Hun er den fødte leder og mobiliserer uavhengig av partipolitisk tilhørighet, men med klart definerte mål. Det er viktig å drive politikk som samler, uten å ekskludere og uten å skape skillelinjer mellom folk. Velgerne her i Brasil ser dette og er i ferd med å få tilbake troen på at det er mulig å skape et mer rettferdig Brasil, sier Jalowitzki.

Slår an på Twitter
Alfredo Sirkis ønsker ikke komme med konkrete råd til meningsfeller i Norge, hvor Miljøpartiet De Grønne har lav oppslutning nasjonalt. Men Partido Verde i Brasil har med stort hell brukt internett i mobiliseringen under valgkampen. Movimento Marina er et godt eksempel på det. Kandidatene bruker også sosiale medier svært aktivt, og Marina Silva har for eksempel flere tilhengere på Twitter enn Dilma Rousseff, president Lulas planlagte etterfølger. Mandag 27. september passerte hun 235.000 tilhengere.

– Ja, det inngår i vår strategi. Jeg kjenner den politiske realiteten i Norge for dårlig til å kunne ha noen mening om situasjonen der, men registrerer at De grønne gjør det svært bra i Sverige og Tyskland, sier Sirkis.

Velger grønt
Maria do Rosario Rosa jobber som hushjelp hos en familie i middelklassebydelen Tijuca i Rio de Janeiro. 3. oktober er det valg, og hennes stemme går til Fernando Gabeira, guvernørkandidat for det grønne partiet i Brasil, Partido Verde.

– Jeg har alltid stemt på Gabeira her i Rio. Jeg liker ham og har stor tiltro til am. Han er svært sympatisk og fører en liberal politikk, sier hun til Ny Tid.

Hushjelpen er langt fra alene. I Brasil nyter de grønne nå større innflytelse enn noen gang og vokser på meningsmålingene. For Maria do Rosario Rosa er kriminaliteten i landet en av grunnene til at hun velger grønt.

– Så sent som i dag morges så jeg to menn rane en eldre kvinne da jeg var på vei til jobben. Men myndighetene må ta seg av dette på en annen måte, og Partido Verde fører ikke den samme autoritære politikken som de andre, sier hun.

Maria kommer også til å gi sin stemme til de grønnes presidentkandidat Marina Silva.

– Tiden er inne for å gi henne og Partido Verde muligheten til å styre, og jeg stemmer på henne fordi hun er kvinne og fordi hun kommer fra trange kår, slik som jeg. Dessuten vil jeg ha politikere som står på egne bein. Velges president Lulas planlagte etterfølger,Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet, kommer Lula fortsatt til å styre fra bakrommet, sier hun.

Selv om det skal mye til for at Marina Silva skal slå Dilma Rousseff, har de grønne store forventninger til framtidige valg.

– Vi tror at det en gang vil være mulig for Partido Verde å komme i regjering. Uansett er vår posisjon i dag med på å tvinge de andre partiene til å ta stilling i saker som er viktige for oss, og vi klarer å påvirkere deres prioriteringer i algkampen, sier Alfredo Sirkis.


For de grønne i Brasil er den største utfordringen å mobilisere lavere amfunnsklasser.

– Miljøspørsmål engasjerer fortsatt mest i middelklassen og blant dem med høyere utdanning. Men når vi klarer å koble miljøspørsmål med helse og sanitærforhold, ser vi at det engasjerer de fattigere lagene av befolkningen også, sier Sirkis.

Ny Tid 1. oktober 2010

Selger stemmer for mat og bensin

Situasjonen er ikke så lyserød som Brasils avtroppende president Lula fremstiller det i valgkampinnspurten. Tilliten til politikerne er tynnslitt, og det anslås at hele 20 prosent av stemmene er kjøpt og betalt.

Fra store plakater på torget i Vila Isabel i Rio de Janeiro gliser den ene kandidaten hvitere enn den andre. Når trafikklyset skifter fra grønt til rødt vifter en liten hær av innleide flaggbærere med flaggene sine. Alt for å få forbipasserende til å se i deres retning.

Søndag er det valg i Brasil, og på de siste meningsmålingene har Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT en oppslutning på imponerende 47 prosent. Hvis hun passerer 50 prosent av stemmene, blir hun landets første kvinnelige president allerede i første valgomgang. Den avtroppende presidenten Luis Inácio Lula da Silva er den mest populære Brasil noensinne har hatt, og da Lula pekte ut Dilma som sin etterfølger, ble hun svært vanskelig å slå for opposisjones hovedkandidat José Serra.

I løpet av de åtte årene Lula har sittet ved makten, har også Norges bånd til Brasil blitt langt tettere, og også i Norge følges valget med interesse. Brasil er i dag Norges viktigste samarbeidsland i Latin-Amerika, og i 2011 lanserer regjeringen sin egen Brasil-strategi, noe som i dag bare finnes for India og Kina.

Stemmeplikt
I Brasil er det stemmeplikt for landets 135 millioner velgere, men ikke alle følger valgkampen med like stor interesse. Det er heller ikke alle som deler Lulas velregisserte fremstilling av dagens Brasil i kostbare valgreklamer for sin kronprinsesse. I stedet kaller de ”lulismen” for pragmatisk og kortsiktig, og raser mot helsekøer og kriminalitet.

En fersk undersøkelse viser at hele 73 prosent av velgerne mener politikk er en aktivitet som først og fremst politikerne selv tjener på. Pensjonisten Evandro Jorge Sequeira Vieira deler dette synet.

- Jeg har overhodet ingen tiltro til brasilianske politikere, og det har de seg selv å takke for. 90 prosent av dem tenker bare på seg selv, sier Vieira til Dagsavisen.
Verken han eller kona har bestemt seg for hvem de skal stemme på, og i valgkampinnspurten står slaget nettopp om deres stemmer. Denne ettermiddagen har ekteparet funnet en ledig benk bak muren av valgplakater i Vila Isabel.

- Det er vanskelig, og vi må høre veldig godt etter slik at vi gir vår stemme til den lille andelen politikere som er til å stole på. Mange har mistet helt troen på demokratiet, sier Evandro Jorge Sequeira Vieira.

Bønner og bensin
Det er trolig også forklaringen på hvorfor stemmesalg er et betydelig problem i Brasil, og under årets valgkamp har den brasilianske dommerforeningen (AMB) og landets øverste valgdomstol (TSE) stått bak landsomfattende informasjonskampanje for å øke velgernes bevissthet om valgfusk.

- Cirka 20 prosent av stemmene i Brasil er kjøpt og betalt, og dette er et problem myndighetene heller ikke i år har kapasitet til å bekjempe, mener statsviter Ricardo Caldas ved Universitetet i Brasília (UNB).

En rapport fra det føderale politiet viser at de vanligste godene som byttes mot stemmer, er basisvarer som ris og bønner, bensin og byggevarer. Brasilianske medier har rapportert om flere oppsiktsvekkende eksempler de siste ukene. I Belford Roxo utenfor Rio de Janeiro ble det avslørt at legen Flávio Campos Ferreira byttet kirurgiske inngrep mot stemmer, og i São Paulo delte kandidaten Ney Santos ut gavekort på gratis bensin på sin egen bensinstasjon til dem som lovte å stemme på ham.

- Det verste med å selge stemmen sin, er at man gir slipp på retten til fritt å velge hvem som skal styre landet vårt. Men vi kan ikke bare legge skylden på politikerne, de som går med på å selge stemmen sin, er også ansvarlig, sa president i AMB, Mozart Valadares, da kampanjen ble lansert i Brasília 10. august.

Svartelistet
I tillegg bidrar også lovverket til å skjerme politikere med uærlige hensikter. Den brasilianske valgloven gjør det for eksempel umulig å fengsle kandidater de siste 14 dagene før et valg så sant vedkommende ikke tas på fersken i et lovbrudd. Den ferske og svært populære loven som har fått tilnavnet ”Rent rulleblad” innebærer at straffedømte kandidater ikke får stille til valg. Tidligere har det vært fritt fram. Loven har imidlertid havnet i høyesterett, fordi de svartelistede kandidatene hevder den er grunnlovsstridig. Det betyr at loven kanskje ikke trer i kraft før ved neste valg.

- Loven er uansett en seier for nasjonen, og 85 prosent av velgerne støtter den. Derfor vil det være en frustrasjon for hele nasjonen hvis høyesterett kommer til at loven ikke gjelder allerede fra i år, sier Mozart Valadares i en kommentar.

Så er det opp til velgerne å avgjøre om de vil gi sin stemme til kandidater med rulleblad. Det ville i så fall ikke være første gang.

Dagsavisen 2. oktober 2010

Hjem som vinnere

For aller første gang hadde Norge med damelag i VM for hjemløse. Men Trøndelag kunne nesten ha stilt lag alene.


Copacabana-stranda i Rio de Janeiro. Dommeren blåser og kampen er i gang. På motsatt banehalvdel står fire høyreiste ugandiske jenter.


- Det var fotballen som holdt meg oppe, og det var til fotballbanen jeg rømte når ting ble vanskelige. Det er ikke sikkert jeg hadde klart meg uten fotballen, sier Monica Solberg (28) fra Trondheim og gatelaget Fire.


Seks av jentene på Norges damelandslag er trøndere, og fem av dem kommer fra Fire - Foreningen ett skritt videre. Den sjette hører hjemme på Hveita United.


De åtte norske jentene var blant de nesten 500 spillerne fra 50 land som deltok i verdensmesterskapet for hjemløse i Rio de Janeiro forrige uke. Felles for alle er at de er eller har vært hjemløse eller på annet vis ekskludert fra samfunnet.


De norske spillerne er alle en del av Frelsesarmeens rusomsorgsprosjekt, og Monica Solberg svelget den første pillen som 15-åring. Året etter flyttet hun hjemmefra, og i perioder bodde hun på gata.


- Jeg hadde det tøft både hjemme og på skolen, og begynte å ruse meg fordi jeg følte meg redd hele tiden. Først ruset jeg meg på piller, og så begynte jeg med amfetamin. I en periode hadde jeg i meg alt jeg kom over. Det har gått opp og ned, men nå har jeg vært rusfri i to og et halvt år, forteller hun.


Til pause leder Norge 3-1, og fra tribunen heies jentene fram slik bare brasilianere kan.

Ifølge FN fins det 100 millioner hjemløse i verden i dag, men man regner at én milliard mennesker bor under prekære og svært mangelfulle forhold. I Europa fins det tre millioner hjemløse, og i Rio anslår myndighetene at det fins 2500 personer som bor på gata.


Det er aller første gang at Norge stiller med damelag i mesterskapet, og det kan Norge takke trønderne for.


- I Trondheim har de klart å opprettholde et damelag over tid. Fire er en veldig inkluderende rusfri arena. Du får noe å gå til og blir en del av noe. Lederne er heller ikke bare trenere. De er der for deg hele tiden, forteller Monica Solberg.


For henne var Fire avgjørende for å finne veien tilbake til en rusfri tilværelse etter flere vanskelige år. Det fins bare tre gatelag for jenter i hele Norge, og Monica mener flere bør se til det unike tilbudet som Fire i Trondheim tilbyr.


- Når vi får det til i Trondheim, så er det ingen grunn til at de ikke skal få det til i byer som Oslo og Bergen, sier Monica.


Tidlig i andre omgang setter Monica Solberg inn Norges fjerde mål før hun blir byttet ut. Men Uganda presser, og tar innpå. Det står 4-2 og like etterpå 4-3.


VM for hjemløse ble arrangert for første gang i 2003, og tall viser at 77 prosent av spillerne klarer å endre livet sitt til det bedre etter å ha deltatt i mesterskapet.


- Dette er mennesker som har vært ekskludert, isolert og alene. Fotballen blir som en familie for dem, og fotball funker så bra fordi det er et enkelt spill som alle kan være med på, enten du er god eller dårlig, gammel eller ung. Fotball er dessuten et internasjonalt språk, sier den skotske initiativtakeren til mesterskapet, Mel Young.


De norske landslagene ble tatt ut under NM i gatefotball i Kristiansand i mai, og for å få være med til VM har alle spillerne skrevet under kontrakt på at de må holde seg rusfrie.


- Alle på laget har slitt med rus, og for å bruke en klisjé, så kan du si at det er en seier å være her. Vi har i hvert fall kjempet en kamp for å komme så langt, sier Solberg.


Det samme kan utvilsomt sies om de ugandiske jentene. De kommer fra flyktningleiren Paicho i Nord-Uganda, og er en del av prosjektet «Girls kick it». Nord-Uganda har vært herjet av borgerkrig siden midten av 1980-tallet, og situasjonen blir fortsatt betegnet som en av de verste humanitære krisene i verden.


- Fotballen er veldig viktig for meg. Den gir meg et bedre liv, bedre helse. På fotballbanen kan vi glemme problemene våre, sier Nancy Lakot. Hun er kaptein på det ugandiske laget, og har bodd i leiren for internt fordrevne ugandere i 12 år. Nancys bror James ble bortført og drept av opprørssoldater, og selv har hun levd i frykt for å bli bortført og voldtatt av soldater fra den brutale geriljaen Herrens motstandshær (LRA).


Monica Solberg kommer på banen igjen, og Norge øker ledelsen til 5-3. Men så får Uganda straffe etter en hard takling. 5-4. Og helt på tampen setter de afrikanske jentene inn utligningsmålet. 5-5.


Det norske damelaget hadde som mål å hevde seg i toppen, men endte til slutt på niendeplass. De norske gutta havnet på 26. plass. Fotball er uansett en glimrende måte å skape motivasjon og gode opplevelser på, mener den norske lagledelsen.


- Det å være med på lagspill og jobbe mot et felles mål har så mange elementer i seg som kan overføres til andre sider av livet. Det ligger så mye mestringsfølelse i det. Å være fotballspiller er en positiv merkelapp i motsetning til alle de andre merkelappene man får som hjemløs eller tidligere rusmisbruker, sier Rune Isegran, som er en av laglederne for den norske troppen.


Monica Solberg reiste hjem fra Rio uten medalje, men med opplevelser som er verdt minst like mye, i bagasjen.


- Jeg har spilt VM i Brasil for det norske landslaget. Det er nesten absurd. Men det gjorde også veldig mye med meg å få besøke favelaene. Det samholdet og den gleden jeg følte der, gjorde inntrykk. Det var godt å være der, og det var stort å få spille fotball med barn på en asfaltflekk. Jeg kjente meg igjen i dem. De elsker fotball og ser på den som en mulighet til å komme seg vekk. For meg var det også sånn. Fotball var det eneste som gjorde at jeg kunne ha det litt bra, forteller Monica.


Og kampen? Uganda vant 11-10 i straffe-sparkkonkurransen. Men dagen etter tok Norge revansj i kampen om niendeplassen. Uansett reiste de norske spillerne hjem som vinnere.

©Adresseavisen 2. oktober 2010

- Vi er vinnere uansett

Norske spillere har herjet i VM for hjemløse i Rio de Janeiro den siste uken.
Les hele saken på Dagbladet.no.

Ser ny nordsjø i Brasil

Investeringer på 20 milliarder dollar i Brasil er bare starten for norske selskaper på jakt etter olje- og gassfunn som uteblir i Norge.- Jeg er imponert og stolt over interessen for Norge.

Dagens Næringsliv Morgen - 15.09.2010

De norske bedriftene som er tilstede her, er i verdensklasse, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Mandag kveld åpnet han den norske paviljongen under Latin-Amerikas største oljemesse, Rio Oil and Gas.

Siden det ble gjort store oljefunn under saltlag langt under havbunnen utenfor Brasil for tre år siden, har norske selskaper strømmet til. Brasils Petrobras viser stor interesse for norsk undervannsteknologi og norsk kompetanse. Det anslås at Petrobras skal investere over 100 milliarder dollar på leting og produksjon i de såkalte pre-salt-områdene de neste årene.

I dag har cirka 120 norske selskaper etablert seg i landet, mot 55 for fem år siden, og interessen for å delta på Rio-messen har vært så stor at selskaper måtte sette seg på venteliste.

- Brasil vil bli ekstremt viktig for å videreutvikle norsk oljeindustri og norsk leverandørindustri i årene fremover. Norske selskaper har investert over 20 milliarder dollar i Brasil. Bare Mexicogulfen er et større marked for Norge ute i verden, og jeg ser ikke bort fra at Brasil kan rykke enda lenger opp på listen, sa Riis-Johansen mandag.

Kribler
Mange norske selskaper kartlegger også mulighetene for å etablere seg i Brasil, og store næringslivsdelegasjoner både fra Bergen og Stavanger er tilstede under Rio-messen. Magnus Stangeland i Bergen Group asa er ikke i tvil om at det er riktig av norsk næringsliv å satse så tungt i landet.

- Brasil har så mange ressurser, og er på mange måter lik Norge på 60-, 70- og 80-tallet. Nå tas norsk teknologi i bruk i Brasil, og her utvikler den seg videre mot de store dyp, sier Stangeland.

Trond Olsen i NCE Subsea leder en delegasjon på 20 personer fra bergensområdet. Han forteller om sterkt økende interesse hjemmefra.

- Selskaper som skal vokse, må finne nye markeder å vokse i, og Brasil kommer lenger og lenger opp på agendaen til stadig flere. Produksjonsvolumet i Brasil skal dobles de neste ti årene, mens det på norsk sokkel ventes utflating, og kanskje til og med nedgang. Brasil har tiltro til norsk teknologi og norske selskaper. Særlig er norsk undervannsteknologi attraktiv, sier Olsen.

Internasjonal rådgiver Harald Finnvik i Greater Stavanger tror utfordringene i brasiliansk oljesektor pirrer mange nordmenn.

- Det er knapt noen region som har så konkrete og ambisiøse planer som Brasil, og selv halvparten av store tall blir store tall. Her møter de utfordringer som er kjent for vår industri. Det er dypt vann, og de kjenner igjen manesjen, og det kribler i magen på mange. Det er Nordsjøen om igjen, men på en ny måte, og det inspirerer, sier Finnvik.

Unikt potensial
Statoils gode samarbeid med Petrobras gjennom mange år har også bidratt til å åpne dører for andre norske selskaper. I løpet av det neste året skal Statoil bore seks letebrønner på brasiliansk sokkel, og teknologisamarbeid står også sentralt for deres partnerskap.

- Norske selskaper har utviklet høyteknologi som i dag er svært relevant til de behovene de har her. Statoils kjernekompetanse gjør at vi ser store forretningsmuligheter her. Pre-salt-funnene har gjort Brasil enda mer interessant. Du kan si at de muligens har funnet en "ny Nordsjøen", sier Thore E. Kristiansen, Statoils regiondirektør for Sør-Atlanteren.

©Dagens Næringsliv

Kamp om beinet i Brasil

Norske selskaper kappes om å etablere seg i Brasil, og norsk eksport til landet steg med 143 prosent det siste året.

Det viser en fersk rapport fra Innovasjon Norge, som jobber med å promotere norsk næringsliv i utlandet.

- Norske selskaper legger ned store midler i å komme seg inn på det brasilianske olje- og gassmarkedet akkurat nå, og det er skikkelig trykk. Alle vil være her. Fra våren 2009 til våren 2010 økte norsk eksport til Brasil økte med 143 prosent, og olje og gass utgjør en betydelig del av dette, sier Reidun Beate Olsen, direktør i Innovasjon Norge i Brasil.

Selv om 2009 var et bunnår, er tallet en god illustrasjon på hva som er i gjære i Brasil. Bare det siste halvåret har over 100 norske selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for det brasilianske markedet. Norske selskaper står også i kø for å få vise seg frem under oljemessen Rio oil and gas, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var også til stede da messen åpnet mandag 13. september.

- Brasil blir en stadig viktigere aktør internasjonalt og får en økende betydning for norske interesser. Både Brasil og Norge er store energinasjoner, og det er viktig med et godt samarbeid på dette området, sier Terje Riis-Johansen, bare noen dager før han fløy til Rio de Janeiro for å åpne den norske paviljongen på messen.

Den norske paviljongen har vært fullbooket siden oktober i fjor.

- Det er kamp om beinet, for Brasil er stedet oljebransjen fokuserer på de neste årene Seminarene vi arrangerer under Rio oil and gas er helt fullbooket, og i tilegg til utstillerne kommer det representanter fra over 100 norske selskaper nedover, som ikke allerede er etablert her, sier Olsen.

Uant potensiale
En kontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobras står øverst på ønskelisten til mange av nordmennene, og bare siden juni har et titalls selskaper fått gjeve kontrakter med oljekjempen. DOF/Norskan, Subsea 7, Petroleum Geo-Services, Sevan Marine, Farstad Shipping, Havila Shipping, Solstad Shipping, Siem offshore, Eidesvik offshore. Listen er lang, og norske selskaper har investert 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn i saltlag dypt under havbunnen i 2008, de såkalte pre-salt-funnene. Feltene kan inneholde 50 milliarder fat olje og kan være verdens største oljefunn på 30 år. Oljen ligger 5000-7000 meter under havooverflaten, under tykke saltlag, og derfor har forekomstene fått navnet pre-salt.

Ifølge Intsok Brasil skal Petrobras investere 104,6 milliarder dollar på leting og produksjon innen utgangen av 2013.

- Petrobras er en så attraktiv samarbeidspartner fordi det er Petrobras som eier og er operatør på pre-salt. Det er Petrobras som setter ut flest kontrakter og det er her det tas flest beslutninger. Du kan like det eller ikke like det, men de lager masse arbeid for Norge. Det er så uante mengder mulige oppdrag, og jeg pleier å si at det er nok til alle, men norske selskaper må være her, og de må ikke være her på sine egne premisser, sier Reidun Beate Olsen.

Jekket på kravene
Norske myndigheter jobber også hardt for å tilrettelegge og bistå norsk næringsliv.

I slutten av august undertegnet Petrobras en ny samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, som skal forenkle kontakten mellom norske leverandører og Brasil. Også det har ført til økt trykk hos Innovasjon Norge, som bare den første uken etter at avtalen ble signert fikk åtte-ti henvendelser fra interessenter. Under Rio Oil and gas holder Innovasjon Norge flere seminarer om forretningsmulighetene i brasiliansk offshoreindustri, med hovedvekt på mulighetene for samarbeid med Petrobras.
I tillegg undertegnet Petrobras og Giek, det norske garantiinstituttet for eksportkreditt, i juli en rammeavtale om garantier fra den norske stat på totalt 1 milliard amerikanske dollar, som skal kunne dekke lån som finansierer norske leveranser til det brasilianske oljeselskapet.

- Det er en kjensgjerning at oljeproduksjonen i Nordsjøen reduseres, og at det ikke bygges så mye i Norge som det gjøres her. Petrobras ble enda mer positive til Norge etter at Giek endret rammebetingelsene i denne avtalen for å møte brasilianske krav. Giek skal fremme norsk eksport, og hadde tidligere et krav om 50 prosent norsk innhold, men i denne avtalen reduserte de det til 30 prosent, sier Reidun Olsen.

Fellene
Dermed burde veien ligge åpen, men selv om mange vil, er det ikke alle får det til. Derfor lanserte Innovasjon Norge sin egen hvitebok for hvordan lykkes i Brasil, i forbindelse med Rio oil and gas.

- Du kan ikke bare komme til Petrobras som en utlending sånn helt uten videre, og det er det ikke alle norske selskaper som forstår. Mange tror det holder å ha et godt produkt, men du skal egentlig ikke gå alene og åpne ei dør i Brasil. Det er ikke sikkert Petrobras er riktig for alle heller. Det er bare noen få store aktører som inngår kontrakter direktemed Petrobras, mens mange andre heller bør se på underleverandører, verft og andre aktører, sier Reidun Olsen.

Dessuten bommer mange på tid, timing og kulturelle koder som fører til at de ikke blir tatt seriøst.

- De kommer på mandag og reiser på onsdag, og forstår ikke de små tingene som betyr noe for brasilianerne –det å gå ut til lunsj, pleie nettverket, det å ansette både sekretær, kaffedame og vaskehjelp på kontoret, selv om du kanskje ikke synes du trenger det. Men for brasilianerne har det en viktig signaleffekt. Dessuten blir nordmenn ofte oppfattet som litt bøllete, litt brå, og jeg vet ikke hvor mange jeg har fortalt at de må si please eller por favor, sier Reidun Beate Olsen.

- Ting tar tid i Brasil, og mange nordmenn tror de kan gjøre business på tre-fire måneder, og så tar det to til seks måneder å etablere et selskap og kanskje ett år før du får den første kontrakten. Det koster penger, og det er noen som gir opp på veien, fortsetter hun.

Dessuten er det viktig å sende rett person over til Brasil i den vanskelige etableringsfasen.

- Det har vært tilfeller der jeg har bedt nordmenn vurdere å satse i et annet land, fordi du kan ikke komme hit å tro at du kan forandre brasiliansk kultur. Noen selskaper anbefaler jeg å vente, fordi de ikke er modne nok for Brasil. Jeg bruker å be dem sende over ei ung dame, for hun vil skille seg så ut at brasilianerne husker henne. Vi har sett det, selskaper som har sendt damer over, og de gjør faktisk litt fortere suksess. Brasilianere er paradoksalt nok i et maskulint samfunn utrolig likestilt i business , sier Olsen.

På venteliste
13. september åpnet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen den norske paviljongen under Rio oil and gas. Oljemessen er Latin-Amerikas største, og det kommer til å koke i Rio de Janeiro hele uken.

Den 304 m2 norske paviljongen er en av de største utenlandske, og interessen for å delta har vært så stor at norske selskaper står på venteliste for å stille ut. Over 60 selskaper deltar, mot 53 i 2008.